Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
På 12. februar 2016 at 0:15 AM, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Angående det, jeg har bursdag på julaften og har vel alltid synes det har vært utrolig koselig. Jeg er aldri alene på bursdagen min, og familien samles alltid for hygge uansett. Gaver blir uansett likt og bursdag har jeg feiret på sommeren enkelte ganger i barneskoleårene! På skolen har det gått velidg greit også, men det henger nok i størst grad sammen med at mamma og pappa er ressurssterke :)

Det er ikke alltid like lett å planlegge når barnet skal komme, men et vår - eller høstbarn er sikkert lettest i barseltiden :)

  • Like 2
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
Hva bør man tenke på i forhold til barneforsikring? Er de fleste like ifht innhold og dekningsgrad osv? 

Det er tester av barneforsikring. Tryg vant testen i januar.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en nevø som har bursdag på julaften og han synes det er veldig kjipt :P Det blir liksom ikke hans dag med hans kake og pakker på samme måten. Også er foreldrene skilt så det blir liksom så voldsomt mye når han i tillegg er halve dagen hos mammaen og halve hos pappaen. Men jeg tipper han foretrekker å være født allikevel selv om det er på julaften liksom :P jeg er født sent i oktober og skolemessig har det ikke vært noe trøbbel sånn sett. Superenkel forskning :P

Skrevet

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den. :aww: Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet.:lol: 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Raksha skrev:

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den. :aww: Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet.:lol: 

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

:o:lol: Godt det er fler med slike ja... Det er ikke sååå gamle enda :o 

 

Her har dagsovingen gått åt skogen i dag, hun trenger den, men nå er klokka så mye at jeg tror vi bare må hoppe over og heller legge tidligere .Hun sitter og slapper av endel, men det pleier ikke holde, så lunta er veeel kort - godt vi kasta oss rundt og bakte kake i stad, så jeg har noe å distrahere henne med frem til bad og legging :D

 

Skrevet

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20 :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20 :)

Åh, så bra! Jeg og tenker endel på sånt. Om bare en uke vil ikke minien være ekstrem prematur engang, så selv om jeg gjerne ser at han holder seg inne helt til mai så er det betryggende å tenke på.

Ene i termingruppa mi født i uke 25+noe forresten, og det går bra enda ifølge siste oppdateringa :) 

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen, Tuva! :D

Det går ofte veldig bra med de premature nå, sånn hvis det skulle skje :) Det trøstet jeg meg med da jeg i uke 15 fikk beskjed om at han muligens ble veldig prematur, og i uke 19 fikk beskjed om at de bare kom til å vurdere hvordan han hadde det inne i magen på kontrollene fremover. Uke 23 feiret vi, for da prøver de å redde babyen. Heldigvis fikk han være det til uke 35 :D

Så lenge man er obs på komplikasjonene så har jeg følelsen av at det stort sett går bra. Da kan man jo sette i gang tiltak for å hindre forverring :) 

  • Like 2
Skrevet

Husker jeg fikk beskjed i uke 30 om at det stort sett går bra med alle premature etter så og så langt, og hvertfall etter uke 30. men det var virkelig ingenting å "ønske seg", så jeg måtte pent roe ned. Hadde mye murringer på den tiden. Og trodde egentlig ikke det var "farlig" men hørte på damen og roet ned heldigvis. 

Så vi krysser fingrene for at alle sonisbebisene holder seg inne så lenge som mulig frem mot termin! Selv om det heldigvis stort sett går bra :hug: 

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gratulasjoner sier Tuva :D

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Takk for gratulasjoner sier Tuva :D

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Skrevet
4 minutter siden, soelvd skrev:

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Skrevet
3 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk :P 

Skrevet
13 minutter siden, Krutsi skrev:

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk :P 

Samme her, jeg snudde litt når jeg så ultralyd i uke 10. Samtidig var jeg på ultralyd med en ønsket graviditet og det var bare glede forbundet med det og da er det jo en vanskeligere tanke å tenke at noen ville tatt det bort. Nei, her er det ingen fasit. Jeg tror ikke det er noe lett valg uansett og unner ingen det som må ta et sånt valg om de er i tvil. 

Skrevet
På 2016-02-12 at 11:58 PM, Ganzie skrev:

:hug::hug:

Tack :hug::flowers:

På 2016-02-13 at 6:26 PM, Mud skrev:

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there :hug:

 

Tack snälla, bara det där är en tröst i sig att höra. :hug:

På 2016-02-13 at 11:20 AM, Aslan skrev:

 

men du, har du kontaktet lege/jordmor om det? Du kan få henvisning til fysioterapeut som det kanskje er hjelp i, kanskje har de vanntrening for gravide der du bor? Det er mulig å lindre bekkenplager slik at det forhåpentligvis ikke bare blir verre og verre :hug: 

Ja legen har skickat en hänvisning till fysioterapeut vilket jag hoppas kan göra mirakel då det bara har blivit värre med bekkenet. Vet dem har en simmhall här någonstans men jag är väldigt obekväm i simhallar tyvärr så det utgår hehe...

