Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 Nitro har en stund virket litt nedfor rett og slett. Har mistet litt piffen. Han er ganske normal giret på morgenen og når vi skal gå tur. Da er han som vanlig, glad og ivrig. Men utover turen daffer han litt mer. Han er ivrig i starten, men etter hvert blir han mer rolig og mister futtet. Er så vant til at han er aktiv og giret hele tiden, så å se han bare lunte omkring på tur med halen ned, er annerledes.

Dette har blitt mer av etter sene- skaden i foten. Da måtte vi ha han i ro i noen måneder og siden da har det ikke vært så normalt. Dyrlegen sa at han kunne kjenne litt senen som rev lit i foten (den var delvis avrevet), og ved noen bevegelser kunne han få litt vondt. Spesielt når Mynte er løs og hun kan komme brått på bakfra og han kvepper litt til, så kan ha kjenne det. (har de løs kun en og en av gangen) Så han virker litt usikker når det kommer til akkurat dette. Han mister litt kontrollen over smerten rett og slett og kan da bli usikker ovenfor Mynte. Når det kommet til akkurat denne skaden så er det noe han må leve med og kontrollere litt selv, fordi det var ikke anbefalt operasjon (det kunne bare ødelegge mer enn gjorde bra). Han kan kun få litt problemer ved raske bevegelser, så derfor lar vi han kun løpe løs i sitt eget tempo, og Mynte får ikke være løs sammen med han.  Noen ganger føler jeg at han er usikker når jeg har henne med på tur og hun er løs. At han nesten er litt redd for å få vondt i foten. Jeg vet ikke.. Hun er ikke så mye i nærheten av han når hun er løs, men noen ganger løper hun forbi han litt nært, og da kan han få en litt brå bevegelse til siden.  I dag tok jeg han med alene på tur og hadde han løs hele turen. Han virket egentlig litt mer fornøyd i dag. Han er fortsatt mer rolig og lunter mer omkring enn løper. (og når vi kom hjem virket han litt trist igjen, og bare ligger)

Når vi er hjemme så legger han seg og blir liggende og han ser nesten litt trist ut. Høres litt rar ut, men det er noe med blikket hans og øynene. Han er også mer sur ovenfor Mynte når hun skal komme å ligge i sengen, knurrer og bjeffer mer mot henne. Han vi ikke omgås henne. Derfor lurer jeg på om han kan ha noen plager i kroppen. Den foten skal han ikke ha vondt i, annet enn ved brå bevegelser i fart, så jeg tror ikke det er noe med det. Moren min sier hele tiden at det virker som at det feiler han noe. Han spiser normalt og er som sagt ivrig på morgenen, men utover dagen mister han piffen og blir mer daff og "trist".

Når det kommer til noe slikt, så kjenner jeg veldig på usikkerheten. Om det er noe galt, om han bare har dårlig humør, om det er pga alderen, at det er pga Mynte eller hva som helst. Klarer ikke å finne noen årsak til dette, men ser jo at hunden er litt endret enn før.

Hvor skal jeg begynne for å finne ut av dette? Å dra til veterinæren for å si: hunden virker trist, føles litt rart. Hva er det som evnt kan sjekkes? Kan man ta blodprøve, eller bør man ta en full rønkenskjekk for at det skal være optimalt? Det er jo greit å ha noen ideer å presentere for veterinæren også tenker jeg..   Noen tanker?

Skrevet

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Skrevet

Ene Mynden min ble litt sånn når hun ble voksen og værre når det ble kaldere i været.. Særlig hvis hun ikke får ut og rørt seg skikkelig.. Sånn i hennes verden :P 

Men hvorfor ikke ta en skikkelig sjekk, og bare si at du føler at han ikke er seg selv, hvis du er usikker? 

