Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med labrador?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har planer om å skaffe oss en labrador.  Vi er svært erfarne hundefolk, og har hatt mange hunder som har blitt brukt aktivt til jakt og jaktprøver, og ellers et allsidig friluftsliv året rundt.  Labradoren vil ble godt dressert og få et fint liv med mye aktivitet hele året.  Mange turer i skog og fjell, og lange hyggelig pauser ved bålet.  Den vil også bli brukt som apportør til due - og andejakt, og vi ser ikke bort i fra at vi vil stille den på jaktprøver.  Selv om den også skal brukes på jakt, og jaktprøver ønsker vi ikke en jaktlabrador, men en "dual purpose dog".  En rolig og fin kamerat både hjemme og til fjells.

Er det noen som har erfaring med rasen her?

Skrevet

Skal ikke påberope meg den store erfaringen med rasen da jeg mest kjenner min egen labrador som er fra jaktlinjer, men litt har jeg da snappet opp ;)

De voksne er rolige inne. Som valper og unghunder kan de være mer aktive og finne på ting, som de fleste andre raser. Husker jeg ble overrasket over hvor mye mer fysisk labradoren min er enn hva aussiene mine var. Han trengte (og trenger) mer fysisk trim enn mental trening, noe som var motsatt på aussiene, de måtte få brukt hodet mest for å være fornøyd. En fin balanse er selvsagt det beste, men noen raser er jo mer fysiske av seg enn andre.

Hanlabradorer generelt kan vel være ganske hormonelle og hanhundgrisete. Hos jaktlabradorene skal dette være mindre utbredt. Ellers er det ikke mer forskjell på hanhunder og tisper enn hos andre raser. Begge kjønn skal kunne jakte like godt. På prøver skal begge kjønn kunne jobbe sammen, så det er veldig viktig at de går overens og kan konsentrere seg selv om motsatte eller samme kjønn er tilstede.

Ellers er labradoren lettdressert. De må jo nesten være det når de brukes så mye innen tjeneste og jakt, se bare førerhunder f.eks. Jeg synes ikke det har vært nevneverdig forskjell på jaktlabbissen min og aussiene med tanke på lp og bruks, det eneste er vel at aussiene lettere lot seg forstyrre (de får jo med seg alt) og at labradoren er mer balansert og har en lettere tilgjengelig avknapp. Det er jo det som er det fine med labradoren (og retrievere generelt) at de skal ha en himla god avknapp, den roen de har over seg er utrolig viktig å ta vare på. Har sett flere labradorer slite med stress, så en får være oppmerksom når en velger linjer og i oppdragelsen.

Linjer er jeg ikke så inne på, der kan @charlotte svare bedre. Ville valgt oppdrettere som bruker hundene sin til det du skal bruke din til, er lettere når de har genene med seg :) 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...