Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Når ungen har første skikkelige bæsjebleie på 5 dager blir man først letta for at den kom hjemme og ikke mens vi var på farten, og såå innser man at den bleia var full av tiss (vi skulle nemlig ut på tur og da skifte før vi gikk såklart), så nå er det bæsj overalt... Men er lettere å vaske meg selv og klær enn sofa, seng, bilen, bikkja, såå.. :lol: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Rusmidler er ikke ok samme hvilken form det kommer i. Alkohol er rusmidler. At barn gjør kloke valg er ofte et resultat av at foreldrene har lykkes med sin strategi.  Åpenhet og tillit. Man setter ikke et barn til verden og tenker at "de kan få bruke litt rusmidler (alkohold eller dop), bare det ikke er så mye, det er tross alt lov"  Barn må lære at man ikke er "uttafor" om de ikke ruser seg liksom.

Tja. Jeg har latt mine barn bruke rusmidler, jeg tror ikke jeg ga de noen restriksjoner på hvor mye de kunne drikke heller. Jeg tør påstå at vi har et veldig åpent og tillitsbasert forhold allikevel. Det ene utelukker ikke det andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Aslan skrev:

Når ungen har første skikkelige bæsjebleie på 5 dager blir man først letta for at den kom hjemme og ikke mens vi var på farten, og såå innser man at den bleia var full av tiss (vi skulle nemlig ut på tur og da skifte før vi gikk såklart), så nå er det bæsj overalt... Men er lettere å vaske meg selv og klær enn sofa, seng, bilen, bikkja, såå.. :lol: 

Gleden med småbarn :lol:  

Men en god promp, en god rap og lenge påventet bæsjebleie gir en merkelig glede når man har spedbarn :lol: Og folk sier hundefolk er rare :lol: 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er stor forskjell på å la ungen drikke alkohol/ruse seg, og hvordan man håndterer situasjonen om de gjør det likevel. Foreldrene mine lot meg ikke drikke før jeg ble 18, og kjøpte aldri drikke til meg. Samtidig har jeg aldri fått kjeft, og har alltid blitt hentet om det har vært behov for det. Alltid sovet hjemme uansett hvor mye jeg har drukket. Nå er jeg 25, og sist jeg drakk noe som helst alkohol var i mai. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nynner litt på "Fra Bagatell til *******" jeg nå. :teehe:

Jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å håndtere rusmidler jeg, det er så fjernt fra min virkelighet enda og det er umulig å vite hva slags menneske guttungen er da. Men det er fint å lese erfaringene til de som har store barn som har klart seg. 

Jeg er ganske uenig i at en god relasjon til foreldre er nok, selv om det selvfølgelig er viktig. Rusproblemer er mer sammensatt enn som så, og jeg tror ingen er immune uansett hvor solid oppdragelse og gode verdier de har med hjemmefra. Man er bedre rustet på alle måter, men det er ingen garanti.

Vi har et søskenpar i Norge hvor en ble statsminister og en ble narkoman. Jeg tipper de ble oppdratt ganske likt. 

3 minutter siden, Belgerpia skrev:

Rusmidler er ikke ok samme hvilken form det kommer i. Alkohol er rusmidler. At barn gjør kloke valg er ofte et resultat av at foreldrene har lykkes med sin strategi.  Åpenhet og tillit. Man setter ikke et barn til verden og tenker at "de kan få bruke litt rusmidler (alkohold eller dop), bare det ikke er så mye, det er tross alt lov"  Barn må lære at man ikke er "uttafor" om de ikke ruser seg liksom.

 

Det du (kanskje) ikke tenker på er at det er begrenset hvor mye innflytelse en som forelder har (dessverre!), og delen blir mindre og mindre etterhvert som barna blir eldre. De ser mer og mer til venner og omgangskrets. Det er normal del av å bli større og etterhvert voksen, en sunn og god løsrivelse. I dag har man i tillegg en helt annen hverdag hvor barn blir bombardert med forventninger, og føringer fra hvert hold til enhver tid, mye mye mer enn da jeg var ung. Det er ikke lett for en ung og påvirkbar hjerne å orientere seg i dagens verden.
Det er fint å ha som mål å skulle lære barnet at man ikke er utenfor om man ikke ruser seg, og hvem har vel ikke det. Men om det ikke stemmer overens med barnets egen virkelighet og erfaringer, hva da? 

