Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men det er vel hundeeiers ansvar å passe på at hunden ikke blir plaget?  Det være seg av barn eller voksne?  

Det er et skremmende antall voksne som ikke vet hvor grensene til hunder går og hvordan man skal oppføre seg rundt de. Som hundeeier opplyser jeg barna om hvordan de skal oppføre seg, og hører de ikke ( har vel bare skjedd 1 gang på 18 år, barn er stort sett greie sånn, voksne er verre ) så får de ikke hilse.  

  • Like 6
Skrevet

Nei, det er ikke hennes ansvar å passe på andres barn, men hun gjør heller ingen god jobb i å passe på - som i å beskytte - sin hund. Her lar hun en unge holde på med den til den prøver å bite. Det er en major fail av henne. 

Skrevet

Jeg tror ikke man må være så redd for og si ifra til andre sine barn, om de går over grensen eller oppfører seg ufint. Jeg hadde ihvertfall ikke nølt og pratet med barnet enn og forvente noe hos foreldrene. Foreldre kan i noen tilfeller være helt blinde for at ikke alle liker barnet deres over seg. Jeg har selv opplevd unger som er pågående, men er jo ikke verre enn at jeg prater med dem, sier rett ut at sånn kan du ikke gjøre da blir hunden redd/usikker osv. og evt viser/forteller dem hvordan ting bør gjøres. Hører dem ikke etter,eller det blir for mye, ber jeg dem gå sin vei. Og sier gjerne ifra til foreldrene også om at hunden min blir usikker rundt barnet. Alltid på en blid og imøtekommende måte. Da er det egentlig opp til de hvordan de reagerer uten at det er mitt problem. Jeg har i grunn aldri møtt unger som ikke har respektert at jeg har sagt nok er nok .. de trenger bare og høre det rett frem. Man trenger ikke være uvennlig eller sur for at de forstår heller.

 

  • Like 6
Skrevet

Jeg stusset også på at hun ikke jaget bort ungen så fort hunden var ukomfortabel.

Ellers - jeg passer på bikkja mi - du passer på ungen din. Om du ikke passer på ungen får både du og den tåle at jeg gir beskjed.

  • Like 10
Skrevet

Jeg har ingen hemninger mot å si ifra til andres barn. Hverken når det gjelder mine hunder eller hvis de f.eks. plager en katt eller byduer. Er selvsagt blid og i møtekommende først, men hjelper det ikke så tar jeg hardere i. Ingen unger har blitt mer enn lit forskrekka og spake. Sjelden jeg møter problemet da. Stort sett kun når jeg er på tur i en større by, og det skjer jo ikke så ofte.

Skrevet

Hunden min er med på jobb og jeg jobber i Oslo sentrum, tar kollektivt og har en liten, søt hund. Får daglig både barn og voksne som "kaster" seg over henne. Etter x antall ganger så har jeg begynt å bli ganske streng. Har opplevd flere ganger at foreldre dytter barna sine bort til hunden uten å spørre først. Da gir jeg foreldrene klar beskjed om at de må lære barna sine at de ikke skal gå bort til fremmede hunder uten å spørre først. 

Skrevet

Selv om hun i teorien ikke har noe ansvar for hva ungen gjør så har hun i aller største grad ansvaret for hunden sin og å beskytte den mot ubehagelige situasjoner. Med det sagt er det vel ingen som dør av å si ifra til et barn i blant. Litt irriterende at det er nødvendig, ja, men det er jo ikke noen kjempekrise. Heller det enn å sette hunden min i en ubehagelig situasjon.

Skrevet

Leste artikkelen en gang til litt nøyere og eier sa ifra gjentatte ganger til barnet som kom bort til hunden, men barnet ga seg ikke og foreldrene gjorde ikke noe. Mulig hun kunne vært tydeligere eller noe, men vet av erfaring at det ikke alltid er like lett... 

Skrevet
1 time siden, Maries skrev:

Leste artikkelen en gang til litt nøyere og eier sa ifra gjentatte ganger til barnet som kom bort til hunden, men barnet ga seg ikke og foreldrene gjorde ikke noe. Mulig hun kunne vært tydeligere eller noe, men vet av erfaring at det ikke alltid er like lett... 

Hun har en pomeranian. Den er liten og veldig enkel å løfte opp. Hun tok, etter min mening, ikke det ansvar hun som hundeeier har påtatt seg da hun skaffet seg hunden: sørge for at den har det bra!

Har bodd og jobbet i Oslo, hadde hund med meg på banen, mye folk som på død og liv skulle klå på dem, unger og voksne. Jeg sa NEI (og ja, jeg var kjipern og sa det i ganske bestemt streng tone), hørte de ikke gikk jeg mellom hunden og de som ville klå slik at jeg fysisk sperret veien for dem. Ga de seg ikke da ble jeg SINT og fortalte at de fikk se til helskåte å pelle seg vekk og finne noe annet å klå på! De ble gjerne sure (dette var voksne da, for barna hørte som regel, og som regel var jeg ikke så streng i tonen til dem som mot voksne) og måtte slenge noe dritt til meg, men dem om det. 

Nå har jeg mindre hunder enn hva jeg hadde da, og hadde i en situasjon som jenta i artikkelen beskriver, tatt hunden min i armene og beskyttet den. Men, jeg tror vel at ungen hadde blitt taua inn av foreldra sine før det hadde skjedd ;-) Men jeg hadde ALDRI latt hundene mine bli plaget slik at de måtte forsvare seg slik den stakkars pommen hennes måtte.

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Justisia skrev:

Hun har en pomeranian. Den er liten og veldig enkel å løfte opp. Hun tok, etter min mening, ikke det ansvar hun som hundeeier har påtatt seg da hun skaffet seg hunden: sørge for at den har det bra!

Har bodd og jobbet i Oslo, hadde hund med meg på banen, mye folk som på død og liv skulle klå på dem, unger og voksne. Jeg sa NEI (og ja, jeg var kjipern og sa det i ganske bestemt streng tone), hørte de ikke gikk jeg mellom hunden og de som ville klå slik at jeg fysisk sperret veien for dem. Ga de seg ikke da ble jeg SINT og fortalte at de fikk se til helskåte å pelle seg vekk og finne noe annet å klå på! De ble gjerne sure (dette var voksne da, for barna hørte som regel, og som regel var jeg ikke så streng i tonen til dem som mot voksne) og måtte slenge noe dritt til meg, men dem om det. 

Nå har jeg mindre hunder enn hva jeg hadde da, og hadde i en situasjon som jenta i artikkelen beskriver, tatt hunden min i armene og beskyttet den. Men, jeg tror vel at ungen hadde blitt taua inn av foreldra sine før det hadde skjedd ;-) Men jeg hadde ALDRI latt hundene mine bli plaget slik at de måtte forsvare seg slik den stakkars pommen hennes måtte.

Jeg skjermer også hunden min og tar ansvar for det, men det er ikke så lett alltid og det er slitsomt enkelte ganger, så jeg forstår frustrasjonen i innlegget. 

Skrevet
4 timer siden, simira skrev:

Ellers - jeg passer på bikkja mi - du passer på ungen din. Om du ikke passer på ungen får både du og den tåle at jeg gir beskjed.

I to setninger summert AKKURAT hva jeg tenker om saken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...