Den store baby- og barnetråden - 2016

[puddellover]

På 12. februar 2016 at 0:15 AM, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Angående det, jeg har bursdag på julaften og har vel alltid synes det har vært utrolig koselig. Jeg er aldri alene på bursdagen min, og familien samles alltid for hygge uansett. Gaver blir uansett likt og bursdag har jeg feiret på sommeren enkelte ganger i barneskoleårene! På skolen har det gått velidg greit også, men det henger nok i størst grad sammen med at mamma og pappa er ressurssterke

Det er ikke alltid like lett å planlegge når barnet skal komme, men et vår - eller høstbarn er sikkert lettest i barseltiden

[Lillekrapyl]

Hva bør man tenke på i forhold til barneforsikring? Er de fleste like ifht innhold og dekningsgrad osv? 

Det er tester av barneforsikring. Tryg vant testen i januar.

[soelvd]

Jeg har en nevø som har bursdag på julaften og han synes det er veldig kjipt Det blir liksom ikke hans dag med hans kake og pakker på samme måten. Også er foreldrene skilt så det blir liksom så voldsomt mye når han i tillegg er halve dagen hos mammaen og halve hos pappaen. Men jeg tipper han foretrekker å være født allikevel selv om det er på julaften liksom jeg er født sent i oktober og skolemessig har det ikke vært noe trøbbel sånn sett. Superenkel forskning

[Raksha]

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den.  Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet. 

[Wednesday]

2 minutter siden, Raksha skrev:

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den.  Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet. 

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

[Raksha]

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

 Godt det er fler med slike ja... Det er ikke sååå gamle enda  

 

Her har dagsovingen gått åt skogen i dag, hun trenger den, men nå er klokka så mye at jeg tror vi bare må hoppe over og heller legge tidligere .Hun sitter og slapper av endel, men det pleier ikke holde, så lunta er veeel kort - godt vi kasta oss rundt og bakte kake i stad, så jeg har noe å distrahere henne med frem til bad og legging

 

[Wednesday]

Det er tydelig at de har lært det i barnehagen da. De har aldri gjort noe som helst slikt før Barnehage er genialt

[Perfect Image]

Hipp hurra for Tuva !!!

[soelvd]

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20

[Aslan]

Akkurat nå, soelvd skrev:

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20

Åh, så bra! Jeg og tenker endel på sånt. Om bare en uke vil ikke minien være ekstrem prematur engang, så selv om jeg gjerne ser at han holder seg inne helt til mai så er det betryggende å tenke på.

Ene i termingruppa mi født i uke 25+noe forresten, og det går bra enda ifølge siste oppdateringa  

[Martine]

Gratulerer med dagen, Tuva!

Det går ofte veldig bra med de premature nå, sånn hvis det skulle skje  Det trøstet jeg meg med da jeg i uke 15 fikk beskjed om at han muligens ble veldig prematur, og i uke 19 fikk beskjed om at de bare kom til å vurdere hvordan han hadde det inne i magen på kontrollene fremover. Uke 23 feiret vi, for da prøver de å redde babyen. Heldigvis fikk han være det til uke 35

Så lenge man er obs på komplikasjonene så har jeg følelsen av at det stort sett går bra. Da kan man jo sette i gang tiltak for å hindre forverring  

[Raksha]

Husker jeg fikk beskjed i uke 30 om at det stort sett går bra med alle premature etter så og så langt, og hvertfall etter uke 30. men det var virkelig ingenting å "ønske seg", så jeg måtte pent roe ned. Hadde mye murringer på den tiden. Og trodde egentlig ikke det var "farlig" men hørte på damen og roet ned heldigvis. 

Så vi krysser fingrene for at alle sonisbebisene holder seg inne så lenge som mulig frem mot termin! Selv om det heldigvis stort sett går bra  

 

[soelvd]

Takk for gratulasjoner sier Tuva

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

[Zitka]

Akkurat nå, soelvd skrev:

Takk for gratulasjoner sier Tuva

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

[soelvd]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

[Zitka]

4 minutter siden, soelvd skrev:

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

[Zitka]

Fagfolka er vist ikke helt enig heller: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ulik-praksis-for-nar-fortidligfodte-skal-reddes-7395431.html

[soelvd]

3 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

[Zitka]

Akkurat nå, soelvd skrev:

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk  

[soelvd]

13 minutter siden, Krutsi skrev:

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk  

Samme her, jeg snudde litt når jeg så ultralyd i uke 10. Samtidig var jeg på ultralyd med en ønsket graviditet og det var bare glede forbundet med det og da er det jo en vanskeligere tanke å tenke at noen ville tatt det bort. Nei, her er det ingen fasit. Jeg tror ikke det er noe lett valg uansett og unner ingen det som må ta et sånt valg om de er i tvil. 

[Vimsan]

På 2016-02-12 at 11:58 PM, Ganzie skrev:

Tack 

På 2016-02-13 at 6:26 PM, Mud skrev:

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there

 

Tack snälla, bara det där är en tröst i sig att höra. 

