Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg synes det er innafor ja.

 

16 minutter siden, soelvd skrev:

 

Samme dielmma som vi fikk på fredag. Vi sendte henne i barnehagen. Hun virka forøvrig også i fin form på torsdag, hadde hun vært syk og pjusk da hadde hun blitt hjemme fredag.

Takk dere :) Hun var helt frisk med en gang hun hadde fått kasta opp, spiste frokost 30 min etterpå, var bittelitt blek om nebbet første timen og litt ekstra klengete - men så var hun frisk som en fisk etterpå :) 

Skrevet

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Skrevet
Akkurat nå, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Føler sånn med deg. Kvier meg faktisk helt fryktelig til ammingen selv pga hvordan det var sist. Er du med i ammegruppen på facebook? Der må alle si ifra hvem de er og sånn før de får være medlemmer og gruppen er helt kanon. Masse flinke folk som øser ut med kunnskap om alt som dreier seg om amming :)

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Anbefaler ammehjelpen også, fikk mye råd når jeg kontaktet de.

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen)

Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, *Marianne* skrev:

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen)

Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

 

Er vel gjerne det som gjør at man blir sår, at de får suge lenge med feil tak. Evt at når man er skikkelig sår og er fornøyd bare de i alle fall får et tak. Så blir det enda verre..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Er vel gjerne det som gjør at man blir sår, at de får suge lenge med feil tak. Evt at når man er skikkelig sår og er fornøyd bare de i alle fall får et tak. Så blir det enda verre..

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

Huff :( Med Tuva gråt jeg i evigheter mellom ammingene også, jeg brukte rett og slett døgnet på å grue meg til å amme igjen. Forøvrig løsnet mye når jeg sendte mannen ut for å kjøpe pumpe, ammeskjold, +++. Da slappet jeg bedre av og ting gikk litt enklere. Men "godt" å få en oppvekker på det, denne gangen SKAL jeg være nøye med det. Men kjenner panikken ta meg litt allikevel :P 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar og innspill alle. Er på mobil, så har bare likt og ikke sitert. Har meldt meg inn i ammegruppen nå! Det er nok litt dårlig grep på den ene siden, men vi har fått hjelp av en av Norges fremste ammeeksperter, jordmor på ammepol og jordmor i kommunen (først og fremst på grunn av vektproblematikken og ikke direkte ammeproblemer, for det har egentlig gått ganske fint), og de finner ikke noe veldig å rette på. Går til kiropraktor med henne for å jobbe med litt stivhet og låsinger også. Men jeg tror egentlig at det enten er sopp/trøske eller en bakterieinfeksjon, for det har kommet nå de siste dagene,  og ble veldig raskt verre. Eller sannsynligvis en kombinasjon, for det er på den siden som hun hele tiden har hatt litt mer trøbbel med. Heldigvis er det bare på den ene siden ... Men det er helt forferdelig vondt :(Tusen Takk for trøst og støtte!!

Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar og innspill alle. Er på mobil, så har bare likt og ikke sitert. Har meldt meg inn i ammegruppen nå! Det er nok litt dårlig grep på den ene siden, men vi har fått hjelp av en av Norges fremste ammeeksperter, jordmor på ammepol og jordmor i kommunen (først og fremst på grunn av vektproblematikken og ikke direkte ammeproblemer, for det har egentlig gått ganske fint), og de finner ikke noe veldig å rette på. Går til kiropraktor med henne for å jobbe med litt stivhet og låsinger også. Men jeg tror egentlig at det enten er sopp/trøske eller en bakterieinfeksjon, for det har kommet nå de siste dagene,  og ble veldig raskt verre. Eller sannsynligvis en kombinasjon, for det er på den siden som hun hele tiden har hatt litt mer trøbbel med. Heldigvis er det bare på den ene siden ... Men det er helt forferdelig vondt :(Tusen Takk for trøst og støtte!!

