Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge "må" man ha en rase før man anbefaler/uttaler seg om den til andre?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med @Siri

Jeg føler for øvrig jeg har godt grunnlag hva gjelder vassbikkjene. Selv om jeg bare har eid ett individ har jeg hatt svært mye med rasen å gjøre i nærmere 12 år - vært med i miljøet, tatt i mot valpekull, vært på utstillinger og treff, fulgt linjer og resultater osv. 

Papillon har ikke engasjert meg på samme måte, så der skriver jeg på et mer teoretisk grunnlag og med egen hund som referanse. Jeg må alltid ta mer forbehold hvis jeg "anbefaler" denne rasen fordi jeg mangler kunnskap. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg fortsatt litt ferskis på min rase mtp oppdragelse osv, fordi jeg kun har bodd med tre ulike individer av rasen, og dette er min første valp. Ikke valp nå lenger, men det er fortsatt mye som er nytt. 

Likevel er det hunderasen jeg kjenner desidert best av alle, for det er kun den rasen jeg har hatt selv. Jeg synes jeg har satt meg ganske godt inn i rasen og vet hvilke sider som er negative så vel som positive. Jeg vet godt at den ikke er for alle, på samme måte som at det ikke er alle raser som passer meg. 

Jeg føler at jeg er i stand til å anbefale eller advare mot egen rase, selv om jeg ikke har 20 års erfaring med den. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at man må ha bodd med to voksene individer, og møtt en del andre, for å si at man har mye erfaring med en rase. Men hvis det er som Maria sier, at man har kun hatt et individ, men vært aktiv i raseklubben i mange år, da får man jo også en del erfaring.

Jeg har bodd med tre individer, vært aktiv i rasemijløet i en del år, og både møtt (og passet) mange individer, både i Norge og utlandet, så føler jeg kjenner rasen min veldig godt. Har også fulgt med på flere valpekull på nært hold. Men det er svært sjeldent jeg anbefaler den til noen, den har jo også en ganske lite "interessegruppe", hehe.. Er ikke så mange som ønsker den type hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...