Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

2 timer siden, Sirius skrev:

Me veit ikkje kjønn på babyen vår, så sitt derfor å lager klar navn. Nå er det 7 veker igjen, og Me har ennå ikkje funnet eit guttenavn Me er fornøgde med. Me synes Loke er kjempe fint,men er veldig usikker på om det er greit å kalle ungen sin det. Nokon som kunne gitt oss nokre tilbakemeldingar på kva de tenkjer om navnet, og evt nokre andre forslag på guttenavn utan om dei heilt vanlige??

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Vet om et par stk som heter Loke :) Ikke noe problem med det jeg! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte heller aldri på snora, for jeg følte det var som mest naturligste i verden å ta meg av babyen.. Men nå har jeg håndtert en del små unger da :P 

men de kom innom noen runder til meg. Fordi jeg spurte aldri om noe og ville hjem igjen dagen etterpå.. Det var de liksom ikke vant med når det gjaldt førstegangsmødre :lol: 

----

ellers er 2-års trassen virkelig i full sving her for tiden.. Og man skal trå riktig for at det ikke blir fullstendig vranglås hvis ting må gjøres, og helst litt raskt.. Pappan derimot er ikke like flink til å trå riktig, så det blir noen kriger om ingenting :P 

men, for andre kvelden på rad har hun lagt seg i si egen seng og sovnet der. Mens jeg ligger i ei annen seng ved siden av.. Og hun sover store deler av natta der.. 

Så jeg vet ikke hva som er værst jeg; trassen eller å samsove :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prosjekt sove i egen seng går veldig bra :D

Han prøver ikke å argumentere seg til kroppskontakt en gang , han var åpenbart endelig moden for dette. Ikke får jeg en unge i senga i løpet av natta heller. 

Å sove helt alene på eget rom er nok litt frem i tid enda, men det gjør ikke noe. Vi sover begge godt og han sovner stort sett maks 10 min etter lesing og ordner seg selv når han må på do i løpet av natta. Vi kunne like gjerne sovet på hvert vårt rom sånn sett , men den psykologiske trøsten i at mamma er maks 1 meter unna hvis drømmene blir skumle er fortsatt veldig grei å ha. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke! Hun sov i egen seng til fem på syv :D La henne 40 min senere i går, kanskje det var det vi trengte for å komme over kneika? Om ikke så har vi i det minste fått en natt med relativt god søvn :D

 

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt å høre Raksha! Deilig :)

 

Vi dro heller ikke så mye i snora. Spurte etter ammepumpe noen ganger.

Men her kom de innom på eget initiativ. Til og med midt på natta :|

Tror det blir et annet sykehus denne gangen, og er litt skeptisk til det. Men tror at en med tvillinger ikke får familierom og sånne ting uansett. Noe jeg helst ville hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Krutsi skrev:

Får ikke vekk quoten.

Den klåinga og ødelegginga blir verre og verre, og de gir flatt f i hva jeg synes om det. Det er så ekstremt! Hver gang jeg stenger tilgang til én ting, finner de en annen med en gang! Jeg kan ikke drive å låse inn alt mulig heller. Nå er det stort sett tven som får gjennomgå, for jeg har låst dørene til kjøkken, bad og mitt soverom. Nintendoen min måtte jeg bare fjerne. PlayStation er innelåst. Gah... 

Når de endelig sover klarer jeg ikke gjøre noen ting annet enn å ligge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Så godt å høre Raksha! Deilig :)

 

Vi dro heller ikke så mye i snora. Spurte etter ammepumpe noen ganger.

Men her kom de innom på eget initiativ. Til og med midt på natta :|

Tror det blir et annet sykehus denne gangen, og er litt skeptisk til det. Men tror at en med tvillinger ikke får familierom og sånne ting uansett. Noe jeg helst ville hatt.