Uff, føler sånn med den.. I den gruppen på facebook får du en melding som du må svare på for å få bli medlem, bare så du vet det. Og du kan også sende teksten din til henne med evt bilde hvis du vil være anonym, så legger hun ut for deg. Krysser fngrene for at det er en bakterie eller sopp. Og si du vil til legen! Og at du kan gå til en annen lege om din lege ikke er der. Du må jo evt få det behandlet og jo lenger du går sånn jo verre blir jo alt. Heier på deg! 

 

 

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Skrevet
1 time siden, soelvd skrev:

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Ja, hvertfall snakk med "noen voksne" om det. Er fremdeles litt forskrekket over hvor alvorlig de tok fallet mitt, som jeg selv ikke syntes var så farlig, men mamma er barnepleier og kommanderte meg inn til sjekk, som jo endte med innleggelse. Det var ikke bare barnet de var bekymret for men at morkaken kan løsne fra livmorveggen i varierende grad, og kutte tilførsel av både oksygen og næring. + rifter, blødninger osv

Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Syns det er verdt å ringe inn for ihvertfall, barnet er jo gjerne godt polstret, men det er jo andre ting som kan bli skadd som er greit å finne ut av :) 

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Ja, hvertfall snakk med "noen voksne" om det. Er fremdeles litt forskrekket over hvor alvorlig de tok fallet mitt, som jeg selv ikke syntes var så farlig, men mamma er barnepleier og kommanderte meg inn til sjekk, som jo endte med innleggelse. Det var ikke bare barnet de var bekymret for men at morkaken kan løsne fra livmorveggen i varierende grad, og kutte tilførsel av både oksygen og næring. + rifter, blødninger osv

 

Akkurat nå, Aslan skrev:

Syns det er verdt å ringe inn for ihvertfall, barnet er jo gjerne godt polstret, men det er jo andre ting som kan bli skadd som er greit å finne ut av :) 

 

Må jo bare innrømme at nå tar jo den der "mase på føden"-ekle følelsen meg, var jo der i går for hodepine :P Hm. Klarer liksom ikke se for meg at det dyttet gjorde noen ting, men det er kanskje like greit å høre.

Skrevet
20 minutter siden, soelvd skrev:

 

Må jo bare innrømme at nå tar jo den der "mase på føden"-ekle følelsen meg, var jo der i går for hodepine :P Hm. Klarer liksom ikke se for meg at det dyttet gjorde noen ting, men det er kanskje like greit å høre.

Jaa, ser den, men prøv å husk at de er der for oss :) Men jeg er helt lik selv da :teehe: Når han her har rolige perioder og så beveger seg godt igjen, så er det en liten tanke i hodet mitt som sier at pfju, jeg slapp i det minste å ringe føden, igjen :P

Skrevet
53 minutter siden, Aslan skrev:

Jaa, ser den, men prøv å husk at de er der for oss :) Men jeg er helt lik selv da :teehe: Når han her har rolige perioder og så beveger seg godt igjen, så er det en liten tanke i hodet mitt som sier at pfju, jeg slapp i det minste å ringe føden, igjen :P

Ja, jeg er så glad for sprelsk unge denne gangen. Hun er rett og slett "galen i halen" som Tuva sier, så mye fart :P Jeg har googlet meg i hjel, funnet ut at jeg ikke er i noen risikogruppe, men at jeg ringer opp bare for å spørre i morgen for sikkerhets skyld. :)

 

Også må  jeg legge ut skrytebilde av de to fineste menneskene i livet mitt :) I dag ble det is på kaien i byen rett før leggetid. Fordi at nå er jeg voksen og kan bryte reglene i blant :P 

12974551_10154048819387225_4682293950695

  • Like 6
Skrevet
4 timer siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Etter noen monstersår er mine tips å teste ut forskjellige ammesalver.. Da jeg kom til min 4. Begynte den å hjelpe.. De 3 andre var bare pff.. 

 

Og lufttørke puppene.. La de henge fritt og løst så mye som mulig.. Da får du tørket opp sårene skikkelig osv.. 

