Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg synes det er innafor ja.

 

16 minutter siden, soelvd skrev:

 

Samme dielmma som vi fikk på fredag. Vi sendte henne i barnehagen. Hun virka forøvrig også i fin form på torsdag, hadde hun vært syk og pjusk da hadde hun blitt hjemme fredag.

Takk dere :) Hun var helt frisk med en gang hun hadde fått kasta opp, spiste frokost 30 min etterpå, var bittelitt blek om nebbet første timen og litt ekstra klengete - men så var hun frisk som en fisk etterpå :) 

Skrevet

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Skrevet
Akkurat nå, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Føler sånn med deg. Kvier meg faktisk helt fryktelig til ammingen selv pga hvordan det var sist. Er du med i ammegruppen på facebook? Der må alle si ifra hvem de er og sånn før de får være medlemmer og gruppen er helt kanon. Masse flinke folk som øser ut med kunnskap om alt som dreier seg om amming :)

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Anbefaler ammehjelpen også, fikk mye råd når jeg kontaktet de.

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen)

Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, *Marianne* skrev:

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen)

Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

 

Er vel gjerne det som gjør at man blir sår, at de får suge lenge med feil tak. Evt at når man er skikkelig sår og er fornøyd bare de i alle fall får et tak. Så blir det enda verre..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Er vel gjerne det som gjør at man blir sår, at de får suge lenge med feil tak. Evt at når man er skikkelig sår og er fornøyd bare de i alle fall får et tak. Så blir det enda verre..

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

Huff :( Med Tuva gråt jeg i evigheter mellom ammingene også, jeg brukte rett og slett døgnet på å grue meg til å amme igjen. Forøvrig løsnet mye når jeg sendte mannen ut for å kjøpe pumpe, ammeskjold, +++. Da slappet jeg bedre av og ting gikk litt enklere. Men "godt" å få en oppvekker på det, denne gangen SKAL jeg være nøye med det. Men kjenner panikken ta meg litt allikevel :P 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar og innspill alle. Er på mobil, så har bare likt og ikke sitert. Har meldt meg inn i ammegruppen nå! Det er nok litt dårlig grep på den ene siden, men vi har fått hjelp av en av Norges fremste ammeeksperter, jordmor på ammepol og jordmor i kommunen (først og fremst på grunn av vektproblematikken og ikke direkte ammeproblemer, for det har egentlig gått ganske fint), og de finner ikke noe veldig å rette på. Går til kiropraktor med henne for å jobbe med litt stivhet og låsinger også. Men jeg tror egentlig at det enten er sopp/trøske eller en bakterieinfeksjon, for det har kommet nå de siste dagene,  og ble veldig raskt verre. Eller sannsynligvis en kombinasjon, for det er på den siden som hun hele tiden har hatt litt mer trøbbel med. Heldigvis er det bare på den ene siden ... Men det er helt forferdelig vondt :(Tusen Takk for trøst og støtte!!

Skrevet
5 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar og innspill alle. Er på mobil, så har bare likt og ikke sitert. Har meldt meg inn i ammegruppen nå! Det er nok litt dårlig grep på den ene siden, men vi har fått hjelp av en av Norges fremste ammeeksperter, jordmor på ammepol og jordmor i kommunen (først og fremst på grunn av vektproblematikken og ikke direkte ammeproblemer, for det har egentlig gått ganske fint), og de finner ikke noe veldig å rette på. Går til kiropraktor med henne for å jobbe med litt stivhet og låsinger også. Men jeg tror egentlig at det enten er sopp/trøske eller en bakterieinfeksjon, for det har kommet nå de siste dagene,  og ble veldig raskt verre. Eller sannsynligvis en kombinasjon, for det er på den siden som hun hele tiden har hatt litt mer trøbbel med. Heldigvis er det bare på den ene siden ... Men det er helt forferdelig vondt :(Tusen Takk for trøst og støtte!!