Har dock fått tips om någon form för bekkenbelte som ska hjälpa till med å stötta upp, det går att få köpt på apoteket till 549, vilket jag inte har råd till och känner ingen jag kan få låna av heller.

14 timer siden, Mud skrev:

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt :|

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink :aww:

20160214_074227.jpg

Ååå stackars lille, fick ont i hjärtat nu känner jag :heart:

7 timer siden, soelvd skrev:

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere :D 

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet :)  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino :D

12719534_10153873785962225_2267925297791

Grattis till din fina 3 åring :flowers: Det var så vackert att läsa!

Skrevet
På 12.2.2016 at 11:04 PM, Vimsan skrev:

Å fy så skrämmande, blev på gråten bara av att läsa det här. Men för en lättnad att det var bra med lille luring :heart: :hug:

... ligger jag och känner på murringer i magen och det dumma bekkenet som plågar mig dagen lång. Känns så frustrerande och jobbigt om jag ska gå med de sabla bekkenplågorna resten av graviditeten. Klarar inte längre gå tur utan att måtte kämpa mot tårarna. *sutreslut* :icon_redface:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller :)

Skrevet

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet :( Det  slet skikkelig på psyken min :hug:

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel :hug:

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra :(

Skrevet

@*Marianne* - og eventuelt andre som tenkte på oss, jeg har bare hatt en liten pause herfra igjen. Men tusen takk for omtanke! Kontrollen forrige uke gikk fantastisk!! Hun har gått fra å være -19/20 % til å være - 11 % på sist kontroll, så vi er veldig veldig fornøyde. Følges fremdeles tett opp (og hun har ikke blitt målt siden da, ny måling på torsdag) med tanke på at sånne store variasjoner i vekst kan tyde på at morkaken fungerer litt sånn i rykk og napp, men siste beskjeden fra sykehuset var; "hvis det fortsetter sånn som nå er det lov å håpe på å gå til termin"! :thumbs: Megalykkelig! Og veldig glad for tett oppfølging fremdeles. Jeg synes nemlig at jeg kjenner litt for lite og litt for varierende liv for tiden til å være bare avslappet, lite respons på sukkerholdig mat og sånt (som alltid har fungert før), så det er veldig fint å ha ultralyd ofte! :) Men hvordan går det med dere da?

 

@Mud - jeg synes det er veldig bra du er oppmerksom på at han er sånn, for det er veldig slitsomt! Jeg har alltid også vært litt sånn, og i en periode var det så ille at hvis jeg visste jeg ikke kom til å klare det perfekt droppet jeg å gjøre det helt, og det er jo ikke så veldig bra. Dessuten blir man så fryktelig streng med seg selv. Jeg har et par steforeldre som var veldig flinke til å be meg gi litt mer ****, og det var veldig fint å høre! Så at faren ikke skjønner helt problemet trenger ikke bety at det du gjør ikke vil ha noen effekt :)

  • Like 6
Skrevet
17 timer siden, soelvd skrev:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller :)

Precis så tänker jag, jag har ju "bara" gått upp 7kg hittils och mer blir det. Hur illa blir det då tänker jag och blir rädd. Det är nog viktigt som du säger att jag bör roa ner lite och inse att jag inte tål lika mycket nu som innan tyvärr. Är bara så ovant att gå från väldigt aktiv och gärna går fera timmars tur dagligen till å inte kunna gå en timme engång utan att jag är helt knäckt.

4 timer siden, Mud skrev:

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet :( Det  slet skikkelig på psyken min :hug:

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel :hug:

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra :(

Ja det är verkligen det, hade liksom gledet mig till den värsta kvalmen gått över så jag kan njuta fina gåturer osv men den planen är ju så not my life just nu. Väntar och glädjer mig till jag får tid till fysioterapeuten hehe.

Det förstår jag så absolut, jag har själv varit och är fortsatt sånn. Men jag är också så extremt sta att det behöver inte bara vara negativt haha även fast det kan vara frustrerande för min egen del. Tycker det låter väldigt bra det du gör med att försöka avdramatisera det hela och lägga mer vikt på andra ting som inte har med prestation att göra. Så har det såklart mycket med åldern att göra också, vissa åldrar är det mer sensitivt än andra även fast det alltid ligger där. Tror du kan ta det helt med ro sånnt sätt, sålänge du fortsätter som du gör, inte visar att du är missförnöjd och berömmer honom och ger honom kredit för ting han mestrer och får till så blir och är det inte ödeleggende. :hug:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...