Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 10 uker har blitt redd for høye lyder etter nyttårsaften. Han var ikke redd før det. Vi tok det ganske rolig og var ute noen ganger på ettermiddagen, men når folk skjøt opp raketter løp han tilbake til inngangsdøra (og det skjønner jeg godt). Han var aldri panisk, sprellende da jeg løftet han ut eller inn, lagde ingen lyder. Når vi var inne og det smalt utenfor løp han og la seg på fanget mitt eller bak ryggen min (jeg sitter på puter på gulvet når vi leker). Dessverre driver folk i området og skyter opp litt i ny og ne, også i dag. Valpen har ikke veldig lyst til å gå ut, men jeg lokker ham med godbiter. Han vil bare gjøre sitt fornødne og løpe til døra igjen. Fortsatt ingen piping eller panikk. Når vi var ute i sted smalt det ikke, men han ville ikke være ute lenger enn han måtte, sikkert i frykt for at de høye lydene skal komme tilbake.

Han som var så glad i å snuse ute, grave i jorda og spise på busker og trær.

Han reagerer nå også når naboen i etasjen over går for hardt på gulvene. Han hopper opp i fanget mitt eller legger seg bak ryggen min.

Han ble også plutselig redd for støvsugeren som står i gangen, noe han ikke var før. Bjeffet litt til den og ville ikke nærme seg. Kanskje han husker at også denne lagde høye lyder? Dette har jeg delvis løst ved å legge godbiter nærmere og nærmere, og han virker ok rundt støvsugeren som bare står der.

Noen tips? Burde jeg fortsette å prøve å lokke ham til å være litt lenger ute? Jeg lurer mest fordi jeg ikke er sikker på at fyrverkeriet er over, og han kan bli bare mer skremt.

Skrevet

Jeg ville absolutt ikke prøvd å lokke han til noe som helst. Skjerm han fra rakettene, nå er jo skaden dessverre allerede skjedd, men jeg ville skjermet han så godt jeg kan, og ikke gjort en big deal ut av noe. Vær inne og gjør noe annet. Ignorer at han er redd støvsugeren, lat som ingenting. 

Skrevet

Jaja, vi var ikke ute klokken 12 altså, men f eks klokken 17, og da var det litt tilfeldig smelling. Hvordan kan man unngå slik skade da, bare være inne hele dagen eller? Han må jo ut og gjøre fra seg, og jeg har ikke kontroll på om noen idiotnaboer har lyst til å skyte opp noe andre nyttårsdag rett utenfor huset vi bor i. Han blir skremt når det smeller, både når vi er inne og ute, og akkurat dette har ikke jeg noen kontroll over. Jeg kan dessverre ikke isolere leiligheten mer, og jeg har ikke hytte så vi kan dra ut av byen. Selv later jeg som ingenting og roser fortsatt når han gjør fra seg ute, og ignorerer når det skjer inne, selv om han var stueren før nyttårsaften. Men nå har han altså begynt å gå litt inne igjen fordi han ikke vil ut.

Skrevet

Du skrev at du lokker han med godbiter for at han skal gå ut. Det ville jeg droppet. Lat som ingenting, vil han inn så la han få gå inn. 

Når det verste står på, kan det være smart å reise vekk, eventuelt dra og gå tur i skogen langt borte fra alle raketter. 

Skrevet

Ja, jeg har lokket ham når vi har gått ut og han vil inn igjen med en gang. Jeg lokker for at han skal være ute 10 sekund lenger og kanskje gjøre fra seg ute før vi går inn. Hvis jeg ikke lokker er det rett ut døra og rett inn igjen, uten at han har gjort noe. Og jeg tror ikke det hjelper på situasjonen, om han trekker seg tilbake igjen med en gang, kommer liksom ikke noe lenger med det. Om vi får økt med 5 sekund om gangen og det ikke er farlig tror jeg han vil tørre å være ute litt lenger også. Dette er altså nå når det ikke smeller også. Men etter litt lokking, uavhengig om han har gjort fra seg eller ikke, og han går til døra igjen, går vi selvsagt inn igjen. Noen ganger går han noen skritt og vil inn igjen, og det er greit. I kveld lokket jeg han de 10 skrittene det tar å gå til hagen, hvor han både tisset og bæsjet før han gikk til døra og vi gikk inn. Han fikk selvfølgelig masse ros og noen godbiter, for det var kjempebra! Var ute i ca 1 minutt vil jeg anslå :P

Det verste er heldigvis over, nå er det som sagt bare litt tilfeldig smelling i ny og ne. Har dessverre ikke mulighet til å reise vekk eller dra ut i skogen, da jeg bor alene uten bil og det går ikke noe særlig busser på nyttårsaften. Hadde håpet på å øve på å ta buss noen få stopp neste uke, hvis han har blitt litt tryggere på å gå ut. Ellers så får jeg vurdere å bære ham til bussen, han roer seg helt ned når jeg bærer ham helt inntil kroppen, kinn til kinn.

