Spørsmål til oppdrettere

[Mud]

Jeg kjøpte jo familie/utstillingshund som fikk såpass grov tannmangel at hun ikke kan stilles. 

For meg var det ikke et alternativ å be om å få igjen penger da hun er ved god helse og fortsatt oppfyller hovedbruksområde : familiehund. Noe jeg gjorde klinkende klart for oppdretter.   

Hunder er naturprodukt og man må forvente litt variabler når de utvikler seg, og så lenge det ikke er noe som påvirker hverdagen eller helsen ser jeg det nesten som en uting at folk får igjen penger med mindre det er slett arbeid fra oppdretter som er årsaken.  

 

[Guest Jonna]

Som oppdretter så gir jeg tilbakebetaling etter 18 mnd (NKK kontrakt) ved krypt. Dette skal evt dekke deler av operasjon om testikler må fjernes. Om jeg leverer en hund som ser ut til at den kan få overbitt/underbitt så gir jeg også en viss sum etter 18 mnd om hunden fortsatt har problemet. Ergo gir jeg tilbake for ting som potensielt fører til veterinærutgifter. Rikhårene mine ville fått tilbake om de ikke ble stilt til gul/good fram til en viss alder i kontrakten, etter en viss avtale (god nok premiering til NBCH). 

Utover dette, så er avtalen at fram til den dagen hunden er 2 år så kan den leveres til meg, eierskap overføres til meg og du får tilbake hele beløpet for hunden. Så hvilken som helst årsak man ikke ønske ha hunden lengre, om du er misfornøyd/ikke trives med den/ikke lever opp til forventningene dine/livstilen endres osv så kan den komme tilbake til meg og få pengen tilbake Men det krever at du leverer tilbake hunden. 

[Snøfrost]

Jeg gir tilbake ved testikkelmangel, hadde gitt tilbake noe ved andre grovere feil som førte til relativt høye veterinærutgifter (f.eks. tannproblemer, genetisk sykdom som krever kronisk behandling osv). Jeg har gitt tilbake alt på en valp som døde etter altfor få uker i nytt hjem. Nyresvikt med dårlige prognoser, ukjent årsak. Men for meg var det en selvfølge at kjøperne da fikk igjen alle pengene, de ville ikke ha for veterinærutgifter.
Litt for stram hale vil de ikke få igjen for. Hunden vil fint kunne få en S eller G på utstilling selv med denne feilen. Selv en Sufficient hund tilsvarer rasestandarden tilstrekkelig nok til at den ser ut som sin rase. Nå har jeg jo også en rase som er såpass heterogen at den hunden som får S eller G hos en dommer kan ende  opp med Exc hos en annen. Så ser ingen grunn til å gi tilbake på grunn av ustillingsresultater. Men de som ytrer et ønske om å stille litt velger jeg selvsagt ikke den valpen til som jeg VET vil få problemer med en del dommere pga et eller annet eksteriørt. Forøvrig har min egen "krøllis" 2x CERT. Så det går an det også.  (Jeg hadde ikke gitt ham det selv, men men)

[Lene_S]

8 timer siden, Mud skrev:

Jeg kjøpte jo familie/utstillingshund som fikk såpass grov tannmangel at hun ikke kan stilles. 

For meg var det ikke et alternativ å be om å få igjen penger da hun er ved god helse og fortsatt oppfyller hovedbruksområde : familiehund. Noe jeg gjorde klinkende klart for oppdretter.   

Hunder er naturprodukt og man må forvente litt variabler når de utvikler seg, og så lenge det ikke er noe som påvirker hverdagen eller helsen ser jeg det nesten som en uting at folk får igjen penger med mindre det er slett arbeid fra oppdretter som er årsaken.  

 

Jeg er helt enig. Jeg synes det blir så vanskelig, og feil, å bruke reklamasjon og bytterett når det kommer til kjæledyr, med mindre det er så gæli at det ikke er levedyktig, eller andre ekstreme tilfeller (bruks- og produksjonsdyr blir noe annet, som en nevnte før her). Jeg er en person som vanligvis er veldig nøye med å stå på mine rettigheter når jeg kjøper ting, så er det en TV eller hva som helst annet, så er jeg den første i køen til å klage. Men med levende skapninger, så er det ingen som kan garantere noe som helst. Man verken produserer eller kjøper et ferdig produkt når en valp er klar for et nytt hjem. Produktet er da fortsatt under produksjon, om du vil, og ingen kan spå hvordan resultatet blir. Med døde ting snakker man jo fabrikkfeil i forhold til reklamasjon, men det blir så veldig galt i mitt hodet når dyr er innblandet. 