Ville tro at du med tvillinger lettere blir prioritert på familierom, jeg? Med tanke på at det er litt mer krevende. Men det er kanskje forskjell på hva som er familierom. På Riksen er familierom rett og slett enerom, slik at far kan være der i større grad... Ivertfall de familierommene som er på selve barselavdelingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Ville tro at du med tvillinger lettere blir prioritert på familierom, jeg? Med tanke på at det er litt mer krevende. Men det er kanskje forskjell på hva som er familierom. På Riksen er familierom rett og slett enerom, slik at far kan være der i større grad... Ivertfall de familierommene som er på selve barselavdelingen...

På Arendal sykehus er det også enerom.

Sitat

Familierommene har TV, dobbeltseng, vugge og stellebord.
Tilbudet gjelder for mor, far og det nyfødte barnet. Dere har mulighet for ro og hvile i en privat atmosfære, samtidig som vi tilbyr veiledning, informasjon og hjelp tilpasset individuelle behov. 
Dette er et tilbud til familier der det ikke har oppstått komplikasjoner ved fødselen.

Familierom er ikke beregnet på kvinner med svangerskapsforgiftning, diabetes, keisersnitt, tvillinger eller der hvor barnet ligger på nyfødt intensiv.

 

Fikk familierom sist da, selvom jeg hadde svangerskapsforgifting, så vet ikke hvor nøye de er på reglene.

I Kristiansand, hvor jeg muligens skal føde denne gangen, er det ikke familierom såvidt jeg har forstått.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

På Arendal sykehus er det også enerom.

 

Fikk familierom sist da, selvom jeg hadde svangerskapsforgifting, så vet ikke hvor nøye de er på reglene.

I Kristiansand, hvor jeg muligens skal føde denne gangen, er det ikke familierom såvidt jeg har forstått.

 

Ja der så det ut som det var annerledes, ja. Vi hadde familierom sist, med sf OG barn på nyfødtintensiv... På Riksen er de rommene beregnet på nettopp sånne tilfeller som fører til litt fler dager på Barsel/sykt barn osv... Men da virker det som det er et litt annet fokus hos dere...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg veldig spent på natten. Hun sov 15 min i dag i bilen, det var det. Gikk frivillig opp for å legge seg, vi sang litt, hun har lekt litt med kosedyr og smokker og nå har hun sovna alt. :o Værsåsnillogsovrundt, værsåsnill! :sorcerer:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Krysser fingrene @Raksha :)

Takk :=) 

Vi har hatt kjempefin dag i dag, omtrent nada nix sutring eller ramping. En liten meltdown da hun måtte legge igjen hundebamsen hun forelska seg i på der vi var å spiste. Men med trøst og forståelse så gikk det veldig fort over. Jeg så den komme lang vei. Finner selvsagt ikke akkurat sånn bamse på nett siden jeg ikke vet hvor den er kjøpt, ellers skulle hun fått en. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 5/1/2016 at 10:55 PM, soelvd skrev:

Takk for fint innlegg :hug: Altså, er det sånn at man faktisk kan ha modning også reverserer det seg igjen? :P Til ingen nytte får definitivt ny mening, noe så håpløst :P Her har ingenting roet seg, men heller ikke eskalert. En time til de ikke lenger stopper fødselen, da :lol: Jeg er litt sånn at hvis det skal fortsette som dette er det kanskje like greit at hun kommer ut før hun tar helt knekken på mammaen. Samtidig kan det godt bare roe seg så vi kan tusle og gå til termin :P Når kom Live igjen og trengte hun noe hjelp i begynnelsen? Jeg var 2,7kg når jeg ble født forøvrig, og klarte meg helt fint :) Hipp hurra for 8 uker, skremmende hvor fort tiden egentlig går!

