Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall hunder på utstilling


Tomine
 Share

Recommended Posts

Hvordan er det å stille en hund kontra to hunder i forskjellige klasser med samme handler? Med en hund så kan man bare ta med en stol og vann og utstillingsbånd og å titte rundt og å bruke tid på den ene hunden.? Men hvis man kun er en handler med to hunder må man i tillegg til over også ta med hundebur. I tillegg blir det stress med overlapping hvis man skal inn rett etter hverandre. Stress med å ta inn hunden som er blitt stilt ut inn i buret, ut med den andre hunden, lukke hundeburet, ta ny lapp og nummer på armen, og å forte seg inn i ringen der alle står å venter.? Er dette stress? Eller synes dere ikke det er noe stress? Jeg er sånn både og. Vet ikke helt hva jeg synes egentlig? Sorry for dårlig formulering .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det stress da jeg alltid er alene om å håndtere mine hunder. Jeg må i så fall ha helt klare rutiner for hva jeg gjør slik at jeg ikke skal stresse for mye. Det største problemet er vel helst at jeg har langhåra hunder som jeg helst vil få børstet over før jeg tar dem inn i ringen. Jeg børster selvsagt hundene når vi kommer til utstillingen slik at de er klare for ringen, men jeg vil helst ta en siste finish rett før vi skal inn i ringen også - og det rekker jeg  jo ikke om den ene skal inn rett etter den andre, så da blir det litt kjapp  børsting og så inn i ringen. Men det har aldri bydd på problemer, for som Snøfrost sier, ringsekretærene er greie mht til at de venter bittelitt til vi er klare. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg med grinder (jeg bruker sjelden bur) uansett om jeg har med en eller tre hunder, fordi jeg ønsker ikke å basere en hel utstillingsdag på å taue hunden rundt i hallen - hunden fortjener å få hvile skjermet fra inntrykk av alt mulig i et sted som er litt rolig, samt at jeg mener det reduserer sjansen for å dra med seg smitte hjem hvis hunden ikke har hilst på alt av dyr. Valper skal sosialiseres, men voksne, stabile hunder trenger ikke å ha det sosialt.

Så utstyrsmessig er det liten forskjell for meg om jeg tar med en eller flere, men jeg har begge kjønn så jeg må ha en alternativ plan for når det er løpetid og hannhunden ikke kan være i samme grind som tispa.

Jeg anser meg som en relativt rutinert og erfaren utstiller, så jeg synes det går greit, men jeg merker likevel stor forskjell på de utstillingene jeg stiller en og stiller flere. Jeg er genuint opptatt av min egen rase, og jo flere hunder jeg stiller jo mindre får jeg sett av de andre som stilles. Så det er utstillinger - særlig i utlandet - hvor jeg har vurdert å melde på færre eller ingen hunder for å få sett mer av det som stilles. På norske utstillinger kjenner jeg stort sett hundene, men for eksempel på EDS i høst så stilte jeg tre tisper i tre klasser, og fikk ikke sett en dritt (hannhundene ble bedømt parallelt i annen ring) - jeg dro hjem uten å være helt sikker på hvem som vant, og da har det vært hektisk!

Hvis to hunder skal potensielt konkurrere mot hverandre, trenger jeg også å vite at jeg har noen som kan hjelpe meg med en hund. 

Jo flere hunder du tar med deg på utstillingen, jo flere har du jo ansvar for at skal bli luftet, skal ha vann og skygge, skal sees etter. Stresset er ikke å bytte hund mellom to klasser, det er hele dagen en har mer å ta seg av.

Også synes jeg det er mer slitsomt på fredagen om jeg må klippe og bade tre i stedet for en hund, hehehehe!