Jeg er veldig enig i de som snakker om forskjellen mellom pyntefeil og helsefeil i forhold til prisavslag. Farger og mønstre ser man med egne øyne, og resten, vel, det finnes ikke en oppdretter i verden som kan garantere at en valp blir ustillingsdyktig. Man tar en sjanse hver gang man kjøper et dyr, og vurderer risiko i forhold til de opplysninger man får og evt finner ut av selv. Dersom jeg var oppdretter, og en som hadde kjøpt valp av meg krevde bytting fordi hunden f.eks. hadde blitt for stor, eller øra ble feil, da hadde jeg gjort mitt for å heve kjøpet. Hvis utstillingskvalitet var det viktigste for den hundeeieren, så hadde ikke det vært en jeg ønsket å selge hund til. De aller fleste normale mennesker blir glad i, og knyttet til, hunden, uavhengig av slike feil, og å da bare enkelt ville bytte den inn i en bedre modell, som en bil, er ikke hundeeiere jeg har noe til over for. 

Ayla kom forøvrig med avslag i prisen pga navlebrokk. Det fikk ikke jeg med meg engang før etterpå, for det var uinteressant for meg (altså avslaget, jeg fikk med meg navlebrokket). Navlebrokket slo seg senere vrangt, og måtte opereres. I ettertid har det vist seg at det er flere grunner til at Ayla aldri vil få sette sine bein på en utstilling. Hun har en bitteliten åpen fontanell og hun er for stor. I tillegg har hun svingete tårekanaler og allergi. Ingen av hennes foreldre eller besteforeldre har hatt samme problemer, så vidt jeg vet. Hun er fra veldig fine linjer på farsiden, hvor faren ble nr 2 på verdensutstillingen, og faren, bestefaren og oldefaren er fra de to største og mestvinnende chihuahuaoppdretterne i Europa (My pride and joy, og Misty meadows). Likevel ble Ayla et feilprodukt i forhold til utstilling. Sånt skjer når det er levende skapninger det handler om. Og siden jeg driter i utstilling, så kunne det ikke brydd meg mindre. Det som betyr noe for meg er helsen, og selv om hun har noen plager, så er det ikke verre enn at det går helt fint stort sett de fleste dager. Hun er en sutrekopp, så hun sier klart i fra de få gangen hun har vondt noe sted. Det kunne uansett ikke ramlet meg inn i halvsvime å skylde på oppdretteren, eller krevd penger tilbake. Jeg kjøpte et halvferdig produkt, med alle usikkerheter det innebærer. Det jeg føler jeg betalte oppdretter for er den jobben hun gjorde på forhånd og med valpen frem til jeg overtok henne, ikke det ferdige produktet, som oppdretter har minimal kontroll over. 

[SFX]

2 timer siden, Snøfrost skrev:

Litt for stram hale vil de ikke få igjen for. Hunden vil fint kunne få en S eller G på utstilling selv med denne feilen. Selv en Sufficient hund tilsvarer rasestandarden tilstrekkelig nok til at den ser ut som sin rase. Nå har jeg jo også en rase som er såpass heterogen at den hunden som får S eller G hos en dommer kan ende  opp med Exc hos en annen. Så ser ingen grunn til å gi tilbake på grunn av ustillingsresultater. Men de som ytrer et ønske om å stille litt velger jeg selvsagt ikke den valpen til som jeg VET vil få problemer med en del dommere pga et eller annet eksteriørt. Forøvrig har min egen "krøllis" 2x CERT. Så det går an det også.  (Jeg hadde ikke gitt ham det selv, men men)

Det er et interessant og viktig poeng - hvor kjapt kan en anslå at en hund ikke er utstillingsmateriale, når dommere naturlig nok prioriterer og vektlegger feil og fortrinn forskjellig? Jeg hadde ei tispe som strengt tatt var en halv centimeter over maksmålet, og var overtegnet i henhold til rasebeskrivelse. Tegningene visste jeg ved kjøp, størrelse kunne jeg åpenbart ikke spå. Hun fikk god, gammeldags gulsløyfe på grunn av størrelsen, men hun hadde også to cert og to juniorvinnertitler. Nei, hun var ikke en hund som gikk gjennom for absolutt alle dommere, men en kan ikke si at hun ikke kunne stilles.