Uff, føler sånn med den.. I den gruppen på facebook får du en melding som du må svare på for å få bli medlem, bare så du vet det. Og du kan også sende teksten din til henne med evt bilde hvis du vil være anonym, så legger hun ut for deg. Krysser fngrene for at det er en bakterie eller sopp. Og si du vil til legen! Og at du kan gå til en annen lege om din lege ikke er der. Du må jo evt få det behandlet og jo lenger du går sånn jo verre blir jo alt. Heier på deg! 

 

 

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Skrevet
1 time siden, soelvd skrev:

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Ja, hvertfall snakk med "noen voksne" om det. Er fremdeles litt forskrekket over hvor alvorlig de tok fallet mitt, som jeg selv ikke syntes var så farlig, men mamma er barnepleier og kommanderte meg inn til sjekk, som jo endte med innleggelse. Det var ikke bare barnet de var bekymret for men at morkaken kan løsne fra livmorveggen i varierende grad, og kutte tilførsel av både oksygen og næring. + rifter, blødninger osv

Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Syns det er verdt å ringe inn for ihvertfall, barnet er jo gjerne godt polstret, men det er jo andre ting som kan bli skadd som er greit å finne ut av :) 

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Ja, hvertfall snakk med "noen voksne" om det. Er fremdeles litt forskrekket over hvor alvorlig de tok fallet mitt, som jeg selv ikke syntes var så farlig, men mamma er barnepleier og kommanderte meg inn til sjekk, som jo endte med innleggelse. Det var ikke bare barnet de var bekymret for men at morkaken kan løsne fra livmorveggen i varierende grad, og kutte tilførsel av både oksygen og næring. + rifter, blødninger osv

 

Akkurat nå, Aslan skrev:

Syns det er verdt å ringe inn for ihvertfall, barnet er jo gjerne godt polstret, men det er jo andre ting som kan bli skadd som er greit å finne ut av :) 

 

Må jo bare innrømme at nå tar jo den der "mase på føden"-ekle følelsen meg, var jo der i går for hodepine :P Hm. Klarer liksom ikke se for meg at det dyttet gjorde noen ting, men det er kanskje like greit å høre.

Skrevet
20 minutter siden, soelvd skrev:

 

Må jo bare innrømme at nå tar jo den der "mase på føden"-ekle følelsen meg, var jo der i går for hodepine :P Hm. Klarer liksom ikke se for meg at det dyttet gjorde noen ting, men det er kanskje like greit å høre.

Jaa, ser den, men prøv å husk at de er der for oss :) Men jeg er helt lik selv da :teehe: Når han her har rolige perioder og så beveger seg godt igjen, så er det en liten tanke i hodet mitt som sier at pfju, jeg slapp i det minste å ringe føden, igjen :P

Skrevet
53 minutter siden, Aslan skrev:

Jaa, ser den, men prøv å husk at de er der for oss :) Men jeg er helt lik selv da :teehe: Når han her har rolige perioder og så beveger seg godt igjen, så er det en liten tanke i hodet mitt som sier at pfju, jeg slapp i det minste å ringe føden, igjen :P

Ja, jeg er så glad for sprelsk unge denne gangen. Hun er rett og slett "galen i halen" som Tuva sier, så mye fart :P Jeg har googlet meg i hjel, funnet ut at jeg ikke er i noen risikogruppe, men at jeg ringer opp bare for å spørre i morgen for sikkerhets skyld. :)

 

Også må  jeg legge ut skrytebilde av de to fineste menneskene i livet mitt :) I dag ble det is på kaien i byen rett før leggetid. Fordi at nå er jeg voksen og kan bryte reglene i blant :P 

12974551_10154048819387225_4682293950695

  • Like 6
Skrevet
4 timer siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Etter noen monstersår er mine tips å teste ut forskjellige ammesalver.. Da jeg kom til min 4. Begynte den å hjelpe.. De 3 andre var bare pff.. 

 

Og lufttørke puppene.. La de henge fritt og løst så mye som mulig.. Da får du tørket opp sårene skikkelig osv.. 