På 2016-02-13 at 11:20 AM, Aslan skrev:

 

men du, har du kontaktet lege/jordmor om det? Du kan få henvisning til fysioterapeut som det kanskje er hjelp i, kanskje har de vanntrening for gravide der du bor? Det er mulig å lindre bekkenplager slik at det forhåpentligvis ikke bare blir verre og verre  

Ja legen har skickat en hänvisning till fysioterapeut vilket jag hoppas kan göra mirakel då det bara har blivit värre med bekkenet. Vet dem har en simmhall här någonstans men jag är väldigt obekväm i simhallar tyvärr så det utgår hehe...

Har dock fått tips om någon form för bekkenbelte som ska hjälpa till med å stötta upp, det går att få köpt på apoteket till 549, vilket jag inte har råd till och känner ingen jag kan få låna av heller.

14 timer siden, Mud skrev:

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink

Ååå stackars lille, fick ont i hjärtat nu känner jag 

7 timer siden, soelvd skrev:

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere  

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino

Grattis till din fina 3 åring  Det var så vackert att läsa!

[soelvd]

På 12.2.2016 at 11:04 PM, Vimsan skrev:

Å fy så skrämmande, blev på gråten bara av att läsa det här. Men för en lättnad att det var bra med lille luring  

... ligger jag och känner på murringer i magen och det dumma bekkenet som plågar mig dagen lång. Känns så frustrerande och jobbigt om jag ska gå med de sabla bekkenplågorna resten av graviditeten. Klarar inte längre gå tur utan att måtte kämpa mot tårarna. *sutreslut* 

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller

[Mud]

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet Det  slet skikkelig på psyken min

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra

[Aya]

@*Marianne* - og eventuelt andre som tenkte på oss, jeg har bare hatt en liten pause herfra igjen. Men tusen takk for omtanke! Kontrollen forrige uke gikk fantastisk!! Hun har gått fra å være -19/20 % til å være - 11 % på sist kontroll, så vi er veldig veldig fornøyde. Følges fremdeles tett opp (og hun har ikke blitt målt siden da, ny måling på torsdag) med tanke på at sånne store variasjoner i vekst kan tyde på at morkaken fungerer litt sånn i rykk og napp, men siste beskjeden fra sykehuset var; "hvis det fortsetter sånn som nå er det lov å håpe på å gå til termin"!  Megalykkelig! Og veldig glad for tett oppfølging fremdeles. Jeg synes nemlig at jeg kjenner litt for lite og litt for varierende liv for tiden til å være bare avslappet, lite respons på sukkerholdig mat og sånt (som alltid har fungert før), så det er veldig fint å ha ultralyd ofte!  Men hvordan går det med dere da?

 

@Mud - jeg synes det er veldig bra du er oppmerksom på at han er sånn, for det er veldig slitsomt! Jeg har alltid også vært litt sånn, og i en periode var det så ille at hvis jeg visste jeg ikke kom til å klare det perfekt droppet jeg å gjøre det helt, og det er jo ikke så veldig bra. Dessuten blir man så fryktelig streng med seg selv. Jeg har et par steforeldre som var veldig flinke til å be meg gi litt mer ****, og det var veldig fint å høre! Så at faren ikke skjønner helt problemet trenger ikke bety at det du gjør ikke vil ha noen effekt

[Vimsan]

17 timer siden, soelvd skrev:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller

Precis så tänker jag, jag har ju "bara" gått upp 7kg hittils och mer blir det. Hur illa blir det då tänker jag och blir rädd. Det är nog viktigt som du säger att jag bör roa ner lite och inse att jag inte tål lika mycket nu som innan tyvärr. Är bara så ovant att gå från väldigt aktiv och gärna går fera timmars tur dagligen till å inte kunna gå en timme engång utan att jag är helt knäckt.

4 timer siden, Mud skrev:

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet Det  slet skikkelig på psyken min

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra

Ja det är verkligen det, hade liksom gledet mig till den värsta kvalmen gått över så jag kan njuta fina gåturer osv men den planen är ju så not my life just nu. Väntar och glädjer mig till jag får tid till fysioterapeuten hehe.

Det förstår jag så absolut, jag har själv varit och är fortsatt sånn. Men jag är också så extremt sta att det behöver inte bara vara negativt haha även fast det kan vara frustrerande för min egen del. Tycker det låter väldigt bra det du gör med att försöka avdramatisera det hela och lägga mer vikt på andra ting som inte har med prestation att göra. Så har det såklart mycket med åldern att göra också, vissa åldrar är det mer sensitivt än andra även fast det alltid ligger där. Tror du kan ta det helt med ro sånnt sätt, sålänge du fortsätter som du gör, inte visar att du är missförnöjd och berömmer honom och ger honom kredit för ting han mestrer och får till så blir och är det inte ödeleggende.