[Red Merle]

Aussien min mangler 2xp4. Dette er en feil, men ikke diskvalifiserende. Har ikke krevd tilbake noe for det, eller det at hun har en dårlig front og er noe kuhaset bak. Hun har likevel vunnet på utstilling(bir/cert) et par ganger og er en sprek og sunn hund.
Collien har feil ører, og er champion. Har ikke krevd tilbake penger for dette heller, da han også har avfallende kryss, svak underkjeve og rake overarmer.

Det er skjeldent en hund har kun èn feil, og man må gjerne stille noen ganger for å oppnå noe. Og klart man får påpekt hva som er feil med hunden på utstilling, det er jo litt av vitsen med å stille ut. At man lærer hva man har, hva som er feil med den, og hva som er bra med den.  Det er ikke rettferdig å betale 5000 kr mer for den mest lovende, da den faktisk kan bli slått av den stygge andungen i kullet som voksen. Ingen kan spå noe annet enn hvordan den ser ut der og da, og det er opp til valpekjøper om man vil kjøpe en valp med en synelig feil eller ikke.

[Snoffe]

Nå stilte jeg aldri ut border collien min, men hadde jeg gjort det så hadde han nok blitt disket . Kraftig overbitt, for høy, ALT for stort hode og nakke, generell stor og kraftig og aggressiv mot andre hunder. I tillegg så kom OCD og artrose, også har jeg en misstanke om at han manglet endel tenner   Jeg krevde aldri å få noe tilbake fra oppdretteren. Men nevnte noen av "problemene" og fikk høre at jeg løy  Så jeg hadde nok aldri fått noe tilbake fra dem uansett  

Nå er jeg litt der at en hund blir som den blir i kroppen. Man får gjort lite med bittet, halen og hvor mye den vokser. Er kjedelig når hunden ikke blir helt som forventet, men de er ikke noe man bygger og kan pusse og gnikke på for å få dem perfekt. 

Når man kjøper hund så er det litt risiko, uansett. Man kan aldri vite med 100% sikkerhet hvordan den blir tilslutt. Kjedelig hvis man har kjøpt seg en som man har store planer om konkurranse (all form for konkurranse) eller avl. Men så er det litt av gamet også (mener jeg). 

 

[Guest Kåre Lise]

På 12/26/2015, 6:59:02, 2ne skrev:

Ja, men nei  Hvilken premiegrad på utstilling er pen nok? For selv gul er "en god representant for rasen", ikke sant? Og en schäfer som består en FA, trenger ikke nødvendigvis å "virke til formålet", som du skriver. Den trenger jo ikke å være spesielt motivert til å jobbe selv om den ikke ryker på en mentaltest, liksom. Eller omvendt, man kan ha en hund som er svært arbeidsvillig, men som ikke vil bestå en FA. 

 

Pen nok til å få en bedømming er da ikke diskvalifisert? 

 

 

 

[Maria]

På 26. desember 2015 kl. 17.54.40, Pixie skrev:

I dette tilfellet handler det om at rasestandard sier at halen skal være "Middels lang, ganske høyt ansatt, bæres høyt krøllet over ryggen. Meget rikelig pels. En knekk nær haletippen opptrer ofte og tillates." Halen er strammes hos valper og blir løsere etterhvert, kan også synke noe når valpen slapper av men skal være krøllet over ryggen når den er våken/ i aktivitet. Valpen vår krøller ikke halen i det hele tatt, når han er våken og ivrig bæres den høyt med tuppen fremover men er langt unna at halen bæres over ryggen. La ut (elendige) videoer i annen tråd.

