Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er interessant å se hvordan mange engasjerer seg for å redde hunder som Fido, bulldoggene som er konfiskert i denne saken http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/ , gatehunder i andre verdens land, osv. 

For diskusjonens skyld burde jeg kanskje sette et hundeliv opp mot et annet liv, og det er nok av eksempler på dyr som dør for vår skyld, men jeg er egentlig mest interessert i hvorfor det spiller noen stor rolle om hund må dø eller får leve. For eieren er saken selvsagt klar, men hvorfor engasjerer folk som ikke kjenner verken hund eller eier seg i saken?

 

 

Skrevet

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg står opp for dyrene (ikke bare hunder) fordi de ikke har muligheten til å gjøre det selv. De kan ikke si ifra om at de blir behandlet dårlig, og de blir ofte behandlet av samfunnet som om de ikke er verdt jorda de står på. Derfor engasjerer jeg meg dyrevelferdssaker. 

  • Like 1
Skrevet

Det blir gjerne mye følelser involvert. Å se hunder som har det vondt, så vil nok mange hjelpe vil jeg tro. Det at folk gir penger til andre hundeeiere har vel mye med empati å gjøre. At de kan sette seg inn i situasjonen til dem.

For min del, så er jeg ikke like følelsesmessig involvert når det kommer til andre sine hunder, er jo mest knyttet til mine egne, akkurat som at mennesker knytter seg til sin flokk (familie), og alt annet kommer på avstand og man ikke blir så påvirket av det. (feks hvis man hører om at noen dør) Noen mennesker er veldig empatiske og blir veldig følsom overnfor "alle og enhver". Det er tydelige menneskeforskjeller der.

Jeg føler det sterkere av å se type rescue hunder som er dårlige og reddes og ville ha hjulpet dem, kontra noen her til lands som ikke vil avlive hunden sin pga en situasjon eller hvis de ikke har forsikring etc.  Tror det er litt fordi man føler trang til å hjelpe noe hjelpesløst, kontra hjelpe noen som har "fucka" det opp sjøl, men hunden er jo uansett den som vil lide for det, så ja trasig er det uansett.

Men ser man på helheten er jo alle hundeliv like mye verdt.  Akkurat som alle menneskeliv er like mye verdt, ja og alle levende vesen er like mye verdt.  Det blir da opp til hver enkelt å avgjøre hvem som blir viktigst for dem. Det er et komplekst tema..

  • Like 3
Skrevet

Helt siden jeg var liten jente synes jeg det var grusomt når ting skjedde med dyr eller barn på film. I ettertid har jeg skjønt at det har noe med at de er uskyldige, det vekker noe i meg. Jeg vil beskytte dem. Det er rent instinktivt, og baserer seg på hva jeg ser foran meg der og da. Hvis jeg ser et dyr lide, så er det likegyldig for meg om det er en hund eller en sau (som jeg ellers gjerne har på middagsbordet), det er rett og slett følelsene.

Når jeg får det på avstand, som disse hundene i media, er nok saken en litt annen, selv om den bærer preg av det samme. Uskylden deres treffer meg fremdeles midt i hjertet, men mye sterkere enn f.eks. en sau eller en fugl ville gjort det. Jeg klarer ikke å distansere meg på samme måte fordi jeg har hunder selv.

Også er det jo en annen del, nemlig at hund er min hobby. Jeg synes det er en del skumle ting som skjer med tanke på hundeeieres rettigheter og rettssikkerhet her til lands.

Skrevet
18 minutter siden, Lunatic skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg står opp for dyrene (ikke bare hunder) fordi de ikke har muligheten til å gjøre det selv. De kan ikke si ifra om at de blir behandlet dårlig, og de blir ofte behandlet av samfunnet som om de ikke er verdt jorda de står på. Derfor engasjerer jeg meg dyrevelferdssaker. 

Jeg må bare presisere at jeg snakker liv og ikke velferd. Jeg er selvsagt enig med deg i at det er viktig å engasjere seg for dyrevelferd, og å reagere dersom man ser at noen lider (mennesker og andre dyr). Men det jeg spør om er hvorfor hundeliv er så mye verdt. Er det for eierens skyld eller for hundens egen skyld det er viktig å holde liv i bulldoggene i den begredelige saken som er aktuell nå? Eller Fido. Hvis eierne uansett ikke får ha disse hundene, spiller det egentlig noen rolle om Fido og bulldoggene får leve?

(Jeg setter det på spissen med vilje, nå, bare så det er sagt)

Skrevet
Akkurat nå, Helianthus skrev:

Jeg må bare presisere at jeg snakker liv og ikke velferd. Jeg er selvsagt enig med deg i at det er viktig å engasjere seg for dyrevelferd, og å reagere dersom man ser at noen lider (mennesker og andre dyr). Men det jeg spør om er hvorfor hundeliv er så mye verdt. Er det for eierens skyld eller for hundens egen skyld det er viktig å holde liv i bulldoggene i den begredelige saken som er aktuell nå? Eller Fido. Hvis eierne uansett ikke får ha disse hundene, spiller det egentlig noen rolle om Fido og bulldoggene får leve?

