Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Raksha skrev:

Da har vi og fått den berømmelige kaninboka , vet ikke om jeg orker å prøve den i kveld for jeg er så trøtt selv :lol: 

 

Her brukes den som underholdning i senga vår når hun våkner tidlig, hun sitter og blar i den, skravler og ler :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Her brukes den som underholdning i senga vår når hun våkner tidlig, hun sitter og blar i den, skravler og ler :lol: 

:lol:

Kjenner det er kjempeskummelt å skulle endre rutine sånn ja, så vet ikke helt når jeg tør prøve den. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, *Marianne* skrev:

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Det tror jeg ikke er noe problem.

Vår fireåring vil også ha babygrøt av og til, da det er tilgjengelig hos hans besteforeldre, ettersom han har yngre kusiner og fettere. Jeg har ikke noe problem med å la han få det av og til iallefall :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, *Marianne* skrev:

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Det tror jeg ikke er noe problem.

Vår fireåring vil også ha babygrøt av og til, da det er tilgjengelig hos hans besteforeldre, ettersom han har yngre kusiner og fettere. Jeg har ikke noe problem med å la han få det av og til iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det tror jeg ikke er noe problem.

Vår fireåring vil også ha babygrøt av og til, da det er tilgjengelig hos hans besteforeldre, ettersom han har yngre kusiner og fettere. Jeg har ikke noe problem med å la han få det av og til iallefall :)

Da tenker jeg at jeg lar henne spise det? Hun blir nok lei etterhvert?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, *Marianne* skrev:

Babygrøt: Er det noe problem at en på 4 år spiser babygrøt ment for 6mnd? Hun er så glad i det, så hun har fått det til kveldsmat et par ganger, også tenkte jeg at hvis det ikke er noe galt med det så er det jo veldig lettvint for meg å lage det til henne når hun har lyst på, når jeg allikevel skal lage til H. Hun spiser jo "ordentlig" mat til de andre måltidene, brød og middag og melk osv...

(det er selvfølgelig en bonus at hun spiser to skåler av dette, i motsetning i nesten en brødskive eller et beger yoghurt til vanlig? Og hun trenger egentlig å spise ordentlig...)

Må jo være et pluss at hun får grøt proppet med næringsstoffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Må jo være et pluss at hun får grøt proppet med næringsstoffer.

Ja det var det jeg tenkte, men så tenkte jeg om hun kunne få "overdose" av noe? (Vet, teit tanke, men måtte spørre)... Hun trenger absolutt litt ekstra, hun er ikke noe kjempestor fireåring så hun trenger fire-fem gode måltider om dagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jordmortime i dag og alt er fortsatt bare fint, symfysemål ligger på kurven hele veien, babyen ligger som den skal og holder på å feste seg, fin str på baby, masse liv, fin hjertelyd, ikke noe tull med urinprøver og blodtrykk og alt sånt er helt fint. :) Det begynner å dra seg til for min del da, men det er vell bare som forventet og nå er det faktisk under en mnd til termin :o Hvor ble tiden av liksom. Fødselsforberedende kurs på fredag, litt spent på hva jeg får lært der. Tenker jo at det sikkert er mye jeg ikke vet, men det er ikke så lett å vite hvilke spm man evt skal stille heller når man ikke vet helt hva man ikke vet :P Jeg gleder meg til å få tilbake plassen i kroppen min, plass til lunger og blæra og ingen mage som er i veien neste uansett hva man skal. Og håper bekkenet stabiliserer seg raskt etter fødsel. Forhåpentligvis komme meg litt ut på skikkelige turer i marka igjen og sykle/stå på ski uten å ha den lille i magen. :D 

 Fortsatt ikke så veldig stresset da og det er vell egentlig bare greit, tror nok det er litt derfor at tiden går fort fortsatt og at jeg ikke føler så veldig på at det er skummelt eller noe. Jeg greier liksom ikke å ta helt innover meg hva som skal skje, selv om det er mye mer virkelig enn det var i starten. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Malamuten skrev:

Jordmortime i dag og alt er fortsatt bare fint, symfysemål ligger på kurven hele veien, babyen ligger som den skal og holder på å feste seg, fin str på baby, masse liv, fin hjertelyd, ikke noe tull med urinprøver og blodtrykk og alt sånt er helt fint. :) Det begynner å dra seg til for min del da, men det er vell bare som forventet og nå er det faktisk under en mnd til termin :o Hvor ble tiden av liksom. Fødselsforberedende kurs på fredag, litt spent på hva jeg får lært der. Tenker jo at det sikkert er mye jeg ikke vet, men det er ikke så lett å vite hvilke spm man evt skal stille heller når man ikke vet helt hva man ikke vet :P Jeg gleder meg til å få tilbake plassen i kroppen min, plass til lunger og blæra og ingen mage som er i veien neste uansett hva man skal. Og håper bekkenet stabiliserer seg raskt etter fødsel. Forhåpentligvis komme meg litt ut på skikkelige turer i marka igjen og sykle/stå på ski uten å ha den lille i magen. :D 

 Fortsatt ikke så veldig stresset da og det er vell egentlig bare greit, tror nok det er litt derfor at tiden går fort fortsatt og at jeg ikke føler så veldig på at det er skummelt eller noe. Jeg greier liksom ikke å ta helt innover meg hva som skal skje, selv om det er mye mer virkelig enn det var i starten. 