Min papillon har dårlig haleføring sammenliknet med det jeg mener er riktig iht standard. Hun får trekk for det av noen dommere på utstilling. Men det kunne ikke falle meg inn å laste oppdretter for dette - det påvirker ikke hundens helse og er en ubetydelig feil i så måte. Jeg synes ikke feil hale er noe verre enn dårlig forbryst, svake haser eller andre fysiske ting som faktisk også påvirker hunden mer enn en hale gjør. Men det er min mening. 

[Guest 2ne]

2 timer siden, Joachim skrev:

Pen nok til å få en bedømming er da ikke diskvalifisert? 

Så det er det som er den nedre grensa? "Pen nok til å få en bedømming"? Altså at hunden blir diskvalifisert av dommeren? Hvor mange forskjellige dommere skal vi legge til grunn for "ikke pen nok til bedømming" da? 

Det er vel forøvrig bare en problemstilling for bruksoppdrettere, at de avler så raseutypiske hunder at de disker for dommere på utstilling. Så vanskelig er det ikke å få en premiegrad, altså. 

[Mud]

17 minutter siden, 2ne skrev:

Så det er det som er den nedre grensa? "Pen nok til å få en bedømming"? Altså at hunden blir diskvalifisert av dommeren? Hvor mange forskjellige dommere skal vi legge til grunn for "ikke pen nok til bedømming" da? 

Det er vel forøvrig bare en problemstilling for bruksoppdrettere, at de avler så raseutypiske hunder at de disker for dommere på utstilling. Så vanskelig er det ikke å få en premiegrad, altså. 

Nico fikk excellent og correct bite med 3 manglende tenner liksom , så det er veldig variabelt hos dommere ja  

Samme dommer skjønte ikke hvorfor hun ikke var fult snoret når hun var 9 mnd,  så han var ikke veldig dyktig,  men det viser at det er fullt mulig å få premiering på hunder med diskvalifiserende feil  

 

Championen min var for høy i forhold til standard og hadde b.l. a altfor lyse øyne.. 

[Guest Kåre Lise]

1 time siden, 2ne skrev:

Så det er det som er den nedre grensa? "Pen nok til å få en bedømming"? Altså at hunden blir diskvalifisert av dommeren? Hvor mange forskjellige dommere skal vi legge til grunn for "ikke pen nok til bedømming" da? 

Nok til å se en trend?

 

Sitat

Det er vel forøvrig bare en problemstilling for bruksoppdrettere, at de avler så raseutypiske hunder at de disker for dommere på utstilling. Så vanskelig er det ikke å få en premiegrad, altså. 

Nei nettopp, så hvorfor være så vanskelig på det?

 

 

Nå svarte jeg opprinnelig:

På 12/26/2015, 6:07:53, Joachim skrev:

Uten diskvalifiserende feil?

Legg merke til "?". Så jeg har ikke sagt noe eksplisitt. 

[Guest 2ne]

7 minutter siden, Joachim skrev:

Nok til å se en trend?

 

Nei nettopp, så hvorfor være så vanskelig på det?

 

 

Nå svarte jeg opprinnelig:

Legg merke til "?". Så jeg har ikke sagt noe eksplisitt. 

Jeg føler ikke at jeg er spesielt vanskelig på det, jeg er nysgjerrig på hva du mener. Jeg ville ikke gitt igjen for diskvalifiserende feil som man ser i valpekassa, altså vil ikke en particolor-puddelvalp fra meg bli solgt med avslag i prisen. Jeg selger familiehunder, og hvis man ønsker en potensiell utstillingshund, så kjøper man ikke den man ser at har diskvalifiserende feil ved kjøpet. Da veit man jo hva man får og velger å kjøpe allikevel, så jeg ser ikke helt at det skal gi avslag jeg. Overbitt/underbitt syns ofte ved kjøp det også, men for meg og de oppdretterene jeg kjenner, så går sånne ting under helse-fanen, og det får man avslag for - overbitt/underbitt kan være noe som plager hunden. Tannmangel gir ikke nødvendigvis helseproblemer, men den går under helse-fanen allikevel, så det også gir avslag. Testikkel-mangel gir avslag av helsegrunner. Da har vi igjen eksteriøret, og det er der grensa er vanskelig å sette. Hva er pen nok i forhold til rasestandarden, og hva er stygt nok til å få avslag. For meg så ville jo ikke en gulsløyfehund vært pen nok, ikke en blåsløyfehund heller forsåvidt, jeg vil ha hunder som minst kan få en excellent, men jeg har hatt en gulsløyfehund jeg ikke hverken ba om eller fikk avslag for (der var forøvrig det stygge eksteriøret hans minste problem, han var jo ikke helt riktig i hodet sitt heller). Men det er jo en del av greia når man kjøper valp, man veit ikke hva de vokser opp til å bli. Dette var en lovende valp, han bare vokste seg fra å være en pen svaneunge til en stygg and  Vil jeg ha garantier for å få en utstillingshund, så må jeg jo nesten kjøpe en voksen en som jeg veit er pen nok, liksom. 

