Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med labrador?


olga
 Share

Recommended Posts

Vi har planer om å skaffe oss en labrador.  Vi er svært erfarne hundefolk, og har hatt mange hunder som har blitt brukt aktivt til jakt og jaktprøver, og ellers et allsidig friluftsliv året rundt.  Labradoren vil ble godt dressert og få et fint liv med mye aktivitet hele året.  Mange turer i skog og fjell, og lange hyggelig pauser ved bålet.  Den vil også bli brukt som apportør til due - og andejakt, og vi ser ikke bort i fra at vi vil stille den på jaktprøver.  Selv om den også skal brukes på jakt, og jaktprøver ønsker vi ikke en jaktlabrador, men en "dual purpose dog".  En rolig og fin kamerat både hjemme og til fjells.

Er det noen som har erfaring med rasen her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke påberope meg den store erfaringen med rasen da jeg mest kjenner min egen labrador som er fra jaktlinjer, men litt har jeg da snappet opp ;)

De voksne er rolige inne. Som valper og unghunder kan de være mer aktive og finne på ting, som de fleste andre raser. Husker jeg ble overrasket over hvor mye mer fysisk labradoren min er enn hva aussiene mine var. Han trengte (og trenger) mer fysisk trim enn mental trening, noe som var motsatt på aussiene, de måtte få brukt hodet mest for å være fornøyd. En fin balanse er selvsagt det beste, men noen raser er jo mer fysiske av seg enn andre.

Hanlabradorer generelt kan vel være ganske hormonelle og hanhundgrisete. Hos jaktlabradorene skal dette være mindre utbredt. Ellers er det ikke mer forskjell på hanhunder og tisper enn hos andre raser. Begge kjønn skal kunne jakte like godt. På prøver skal begge kjønn kunne jobbe sammen, så det er veldig viktig at de går overens og kan konsentrere seg selv om motsatte eller samme kjønn er tilstede.

Ellers er labradoren lettdressert. De må jo nesten være det når de brukes så mye innen tjeneste og jakt, se bare førerhunder f.eks. Jeg synes ikke det har vært nevneverdig forskjell på jaktlabbissen min og aussiene med tanke på lp og bruks, det eneste er vel at aussiene lettere lot seg forstyrre (de får jo med seg alt) og at labradoren er mer balansert og har en lettere tilgjengelig avknapp. Det er jo det som er det fine med labradoren (og retrievere generelt) at de skal ha en himla god avknapp, den roen de har over seg er utrolig viktig å ta vare på. Har sett flere labradorer slite med stress, så en får være oppmerksom når en velger linjer og i oppdragelsen.

Linjer er jeg ikke så inne på, der kan @charlotte svare bedre. Ville valgt oppdrettere som bruker hundene sin til det du skal bruke din til, er lettere når de har genene med seg :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...