Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Har en her som stadig vekk plutselig får 40 i feber helt ut av det blå. Ingen andre symptomer på sykdom annet enn såvidt det er litt snørr. Er det normalt? Han blir veldig prega av det også. Orker ikke mat eller noen som helst aktivitet. Ringte legevakta forrige gang, men der syntes de alt var såre vel så lenge vi fikk feberen ned til 39 med paracet. Men hvorfor kommer det tilbake hele tiden? 

Og en helt annen ting: Jeg vet at det er helt vanlig at barn i denne alderen ofte kan bli sinte, og får raserianfall rett som det er. Men er det vanlig at det blir sååå ekstremt da tro? Jeg har prøvd å forklare folk rundt meg hvordan raserianfallene til han ene her kan bli, men de har bare sagt "jaaada, helt normalt". Men i går var mamma her når det skjedde, og ho satt igjen her med bakoversveis. Det blir altså ILLE. Varer i evigheter og helt umulig å nå inn til han. Han har litt potensial til å bli et noe krevende barn, men dette sinnet er jo nesten skremmende. Broren blir iallefall veldig redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/12/2016 at 11:15 PM, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Expand  

Jeg tror det er ganske irrelevant stort sett . Men selvfølgelig er det en forskjell på modenhet hos et barn som er født i Januar og et som er født i Desember de første årene,  men så går det seg til. 

A er 5 år når han begynner på skolen og han virker skolemoden nå .  Han leser , skriver og regner så smått , og er litt møkklei barnehage. Jeg tror de jevner seg mye ut de siste årene i barnehage fordi de påvirker hverandre. 

 

@Aslan 

Skremme livet av folk sånn ! :o

Godt alt var bra ! :D

 

 

 

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there :hug:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 5:10 PM, Wednesday skrev:

Har en her som stadig vekk plutselig får 40 i feber helt ut av det blå. Ingen andre symptomer på sykdom annet enn såvidt det er litt snørr. Er det normalt? Han blir veldig prega av det også. Orker ikke mat eller noen som helst aktivitet. Ringte legevakta forrige gang, men der syntes de alt var såre vel så lenge vi fikk feberen ned til 39 med paracet. Men hvorfor kommer det tilbake hele tiden? 

Og en helt annen ting: Jeg vet at det er helt vanlig at barn i denne alderen ofte kan bli sinte, og får raserianfall rett som det er. Men er det vanlig at det blir sååå ekstremt da tro? Jeg har prøvd å forklare folk rundt meg hvordan raserianfallene til han ene her kan bli, men de har bare sagt "jaaada, helt normalt". Men i går var mamma her når det skjedde, og ho satt igjen her med bakoversveis. Det blir altså ILLE. Varer i evigheter og helt umulig å nå inn til han. Han har litt potensial til å bli et noe krevende barn, men dette sinnet er jo nesten skremmende. Broren blir iallefall veldig redd.

Expand  

Det høres ikke normalt ut, men så lenge det går vekk, feberen altså, så er det forhåpentligvis ingenting å bry seg om, men jeg ville nok tatt en tur til lege og bedt dem om å sjekke. 

 

Raserianfall kan jeg veldig lite om, vet at det er normalt med "alt", men kanskje helsesøster kan hjelpe deg og vurdere om det er normalt eller omdet må utredes noe? Sier barnehagen noe? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 5:26 PM, Mud skrev:

Jeg tror det er ganske irrelevant stort sett . Men selvfølgelig er det en forskjell på modenhet hos et barn som er født i Januar og et som er født i Desember de første årene,  men så går det seg til. 

A er 5 år når han begynner på skolen og han virker skolemoden nå .  Han leser , skriver og regner så smått , og er litt møkklei barnehage. Jeg tror de jevner seg mye ut de siste årene i barnehage fordi de påvirker hverandre. 

Expand  

 

  På 2/12/2016 at 11:17 PM, soelvd skrev:

Spørs jo litt hva man tenker på da. Hører noen argumentere for at det er bedre å være født tidlig for da er du så stor som mulig før du begynner på skolen, men har aldri ramlet over noe som backer opp teorien, det er vel helt andre ting som spiller en mye større rolle. Å planlegge barn etter dato er jo uansett håpløst for de fleste, det er vel heller unntaket med de som det klaffer for i første prøveperiode. Har en nevø født på julaften da, det er jo litt kjedelig :P 

Expand  

 

  På 2/12/2016 at 11:32 PM, Raksha skrev:

Jeg er født tidlig på året, tror ikke jeg har hatt noen fordeler over de andre der, men samtidig kjenner jeg jo at det er godt at lillemor rekker, akkurat, å fylle 6 år før hun skal på skolen... Så tror det går mest på hva vi mødre, føler på. Forskjellene på enkeltbarna er så store uansett. 