Ja, det kan visst det, men sikkert ikke i alle tilfeller? Hos meg "grodde" den ut ganske mange millimeter faktisk, noe som bare var en plage :P Live ble født 36+5, men stoppet å vokse rundt uke 33, så hun tilsvarte ikke en baby født knappe fire uker før termin sånn størrelsesmessig. Hun trengte ingen annen hjelp enn matregime med "tvangsforing", samt at hun hadde gulsott. Men årsaken til at fødselen var så katastrofal, og at det holdt på å gå helt galt med henne, var jo at hun var så liten. De tåler ofte riene dårligere, og det er større risiko for komplikasjoner. I ettertid har hun blant annet slitt med respirasjonsvansker grunnet umodent bløtvev/bruskvev i halsen, noe som gjorde at vi brått havnet på sykehuset igjen denne uken. Det er stort sett ufarlig, men ekkelt og slitsomt for både henne og oss.  Alt i alt har vi vært fryktelig heldige!! Strengt tatt så det jo ut til at hun skulle bli født i uke 29! Men jeg håper virkelig du får gå noen uker til jeg. Selv om du er utslitt og selv om det stort sett går veldig bra når man har kommet så langt som du har er ikke prematur baby noe jeg "unner" noen. Og det er absolutt ikke noe man burde ønske seg - som jeg tror omtrent halve termingruppen min gjorde.  *klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart 39 uker nå, og mini mener tydeligvis at han skal ut under venstre ribbein :lol: Men det er mye press den riktige veien og, så han finner vel ut av det tilslutt :lol: 

To dager familiebesøk, sukk altså, er helt kake. de bodde ikke hos oss en gang :lol: Men har en god og snill svigerinne som husker veldig godt hvordan det var å være på slutten av graviditeten, så hun er flink og minner min tidvis litt overivrige familie på å la roe ned når jeg er trøtt og sliten :heart: Og når mamma begynte å snakke om at de jo kan jo bo hos oss når mini kommer om bror og svigerinne fortsatt er på ferie når han blir født var hun rask på at det er uaktuelt, takk og lov :teehe: Så er det ikke bare jeg som er streng og kjip. Men jeg nekter å love ut på forhånd noe tidspunkt på når det blir ok å ha overnattingsbesøk fra verken min familie eller svigers altså, det kan godt være vi er komfortable med det ganske fort, men det får heller være et bonus. Så svigers har fått beskjed om hotell, og mine foreldre er og forberedt på hotell eller å bo hos broren min. Men når all familie bor langt unna slipper vi ihvertfall å få løpt ned dørene med uanmeldt besøk, det er enten fly eller mange timer kjøring "heldigvis" :P 

 

Huff @Aya, godt det går bra med både dere og frøkna nå! Så ekkel opplevelse :hug:Og nei, premature barn kan jeg ikke forstå at noen ønsker seg slik termingruppa di holdt, at det iblant må til er jo en ting, men :no: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aya :hug: Høres kjempeskummelt ut :o  Håper dere klarer dere videre nå uten mer sykehus. 

 

Husker jeg fikk veldig klar beskjed i uke 30 av jordmor om at selv om de fleste født på den tiden klarer seg finfint, så VIL man IKKE ha et prematurt barn. Tok det veldig til meg da. Heldigvis. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så lei av graviditet og dårlig form at jeg nesten gråter.. Så nå kjem jeg sikkert til å gå så lenge over termin som mulig.. 

Jeg trodde jeg var uheldig med formen på forrige svangerskap, men det var jo ingenting i forhold til dette og samtidig ha en unge fra før.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Nå er jeg så lei av graviditet og dårlig form at jeg nesten gråter.. Så nå kjem jeg sikkert til å gå så lenge over termin som mulig.. 

Jeg trodde jeg var uheldig med formen på forrige svangerskap, men det var jo ingenting i forhold til dette og samtidig ha en unge fra før.. 

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Krutsi skrev:

Nå er jeg så lei av graviditet og dårlig form at jeg nesten gråter.. Så nå kjem jeg sikkert til å gå så lenge over termin som mulig.. 

Jeg trodde jeg var uheldig med formen på forrige svangerskap, men det var jo ingenting i forhold til dette og samtidig ha en unge fra før.. 

:hug: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Krutsi skrev:

Nå er jeg så lei av graviditet og dårlig form at jeg nesten gråter.. Så nå kjem jeg sikkert til å gå så lenge over termin som mulig.. 

Jeg trodde jeg var uheldig med formen på forrige svangerskap, men det var jo ingenting i forhold til dette og samtidig ha en unge fra før.. 

Du :hug: Det er ingen grunn i verden til å tenke at du går over denne gangen, du gjorde jo ikke det sist heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...