Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - sammen eller hver for seg?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Lurer på hvordan andre har gjort det når dere har mer enn en hund...

Krøllebøllene mine er snart 20 mnd og snart 6 mnd.... De er aktive, sosiale og veldig lekne sammen. Når den eldste ikke leker, hender det ofte at valpen er "på", napper henne i øret eller i bakbeinet feks.... Hun blir aldri grinete, men blir med på leken eller gjør et halvhjertet forsøk på å gå unna. Nå skal det sies at hun også kan være bortpå og "irritere" ham til lek selv om hun er eldst så er hun ikke så gammel...

Hittil har de vært hver for seg når de er alene. De ser hverandre, men kan ikke nå hverandre. Dette gjelder både når vi er på jobb og om natta. Hvor "rolige" skal de være før de får være sammen? Kanskje vi bør vente til yngstemann har passert året? Han har fått lov til ALT hittil, hun har sagt fra til ham TO ganger den siste mnd, og det er det.... Det er ofte jeg/vi som stopper dem i herjing, leking og "egling", men jeg er ikke alltid helt sikker på om det er fordi vi ikke "orker", eller om det er for deres egen del.... Veldig ofte ser det ut som om de er med på det begge to, ihvertfall!

Det jeg vel egentlig lurer på, er om jeg skiller dem "for mye", eller om magefølelsen er riktig ang at de bør få litt fred fra hverandre? Når begge har vært ute og tisset når vi kommer hjem fra jobb (tar en og en for at de skal få gjort fra seg, bare tømme blæra osv før vi lager middag, tur er senere), så er det hopp og byks og lek og gjensynsglede så det holder... Nå i kveld har jeg hatt dem sammen i det avgrensede området vi har, og da har de oppført seg veldig greit sammen, men det er vel kanskje like gjerne fordi vi er hjemme? Et alternativ er jo å ha dem sammen om natta, da vil vi jo våkne om det blir for mye baluba, men fortsatt adskilt om dagen...

Hvordan har dere gjort det?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg deler kun opp de som kan finne på å smelle sammen. Ikke at det er noen stor fare, men det er dumt med krangling når man ikke er hjemme. Derfor liker jeg ikke å ha tre eller fler alene sammen, i så fall kun de jeg stoler helt på. To og to er ikke et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Hvis jeg bare er borte en liten tur er de sammen. Hvis jeg er borte i flere timer, f.eks på jobb, så har den ene har tilgang til kjøkkenet, gangen og et soverom, og den andre har stua.

De er adskilt på grunn av at mini skal få være i fred, og for at det ikke skal bli diskusjoner om tyggebein og andre ressurser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har alltid vært sammen når de er alene hjemme. Låndhunden (2,5 år - mine er 4 og 10,5 år) var også løs sammen med minien (gamla var et annet sted), og det gikk helt strålende. :) Mine er rolige alene, og har hele leiligheten til disp slik at ingen skal måtte ligge oppå hverandre eller ikke få fred. Portisene greier å hoppe opp i senga, det greier ikke mini. Mens mini kan ligge under bordet, som er for lavt for de andre. 

Jeg tror hunder flest er overraskende kjedelige når vi ikke er hjemme faktisk :) Så lenge det ikke er fare for slåssing ville jeg ikke bekymret meg. 

Mine er for øvrig 2,8 og 22 kg, så det hadde vært rått parti. Men de er ganske langt fra hverandre i alder da. Men selv lånehunden var grei med mini. Lot ikke bein eller mat stå fremme da hun var her, selv om jeg er ganske sikker på at det også hadde gått bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å ha de sammen nå som den  verste lekinga har gitt seg. De leker litt enda når de er alene, men minien har blitt stor nok til å kunne begrense seg og ikke bare kjøre på og bli villere og villere. Jeg har gjort det slik fordi selv om eldste er ekstremt tålmodig og det ikke har vært noe bråk dem i mellom, så vet jeg at om hun først blir sint, så blir hun skikkelig sint og da vil jeg ikke ha de alene sammen. Men nå ser jeg det som lite sannsynlig at det skal bli noe bråk egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der vi bodde før var pågående valper/unghunder vært i gangen, mens den voksne/eldre hunden var i stue/spisestue/kjøkken.  Sperret døråpningen med grind. 

Da var de litt sammen men alikevel fikk den eldste fred og jeg slapp å bekymre meg om at jyplinger spiste opp leiligheten mens vi var borte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig i bunn og grunn skilt hundene våre. Dette for å være sikre på at de ikke sloss når vi ikke var hjemme. Men om den har klart å "bryte seg ut" eller åpne dørene, så har det jo gått bra! Ellers i de siste årene har ene sovet i bur, mens den andre var løs og den tredje sov på et annet rom. Nå har vi bare en hund foreløpig, så da er det ikke store puslespillet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre er samme sammen, to tisper på 2,5 år og 10 mnd. Kan tidvis være lek og herjing når vi er hjemme, men rolig når de er alene (tror vi.. :icon_confused:). Minstefrøken kan finne på å gnage litt på tepper osv, pøbel som hun er. Men vi hadde dem adskilt i starten, frem minsten var rundt 6 mnd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Da har jeg ihvertfall et håp om at de kan være sammen når valpis blir LITT mindre eglete (den eldste sier ikke fra...) Han blir 6 mnd i morgen, så da tipper jeg at jeg kanskje kan prøve etter hvert!

Jeg er IKKE redd for slåssing, men de herjer om jeg ikke stopper dem.... Selvsagt ikke sikkert de gjør det når vi ikke er hjemme, men jeg tror jeg skal begynne med en butikktur før vi tar en arbeidsdag for sikkerhets skyld ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...