Evnen til å ta gode valg er ikke bare et resultat av oppdragelse.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i tillegg vet vi jo mer og mer om at unger ikke er tabula rasa, formbare klumper foreldre gjør hva de vil med. De blir født med en egen personlighet, som utvikles videre av foreldre, miljøet en vokser opp i, venner, barnehage/skole, andre voksenpersoner etc etc etc.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Og i tillegg vet vi jo mer og mer om at unger ikke er tabula rasa, formbare klumper foreldre gjør hva de vil med. De blir født med en egen personlighet, som utvikles videre av foreldre, miljøet en vokser opp i, venner, barnehage/skole, andre voksenpersoner etc etc etc.

Det er en av de tingene som overrasket meg aller mest da jeg ble mor. Å forme barn er ikke så enkelt som jeg trodde. :P 
 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Mari skrev:

Det er en av de tingene som overrasket meg aller mest da jeg ble mor. Å forme barn er ikke så enkelt som jeg trodde. :P 
 

Nop :lol: 4 mnd inn i mammalivet her og det er veldig tydelig allerede :lol: han vet hva han vil han derre guttungen min, blir en spennende reise dette :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Mari skrev:

Det er en av de tingene som overrasket meg aller mest da jeg ble mor. Å forme barn er ikke så enkelt som jeg trodde. :P 
 

De kommer med egne meninger har vi erfart, og noen av de er innmari sterke til at de er så små :blink::lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, man skal jo selvsagt ikke gi opp alle tanker om oppdragelse fordi unger har egen personlighet etc, selvsagt skal man oppdra og være en forelder man er komfortabel med og ønsker å være, men, jah, justere forventningene kanskje er det jeg ville frem til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat dette som har fått meg til å tenke på problemstillingen.

En ting er at det så absolutt var et kultursjokk for en sinnsykt godslig og naiv nordlening som kanskje er den av sin egen generasjon som drakk minst i oppveksten. En annen ting er denne ekstreme holdningen vi nordmenn har til alle former rusmidler (minus alkohol, ironisk nok) - og hvor annerledes denne holdningen er når man beveger seg noen timer sydlig.

Jeg var bl.a på en sommerskole i Canada hvor folk satt og kosa seg med en joint i pausene mellom slagene. Midt på campus. Det var som å ta seg en vanlig sigg liksom. Jeg prata med en fra Spania som hadde delt marijuana-plante-field med mora hans, som har kreft i øynene. Altså, alt er dette er egentlig bare details smetails - for poenget er at dette eksisterer. Og det er sinnsykt, mye mer, utstrakt enn det vi kanskje tror i Norge hvor man sitter på sin høye hest og kaller alle som tar seg en liten joint for narkotikamisbruker.

Det være sagt - poenget er nettopp slik det blir nevnt her. Det virker på meg som at barn blir VELDIG påvirket av sine omgivelser. For å trekke fram en del jeg har plukket opp her i tråden fra foreldre:
*Jentene blir helt fascinert av kjoler, prinsesser og rosa helt uten at man har lagt opp til det selv, ei heller pumpeforer barnet med slike filmer. Man mistenker det stammer fra barnehage og at barnet ser opp til andre barn som er slik.

*Gutt med sunne - men spesielle - interesser (villmarksliv, fiske, etc) kunne havnet utenfor i det han begynte på skolen, hadde han ikke drevet med Pokemon Go. I stedet blir han veldig populær fordi han gjør det alle de andre gjør.

Det er der foreldre kommer til kort - samfunnet RUNDT barnet kan vi ikke påvirke. Og da tenker jeg det er lurt å kjenne samfunnet, vite hva som beveger seg i kulturen rundt barnet, og heller være rustet til å takle hva som evt kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Nop :lol: 4 mnd inn i mammalivet her og det er veldig tydelig allerede :lol: han vet hva han vil han derre guttungen min, blir en spennende reise dette :teehe: 

Ja, de gjør som regel det. :lol: 

Det som har gjort kamelene lette(re) å svelge er at jeg liker dette barnesynet hvor barn har agency, jeg synes det er verdifullt. De er autonome vesener med evner, vilje og kompetanse, og alt det teller. Barn er aktive aktører i samspill med oss. De er ikke voksne under opplæring. :) 

@Kangerlussuaq Jeg skjønner hva du mener. Men jeg tenker også at å eksperimentere trenger det ikke være noe galt med. Det er mange veier til A4 livet. :P Jeg har mange venner som har gjort litt av hvert i sin ungdomstid, men nå er de vanlige folk med vanlige jobber og har helt vanlige unger. 