Expand  

 

  På 2/13/2016 at 7:43 AM, Michellus skrev:

Jeg er født 30. november. :) Var 5 når jeg begynte på skolen, men husker ikke noe annet enn at det gikk bra. Eneste jeg synes kan være litt crap, er at jeg ikke får feiret bursdagen min uten at 1. advent har vært og det ellers er jul rundt meg. :lol:

Expand  

 

  På 2/13/2016 at 10:20 AM, Aslan skrev:

Jeg er novemberbarn. Var allikevel bare 1 av ytterst få som kunne lese ved skolestart og ikke hengt bak av den grunn. Individforskjellene teller nok mer enn fødselsmåned. Og nå som voksen syns jeg det er kjekt med noe hyggelig i november når alt annet er trist og mørkt og det ikke er julestemning enda :) Jeg var dog ikke så himla opptatt av å kunne drikke og ta lappen akkurat på 18-årsdagen etc, og flere venner av meg var også født seint på året, typ oktober-desember, det var liksom bare sånn. Men, i forhold til barnehageplass etc er det potensielt upraktisk med høstbarn, litt avhengig av hvor du bor. Skal innrømme at det er en lettelse med maibarn på det med barnehage, selv om vi ikke spesifikt gikk etter å få vårbarn når vi begynte å prøve :)  

Expand  

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 5:42 PM, Wachita skrev:

 

 

 

 

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Expand  

Tror nok lærerne kan merke forskjell på feks jente (ofte tidligere modne) født i januar og gutt født i desember når de begynner i første klasse. Et helt år forskjell i den alderen er jo litt. Men det går kanskje ikke så mye på hva de kan/kan lære, mer modenhet og konsentrasjon...? Men i den alderen er det jo også stor variasjon, så jeg ville ikke tenkt så mye på det...

Men at alle skal få barn i vårhalvåret fordi "ungen" skal få være med ut på byen så "tidlig" som mulig med sine jevnaldrende... Det får være måte på hva man skal ta med i beregningen, altså? Det er tross alt naturen dette her, og "kunstig" nok at man må planlegge ift barnehage...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 5:42 PM, Raksha skrev:

Det høres ikke normalt ut, men så lenge det går vekk, feberen altså, så er det forhåpentligvis ingenting å bry seg om, men jeg ville nok tatt en tur til lege og bedt dem om å sjekke. 

 

Raserianfall kan jeg veldig lite om, vet at det er normalt med "alt", men kanskje helsesøster kan hjelpe deg og vurdere om det er normalt eller omdet må utredes noe? Sier barnehagen noe? 

 

Expand  

Ja, jeg skal ringe legevakta nå, han begynte plutselig å skrike (lå og sov før det), også "nikka" han så rart med hodet :( Litt vanskelig å forklare, men han er normal nå. Ringer uansett. 

I barnehagen er han visst bare blid og glad, og sosial. Det er bare hjemme han blir sint. Ikke hele tida da, det er ikke akkurat sånn at jeg ikke kjenner igjen det barnehagen sier i det hele tatt :P Anfallene kan vare o mange minutter, også er det akkurat som å skru av en bryter og han blir helt normal og blid igjen. Tror nok helsesøster kan være lurt ja. Eneste er at det er så vanskelig å forklare hvordan det er. Mamma skjønte det jo ikke før hun så det sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 5:42 PM, Wachita skrev:

 

 

 

 

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Expand  

Egoistisk fordi de ikke får seg inn på byen faktisk :lol: Niesen min har bursdag lille julaften og hun får ikke mindre gaver . Heller motsatt, alle synes så synd på henne at vi overkompanserer :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 6:01 PM, *Marianne* skrev:

Tror nok lærerne kan merke forskjell på feks jente (ofte tidligere modne) født i januar og gutt født i desember når de begynner i første klasse. Et helt år forskjell i den alderen er jo litt. Men det går kanskje ikke så mye på hva de kan/kan lære, mer modenhet og konsentrasjon...? Men i den alderen er det jo også stor variasjon, så jeg ville ikke tenkt så mye på det...

Men at alle skal få barn i vårhalvåret fordi "ungen" skal få være med ut på byen så "tidlig" som mulig med sine jevnaldrende... Det får være måte på hva man skal ta med i beregningen, altså? Det er tross alt naturen dette her, og "kunstig" nok at man må planlegge ift barnehage...

Expand  

Ja, det er godt mulig at de merker forskjell! Men uansett vil det jo alltid være individuelle forskjeller, at de forskjellene som evt ville kommet av å bli født sent på året vil utgjevne seg etterhvert som de blir eldre. 

  På 2/13/2016 at 6:04 PM, Mud skrev:

Egoistisk fordi de ikke får seg inn på byen faktisk :lol: Niesen min har bursdag lille julaften og hun får ikke mindre gaver . Heller motsatt, alle synes så synd på henne at vi overkompanserer :lol:

 

Expand  

Ja, det er helt utrolig hvor mye folk skal blande seg og hva de får sagt! :P Må jo vite at det er kjipt å sitte hjemme alene helt til desember når alle vennene dine går ut på byen uten deg fordi du ikke er gammel nok! :P 
Da tenker jeg at det er ikke mye til gode venner du har som velger å holde deg utenfor fordi du er født sent. 