Skrevet

Ikke gå inn med en gang, med mindre det er grunn til det. Smeller det eller blinker når dere er i hagen, så går dere inn. Smeller det ikke men han vil inn likevel, så blir dere der til han er ferdig. Jeg ville nok bært han et stykke ut sånn at han måtte gå litt for å i det hele tatt nå inngangsdøra. Har selv hatt valper som ikke har trivdes ute i starten helt uten at fyrverkeri var involvert, og da sto jeg bare på et sted og holdt båndet så fikk de svinse rundt meg til de gjorde sakene sine. La også til en "tisse" kommando mens de tisset som fremdeles er super å ha på en voksen hund.

Skrevet
28 minutter siden, Eloise skrev:

Ikke gå inn med en gang, med mindre det er grunn til det. Smeller det eller blinker når dere er i hagen, så går dere inn. Smeller det ikke men han vil inn likevel, så blir dere der til han er ferdig. Jeg ville nok bært han et stykke ut sånn at han måtte gå litt for å i det hele tatt nå inngangsdøra. Har selv hatt valper som ikke har trivdes ute i starten helt uten at fyrverkeri var involvert, og da sto jeg bare på et sted og holdt båndet så fikk de svinse rundt meg til de gjorde sakene sine. La også til en "tisse" kommando mens de tisset som fremdeles er super å ha på en voksen hund.

Så du har skrevet to innlegg, eller har redigert innlegget ditt, men jeg svarer like gjerne på alt du nevnte.

Det er det jeg har prøvd på, og merket bedring når vi var ut i sted og han gikk til plena og gjorde fra seg på eget initiativ :) han løp rett til døra igjen etterpå da, men det er greit! Han fikk selvfølgelig ros når han gjorde fra seg, og godbit og lek når vi kom inn.

Det er selvfølgelig greit å gjøre fra seg inne på dette tidspunktet (både pga alderen hans og situasjonen), men hadde han fått valgt selv nå hadde han sikkert aldri gått ut igjen, så derfor fortsetter jeg å prøve på miniturer ut (30 sekund) så han ikke utelukkende gjør fra seg inne.

Jeg har prøvd å bære ham til plena, men da løper han bare til døra igjen, så da prøvde jeg godbiter i stedet, som akkurat nå ser ut til å ha fungert litt. Har tissekommando, men han bruker gjerne 10 sekund på å finne riktig plass å tisse, og han har til nå ikke villet være ute så lenge at han har fått tisset før han står ved døra igjen, hvis han i det hele tatt har tatt noen skritt bort fra døra.

Syntes bare det var så rart at han ikke har vært redd for støvsugeren før nå (altså når den bare står avskrudd i gangen), men det er sikkert som du sier, det er lett for en så liten valp å glemme og plutselig så er den skummel!

Kos og nærhet har vi masse av, som sagt sitter jeg stort sett på puter på gulvet med ham, ettersom jeg bruker å rømme til sofaen om han blir krakilsk og vil bite alt, meg inkludert :P Ellers så driver jeg minimum et par ganger om dagen og bærer ham inntil kroppen min, kinn til kinn og bare koser uten andre distraksjoner (som leker på gulvet), og da sovner han ofte i armene mine. Godklumpen! Vi driver også med burtilvenning, så hver gang han skal sove sitter jeg ved buret og bare gjør andre ting, så jeg er sikker på at han føler seg trygg der. Avvenning på det får vi ta etterhvert.

Valpen lagde sin egen rutine ganske fort. I løpet av dagen har vi kosetid, leketid (med meg og alene), tyggetid, løpe litt rundt i huset-tid, trene og få godbiter-tid, lufte-tid og sovetid. Dette går på repeat hele dagen. Jeg elsker det, og det virker det som han gjør også :) Han er en veldig glad og kosete og lekete gutt innendørs, håper det kommer seg utendørs også (han var også lekete utendørs frem til han ble skremt av fyrverkeri klokka 17 på ettermiddagen). Så når han løper til meg når han har blitt skremt av smelling utenfra, har han hoppet opp i fanget og jeg har hold lett rundt han og strøket lett over ryggen mens jeg sier "rolig" veldig mykt og lavt. Da roet han seg fort ned igjen. Jeg er veldig glad for at han føler seg så trygg hos meg.