  • Like 1
Skrevet

Enig med 2ne, gå til veterinær. En moderne veterinær aksepterer helt og holdent at eier kjenner dyret sitt, og vet når noe er unormalt, uten at man nødvendigvis klarer å forklare nøyaktig hvorfor. Har gjort det flere ganger selv, nå sist med noe så enkelt som at en av kattene ikke ville ha frokost. Med akkurat den katten er det varselbjelle, med andre ikke noe å bekymre seg om. 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Han er 7 år og fikk skaden i juli. Var i bånd i 2 mnd på kortere turer, og så den siste måneden litt mer i flexi og lengere gåturer. Hvis han fikk litt vondt, gikk vi litt tilbake i treningen igjen og tok det mer med ro. Så etter 3 mnd ble han sluppet litt løs på flate områder, men han har ikke løpt spesielt mye siden da egentlig. Kun litt små løping og så daffer han av og lunter omkring. Har hele tiden prøvd å unngå at han får "tulltak", men at han løper mer kontrollert. Nå er han løs daglig på turene, men bytter mye på å gå med de i bånd pga de ikke kan være løs sammen, da lunter han omkring. De få gangene jeg har prøvd å hatt de løs under helt kontrollerte former, så har Mynte ville herje med han og da har han fått vondt med en gang og trekker seg vekk og blir usikker. Så de kan ikke være noe løs i lag. Også inne i huset får ikke Mynte herje med han, fordi han trekker seg unna fordi han kan få vond hvis det blir en brå bevegelse. Så derfor ligger han mest i ro og er ikke intressert i lek.  Det er litt det jeg tenker på også, om det er pga hele denne situasjonen at han er litt mer nedfor, eller om det er noe mer.

Takk for svar! Høres ut som det kan være lurt å si det til veterinæren slik som blir sagt her.

Skrevet

Har du tilgang på kiropraktor?  Veldig fort gjort med feilbelasting etter skader, trenger ikke være så mye som skal til for å rette opp. 

Skrevet

Har ikke det her, nei. Må reise inn til byen 50 mil tur/retur, så det blir en dagstur man må ha fri fra jobb, og kiropraktor må gjerne ta noen runder for god effekt. Det negative med å bo så øde :(  Hadde jeg bodd i byen hadde mye vært lettere når det kom til slike ting. Tror kanskje kiropraktor hadde vært fint egentlig. Tok det etter beinbruddet hans og det hjalp på.

Skrevet

Første jeg tenkte når jeg leste overskriften var stoffskiftet. Det første tegnet hos min, som viste seg å ha hypothyreose, var at han var nedfor og "utafor". Det har jo ikke akkurat noe med vondt i benet å gjøre, men tror likevel jeg hadde tatt en blodprøve. Det er jo relativt enkelt :) 

  • Like 2
Skrevet

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

  • Like 1
Skrevet
33 minutter siden, Aussieglis skrev:

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

Ja den tanken har jeg tenkt. At han har dårlige assosiasjoner rundt Mynte. De har jo ikke fått lekt eller noe, så de har jo ikke akkurat hatt et positivt forhold de siste månedene..

 

9 minutter siden, yurij skrev:

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

Ja jeg skal spørre om dette hos dyrlegen. Be de ta en blodprøve å se.  Bra dette er blitt nevnt.

Skrevet
11 timer siden, Kristiin skrev:

Synes det høres ut som han forbinder Mynte med smerte/ubehag. 

Det kan også ha sammenheng med stoffskiftet. Om man går konstant på reservetanken har man kanskje litt kortere lunte i mange fall? 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner til et par individer av min rase med stoffskifteproblemer. De ble slik du beskriver Nitro før dette ble oppdaget og medisinert. Så jeg støtter meg på forslaget om å få undersøkt ham for dette. :)

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det :) 

Skrevet

Jeg var innom dyrlegen i fjor med Iria for at hun virket daff og ikke ville gå tur. Viste seg at hun hadde lavt stoffskifte.

Men i år, selv om medisinen er riktig og blodprøver sier alt er fint, har hun begynt på samme måten. Nå opperer jeg litt etter "mørketidsdepresjon"-teorien på henne. Nå når det er mørkt og guffent i været så påvirker det både folk og dyr.

Skrevet

Takker for innspill. Skal få tatt en blodprøve når vi er hos dyrlegen.

Ja det er den værste tiden vi er inne i nå, og i år har det vært ille. mye vind og regn. Ikke noe moro å være ute, og ha på regnklær hele tiden, for han liker det ikke. Det er teorien til min samboer, at han er nedfor pga mørketiden, slik vi alle er :P 

Skrevet

Som fler sier nok lurt ta en sjekk hos dyrlegen for sikkerhets  skyld :) Frøkena her hadde også sene skada da hun var ung. Hun var også i bånd og tok det veldig med ro i 2 mmd pluss jevnlig massasje behandling. Det er nå 7.5 år siden aldri hatt noen problem med den foten sener. God bedring til Nitro! 

  • Like 1
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...