Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med labrador?


Recommended Posts

Skrevet

Vi har planer om å skaffe oss en labrador.  Vi er svært erfarne hundefolk, og har hatt mange hunder som har blitt brukt aktivt til jakt og jaktprøver, og ellers et allsidig friluftsliv året rundt.  Labradoren vil ble godt dressert og få et fint liv med mye aktivitet hele året.  Mange turer i skog og fjell, og lange hyggelig pauser ved bålet.  Den vil også bli brukt som apportør til due - og andejakt, og vi ser ikke bort i fra at vi vil stille den på jaktprøver.  Selv om den også skal brukes på jakt, og jaktprøver ønsker vi ikke en jaktlabrador, men en "dual purpose dog".  En rolig og fin kamerat både hjemme og til fjells.

Er det noen som har erfaring med rasen her?

Skrevet

Skal ikke påberope meg den store erfaringen med rasen da jeg mest kjenner min egen labrador som er fra jaktlinjer, men litt har jeg da snappet opp ;)

De voksne er rolige inne. Som valper og unghunder kan de være mer aktive og finne på ting, som de fleste andre raser. Husker jeg ble overrasket over hvor mye mer fysisk labradoren min er enn hva aussiene mine var. Han trengte (og trenger) mer fysisk trim enn mental trening, noe som var motsatt på aussiene, de måtte få brukt hodet mest for å være fornøyd. En fin balanse er selvsagt det beste, men noen raser er jo mer fysiske av seg enn andre.

Hanlabradorer generelt kan vel være ganske hormonelle og hanhundgrisete. Hos jaktlabradorene skal dette være mindre utbredt. Ellers er det ikke mer forskjell på hanhunder og tisper enn hos andre raser. Begge kjønn skal kunne jakte like godt. På prøver skal begge kjønn kunne jobbe sammen, så det er veldig viktig at de går overens og kan konsentrere seg selv om motsatte eller samme kjønn er tilstede.

Ellers er labradoren lettdressert. De må jo nesten være det når de brukes så mye innen tjeneste og jakt, se bare førerhunder f.eks. Jeg synes ikke det har vært nevneverdig forskjell på jaktlabbissen min og aussiene med tanke på lp og bruks, det eneste er vel at aussiene lettere lot seg forstyrre (de får jo med seg alt) og at labradoren er mer balansert og har en lettere tilgjengelig avknapp. Det er jo det som er det fine med labradoren (og retrievere generelt) at de skal ha en himla god avknapp, den roen de har over seg er utrolig viktig å ta vare på. Har sett flere labradorer slite med stress, så en får være oppmerksom når en velger linjer og i oppdragelsen.

Linjer er jeg ikke så inne på, der kan @charlotte svare bedre. Ville valgt oppdrettere som bruker hundene sin til det du skal bruke din til, er lettere når de har genene med seg :) 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
    • Takk. Ja har prøvd med en hund avgangen. Men da blir det konsert ved siden av på de andre hundene. Men prøvd flere ganger. Har dog ikke prøvd å ha kattungene i bur med hund løse. Men er redd kattungene da blir utrygge hvis de ikke kan klatre høyt eller gjemme seg. Og at hunden da skal bjeffe på kattungene utenfra.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...