Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til rase til mine foreldre


Recommended Posts

Skrevet
19 timer siden, Siri skrev:

Forskjellen er ikke så himla stor når man bor der - om man er en sløv og tankeløs eier. MEN - om man eier en hund, har man forhåpentligvis litt mer kontroll på hva den spiser i seg, man kan forsøke å forebygge at den får i seg smitte fra mygg, snegler etc som kan overføre sykdomsorganismer og parasitter. DET er det ingen som passer på med en gatehund. DET er forskjellen. Når jeg reiser med mine hunder utenlands er jeg ekstremt påpasselig med at de ikke snuser på hundebæsj, spiser snegler (det gjør de strengt tatt ikke til vanlig heller) eller oppholder seg i områder der det kan være mye smitte. 

 

Men forskjellen fra dette konkrete tilfellet og de andre som importerer er at disse bor like mye I Spania som i Norge. Derfor er det ikke relevant å sammenligne det med vanlig import.  

Hunden vil - uansett om den er født der eller her - ha den samme risikoen for å dra med smitte.  Det avhenger ikke av i hvilket land eller hvilke forhold den er født under, det avhenger av eierne det..Hvor grundig de er med helskesjekk og vaksiner etc..

Derfor synes jeg det er helt absurd at det liksom skal være mer korrekt å importere en  hund til et land som allerede har altfor mange hjemløse hunder,  enn å gi en hjemløs hund ett hjem..

Spesielt når det EGENTLIG spiller liten rolle for oss på berget hvor hunden kommer fra , sånn hvis vi stikker fingeren litt i jorden.. Den kan bli like full av dritt om den er født i Norge. 

  • Like 6
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke bakterier og virus som er problemet med gatehunder... det er ulike parasitter de kan bringe med seg hjem til Norge, parasitter vi ikke er kjent med her i landet og som kan smitte andre hun

Ny oppdatering fra Spania. De var innom en veterinær som hadde valper som hadde mistet moren ved 3-ukers alderen (og var nettopp fylt 8 uker). Så nå har det flyttet inn en blanding av yorkie og noe an

Syns det er synd at man automatisk tenker at hunder fra shelter skal være syke. Min mor jobber frivillig på et omplasseringssenter i Spania som ble startet av Nederlendere. De eksportere mange hunder

Posted Images

Skrevet

Her var det skjedd mye siden jeg tittet innom sist :P

Jeg kan oppdatere litt:

Jeg har prøvd å snakke med moren min om hva en hund krever, uansett hvilken rase det måtte være. Jeg har bedt de tenke seg nøye om og også fortalt de (som burde være noe alle faktisk vet) at man bør være 100% sikker på at man er klar til å forplikte seg i 15 år fram i tid, slik at hunden ikke bare blir en midlertidig løsning fordi man har lyst på en søt hund en periode (som jeg personlig føler at det er akkurat nå). De er likevel voksne mennesker og står fortsatt fast på sitt - de ønsker en hund. 

Jeg viste de bilder og noen filmer av italiensk mynde, fordi jeg er i likhet med mange av dere enig i at det er kanskje den rasen som passer best inn hos de. Det var et blankt nei, fordi de syntes den var mindre pen. 

Nå har de landet på yorkshire terrier eller tibetansk spaniel (noe som igjen overrasker meg av ulike grunner). Først og fremst fordi jeg kjenner foreldrene mine godt nok til at jeg vet at de ikke ønsker å legge mye penger i en hund, til tross for at jeg har prøvd å fortelle de at man faktisk kjøper seg en hund som man skal leve og bo med i de neste 15 årene (jeg for min del har foreslått en voksen hund, men nå har de funnet ut at de ønsker en valp virker det som. ) Så var det det med at de egentlig ikke ønsket pelsstell, som igjen førte til at jeg ble en anelse oppgitt i det yorkien ble nevnt. Da fikk jeg til svar "Men, nå har vi jo faktisk all verdens med tid." så da var det plutselig ikke et problem tross alt. 

Som mange av dere sikkert har forstått, så er jeg ikke videre begeistret over dette, fordi jeg er redd for at de kjøper det første og beste de kommer over - fordi de kun ser på utseendet. OG fordi de for bare noen måneder kunne fortelle meg at de ikke ville ha en hund slik det bodde nå, og syntes det var helt grusomt å i det hele tatt vurdere å ha med seg en hund boende i campingvogn. Jeg reagerer fordi dette blir så spontant og ut av det blå, og mest sannsynlig ender i en omplassering den dagen de går lei. Jeg har med andre ord ikke helt trua på dette, men vil i hvert fall prøve å gi de en sjanse og derfor hjelpe de til å finne den hunden og evt rasen som det er størst sannsynlighet for at de klarer å overleve med. 

Jeg ønsker ikke at de skal kjøpe seg en gatehund fordi JEG ikke har sansen for de enkelte shelterne som (dessverre) ødelegger for alle de andre. Fordi foreldrene mine er så ukritiske er det å sende de ut i jungelen av sheltere og be de om å finne en seriøs en, som å finne nåla i høystakken. Det er risky. Jeg vet at dette er å dra alle over en kam, men jeg ønsker jo forøvrig heller ikke at de skal skaffe seg en blandingshund verken i Spania, Norge eller et hvilket som helst annet land, nettopp fordi man har så lite kontroll over helsestatistikken på foreldredyrene. Jeg sier ikke at alle raser er friskere og sunnere en blandingshunder, men det er enklere å luke ut sykdommer fordi de fleste seriøse oppdretterne helsetester og dokumenterer det. Selvsagt finnes det jo de (og det er jo mange der og) som fusker med papirene, men så var det det med å finne en seriøs oppdretter. 