Når det er sagt - har jeg flere hunder i utstillingskondisjon, er det veldig bortkasta tid å bare ta med en av dem. Utgiftene er ikke påmeldingen. Så skal jeg uansett reise bort, kanskje overnatte, så melder jeg stort sett på mer enn en om det er hensiktsmessig. Over en periode nå så hadde jeg to tisper i åpen klasse, og den ene manglet storcertet, den andre manglet mer. Da stresset jeg ikke med å stille to i samme klasse på nasjonale utstillinger, når den ene tispa uansett ikke trengte de certene. Men jeg meldte på begge på NKK-utstillinger hvis begge hadde pels og jeg trodde dommer kunne like begge eller ikke ante noe om hva dommer ville like. Det er jo fordelen ved å ha flere hunder, at en har litt å velge mellom, i hvert fall for oss med røyteraser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder av ulik rase som jeg har stilt sammen mange ganger. Litt mer pes enn bare en er det jo, men jeg synes det har gått helt fint jeg. Ikke har det kræsjet heller. Og de gangene jeg har trodd at det kom til å kræsje, så har jeg skaffet meg back up handler, eller så har det faktisk vært forsinkelser slik at det har gått bra allikevel. 
Jeg har med bur uansett jeg, for hunden slapper av i det mellom slagene og jeg får også gjort det. Gått på do, kjøpt mat osv. 
Og den eller de som ser til buret har hund(er) med selv, så greit for dem at de kan se etter bur og ikke holde hund(ene) mine i tillegg til sine egne. 
Jeg synes det går helt greit jeg. Og hadde jeg bodd i Norge nå så hadde jeg stilt 3 stk. To av samme rase. Kræsjer det, så prioriterer jeg hvem jeg stiller så sant jeg ikke får handlerhjelp av noen. Men litt mer stress jo flere hunder du har er det jo.
Tralle hadde nok vært tingen da ja :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, SFX skrev:

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stilt to tisper av samme rase. Riktignok når den ene var junior og unghund, mens den andre var åpen. Har stort sett gått veldig greit. Nå stiller jeg ikke mer enn maks 2 ganger i året, og da kun den ene. To i åpen klasse er ikke noe jeg satser på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, simira skrev:

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Tja, på visse uteutstillinger når det er 25-30 grader ute og 20 minutter å gå til bilen - da foretrekker jeg å ha gode grinder å sette hundene i så de har skygge, luft og vann mens jeg går på do og kjøper meg mat. Eller hvis det hall og vinter, så gidder jeg ikke å krysse en skøytebane kalt parkeringsplass flere ganger om dagen for å sette hundene i bilen for å gå på do.

Nå har jeg ofte med mat fordi det er dyrt på flere steder, men det hender jeg må gå fra hundene likevel.

Så er det også slik at utstillingsmiljøet er fylt med masse trivelige mennesker, og det er lett å få hjelp om en bare spør - en trenger ikke en gang å ha samme rase for å kunne spørre en om å se etter hunden mens en løper på do. Jeg har holdt hund fordi eier måtte stille den andre hunden, jeg har holdt et øye med bur og stol for en som måtte finne startnummer i sekretariatet, også videre. En må ikke være hjelpeløs bare fordi en er alene.

Eller så så jeg en fantastisk løsning på en uteutstilling hvor de hadde slike festivalbokser som toalett. Først så jeg bare leonbergeren sitte rett foran boksen, og jeg skjønte ikke helt hva den holdt på med. Hvorfor satt den alene, og hva trodde den skjedde der inne? Men så så jeg lenka som forsvant inn mellom dør og karm - eieren fikk gjort sitt, og hadde relativ kontroll på hunden :D Jeg lurer bare på om folk hadde stilt seg i dokø bak leonbergeren :P

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to søsken som siden de var 15 mndr har fulgt hverandre gjennom unghund/åpen/ch/veteran. Tispe og hannhund. Jeg har stresset min del og vel så det, men har alltid møtt smil og forståelse fra dommere og ringpersonell. Alle de ganger jeg har stått som en mindre lur hundeeier og har skullet inn mot meg selv i BIR/BIM, har jeg uten unntak fått hjelp der og da, eller jeg har på forhånd huket fatt i et kjent ansikt og spurt om de har hatt tid just in case. :)  heldigvis har jeg korthårshunder som kun trenger et pusseslinn rett over seg. De har alltid sove i samme bur, aldri noe problem. Det eneste aberet er at man gjerne ikke får sett alt man vil i ringen, men jeg prøver å sniktitte når ikke min hund er i dommerens blikk ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...