Akkurat nå er jeg bare glad for at vi har fått til en vellykket tur i hagen, det er jo kjempebra! Han er en liten tøffing med god selvtillit, så dette tror jeg vi klarer.

Det eneste jeg er redd for nå, er om han vil ut og gjøre fra seg i morgen, så er det noen som skyter opp en rakett slik at han blir skremt igjen.. Bør kanskje ta så få tisseturer om mulig denne helga, bare sånn i tilfelle. Jeg vil ikke få ham skremt igjen!

Skrevet

Oi, var ikke meningen å fjerne første del, skulle bare legge til og fikse litt!

Jeg synes det høres ut som du har en fin og god valp, så prøv å bare senke skuldrene og gjør som du har gjort til nå. Fyrverkeri er noe dritt, men jeg kan garantere at han kommer til å trives ute igjen snart. Mange av oss blir litt hønemor med valper. Man vil jo gi dem en god, trygg start på livet, og når ting ikke er helt som det bør så vil man så gjerne fikse og hjelpe. Problemet er at ofte så er det bare tid og tålmodighet som skal til. For hver gang dere går ut og har det fint uten bråkete fyrverkeri, så kommer valpen til å bli tryggere.

Skrevet

Jeg ville prøvd å gjøre morsomme ting ute for å skape positive assosiasjoner, som å leke og strø godbiter utover som han kan snuse seg frem til. For eksempel kan den morsomste leken eller de beste godbitene være forbeholdt uteaktiviteter. Prøv å bære ham ut og ha på bånd, så han ikke kan løpe tilbake og du slipper å lokke. Lykke til :)

Skrevet

Frøkna mi ble traumatisert av fyrverkeri for to år siden, og var livredd for å være ute. Jeg måtte rett og slett kjøre henne ut til et øde sted for å gå på do, i nabolaget klarte hun ikke å slappe av på lang lang tid.

Skrevet

Valpen er jo som du sier ikke livredd og ut må den. Jeg hadde tatt på bånd også hadde vi ruslet oss en liten tur. Ikke lat den få løpe inn, ikke bare stå på plena, ikke lokke, bare gå. Stopper den å nekter å gå eller forsøker å løpe tilbake så legger man litt press på båndet forholder seg rolig og gir etter på presset med en gang valpen gjør det samme også fortsetter man slik til det går seg til ? at han ikke var sånn for littsiden er jo inne så rart, ikke hadde han opplevd disse voldsomme smellene og han var mye yngre. Med alder kommer også bevissthet og "fornuft " noe som kan føre med seg problemer som ikke har vært til stede før.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar alle sammen! Nå har jeg hatt mamma på besøk et døgn, for at jeg skulle få sove litt om natten. Og det viste seg at valpen ikke hadde dette problemet med henne! Så det var altså jeg, eller jeg og han i kombinasjon som utløste denne frykten, kanskje fordi det var jeg som var med han ut når han ble skremt. Vi begynte å gå ut sammen alle tre, og da var det helt topp igjen! Vi har også øvd på nødkommando inne (med pølse og ordet "eureka!") uten at han trengte å gjøre noe mer enn at jeg sa ordet, og så fikk han noen pølsebiter. Jeg gjorde dette et par ganger mens mamma var med ut, og det syntes han var helt fantastisk! Så dro mamma hjem igjen, og jeg tok han med ut som vanlig og øvde på denne kommandoen. Funka helt supert, nå er han gira på å gå ut igjen! Faktisk så er han som sitt vanlige jeg, og vil helst gå og snuse så masse at jeg må ta han med inn igjen når jeg synes vi har vært ute litt for lenge. Jeg er så glad for at det var en så enkel løsning på problemet! Først ble jeg lei meg for at det var jeg som var problemet, men heldigvis var det en enkel løsning!

Skrevet

En nødkommando er en, tja, nødkommando, som man kan bruke om hunden ikke kommer på vanlig "kom" (er veldig distrahert). Jeg fant ut at pølse var veldig stas, og bruker dette utelukkende til denne kommandoen, ettersom den er av veldig høy verdi for han. Jeg sier bare ordet, og så får han noen biter. Vi øvde på dette flere ganger inne per dag. Han trenger ikke gjøre noe, jeg bare sier ordet når jeg er ved han og så får han godbiter. Så testet jeg den inne i leiligheten, og han kom flyvende gjennom luften for å få pølse! Deretter testet jeg den ute, og han kom flyvende da også. Han kommer vanligvis på vanlig "kom", men jeg tenker at denne kan være grei å ha i bakhånd om han er veldig distrahert. Så denne skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig, bare friskes opp kanskje en gang i uka. Jeg bruker et ord jeg vanligvis ikke bruker, men som er lett å huske.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...