Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og samboeren min drømmer om en schæfervalp:wub: Vi har drevet og undersøkt litt, både på showlinjene og på brukshundene, og jeg tror nok at brukslinjene er litt for mye hund for oss. Samtidig vil vi ikke ha en showhund med alt for vinklede bein og krum rygg. Vi ønsker oss noe midt i mellom, og aller viktigst, med god helse (ingen garantier der, jeg vet). Derfor lurer jeg på om det er noen som har erfaringer med noen oppdrettere i nærheten av Bergen/Stavanger, som driver et godt oppdrett og har god sykdomstatistikk.

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P

Jeg lurer også på om noen kan fortelle meg om det er stor forskjell mellom å ha en hannhund eller en tispe? Har sett det bli nevnt at hannhunder kan være mer krevende, stemmer det? Og i så fall, i hvor stor grad?

Skrevet

Jeg vet ikke om noen bra oppdrettere i ditt område men tenkte bare å svare på  tispe/hannhund-spørsmålet. 

Nå har ikke jeg all verdens erfaring da jeg selv har tispe, men gjennom aktiv trening i NRH har jeg jo møtt mange schæfere, og jeg synes ikke jeg kan se noen sammenhenger i forhold til kjønn. Det virker som det går på individ og her er jo forskjellene ganske store innad i rasen. Jeg har sett at mange anbefaler tispe, men det ser man innenfor andre raser også. Jeg har møtt både "enkle" og "krevende hunder" av begge kjønn. 

Skrevet

Jeg syns det høres veldig logisk ut at det er større forskjeller mellom individer enn kjønn. Vi har egentlig mest lyst på en hannhund, men vil ikke ta oss vann over hodet, hvis de er mye vanskeligere :ahappy:

Skrevet

I Rogaland her har du jo kennel Rallarbo du kan sjekke ut. Jeg har ikke så god peiling på showlinjene, men jeg kjøper hundefor av en av innhaverne av kennelen og jeg synes han virker veldig fornuftig hvert fall.

Skrevet

Hvis dere ønsker dere en solid schæferhund så ville jeg nok tatt turen over fjellet, bort fra Hordaland og Rogaland. Jeg har ikke vært noe aktiv i schæfermiljøet de siste årene, men prøver å følge litt med både på show- og brukslinjene. Jeg er jo av den oppfatning at en schæfer er en schæfer og en hver oppdretter av rasen burde hige etter rasens standard som bruksdugelig med velbalanserte drifter, tilnærmet uavhengig av hva man skal bruke hunden til egentlig. For er det først schæfer man vil ha så er det liksom en stor og relativt drifting hund man får uansett. Så da tenker jeg at man like greit kan gå hele veien og se på oppdrettere som setter mental og fysisk sunnhet høyest. @Tuvane er nok mer oppdatert på showlinjer enn meg for øvrig. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, LillaCorgi skrev:

Takk for alle svar :ahappy:

Kan jeg spørre, bare av nyssgjerrighet, hva du ikke likte med de hundene du har møtt fra Kennel Rallarbo, @Sofie & Aska?

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

  • Like 2
Skrevet

Min erfaring er at om du er en god hundefører, så spiller det ingen rolle om du har tispe eller hannhund (annet enn personlig preferanse). Er du derimot fersk med schäfer og med hund, så ville jeg ha valgt tispe, da de ofte har en litt enklere kjønnsmodning og er litt mer håndterbare pga sin størrelse. Dersom hannene blir krevende, blir de fort veldig krevende, og de fleste oppdrettere jeg kjenner anbefaler tispe til førstegangskjøpere.

Kennel Luberheide er forøvrig utsprunget i Rallarbo, så hvis du ikke vil ha Rallarbo-hund bør du heller ikke kjøpe fra dem. Jeg har forøvrig ikke det samme inntrykket av Rallarbo, men jeg har heller ikke møtt så mange hunder derifra siden det er på motsatt side av landet. De jeg kjenner til er greie og sosiale.

Av kullene på valpelisten ville jeg ha sett på kullene til Romi og Welincha per dags dato.

  • Like 2
  • 1 year later...
Skrevet

Rallarbo???? ufff aldri mer skal har fra den oppdrett... Hundene er pene ja, men det er bare det! Ellers er helt forferdelig mot sine kjøpere etterpå når valpen skal har problem. Da forsvinne at de er snille og høflige... Ikke ta tlf og ikke gjøre ting som de lovet, så jeg ambefaler ikke tenkt å kjøper en valp fra en fabrik. Mye bedre kjøper valpen fra en små oppdrett hvor de har simpati til sine valper og følge med valpen videre på godt å vond. 

Når jeg kjøpt min valp fra Rallarbo hund har AD 3 grade og svak HD. De nekte det :D Er ikke det idiotisk, fra når oppdretter kan stile diagnosen eller nekte :D Alt stå på papirene fra dyrege og kirurgen som tok operasjon. Rallarbo ville avlive hund, men beklager for meg hund er families medlem, så jeg gjørt min beste at valpen skal leve sin liv og nyte live i 100%, smertefri liv... Og det er ikke Rallarbo enig i, for de mye bedre avlive hund og da er skjult problemer. Men det er annen valp som hadde utrolig stygge problem med hudsykdom fra de, så de er ikke så "gode" som de vill vise seg! 

Jeg har uflaks med min valp, det kostet ikke bare mye pengene men bli mye stress og mye usikkert hva jeg må gjøre når oppdrett snudd ryggen... Men vi klarte å gå gjenom dette og nå snart vi bli bra igjen... min valp har flaks at kommet til meg, og få sansjen å være i live <3 Lykke til til alle som skal har ny valpen :)

Skrevet
På 4.12.2015 at 7:46 PM, Sofie & Aska skrev:

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

Det er selv oppdrett dårlig også... Ingenting kan forvente fra de når kommer problemene med valper... så da er utrolig stor minus til sånne "fabriker"......

  • 9 months later...
Skrevet

Jeg har iallefall et helt annet inntrykk av Rallarbo! Man får all den oppfølgingen man ønsker- samme hva det gjelder. Jeg har selv hund derfra med fantastisk gemytt og drive. Men klart- alle kan ødelegge en hund- alt kan ikke tilskrives oppdretter. Jeg har truffet utallige rallarbo hunder i alle aldre- og ikke noe tilsier st oppdretterene gjør en dårlig jobb. mEN man får jo ikke en ferdig utviklet mentalt hund! Selv de hundene med best utgangspunkt mentalt kan bli ødelagt i feil hender!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...