Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det å stille en hund kontra to hunder i forskjellige klasser med samme handler? Med en hund så kan man bare ta med en stol og vann og utstillingsbånd og å titte rundt og å bruke tid på den ene hunden.? Men hvis man kun er en handler med to hunder må man i tillegg til over også ta med hundebur. I tillegg blir det stress med overlapping hvis man skal inn rett etter hverandre. Stress med å ta inn hunden som er blitt stilt ut inn i buret, ut med den andre hunden, lukke hundeburet, ta ny lapp og nummer på armen, og å forte seg inn i ringen der alle står å venter.? Er dette stress? Eller synes dere ikke det er noe stress? Jeg er sånn både og. Vet ikke helt hva jeg synes egentlig? Sorry for dårlig formulering .

Skrevet

For min del er det stress da jeg alltid er alene om å håndtere mine hunder. Jeg må i så fall ha helt klare rutiner for hva jeg gjør slik at jeg ikke skal stresse for mye. Det største problemet er vel helst at jeg har langhåra hunder som jeg helst vil få børstet over før jeg tar dem inn i ringen. Jeg børster selvsagt hundene når vi kommer til utstillingen slik at de er klare for ringen, men jeg vil helst ta en siste finish rett før vi skal inn i ringen også - og det rekker jeg  jo ikke om den ene skal inn rett etter den andre, så da blir det litt kjapp  børsting og så inn i ringen. Men det har aldri bydd på problemer, for som Snøfrost sier, ringsekretærene er greie mht til at de venter bittelitt til vi er klare. 

  • Like 1
Skrevet

Personlig har jeg med grinder (jeg bruker sjelden bur) uansett om jeg har med en eller tre hunder, fordi jeg ønsker ikke å basere en hel utstillingsdag på å taue hunden rundt i hallen - hunden fortjener å få hvile skjermet fra inntrykk av alt mulig i et sted som er litt rolig, samt at jeg mener det reduserer sjansen for å dra med seg smitte hjem hvis hunden ikke har hilst på alt av dyr. Valper skal sosialiseres, men voksne, stabile hunder trenger ikke å ha det sosialt.

Så utstyrsmessig er det liten forskjell for meg om jeg tar med en eller flere, men jeg har begge kjønn så jeg må ha en alternativ plan for når det er løpetid og hannhunden ikke kan være i samme grind som tispa.

Jeg anser meg som en relativt rutinert og erfaren utstiller, så jeg synes det går greit, men jeg merker likevel stor forskjell på de utstillingene jeg stiller en og stiller flere. Jeg er genuint opptatt av min egen rase, og jo flere hunder jeg stiller jo mindre får jeg sett av de andre som stilles. Så det er utstillinger - særlig i utlandet - hvor jeg har vurdert å melde på færre eller ingen hunder for å få sett mer av det som stilles. På norske utstillinger kjenner jeg stort sett hundene, men for eksempel på EDS i høst så stilte jeg tre tisper i tre klasser, og fikk ikke sett en dritt (hannhundene ble bedømt parallelt i annen ring) - jeg dro hjem uten å være helt sikker på hvem som vant, og da har det vært hektisk!

Hvis to hunder skal potensielt konkurrere mot hverandre, trenger jeg også å vite at jeg har noen som kan hjelpe meg med en hund. 

Jo flere hunder du tar med deg på utstillingen, jo flere har du jo ansvar for at skal bli luftet, skal ha vann og skygge, skal sees etter. Stresset er ikke å bytte hund mellom to klasser, det er hele dagen en har mer å ta seg av.

Også synes jeg det er mer slitsomt på fredagen om jeg må klippe og bade tre i stedet for en hund, hehehehe!

