Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund virker nedfor - hvor begynne?


Recommended Posts

 Nitro har en stund virket litt nedfor rett og slett. Har mistet litt piffen. Han er ganske normal giret på morgenen og når vi skal gå tur. Da er han som vanlig, glad og ivrig. Men utover turen daffer han litt mer. Han er ivrig i starten, men etter hvert blir han mer rolig og mister futtet. Er så vant til at han er aktiv og giret hele tiden, så å se han bare lunte omkring på tur med halen ned, er annerledes.

Dette har blitt mer av etter sene- skaden i foten. Da måtte vi ha han i ro i noen måneder og siden da har det ikke vært så normalt. Dyrlegen sa at han kunne kjenne litt senen som rev lit i foten (den var delvis avrevet), og ved noen bevegelser kunne han få litt vondt. Spesielt når Mynte er løs og hun kan komme brått på bakfra og han kvepper litt til, så kan ha kjenne det. (har de løs kun en og en av gangen) Så han virker litt usikker når det kommer til akkurat dette. Han mister litt kontrollen over smerten rett og slett og kan da bli usikker ovenfor Mynte. Når det kommet til akkurat denne skaden så er det noe han må leve med og kontrollere litt selv, fordi det var ikke anbefalt operasjon (det kunne bare ødelegge mer enn gjorde bra). Han kan kun få litt problemer ved raske bevegelser, så derfor lar vi han kun løpe løs i sitt eget tempo, og Mynte får ikke være løs sammen med han.  Noen ganger føler jeg at han er usikker når jeg har henne med på tur og hun er løs. At han nesten er litt redd for å få vondt i foten. Jeg vet ikke.. Hun er ikke så mye i nærheten av han når hun er løs, men noen ganger løper hun forbi han litt nært, og da kan han få en litt brå bevegelse til siden.  I dag tok jeg han med alene på tur og hadde han løs hele turen. Han virket egentlig litt mer fornøyd i dag. Han er fortsatt mer rolig og lunter mer omkring enn løper. (og når vi kom hjem virket han litt trist igjen, og bare ligger)

Når vi er hjemme så legger han seg og blir liggende og han ser nesten litt trist ut. Høres litt rar ut, men det er noe med blikket hans og øynene. Han er også mer sur ovenfor Mynte når hun skal komme å ligge i sengen, knurrer og bjeffer mer mot henne. Han vi ikke omgås henne. Derfor lurer jeg på om han kan ha noen plager i kroppen. Den foten skal han ikke ha vondt i, annet enn ved brå bevegelser i fart, så jeg tror ikke det er noe med det. Moren min sier hele tiden at det virker som at det feiler han noe. Han spiser normalt og er som sagt ivrig på morgenen, men utover dagen mister han piffen og blir mer daff og "trist".

Når det kommer til noe slikt, så kjenner jeg veldig på usikkerheten. Om det er noe galt, om han bare har dårlig humør, om det er pga alderen, at det er pga Mynte eller hva som helst. Klarer ikke å finne noen årsak til dette, men ser jo at hunden er litt endret enn før.

Hvor skal jeg begynne for å finne ut av dette? Å dra til veterinæren for å si: hunden virker trist, føles litt rart. Hva er det som evnt kan sjekkes? Kan man ta blodprøve, eller bør man ta en full rønkenskjekk for at det skal være optimalt? Det er jo greit å ha noen ideer å presentere for veterinæren også tenker jeg..   Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene Mynden min ble litt sånn når hun ble voksen og værre når det ble kaldere i været.. Særlig hvis hun ikke får ut og rørt seg skikkelig.. Sånn i hennes verden :P 

Men hvorfor ikke ta en skikkelig sjekk, og bare si at du føler at han ikke er seg selv, hvis du er usikker? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne, gå til veterinær. En moderne veterinær aksepterer helt og holdent at eier kjenner dyret sitt, og vet når noe er unormalt, uten at man nødvendigvis klarer å forklare nøyaktig hvorfor. Har gjort det flere ganger selv, nå sist med noe så enkelt som at en av kattene ikke ville ha frokost. Med akkurat den katten er det varselbjelle, med andre ikke noe å bekymre seg om. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg syns du skal begynne med en tur til veterinæren og si at du oppfatter Nitro som litt deprimert og utafor, men ikke kan se noe fysisk på ham som tilsier at han skal være sånn, og ta det derfra. Hvis du føler at det er noe galt, så er det greit å få det sjekka ut, selv om du ikke veit hva som kan være galt, eller hvor dere skal begynne. Jeg syns ikke det er rart, og jeg ville vel ikke gått til en veterinær som syns jeg var rar om jeg kom med en sånn hund - det er vi som lever med hundene våre hver dag, og hvis vi ser det er en atferdsforandring, så bør og skal veterinæren ta det alvorlig, syns jeg. 