Valpen jeg beholdt fra mitt kull har forøvrig en manglende fortann, det skal i teorien være diskvalifiserende. I praksis har ingen dommer sett at hun mangler den tanna (de har i hvert fall ikke kommentert det), så om jeg hadde solgt henne til noen andre, hvorfor skulle de fått avslag for det? Hun kan fint bli champion med sin manglende tann hun, jeg må bare passe på å ikke stille henne for dommere som teller tenner  

Hvis vi skal holde oss til farger forresten, så ble det stort opprør i belgermiljøet for snart et ti-år siden da en dommer disket et par terver han bedømte som "sandfarget". De eneste tillatte fargene på terv er rød og grå, og da skal de være ordentlig røde og ordentlig grå. Det er dog flust av terver (og maller, for den saks skyld, men de blir jo premiert greit om de bare ser ut som om de er belgere ) med dårlig farge som er champions. Da er ikke det heller noen grunn til å gi avslag i prisen, syns jeg. 

På pudlene har man et par blekegener som gjør fargeavl interessant, de brune pudlene mister ofte fargen i 3-4 års alder og blir mer grå enn brune. Da er det jo gjerne champions allerede, de som vil stille, og de går jo i avl, så hvorfor skulle det gi avslag i prisen? 

Skal vi hoppe tilbake til belgerne igjen, så er det jo oppdrettere jeg ikke ville kjøpt av om jeg ville ha en utstillingsbelger. Hvis man da kjøper en som såvidt klarer å få gulsøyfe, så tenker jeg at du ikke kan forlange å få tilbake penger fordi bikkja ikke er pen nok - du valgte å kjøpe en bruksbelger, de ser ofte ut som blandingshunder, det burde ikke komme overraskende på det. Hvor strenge de er på schäferene veit jeg ikke, men man kjøper vel ikke bruksschäfer om man ønsker å stille ut heller, liksom. 

Det samme blir det med BC. Du kjøper ikke BC hvis du vil ha utstillingshund. Du kjøper BC fordi du vil ha arbeidsbikkje. Å forvente å få igjen penger for manglende utstillingsresultater i etterkant da, er jo - pardon my french - idiotisk. Da burde du i det minste kjøpt en BC fra showlinjer, men det er det jo ingen som vil ha?  

Å sammenligne valpekjøp med kjøleskapkjøp blir rart. Du kjøper ikke et kjøleskap og håper det vokser opp til å bli en fryser, ikke sant. En valp er en uferdig vare. Det burde man være klar over når man kjøper den. Det er meningen at de skal forandre seg de første årene etter kjøpetidspunkt, og hvis man vil ha en garanti for hvordan det ferdige resultatet blir, så må man nesten kjøpe noe som er et ferdig resultat. 

[Tuvane]

13 minutter siden, 2ne skrev:

 Hvor strenge de er på schäferene veit jeg ikke, men man kjøper vel ikke bruksschäfer om man ønsker å stille ut heller, liksom. 

Det kommer veldig an på dommer. Stiller du for rett dommer og er i bruksklasse får du blått, stiller du for feil dommer og uten bruksmeritter så får du grønt. Allrounddommer er som regel dumt.

Det er dog noen bruksschäfere som faktisk har et godt eksteriør også, og de kan fint få rødsløyfe. En sagkrakk på 40 kg får derimot ikke noe mer en gult på en god dag.