(Jeg setter det på spissen med vilje, nå, bare så det er sagt)

Det er selvfølgelig for hunden sin egen skyld. I sånne saker som denne jaktsaken, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva eierne mener, for de har "føcka" det opp helt selv. Hundene blir den tapende part og de sitter uskyldige i det hele. De har ikke gjort noe feil, de har bare kommet til idioteiere.

selvfølgelig spiller det en rolle om de får leve eller ikke. De har en egenverdi, de, som alle andre. Så lenge de ikke har noen utfordrende adferdsproblemer så fortjener de en sjanse til i livet.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Lunatic skrev:

Det er selvfølgelig for hunden sin egen skyld. I sånne saker som denne jaktsaken, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva eierne mener, for de har "føcka" det opp helt selv. Hundene blir den tapende part og de sitter uskyldige i det hele. De har ikke gjort noe feil, de har bare kommet til idioteiere.

selvfølgelig spiller det en rolle om de får leve eller ikke. De har en egenverdi, de, som alle andre. Så lenge de ikke har noen utfordrende adferdsproblemer så fortjener de en sjanse til i livet.

Men tror du det spiller noen rolle for hunden om den blir avlivet eller får leve - så lenge den ikke lider?

 

Skrevet

For hundenes skyld, så spiller det ingen trille for meg om de lever eller blir avlivet (i saken som nevnes) Når det kommer til skadde, syke, mishandlede osv (feks gatehunder) ville det helt klart beste være å avlive. Hvorfor la dem gå gjennom mer enn nødvendig? Det er den fordelen dyra skal ha framfor oss; de skal få slippe når livet er for kjipt.

Am.bull og terrier saken nå, handler om noe helt annet enn dyrets egenverdi.Det handler om på hvilket grunnlag vi skal godta at rettsstaten bestemmer at en hund er for farlig til å leve. Og akkurat her ser grunnlaget svært tynnt ut...

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes ikke det er greit at hunder avlives uten god grunn. For eksempel er det ikke greit å avlive dyr fordi eieren skal på ferie, selv om et dødt dyr ikke lider. Jeg synes heller ikke det er greit å avlive en gammel hund bare fordi den har moderate aldersrelaterte plager og ikke fungerer optimalt lenger (det spørs selvfølgelig i hvilken grad det påvirker livskvaliteten). Og hvis det er snakk om avlivning på grunn av atferdsproblemer, synes jeg også man skal gi hunden en sjanse og prøve å løse problemet først (med mindre hunden faktisk er farlig eller virkelig ikke har det bra). For meg er det et viktig prinsipp at dyr har egenverdi, og det er trist og feil når friske, velfungerende dyr avlives.

  • Like 3
Skrevet

Tja, for det første synes jeg jo et liv er verdt noe uansett. Min verden går på ingen måte under om en hund blir avlivet, enten det er med eller uten en god grunn, men det synd om uskyldige hunder må bøte med livet pga byråkrati eller tull. Så en grunn for min del er jo fordi det er rett å gjøre det, en annen god grunn er jo at slikt kan jo ramme andre, inkl meg, også. Og da er det jo kjekt å ha noen rettigheter, om man først skulle stå i en lignende situasjon og at folk ikke synes det er greit og engasjerer seg er jo bare en fordel for alle. Men jeg er ikke fan av å redde alle uansett, bare fordi det har et liv. Man må se på helheten, kan hunden få et nytt hjem? er hunden farlig? er hunden syk eller plaget med noe? Skal en hund (som feks er vanskelig å omplassere) stå lenge å ta opp plass og ressurser som kanskje går på bekostning av flere andre liv? osv. 

  • Like 6
Skrevet
5 timer siden, Helianthus skrev:

Men tror du det spiller noen rolle for hunden om den blir avlivet eller får leve - så lenge den ikke lider?

 

For hundens del så spiller det vel ikke så stor rolle. Den vil jo ikke merke at den er død. Men på generell basis synes jeg ikke hunder skal avlives hvis de er friske både mentalt og fysisk.

i denne spesifikke saken så er jeg veldig for at de skal få leve, for som @Pringlen så fint sier: Dette vil også sette en standard for hvordan hundesaker vil bli behandlet. Om hunder kan bli begjært avlivet på grunnlag av at de angriper et skinn av et dødt dyr, ja, da lever 80% av hundene i Norge et farlig liv.