Når det er sagt - har jeg flere hunder i utstillingskondisjon, er det veldig bortkasta tid å bare ta med en av dem. Utgiftene er ikke påmeldingen. Så skal jeg uansett reise bort, kanskje overnatte, så melder jeg stort sett på mer enn en om det er hensiktsmessig. Over en periode nå så hadde jeg to tisper i åpen klasse, og den ene manglet storcertet, den andre manglet mer. Da stresset jeg ikke med å stille to i samme klasse på nasjonale utstillinger, når den ene tispa uansett ikke trengte de certene. Men jeg meldte på begge på NKK-utstillinger hvis begge hadde pels og jeg trodde dommer kunne like begge eller ikke ante noe om hva dommer ville like. Det er jo fordelen ved å ha flere hunder, at en har litt å velge mellom, i hvert fall for oss med røyteraser.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Skrevet

Jeg har hatt to hunder av ulik rase som jeg har stilt sammen mange ganger. Litt mer pes enn bare en er det jo, men jeg synes det har gått helt fint jeg. Ikke har det kræsjet heller. Og de gangene jeg har trodd at det kom til å kræsje, så har jeg skaffet meg back up handler, eller så har det faktisk vært forsinkelser slik at det har gått bra allikevel. 
Jeg har med bur uansett jeg, for hunden slapper av i det mellom slagene og jeg får også gjort det. Gått på do, kjøpt mat osv. 
Og den eller de som ser til buret har hund(er) med selv, så greit for dem at de kan se etter bur og ikke holde hund(ene) mine i tillegg til sine egne. 
Jeg synes det går helt greit jeg. Og hadde jeg bodd i Norge nå så hadde jeg stilt 3 stk. To av samme rase. Kræsjer det, så prioriterer jeg hvem jeg stiller så sant jeg ikke får handlerhjelp av noen. Men litt mer stress jo flere hunder du har er det jo.
Tralle hadde nok vært tingen da ja :P 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Skrevet
7 timer siden, SFX skrev:

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Skrevet

Jeg har stilt to tisper av samme rase. Riktignok når den ene var junior og unghund, mens den andre var åpen. Har stort sett gått veldig greit. Nå stiller jeg ikke mer enn maks 2 ganger i året, og da kun den ene. To i åpen klasse er ikke noe jeg satser på.

Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Tja, på visse uteutstillinger når det er 25-30 grader ute og 20 minutter å gå til bilen - da foretrekker jeg å ha gode grinder å sette hundene i så de har skygge, luft og vann mens jeg går på do og kjøper meg mat. Eller hvis det hall og vinter, så gidder jeg ikke å krysse en skøytebane kalt parkeringsplass flere ganger om dagen for å sette hundene i bilen for å gå på do.

Nå har jeg ofte med mat fordi det er dyrt på flere steder, men det hender jeg må gå fra hundene likevel.

Så er det også slik at utstillingsmiljøet er fylt med masse trivelige mennesker, og det er lett å få hjelp om en bare spør - en trenger ikke en gang å ha samme rase for å kunne spørre en om å se etter hunden mens en løper på do. Jeg har holdt hund fordi eier måtte stille den andre hunden, jeg har holdt et øye med bur og stol for en som måtte finne startnummer i sekretariatet, også videre. En må ikke være hjelpeløs bare fordi en er alene.

Eller så så jeg en fantastisk løsning på en uteutstilling hvor de hadde slike festivalbokser som toalett. Først så jeg bare leonbergeren sitte rett foran boksen, og jeg skjønte ikke helt hva den holdt på med. Hvorfor satt den alene, og hva trodde den skjedde der inne? Men så så jeg lenka som forsvant inn mellom dør og karm - eieren fikk gjort sitt, og hadde relativ kontroll på hunden :D Jeg lurer bare på om folk hadde stilt seg i dokø bak leonbergeren :P

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg har to søsken som siden de var 15 mndr har fulgt hverandre gjennom unghund/åpen/ch/veteran. Tispe og hannhund. Jeg har stresset min del og vel så det, men har alltid møtt smil og forståelse fra dommere og ringpersonell. Alle de ganger jeg har stått som en mindre lur hundeeier og har skullet inn mot meg selv i BIR/BIM, har jeg uten unntak fått hjelp der og da, eller jeg har på forhånd huket fatt i et kjent ansikt og spurt om de har hatt tid just in case. :)  heldigvis har jeg korthårshunder som kun trenger et pusseslinn rett over seg. De har alltid sove i samme bur, aldri noe problem. Det eneste aberet er at man gjerne ikke får sett alt man vil i ringen, men jeg prøver å sniktitte når ikke min hund er i dommerens blikk ;) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...