Min erfaring var at kroppen var ganske på plass med en gang etter unge nr 1.. Etter unge nr 2 derimot var det en mer spenstig opplevelse ukene etter.. Men det kan også ha med noe med at jeg var veldig dårlig form og brukte opp alt av lager jeg hadde av energi, vitaminer osv.. Så nå etter flere tabletter om dager med forskjellige tilskudd, begynner jeg endelig å slippe unna muskelsmertene jeg får av å bare bære babyen.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Krutsi skrev:

Min erfaring var at kroppen var ganske på plass med en gang etter unge nr 1.. Etter unge nr 2 derimot var det en mer spenstig opplevelse ukene etter.. Men det kan også ha med noe med at jeg var veldig dårlig form og brukte opp alt av lager jeg hadde av energi, vitaminer osv.. Så nå etter flere tabletter om dager med forskjellige tilskudd, begynner jeg endelig å slippe unna muskelsmertene jeg får av å bare bære babyen.. 

Jeg hører mange som sier at det kan være stor forskjell omtrent med en gang etter fødsel ihvertfall, så satser på at det blir sånn :P Viss ikke så hjelper det vell uansett stort på formen generelt å få tilbake lungene og at hjertet slipper å jobbe like hardt. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble kroppen mye værre etter fødselen, først da kom bekkenløsningen som gjorde alt ekstra vanskelig de første mnd, lavt jernlager og totalt underskudd på søvn og energi etter fødselen som jeg  igrun enda ikke har fått tatt igjen helt :P

men så har du jo de som er oppe å går igjen rett etterpå da, det er der jeg satser på at jeg skal være denne gangen :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble kroppen mye værre etter fødselen, først da kom bekkenløsningen som gjorde alt ekstra vanskelig de første mnd, lavt jernlager og totalt underskudd på søvn og energi etter fødselen som jeg  igrun enda ikke har fått tatt igjen helt :P

men så har du jo de som er oppe å går igjen rett etterpå da, det er der jeg satser på at jeg skal være denne gangen :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg har hatt to forskjellige opplevelser; første gangen hvor jeg var fort oppe og gikk etter ks, og følte meg veldig sprek (etter et ganske fælt svangerskap), og andre gangen hvor de første tre -fire månedene var fylt med masse smerter i rygg og bein, infeksjoner, brystbetennelse osv (etter et ok svangerskap). Så det er veldig forskjellig. Tenker det viktigste er å ikke ha så mye planer, jeg. Bare la den første tiden bestemmes av deg og babyen (det gjelder også besøk av andre osv). Har dere masse energi og alt fungerer er jo det helt supert, men føler man seg sliten er det helt absolutt naturlig og.  Tenk hva kroppen har gjort de siste ni mnd liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Krilo skrev:

Her ble kroppen mye værre etter fødselen, først da kom bekkenløsningen som gjorde alt ekstra vanskelig de første mnd, lavt jernlager og totalt underskudd på søvn og energi etter fødselen som jeg  igrun enda ikke har fått tatt igjen helt :P

men så har du jo de som er oppe å går igjen rett etterpå da, det er der jeg satser på at jeg skal være denne gangen :aww: 

Ja, man må jo håpe om ikke annet :sleep: 

7 timer siden, *Marianne* skrev:

Mens jeg har hatt to forskjellige opplevelser; første gangen hvor jeg var fort oppe og gikk etter ks, og følte meg veldig sprek (etter et ganske fælt svangerskap), og andre gangen hvor de første tre -fire månedene var fylt med masse smerter i rygg og bein, infeksjoner, brystbetennelse osv (etter et ok svangerskap). Så det er veldig forskjellig. Tenker det viktigste er å ikke ha så mye planer, jeg. Bare la den første tiden bestemmes av deg og babyen (det gjelder også besøk av andre osv). Har dere masse energi og alt fungerer er jo det helt supert, men føler man seg sliten er det helt absolutt naturlig og.  Tenk hva kroppen har gjort de siste ni mnd liksom. 

Lite planer her ja, vet jo ikke hva jeg går til heller så. Hverken generelt det å ha barn eller hvordan barnet blir. Men håper likevel formen blir litt freshere, spesielt mtp at tiden fremover sikkert har nok utfordringer å by på i seg selv :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det slik at "tungheten" fra svangerskapet forsvant raskt. Men det ble erstattet av alle morsomhetene i barseltiden, som melkespreng og svetting (sommerens varmeste uker var bortkasta på meg gitt), generell ømhet og sårhet etter fødselen (å sitte var ikke så behagelig og jeg satt myye og ammet de første ukene :P ), renselse osv. Så kroppen føltes definitivt lettere, men så mye freshere vet jeg ikke helt, hehe. I tillegg hadde jeg lav blodprosent men det fikset jo pillene ganske fort. 

Men å komme inn i vanlig turbukse og være alene i egen kropp var definitivt en forbedring :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...