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Pringlen skrev:

For hundenes skyld, så spiller det ingen trille for meg om de lever eller blir avlivet (i saken som nevnes) Når det kommer til skadde, syke, mishandlede osv (feks gatehunder) ville det helt klart beste være å avlive. Hvorfor la dem gå gjennom mer enn nødvendig? Det er den fordelen dyra skal ha framfor oss; de skal få slippe når livet er for kjipt.

Am.bull og terrier saken nå, handler om noe helt annet enn dyrets egenverdi.Det handler om på hvilket grunnlag vi skal godta at rettsstaten bestemmer at en hund er for farlig til å leve. Og akkurat her ser grunnlaget svært tynnt ut...

Nå finnes det allerede en diskusjon om denne saken, men for å svare på det du skriver så er vel greia i første omgang at hundene er "konfiskert" og satt på kennel, og at en eventuell avlivning skjer dersom eierne ikke betaler for kenneloppholdet. Det er jo selvsagt synd for hundene om det skulle ende med dette, men dette burde eierne ha tenkt på FØR de utsatte hundene for ulovlig trening og hetsjakt. Så kanskje eierne får selge unna gård og grunn før de begynner å skylde på politiet for å gjøre jobben sin.

Skrevet

Jeg er litt delt i sånne saker. På den ene siden er jeg prinsipielt mot at dyr skal avlives basert på hva noen tilfeldige fremmede mener og synes. På den andre siden blir jeg litt provosert. Her er det snakk om et forholdsvis lite antall hunder, som innen det kommer en dom mot dem, vil ha kostet hundretusener, for ikke å si over millionen, kroner. Alt samlet inn av bløthjertede mennesker, for å redde noen få hunder. Tenk hvor mange andre dyr som kunne vært reddet med det samme beløpet. Enhver DB-avdeling hadde grått av glede over slike summer, og kunne ha reddet mange hundre katter, eller FOD kunne ha reddet mange flere hunder. Hvorfor skal dette fåtallet av hunder få en sånn særstilling? Sånn det blir nå, så få deres liv en opphøyet verdi, fremfor andre dyr, som gjerne "fortjener" det mer. Så tydeligvis har ikke alle liv like høy verdi. Disse hundenes liv er verdt mer fordi de er aktører i en kampsak, og det blir litt feil i mine øyne. 

Dessverre må man, når man har med et visst antall dyr å gjøre, gjøre noen ubehagelige valg. De færreste har ubegrenset med midler, og da må man enten gi alle amputert økonomisk omsorg, eller så må man velge bort longshots, de som har liten mulighet til å grei seg over tid. Ideelt sett skulle man sikkert gjerne ha reddet og rehabilitert alt og alle, men prøver man på det, går det på bekostning av noe annet. Ikke fordi noens liv er mindre verdt, men fordi det livet de har ikke er godt å leve. Det er ressursene som styrer skuta, ikke idealisme. For å sett det på spissen: Skal man punge ut 10-tusenvis av kroner for å operere bort noen kreftsvulster hos en hund, når man vet at man i beste fall kjøper hunden noen måneder, mens baksiden blir at man da ikke har penger igjen til å behandle enkle ting hos de andre dyrene man har? Da er jo den enes liv verdt mer enn resten til sammen, og det blir minst like feil. 

For meg er alle dyr like mye verdt, faktisk berører dyr meg langt mer enn mennesker. Men det blir veldig krampeaktig å skulle sette himmel og jord i bevegelse for å redde den ene, eller et lite antall, for å liksom bevise at man likestiller. Da gjør man faktisk det motsatte. For verdien av et liv handler ikke når og hvordan døden kommer, men hvordan livet leves. Livet er et maraton, døden er bare et flyktig øyeblikk.

  • Like 2
Skrevet
25 minutter siden, Helianthus skrev:

Nå finnes det allerede en diskusjon om denne saken, men for å svare på det du skriver så er vel greia i første omgang at hundene er "konfiskert" og satt på kennel, og at en eventuell avlivning skjer dersom eierne ikke betaler for kenneloppholdet. Det er jo selvsagt synd for hundene om det skulle ende med dette, men dette burde eierne ha tenkt på FØR de utsatte hundene for ulovlig trening og hetsjakt. Så kanskje eierne får selge unna gård og grunn før de begynner å skylde på politiet for å gjøre jobben sin.

Mja, sånn bortsett fra at det ikke finnes noen fornuftig grunn til at disse hundene står på kennel - annet enn for å tvinge fram samtykke til avlivning. De har nye hjem klare, og de er ikke "farlige"....

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Mja, sånn bortsett fra at det ikke finnes noen fornuftig grunn til at disse hundene står på kennel - annet enn for å tvinge fram samtykke til avlivning. De har nye hjem klare, og de er ikke "farlige"....