Til syvende og sist er det jo ikke jeg som skal kjøpe hunden, men med tanke på mine foreldres manglende evne til dømmekraft, så ønsker jeg hvert fall å gjøre det jeg kan for å gi de best mulig utgangspunkt.

Det bør jo og nevnes at moren min har to typer leddgikt, og stefaren min tvilsomt kommer til å ta del i disse turene og treningene (og sliter også med helsen). I tillegg har de ikke veldig mye erfaring med hund annet enn at de selv har hatt hund som barn, og har passet aussiene mine en langhelg eller to. Så de bør jo ikke få seg en krevende omplasseringshund heller for den saks skyld, (eller en krevende valp) :)

 

Nå føler jeg virkelig at jeg er ganske kald...:P

  • Like 1
Skrevet

Måtte fnise litt av deg nå, snakk om å snu alt på hodet. Ellers er det vi foreldre som holder den tordentalen der når det kommer til barna.

Har du tenkt på denne setningen her:
Til syvende og sist er det jo ikke jeg som skal kjøpe hunden, men med tanke på mine foreldres manglende evne til dømmekraft, så ønsker jeg hvert fall å gjøre det jeg kan for å gi de best mulig utgangspunkt.

Jeg synes det vitner om to foreldre som har gjort en svært god innsats når det kommer til sunn fornuft. Du er ikke født slik, du er formet slik. Gi foreldrene dine litt slakk nå, du skal se de tenker på alt du har sagt og lar det synke inn. Veiled dem litt på veien, og gi dem litt tiltro. Personlig ser jeg ikke helt problemet med blandingshund om de synes det er dyrt med rasehund. Det er lov å synes det, og det er lov å like blandingshunder.

  • Like 5
Skrevet

Om de finner ut at de vil gå for yorkie må du ha en samtale med de om valpefabrikker og smuglervalper hvertfall. De høres dessverre ut til å være midt i målgruppa for sånne folk; dvs noen som vil ha en Yorkshire terrier valp, men ikke vil betale så mye for den. Vis fram noen bilder og filmer for å illustrere hvor forferdelige slike valpefabrikker kan være.

En yorkie i sportsklipp er da ikke så ille krevende på pelsfronten, det er ikke en briard med utstillingspels liksom ;)

Skrevet

Aktivitetsmessig kan sikkert yorkien passe.. Men de bjeffer MYE, har litt ymse gemytt (usikre på folk, lett for å bite/snappe), patellaluksasjon er utbredt og det er mye pelsstell.. De kan selvsagt bare barberes ned innimellom, men selv da er det en del pelsstell. De bør vaskes i alle fall annehver uke (helst oftere om de skal ha hannhund) + børstes regelmessig. Selv kort pels (2 cm) kan tove seg om den ikke blir børstet, på grunn av at pelsen/hårstråene er så fine.

Skrevet

Ny oppdatering fra Spania. De var innom en veterinær som hadde valper som hadde mistet moren ved 3-ukers alderen (og var nettopp fylt 8 uker). Så nå har det flyttet inn en blanding av yorkie og noe annet spennende til campingen med kommentaren "Vi skulle jo egentlig bare se, men så var han så søt at han ble med hjem." 

Så her er han - hils på Odie 

12688128_10205580046088699_3060303333897

12742829_10205580045488684_8368006874777

 

Han ser jo søt og glad ut i det minste :) Håper de er klare for å gi han alt han trenger, og at de ikke får en overraskelse om noen mnd med lydnivå eller aktivitetsnivå. (De har forøvrig fått streng beskjed av meg at de ikke få komme å sutre til meg om det er tilfellet :P Håper virkelig at jeg slipper å si "I told you so.")

  • Like 9
  • 2 years later...
Skrevet
42 minutes ago, Stjerneskinn said:

Spent på hvordan det gikk, jeg, @Sunlily. ? Håper det ble overkommelig for dem? 

Odie lever i beste velgående og har fått selskap av den andre spanske gatehundenmixen Sasha :rolleyes: 

Han er en kjempesnill og ukomplisert hannhund som aldri roter seg bort i tull :) Foreldrene mine har jo alltid vært veldig på det med mine hunder at de ikke skulle opp i møbler og det var jo bare å snakke til de når de bjeffet, så jeg godter meg litt nå når jeg tar hundene i å både sove i senga og sofaen, og bjeffer på forbi passerende :wink: Da bruker jeg ganske enkelt bare å si "åå, men jeg trodde det bare var å snakke til de, jeg?" eller "ååå, kan man ha hund i sofaen, altså?" 

Sasha på sin side er en ordentlig liten dritthund. Hun liker stort sett ingen andre hunder enn Odie, og dytter han vekk om han får kos og hun oppdager det. Hun er jo snill nok mot mennesker, men njæ.. jeg er jo ikke så positivt innstilt til disse gatehundene i utgangspunktet, så med hennes personlighet gjør det ting bare verre :P Mamma er veldig glad i henne da, og det er vel det viktigste.


Beklager for bildekvaliteten, men bildene ligger på en annen pc, så det ble rett og slett bilder fra facebook :) 

15419782_10154564402640399_4519549014388786818_o.thumb.jpg.3607ff2ffa2c71c87561f78f7eddb99a.jpg

15442384_10154564401615399_7905870060963663741_n.thumb.jpg.9ae0c1bcb418a033dc84dca7a255b689.jpg

15304609_10154564402360399_5825975685011702447_o.thumb.jpg.fe9949222df4aedd622b7ec803ef7d14.jpg

15317965_10154564402650399_8150098962825845331_n.thumb.jpg.b3085a07f623c05d72c0ba44ec8cd3df.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...