[Guest Kåre Lise]

1 time siden, Tuvane skrev:

Det kommer veldig an på dommer. Stiller du for rett dommer og er i bruksklasse får du blått, stiller du for feil dommer og uten bruksmeritter så får du grønt. Allrounddommer er som regel dumt.

Det er dog noen bruksschäfere som faktisk har et godt eksteriør også, og de kan fint få rødsløyfe. En sagkrakk på 40 kg får derimot ikke noe mer en gult på en god dag.

Det med bruksschäferen og utstilling er vel noe spesielt og organisert diskrimerering. Hvem bruksschäfere er det du mener som ikke har godt ekstreriør, leser det som at du mener det bare er fåtallet som har det?

Det er vel ingen av variantene blant bruksen som ikke er i følge rasestandarden. Hvis noen, hvem?

 

 

[yurij]

På 26.12.2015, 17.54.40, Pixie skrev:

I dette tilfellet handler det om at rasestandard sier at halen skal være "Middels lang, ganske høyt ansatt, bæres høyt krøllet over ryggen. Meget rikelig pels. En knekk nær haletippen opptrer ofte og tillates." Halen er strammes hos valper og blir løsere etterhvert, kan også synke noe når valpen slapper av men skal være krøllet over ryggen når den er våken/ i aktivitet. Valpen vår krøller ikke halen i det hele tatt, når han er våken og ivrig bæres den høyt med tuppen fremover men er langt unna at halen bæres over ryggen. La ut (elendige) videoer i annen tråd.

Jeg har motsatt problem, borzoien skal ha lav hale , sabel/ sigd. Min ene har halen rett opp. Men på et eller annet merkelig vis så er han allikevel dansk og norsk utstillings champion og har sitt Working Class Certificate ... Så ikke fortvile for tidlig . 

 

[Tuvane]

3 timer siden, Joachim skrev:

Det med bruksschäferen og utstilling er vel noe spesielt og organisert diskrimerering. Hvem bruksschäfere er det du mener som ikke har godt ekstreriør, leser det som at du mener det bare er fåtallet som har det?

Det er vel ingen av variantene blant bruksen som ikke er i følge rasestandarden. Hvis noen, hvem?

Nå er det vel ikke så veldig utypisk at bruksschäfere av noen linjer er alt for store, dårlig skulder, opptrekte underlinjer og mankeknekk er heller ikke utypisk. En hannhund skal være 60-65 cm (+-1 cm), og når man begynner å nærme seg 70 cm blir det faktisk alt for stort. Størrelsen ER et problem hos schäfer, og det blir nå slått hardere og hardere ned på. Og da fungerer det dårlig dersom man har basert avlen sin på linjer som i gjennomsnitt er alt for store.

Bruksschäferen blir vel forøvrig vurdert etter akkurat den samme rasestandarden som utstillingsschäferen. At den blir diskriminert på utstilling er vel å ta litt hardt i - noen dommere liker dem, andre liker dem ikke, akkurat som at noen dommere liker hunden min, og noen liker dem ikke. Vil man ha en eller annen premiegrad eller et CERT eller hva det måtte være, er det som regel en fordel å stille for en dommer som du vet at ikke misliker din type hund.

[HHH]

Jeg har sett flere schäfere fra utstillingslinjer som er for store, enn fra brukslinjer. Det er ikke ønskelig å ha for store brukshunder, og de fleste bruksoppdrettere er veldig bevisst på størrelse når de avler.

Tidligere hadde jeg en saluki som var godt utenfor standarden i høyden. Rasestandar sier maks 71 cm for en hannhund, og min var 78 cm. Han ble tross dette champion i løpet av fire utstillinger, og ble BIR/BIM utallige ganger. Han var blant de mestvinnende salukier det året jeg stilte han, bare slått av en tispe om jeg husker rett. 

[Tøfflus]

1 time siden, HHH skrev:

Tidligere hadde jeg en saluki som var godt utenfor standarden i høyden. Rasestandar sier maks 71 cm for en hannhund, og min var 78 cm. Han ble tross dette champion i løpet av fire utstillinger, og ble BIR/BIM utallige ganger. Han var blant de mestvinnende salukier det året jeg stilte han, bare slått av en tispe om jeg husker rett. 