Er vel gjerne ikke helt riktig å overkomansere heller :P Men hun legger vel gjerne ikke så mye merke til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk i klasse med folk som var et år eldre enn meg hele livet, og det var ikke noen som merka forskjell på meg og de andre! Eneste var at jeg fysisk var mindre enn de andre, men jeg ble heller ingen stor person som voksen... Min konklusjon er at det har nada å si når på året man er født, det kommer mer an på individ enn fødselsdato!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 1:16 PM, rosinbolle skrev:

@Aslan Så skummelt! Og så fint at alt var bra likevel! :hug:

Expand  

Ja, virkelig letta når jordmor med en gang fant fosterlyden, hørte leeenge og sa at den var jevn og fin og ingen grunn til å tro det var noe galt. Håh. St. Olav altså, fint sykehus å tilhøre, bare hyggelige folk der på en fredag kveld ihvertfall. Ble møtt i døra av hun jeg tilfeldigvis hadde snakket med på telefonen og "åh, det var du som ringte istad? Så bra du kom inn, du blir straks henta av noen andre"

  På 2/13/2016 at 5:26 PM, Mud skrev:

 

 

@Aslan 

Skremme livet av folk sånn ! :o

Godt alt var bra ! :D

 

 

Expand  

Sorry :teehe: Skylder på minien som skremte oss alle litt her. Men nå har jeg nettopp kjent masse tydelige, fine bevegelser fra ham, så håper jeg han gir seg med sånt for resten av svangerskapet :yes: 

 

_________________

 

Til dere andre graviduser så fant @Aya denne til meg og syns den var litt fin å lese og ha i bakhodet :) 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/lite-liv-i-svangerskapet

(jeg er nesten 27 uker på vei, og opplevde ingen bevegelser overhodet i en time etter inntak av sukkerholdig, kald drikke og sukkerholdig mat i går, så det var da jeg ringte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 6:09 PM, Wachita skrev:

Ja, det er godt mulig at de merker forskjell! Men uansett vil det jo alltid være individuelle forskjeller, at de forskjellene som evt ville kommet av å bli født sent på året vil utgjevne seg etterhvert som de blir eldre. 

 

Expand  

Ja selvfølgelig. Det jevner seg nok fort ut. Men jeg tenker at det evt er i sånne overganger man kan merke det; overgangen småbarnsavd/storbarn og barnehagen/1.kl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/13/2016 at 6:02 PM, Wednesday skrev:

Ja, jeg skal ringe legevakta nå, han begynte plutselig å skrike (lå og sov før det), også "nikka" han så rart med hodet :( Litt vanskelig å forklare, men han er normal nå. Ringer uansett. 

I barnehagen er han visst bare blid og glad, og sosial. Det er bare hjemme han blir sint. Ikke hele tida da, det er ikke akkurat sånn at jeg ikke kjenner igjen det barnehagen sier i det hele tatt :P Anfallene kan vare o mange minutter, også er det akkurat som å skru av en bryter og han blir helt normal og blid igjen. Tror nok helsesøster kan være lurt ja. Eneste er at det er så vanskelig å forklare hvordan det er. Mamma skjønte det jo ikke før hun så det sjøl.

Expand  

Ååh ekkelt :hug:

 

Ta en prat,  hun kan sikkert komme med noen eksempler på ekstremt men normalt så dere kan snakke om det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillegutt nekter å sove om kveldene... men ser heldigvis ut som jeg fant en løsning idag. Nemlig bære han litt i sjalet, da var det bare å ta han ned når han tydelig var iferd med å sovne (men ikke fant noe sted å ha hodet) og vipps sovnet han med en gang omtrent.

Får teste ut den teorien imorgen også, bare hoppe rett på bæring etter kveldstellet. Kan rett og slett virke som han trenger nærkontakt for å slå seg til ro, og da får han det :)

 

Ellers er han en liten luring, lært seg å krabbe opp i oppvaskmaskinen og derfra reise seg opp for å nå ting på kjøkkenbenken... morro å se utviklingen da ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt :|

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink :aww:

20160214_074227.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med morsdagen, alle mødre og vordende mødre:flowers:

Jeg har fått den beste morsdagsgaven jeg kunne fått: fikk sove til 11 (!!) og så tok pappan med seg junior broren en tur, så nå er det heeeelt stille i huset, og jeg og bikkjene stikker en snartur på banen for å trene litt:D

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått en bra morsdagsgave: Ingen krangling med L hittil i dag, felles frokost med sol inn vinduet, tur i sola med alle sammen UTEN sure miner og med godt humør, sliten hund (traff en annen golden på tur, og det er alltid luksus med to som "leker likt") og røde kinn på L betyr god samvittighet for meg. En veldig fin oppladning til en spesiell uke!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere :D 

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet :)  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino :D

12719534_10153873785962225_2267925297791

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...