Men hvor gammel er Nitro nå? Og hvor lenge siden er det han hadde denne skaden? Hvordan har opptreninga vært? Hvor mye løper han løs nå? 

Han er 7 år og fikk skaden i juli. Var i bånd i 2 mnd på kortere turer, og så den siste måneden litt mer i flexi og lengere gåturer. Hvis han fikk litt vondt, gikk vi litt tilbake i treningen igjen og tok det mer med ro. Så etter 3 mnd ble han sluppet litt løs på flate områder, men han har ikke løpt spesielt mye siden da egentlig. Kun litt små løping og så daffer han av og lunter omkring. Har hele tiden prøvd å unngå at han får "tulltak", men at han løper mer kontrollert. Nå er han løs daglig på turene, men bytter mye på å gå med de i bånd pga de ikke kan være løs sammen, da lunter han omkring. De få gangene jeg har prøvd å hatt de løs under helt kontrollerte former, så har Mynte ville herje med han og da har han fått vondt med en gang og trekker seg vekk og blir usikker. Så de kan ikke være noe løs i lag. Også inne i huset får ikke Mynte herje med han, fordi han trekker seg unna fordi han kan få vond hvis det blir en brå bevegelse. Så derfor ligger han mest i ro og er ikke intressert i lek.  Det er litt det jeg tenker på også, om det er pga hele denne situasjonen at han er litt mer nedfor, eller om det er noe mer.

Takk for svar! Høres ut som det kan være lurt å si det til veterinæren slik som blir sagt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke det her, nei. Må reise inn til byen 50 mil tur/retur, så det blir en dagstur man må ha fri fra jobb, og kiropraktor må gjerne ta noen runder for god effekt. Det negative med å bo så øde :(  Hadde jeg bodd i byen hadde mye vært lettere når det kom til slike ting. Tror kanskje kiropraktor hadde vært fint egentlig. Tok det etter beinbruddet hans og det hjalp på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte når jeg leste overskriften var stoffskiftet. Det første tegnet hos min, som viste seg å ha hypothyreose, var at han var nedfor og "utafor". Det har jo ikke akkurat noe med vondt i benet å gjøre, men tror likevel jeg hadde tatt en blodprøve. Det er jo relativt enkelt :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Aussieglis skrev:

Kan det være at ila all tiden med skaden, at han har fått en negativ assosiasjon til Mynte? Når man jo skal holde hunder ifra hverandre, blir det jo gjerne litt mas og "kjeft" fra oss menneskene, kan han ha begynt å assosiere henne med noe galt/og/eller smerter? Kanskje han rett og slett er blitt litt skeptisk til henne ila alt som har skjedd. 

Ja den tanken har jeg tenkt. At han har dårlige assosiasjoner rundt Mynte. De har jo ikke fått lekt eller noe, så de har jo ikke akkurat hatt et positivt forhold de siste månedene..

 

9 minutter siden, yurij skrev:

Jeg hadde definitivt sjekket stoffskiftet. Det som er vanskelig med de store myndene er at de ligger naturlig lavt slik at de som ligger innafor men i nedre skiktet kan være vanskelige å bestemme. Min eldste var som din uten noen andre symptomer enn lite ork,liten gnist og han var tykk. Jeg valgte å medisinere selv om alle verdier var innafor om enn lave og på min har det helt klart vært riktig. Han er nå 10 , startet på medisiner som 5 års

Ja jeg skal spørre om dette hos dyrlegen. Be de ta en blodprøve å se.  Bra dette er blitt nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til et par individer av min rase med stoffskifteproblemer. De ble slik du beskriver Nitro før dette ble oppdaget og medisinert. Så jeg støtter meg på forslaget om å få undersøkt ham for dette. :)

 

Lykke til! Håper dere finner ut av det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var innom dyrlegen i fjor med Iria for at hun virket daff og ikke ville gå tur. Viste seg at hun hadde lavt stoffskifte.

Men i år, selv om medisinen er riktig og blodprøver sier alt er fint, har hun begynt på samme måten. Nå opperer jeg litt etter "mørketidsdepresjon"-teorien på henne. Nå når det er mørkt og guffent i været så påvirker det både folk og dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill. Skal få tatt en blodprøve når vi er hos dyrlegen.

Ja det er den værste tiden vi er inne i nå, og i år har det vært ille. mye vind og regn. Ikke noe moro å være ute, og ha på regnklær hele tiden, for han liker det ikke. Det er teorien til min samboer, at han er nedfor pga mørketiden, slik vi alle er :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fler sier nok lurt ta en sjekk hos dyrlegen for sikkerhets  skyld :) Frøkena her hadde også sene skada da hun var ung. Hun var også i bånd og tok det veldig med ro i 2 mmd pluss jevnlig massasje behandling. Det er nå 7.5 år siden aldri hatt noen problem med den foten sener. God bedring til Nitro! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...