Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

Jeg stemmer for en sånn.... :aww: . Lite pelsstell, renslig og krever ikke så mye... :D 

gosig-golden-kosedyr-gul__79255_PE202819

Akkurat nå er jeg ganske klar for en hund av den typen der.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt. Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte. Dette er treffende

Noe helt annet enn spaniel, men. Whippet? [emoji1]

Sånne rasetråder synes jeg er vanskelig, det er da det går opp for meg hvor lite kunnskap jeg har om forskjellige raser som ikke er "meg" på en måte. Whippet er ikke nødvendigvis et dårlig valg.

Skrevet
17 timer siden, tonjek skrev:

 

Jeg er ganske ofte på tur med Carro92 og hennes to whippser. De holder seg i nærheten, kommer når hun roper, kløver, trekker og er ute i allslags vær. De er vel ikke veldig gira på å gå ut og tisse i kulda, men er ikke noe klaging når de først er ute på tur. De er på teltturer hele året, og er vel ikke så mye mer enn en ubetydelig rift her og der, så vidt jeg vet? Caroline får utdype mer om hun ser dette.

Whippet står ihvetfall høyt på lista mi den dagen jeg evt vil ha noe som ikke er så intenst. emoji1.png

 

 

 

Jeg kan jo si det sånn atter mine har gått i mye forskjellig terreng, og vi har sovet ute i -20 i bare sovepose og under åpen himmel. Og de er ute selvom det sludder og været er så ****** atter. Eneste de ikke liker er å være helt i ro ute i slikt vær, er viktig å bevege seg :)

Sår har vi da hatt, men kun små rifter som alle får til tider, de er ganske behagelige hunder som blir akkurat slik du gjør dem. Behandler du dem som pingler, så blir de pingler. Min tidligere hannhund har vært på galdhøpiggen og var tøffere enn huskyene som var med (står en artikkel om han i hundesport-bladet). Gode allround hunder som funker til det meste :) Mine kommer gjerne rett fra 3ukers telttur på fjellet, og rett i utstillingsringen, og samme med agility. Bronsemerket i lydighet har de også, og gått noen klasse 1 med helt ok resultater (her kan vi skylde på fører som syns lydighet er gørr kjedelig og kun trener det i perioder :P ) Men vet om noen som bruker de til lydighet og rally med stort hell :) Trekker gjør dem også, kløver elsker dem :) De er som hunder flest, elsker å jobbe :) 

  • Like 1
Skrevet
På 15.12.2015, 17.31.12, Kokospaniel skrev:

Fieldene jeg kjenner er fine saker. Av oppdretter som har hatt begge og kjenner mi, blir de beskrevet som enklere enn cocker. Snoke litt hos HasaTy igjen kanskje

Du kan jo melde deg inn i gruppa Field spaniels in Norway på Facebook :) Har kommet en del fielder i Norge det siste året. Hilde fra Hasaty hadde nettopp kull, og ei hyggelig dame i Larvik hadde i sommer (Kennel Funkarla). Et par stykker til har også fått seg kennelnavn og planlegger oppdrett, vet ikke når, men om du planlegger om noen år kan jo de være alternativ. Kennel Fields of Joy og Kennel Sannabo. Hundene hos disse er kullsøsken (hun ene har to, eldste er kullsøsteren til hunden hos den andre damen), veldig herlige. Veldig koselige damer som eier dem :) Så har du jo noen oppdrettere i Sverige som skal være veldig flinke, som alle de norske hundene stammer fra, Winterbourne og Maxfield. Har truffet dama som har Winterbourne, kjempehyggelig dame og jeg har likt alle hundene jeg har truffet fra hennes oppdrett. Ikke like hypre i hilsing som er typisk cocker, men likevel kontaktsøkende og vennlige. Det likte jeg, da jeg alltid blir skeptisk når en rase skal være "reservert." Alle fieldene jeg har møtt fra Maxfield og Winterbourne har vært trivelige hunder. Mindre pels enn cocker, og tispene er jo ikke så veldig store. 