Edit: og så kan du jo endre ammestilling litt slik at det ikke går direkte på såret.. Til meg hjalp det å ligge istedenfor å sitte, men det finnes mange andre måter å holde nurket på også.. I alle fall et par dager slik at det får begynt å grodd litt.. 

Skrevet
7 timer siden, Aslan skrev:

Jeg klarer fint å jobbe både fysisk og psykisk, jeg bare vil ikke :aww: Snart permisjon, snaaaart!

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

Skrevet
44 minutter siden, Tricolor skrev:

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

Ja, jeg har kombinasjonen stort sett plagefritt svangerskap og en veldig fleksibel jobb uten store belastninger, så jeg må bare holde ut (13 arbeidsdager nå...) selv om jeg mentalt er driiiit lei :teehe: Ingen kvalme, ingen egentlige bekkenplager (litt øm og støl de siste dagene om jeg har liggi/sitti lenge), egentlig fortsatt liten mage, ikke mye vann i kroppen, og ingen vondter. Tror ikke "har bare ikke lyst til jobb" egentlig er noen grunn til sykmelding :lol:  Søren og :teehe: 

Tviler ikke et sekund på at det er verdt det uansett ja :heart: 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

For meg blir plagene nesten bare værre av å gå hjemme (kvalme osv), og så er det ganske hardt arbeidsmarked, så jeg tok de jobbene jeg fikk til tross for graviditet og jobber så lenge som mulig i håp om å få jobb etter permisjonen også.. 

Så pr i dag er jeg 20% sykmeldt, for jeg spyr hvis jeg stresser, og det er dårlig deal med en 2-åring som har god tid om morgenen :P mulig jeg har hatt godt av mer sykmelding, men jeg føler ikke jeg kan sånn egentlig.. 

Skrevet

Snakka med føden som mente at så lenge det var fart i magen (nå synes jeg snart hun kan våkne for dagen, ikke bare sparke meg på natten :P ), ingen blødning, etc så kunne vi vente og se :)

  • Like 5
Skrevet
32 minutter siden, soelvd skrev:

Snakka med føden som mente at så lenge det var fart i magen (nå synes jeg snart hun kan våkne for dagen, ikke bare sparke meg på natten :P ), ingen blødning, etc så kunne vi vente og se :)

Det var omtrent det samme som de sa til meg da jeg ramla på magen. Så lenge det ikke gjør vondt eller er noen blødning, og ungen virker å ha det fint, så gikk det nok greit. :) Veldig bra at du ringte og spurte! :hug: Sånt sitter langt inne hos meg også, men det tar dem bare to minutter å svare på spørsmål og berolige oss når vi ringer hvis de ikke vurderer det nødvendig at vi må komme inn. Bedre med en telefon for mye enn for lite! 

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Det var omtrent det samme som de sa til meg da jeg ramla på magen. Så lenge det ikke gjør vondt eller er noen blødning, og ungen virker å ha det fint, så gikk det nok greit. :) Veldig bra at du ringte og spurte! :hug: Sånt sitter langt inne hos meg også, men det tar dem bare to minutter å svare på spørsmål og berolige oss når vi ringer hvis de ikke vurderer det nødvendig at vi må komme inn. Bedre med en telefon for mye enn for lite! 

Takk for det :) Jeg må jo bare innrømme at jeg syntes det var veldig fint de sa dette går bra og at jeg kan bli hjemme, litt lei av turene opp der. Men fint å få det bekreftet, så slipper jeg gå og tenke på det! Ungen har det forøvrig fint, nå venter jeg på at hun skal sovne igjen :lol: 

 

32+0 i dag, i følge egne beregninger 32+6. Så nå nærmer det seg med stormskritt! Aldri hadde jeg trodd at bekkenet skulle være så levelig enda når det begynte i uke 7. Levelig er diskutabelt da, men ingen krykker eller rullestol liksom :P 

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...