Sannsynligvis så er hundene bevismateriale i en pågående sak, og fortsatt eiendom til de siktede. Nå vet jeg ikke hva de siktede ønsker, men om de samtykker til omplassering så skal det vel helst være 100% sikkert at hundene ikke ender opp hos andre som kommer til å bruke hundene til det samme eller levere tilbake hundene til eierne. Miljøet er vel ikke større enn at eierne lett finner igjen hundene sine ...

Skrevet

Det handler for min del ikke om verdien av et hundeliv, jeg er all in for å avlive aggressive bikkjer, jeg. Det som gjør meg fortvila, engasjert og irritert i sånne saker, er hva de regner for aggressivt, og hvor ***** inkonsekvent det er. 

Men sånn det er nå, så er korthåra muskelhunder verdt mindre enn en annen litt mer langhåra hund, fordi folk syns de ser skumle ut. De er ikke nødvendigvis skumle, men fordi de ser skumle ut, så er det krav om avlivning. 

Fidosaken, siden den ble nevnt, startet vel med at brannvesenet rykket inn i leiligheten til eieren, hvor Fido varsla, og brannmennene ble skremt. Og ikke misforstå, jeg prøver ikke å bagatellisere deres opplevelse av hunden, men ærlig talt - hvor mange her kan si at deres hunder ikke ville reagert om noen sparka inn døra deres og strømma inn der dere bor? Hvor mange av dere kan si at dere veit hvordan hundene deres vil reagere? Og hvor mange av dere syns at dere har en farlig hund? 

Vi har et raseforbud som er helt på trynet. Vi har en lov om dokumentering av at du ikke har en ulovlig rase/blandingshund som er helt på trynet. Og vi har situasjoner som det her, der hunder gjør hundeting som skremmer ikke-hundefolk, som så skal vurdere hvor farlige de hundene er? Det er helt på trynet. Nevnte jeg at jeg syns at det er helt på trynet? 

Hundeloven ble vedtatt til tross for massive protester fra fagmiljø. Hunder blir avlivet til tross for at fagpersoner mener at de ikke er farlige. Det har jeg et problem med. Det er for mye usaklig føleri. Og vi hundeeiere godtar det fordi det ikke rammer oss direkte. Men siden det er så lett å få ulovliggjort raser som det er i dag, siden vi ikke vektlegger fagpersoners vurdering av hunder, så er det en viss fare for at alle hunder over knehøye blir forbudt, på sikt. 

Så nei, det handler ikke egentlig om verdien av ett hundeliv, det handler om verdien av mange hundeliv. Det har vært en del ofre for hundeloven allerede, det kommer neppe til å bli færre i årene fremover. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Fidosaken, siden den ble nevnt, startet vel med at brannvesenet rykket inn i leiligheten til eieren, hvor Fido varsla, og brannmennene ble skremt. Og ikke misforstå, jeg prøver ikke å bagatellisere deres opplevelse av hunden, men ærlig talt - hvor mange her kan si at deres hunder ikke ville reagert om noen sparka inn døra deres og strømma inn der dere bor? Hvor mange av dere kan si at dere veit hvordan hundene deres vil reagere? Og hvor mange av dere syns at dere har en farlig hund? 

Vi har et raseforbud som er helt på trynet. Vi har en lov om dokumentering av at du ikke har en ulovlig rase/blandingshund som er helt på trynet. Og vi har situasjoner som det her, der hunder gjør hundeting som skremmer ikke-hundefolk, som så skal vurdere hvor farlige de hundene er? Det er helt på trynet. Nevnte jeg at jeg syns at det er helt på trynet? 

 

Jeg kan vel si det sånn at brannvesenet sannsynligvis ikke hadde kommet inn her. :P Å slippe inn folk er helt greit det, når de er godkjent, men rørleggeren som prøvde å komme inn uten å ha gitt seg til kjenne fikk rimelig kontant beskjed om å pelle seg ut igjen.

Og personlig vil jeg vel egentlig si at dersom man har en schäfer/rottweiler/annen typisk vakthundrase som ikke reagerer når det kommer noen, ikke er så veldig rasetypisk.

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert),  frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha  kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-,  beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund. (fra rasestandard)

  • Like 1
Skrevet

Min forrige rottis fortalte hva hun mente om kjentfolk prøvde å komme seg inn i huset uten at jeg har til stede også hun.. 

Hun jeg har nå regner jeg som uskyldig, men jeg regner ikke med at hvem som helst kan få komme inn :P 

  • 1 month later...
Skrevet

fordi vi som har hund vet hvor mye hunden betyr for oss.
den blir som et familiemedlem, og vi mennesker tillegger gjerne andre egenskaper som vi selv ser på som gode (som det å bli glad i dyrene våre)
når vi ser noen som kan miste sine hunder, tenker vi at de er like glade i sin pelskledde familie som vi er i vår.

vi vet også at mange hundebitt (som er en stor grunn ti lat hunder avlives) kunne vært avverget om folk ikke plaget hundene som bet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...