Edit: og så kan du jo endre ammestilling litt slik at det ikke går direkte på såret.. Til meg hjalp det å ligge istedenfor å sitte, men det finnes mange andre måter å holde nurket på også.. I alle fall et par dager slik at det får begynt å grodd litt.. 

Skrevet
7 timer siden, Aslan skrev:

Jeg klarer fint å jobbe både fysisk og psykisk, jeg bare vil ikke :aww: Snart permisjon, snaaaart!

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

Skrevet
44 minutter siden, Tricolor skrev:

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

Ja, jeg har kombinasjonen stort sett plagefritt svangerskap og en veldig fleksibel jobb uten store belastninger, så jeg må bare holde ut (13 arbeidsdager nå...) selv om jeg mentalt er driiiit lei :teehe: Ingen kvalme, ingen egentlige bekkenplager (litt øm og støl de siste dagene om jeg har liggi/sitti lenge), egentlig fortsatt liten mage, ikke mye vann i kroppen, og ingen vondter. Tror ikke "har bare ikke lyst til jobb" egentlig er noen grunn til sykmelding :lol:  Søren og :teehe: 

Tviler ikke et sekund på at det er verdt det uansett ja :heart: 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

For meg blir plagene nesten bare værre av å gå hjemme (kvalme osv), og så er det ganske hardt arbeidsmarked, så jeg tok de jobbene jeg fikk til tross for graviditet og jobber så lenge som mulig i håp om å få jobb etter permisjonen også.. 

Så pr i dag er jeg 20% sykmeldt, for jeg spyr hvis jeg stresser, og det er dårlig deal med en 2-åring som har god tid om morgenen :P mulig jeg har hatt godt av mer sykmelding, men jeg føler ikke jeg kan sånn egentlig.. 

Skrevet

Snakka med føden som mente at så lenge det var fart i magen (nå synes jeg snart hun kan våkne for dagen, ikke bare sparke meg på natten :P ), ingen blødning, etc så kunne vi vente og se :)

  • Like 5
Skrevet
32 minutter siden, soelvd skrev:

Snakka med føden som mente at så lenge det var fart i magen (nå synes jeg snart hun kan våkne for dagen, ikke bare sparke meg på natten :P ), ingen blødning, etc så kunne vi vente og se :)

Det var omtrent det samme som de sa til meg da jeg ramla på magen. Så lenge det ikke gjør vondt eller er noen blødning, og ungen virker å ha det fint, så gikk det nok greit. :) Veldig bra at du ringte og spurte! :hug: Sånt sitter langt inne hos meg også, men det tar dem bare to minutter å svare på spørsmål og berolige oss når vi ringer hvis de ikke vurderer det nødvendig at vi må komme inn. Bedre med en telefon for mye enn for lite! 

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Det var omtrent det samme som de sa til meg da jeg ramla på magen. Så lenge det ikke gjør vondt eller er noen blødning, og ungen virker å ha det fint, så gikk det nok greit. :) Veldig bra at du ringte og spurte! :hug: Sånt sitter langt inne hos meg også, men det tar dem bare to minutter å svare på spørsmål og berolige oss når vi ringer hvis de ikke vurderer det nødvendig at vi må komme inn. Bedre med en telefon for mye enn for lite! 

Takk for det :) Jeg må jo bare innrømme at jeg syntes det var veldig fint de sa dette går bra og at jeg kan bli hjemme, litt lei av turene opp der. Men fint å få det bekreftet, så slipper jeg gå og tenke på det! Ungen har det forøvrig fint, nå venter jeg på at hun skal sovne igjen :lol: 

 

32+0 i dag, i følge egne beregninger 32+6. Så nå nærmer det seg med stormskritt! Aldri hadde jeg trodd at bekkenet skulle være så levelig enda når det begynte i uke 7. Levelig er diskutabelt da, men ingen krykker eller rullestol liksom :P 

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...