Hvilken saluki var det?

[Tuvane]

1 time siden, HHH skrev:

Jeg har sett flere schäfere fra utstillingslinjer som er for store, enn fra brukslinjer. Det er ikke ønskelig å ha for store brukshunder, og de fleste bruksoppdrettere er veldig bevisst på størrelse når de avler.

Tidligere hadde jeg en saluki som var godt utenfor standarden i høyden. Rasestandar sier maks 71 cm for en hannhund, og min var 78 cm. Han ble tross dette champion i løpet av fire utstillinger, og ble BIR/BIM utallige ganger. Han var blant de mestvinnende salukier det året jeg stilte han, bare slått av en tispe om jeg husker rett. 

Det er nå ganske mange store fra både utstillingslinjer og brukslinjer. Problemet er jo at gjennomsnittshunden har blitt alt for stor. Min hannhund er 63 cm høy, dvs middels stor, men folk kommer og lurer på om han er for liten (og en allrounddommer som selvfølgelig ikke målte mente det samme), fordi han rett og slett er mye mindre enn de fleste andre hannhunder, som som regel ligger på 66 cm+. Det er til og med TISPER (som skal være 55-60 +-1cm) som er like høye som Jaro.

Men spørsmålet var uansett om det var noen bruksschäfere som ikke fulgte rasestandarden, og det er det jo, men det er jo sjelden de man ser på utstilling.

[Zitka]

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

[HHH]

18 minutter siden, Tøfflus skrev:

Hvilken saluki var det?

Er lenge siden, født i -81 tror jeg, Radec royal de pomuki. En jeg tok over som voksen

[Guest 2ne]

34 minutter siden, Krutsi skrev:

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

Nei, i all den tid folk drar til Tyskland for å kjøpe feilfarga pudler, så nekter jeg å gi avslag for feilfarge altså. Det er en feil de ser i valpekassa, vil de ikke ha en particolor puddel, så får de kjøpe en av de ensfarga søsknene - eller hos en annen oppdretter. Det påvirker ikke helsa på bikkja what so ever at den har mer enn en farge, de aller fleste pudler er familiehunder, og heller ikke det blir påvirka av at de har mer enn en farge, så nei. Feilfarge kommer jeg ikke til å gi avslag for. Folk må gjerne kjøpe seg valp et annet sted i steden, om det er et problem for dem  

Det er forøvrig en diskvalifiserende feil, particolor-pudlene. De registreres med avlsforbud i NKK også, om jeg ikke husker helt feil. Kanskje jeg heller skal la være å registrere den og heller selge den som poodledoodle, disse papirløse kjøterene er jo 2-3 lapper dyrere enn en reinrasa puddel.. haha 

[Lene_S]

1 time siden, Krutsi skrev:

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

Så hvit eller langhåret rottis er enten en spontan mutasjon eller reint juks et sted i linjene. Juks ville jeg uansett styr unna, men en spontan mutasjon kan ingen forebygge. En mutasjon som går på pelsfarge eller -mønster, eller hårlag, viser seg tidlig, og vil ikke komme som en stor overraskelse når hunden har blitt voksen. Det er noe man vet på kjøpstidspunktet, og hvis det er viktig, så styrer man unna den valpen. Vanskeligere er det ikke. 

Jeg har aldri hatt sansen for prisavslag for ubetydelige skjønnhetsfeil hos dyr. Det sender signaler om at det dyret er mindre verdt på grunn av jålerier, og det gnir moralen min mothårs. Og som sagt, det er noe man som kjøper vet om før man i det hele tatt inngår en avtale om kjøp. De som er ute etter en rasetypisk utseende hund vil uansett aldri være garantert at det ferdige produktet blir slik man ønsker når man kjøper en valp, men er det viktig for en at utseende stemmer best mulig, så velger man ikke en langhåret rottis eller en puddel uten krøller. 

[Tøfflus]

1 time siden, HHH skrev:

Er lenge siden, født i -81 tror jeg, Radec royal de pomuki. En jeg tok over som voksen

Takk, fant han i arkivet vårt