Jeg kjenner at jeg må tenke litt sånn at jeg gjør mitt beste. Jeg forsøker å ta de gode valgene, være en god rollemodell og prøver å ha god kommunikasjon. Så krysser jeg fingrene for at det er godt nok. Jeg kan ikke gruble på alt som kan gå galt, da hadde jeg ikke gjort annet. 
 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke laget for å gå gravid. Heldigvis bare noen mnd igjen til januar nå. Tvangssykemeldt 50% pga sterke kynnere. Jeg vil jo ikke at h*n skal komme alt for tidlig men jeg vil ha tilbake kroppen min.

Gleder meg til h*n er ute og jeg kan gå turer i skogen uten å måtte gå i 0km/t og pese som at jeg løper maraton [emoji23] og dette før jeg nesten har noe mage i det hele tatt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, turbogutten skrev:

Jeg er ikke laget for å gå gravid. Heldigvis bare noen mnd igjen til januar nå. Tvangssykemeldt 50% pga sterke kynnere. Jeg vil jo ikke at h*n skal komme alt for tidlig men jeg vil ha tilbake kroppen min.

Gleder meg til h*n er ute og jeg kan gå turer i skogen uten å måtte gå i 0km/t og pese som at jeg løper maraton emoji23.png og dette før jeg nesten har noe mage i det hele tatt :P

Min dypeste medfølelse! Heg har heller ikke kropp for slikt :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg er laget for å gå gravid, helt til jeg kommer til slutten av graviditeten :P svangerskapsforgiftning med nr 1, og mistanke om at ene hadde stoppet å vokse med tvillingene :P

Men skal innrømme det er greit å være ferdig også.

Ja, stor forskjell! Jeg lå liksom i fosterstilling og døde nesten mens @Aslan løp på fjellturer i mens, og hun hadde termin 3 uker før meg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble gjennomført ny AIH (inseminasjon) igår, så da krysser vi fingrene for klaff :)

Herregud.. Nå har det faktisk gått 1 1/2 år siden vi startet prøvingen :o Håper ikke det tar så mye lengre tid jeg.. Fikk beskjed om at AMH var på 130 (normalen er maks 60), så de tørr ikke øke dosen medisiner så mye. "Ekstremt vanskelig tilfelle å stimulere". Enten for lite (som nå) eller for mye som kan ende i overstimulering med påfølgende sykehusinnleggelse på det verste. Satser på at dette var siste forsøket jeg ;)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, turbogutten skrev:

Jeg satser på at jeg kommer til å ha en kjempelett fødsel og være i god form etter superkort tid haha. Formen er viktigst da, ungen kan de snitte ut om de vil. Men jeg vil ha tilbake formen min :P

Jeg satser på å bare våkne opp en av dagene nå og at da ligger lillebror blid og fornøyd i senga si jeg :aww: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Krutsi skrev:

Ja, stor forskjell! Jeg lå liksom i fosterstilling og døde nesten mens @Aslan løp på fjellturer i mens, og hun hadde termin 3 uker før meg.. 

Jeg løp ikke akkurat :lol: Trente feltsøk dagen før fødsel riktignok, men kommanderte treningskompis og bikkje rundt mens jeg telte sammentrekninger :lol: 

2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Ble gjennomført ny AIH (inseminasjon) igår, så da krysser vi fingrene for klaff :)

Herregud.. Nå har det faktisk gått 1 1/2 år siden vi startet prøvingen :o Håper ikke det tar så mye lengre tid jeg.. Fikk beskjed om at AMH var på 130 (normalen er maks 60), så de tørr ikke øke dosen medisiner så mye. "Ekstremt vanskelig tilfelle å stimulere". Enten for lite (som nå) eller for mye som kan ende i overstimulering med påfølgende sykehusinnleggelse på det verste. Satser på at dette var siste forsøket jeg ;)

Dette er siste forsøk, dermed basta!

1 time siden, Krilo skrev:

Jeg satser på å bare våkne opp en av dagene nå og at da ligger lillebror blid og fornøyd i senga si jeg :aww: 

Selvsagt skal du det :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Ja, stor forskjell! Jeg lå liksom i fosterstilling og døde nesten mens @Aslan løp på fjellturer i mens, og hun hadde termin 3 uker før meg.. 

Det må være sykt ekkelt å løpe fjellturer i mens! 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...