Ser welsh er nevnt og, tenkte på det selv. De har vel mindre pels enn cocker? De siste welshene jeg har truffet har vært mye mindre enn jeg trodde de pleide være, ganske grei størrelse egentlig. Har vel bare vært tisper jeg har truffet. Ikke så veldig mye større enn min cockermix. Du skulle egentlig hatt en sånn som Dixie min er hehe. jaktcocker-utseende og pels, men langt fra krevende aktivitetsnivå :P

  • Like 1
Skrevet

@Orca Hilde (Hasaty) med hunder treffer jeg med ujevne anledninger, trivelig dame :-)  Fine hunder!

Welsher er fine saker, de har litt mindre pels enn cockerene, men til gjengjeld noen hakk mer propell :bananas: Liker welsher.

Er enig med deg i at jeg blir skeptisk til raser som skal være reserverte. Jeg vil helst ha en hund uten kjent samkjønnsaggresjon på rasen som kan gå sammen med alt og alle i en ideell verden (jeg vet jo at det ikke funker sånn bestandig). Det er bare et for meg et langt triveligere hundehold når bikkja ikke skal spise opp halvparten av de den møter på sin vei og en må ta alle mulige hensyn til bikkja på bauger og kanter. Vi bor sånn til at det er masse unger som vaser rundt oss i umiddelbar nærhet, jeg kan ikke ha hunder som ikke kan tolere det. 

Synes forøvrig det er veldig artig med frorslag. "Keep 'm comming" :)

Skrevet

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Skrevet

@Maria wachtelhund kjenner jeg ikke til, men utfra presentasjoner ser den ut som en skikkelig jaktrase. Slike raser synes jeg fortjener å bli brukt til det de er tenkt til :-)

Cockeren er i grunnen passelig aktiv for min del, jeg liker spaniel, jeg er bare litt lei av pelsstellet. Dessverre er det sånn at dual-purposene blir avla med stadig mer pels og fokus på utstilling hos de fleste og mindre på å være en allsidig brukshund til fuglejakt, apportering og spor. 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Kan du ikke velge den roligste i kullet til et jakt-cocker og trene litt ekstra med den de første årene? De roer seg jo litt ned når de blir voksne. 

Har tenkt tanken :-) Også fordi jakt'en er lettere i kroppen i tillegg til mindre pels.

Frøkna jeg har nå roa seg litt sånn gradvis når ho fylte tre. Nå er ho over åtte, men har fortsatt ikke forstått at ho er voksen. Det er i grunnen positivt det, det er jo kjipt når de blir gamle og ikke klarer lengre. 

  • Like 1
Skrevet

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Skrevet
4 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

Den har jeg lest om. Fint bevis for at en ikke må være retriver eller bc for å være redningshund :-)

Jeg har møtt noen jaktcockere på min vei, har trent litt på Fjellanger hundeskole, de har jo working cockere som de trener til tjenestehund. Kule dyr! 

@Helianthus det der med aktivitet er jo kanskje et tegn på at en faktisk bryr seg når en tar hensyn til?? Dessuten er det jo som kjent fort gjort at enkelte aktiviserer seg selv litt i overkant :blink:

Skrevet

Jeg opplever jaktcocker som svært aktive hunder, mye hund rett og slett :-) Virker mer høytflyvende enn mine kelpier. Jaktspringer derimot... De virker roligere og mindre aktive enn jaktcockeren :-)

Skrevet
14 timer siden, Maria skrev:

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt.

Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte.

Dette er treffende: "Wachtelhunden er, og kommer høyst sannsynlig til å forbli, jegerens hund. Den har meget stor jaktlyst og en sterk egenvilje, noe som gjør den til en forholdsvis vanskelig og spesiell hund for ikke-jegeren." (kopiert fra en artikkel om rasen).

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Nei, jakthunder er det enkleste som finnes å ha, de :) Jaktutgavene av støtende og apporterende hunder er jo i tillegg avlet for å holde seg svært nær fører, så det må jo være den perfekte selskapshund.... Hva man synes om det kan diskuteres i tråden om selskapsavl ;)

Skrevet

Nei, at folk kjøper arbeidshunder til selskap, har jo aldri ødelagt noen rase, så hvorfor ikke kjøpe bruksavla der det holder med selskapshund? 

 

:sheldon:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...