Samkjønnsaggressiv hannhund

[tonjek]

Har en krypt border collie på 1 år og 3 måneder som for ca 3-4 uker siden plutselig gikk fra å være snill og grei til å skulle spise alt han ser av hannhunder. Greit nok, tenkte jeg først, det er vel alderen. Men nå begynner jeg å lure litt.

Han har ganske lenge vært en litt voldsom type med mye lyd, og han har hatt en tendens til å kaste seg en og annen fremmed hund for å bråke. Men det har kun vært brøling og ypping, aldri noe seriøst, og han har vært slik på tilfeldige hunder her og der, uavhengig av kjønn. Det er noe vi har jobbet med, og fortsatt jobber med, men jeg har aldri vært spesielt bekymret, da dette som sagt kun er brøling og ingenting fysisk. Sånn ellers har han gått overens med det aller meste av hunder, har kunnet slippe ham med nesten hvem som helst uten trøbbel. Så denne brølingen har kun vært på f. eks hunder som har gått tilfeldig forbi mens vi har trent agility. Vært lite trøbbel på vanlige møter, både løs og i bånd.

I slutten av august var vi på nybegynnerkurs i agility (hunden da 1 år). På kurset var det ei løpetispe som Koda fant ut at han skulle forsvare med tenner og klør. Han stresset og styrte hele kurset, satt tenna i hendene mine et par ganger i et forsøk på å forsvare leka si ovenfor de andre hundene (som forøvrig var minst 5-10 meter unna), og så ut til å ha lyst til å ta livet av alt på fire bein som gløttet bort på tispa "hans".

Da vi selv var ute på banen, konsentrerte han seg om jobben sin. Plutselig kommer det en løs mindre hund bort, og det blir full kamp. Jeg greier å få tak i Koda, og eieren av den andre hunden fjerner den fra situasjonen. Likevel ender jeg opp med å fysisk ligge på hunden min i gresset i en god stund mens han brøler og fråder, før han omsider roer seg. Vi prøver på nytt, men kommer ikke særlig langt før Koda skjærer tvers over banen og setter tenna i en større fremmed tispe et stykke unna. Vi trente resten av økta i bånd, og han roet seg ikke før vi var på vei hjem etterpå. Da var han seg selv igjen.

For ca 3 uker siden var vi på lydighetskurs. Koda er stiv og anspent pg gjør utfall mot flere hunder i løpet av økta, men på grunn av kort bånd og avstand til de andre hundene skjer det ikke noe mer enn det. Dagen etter var vi på agilitytrening. Vi var midt oppå bommen da en annen hannhund går forbi på utsiden av banen. Koda stivner og spurter ned bommen og setter tenna rett i den andre hunden. Ikke noe forvarsel eller bråk, går bare rett i angrep. Ute på plassen etter treninga gjør han det samme med en annen hannhund som kom innenfor rekkevidde. Den andre hannhunden svarer ved å brøle tilbake, for så å dempe og trekke seg tydelig bort fra situasjonen. Koda står i enden av båndet og brøler og fråder i sinne.

Samme gjentok seg forrige uke, både på lydighetstrening og agilityen. På treningene opplyser jeg om at det kan være lurt å holde seg utenfor rekkevidde med deres hunder, og selv holder jeg godt i min egen. Igjen brøler han og gjør utfall mot alt av hannhunder han ser.

På lydighetstrening i går klarer han å ta seg en jafs av hele 4 andre hunder. Første mistet eieren båndet på (mellompuddel eller noe liknende). Hunden tusler bort for å hilse på Koda. Koda svarer med å angripe den. Den andre var en mye mindre hund som bare tilfeldigvis kom i nærheten. Koda satt rolig på plass med veldig kort bånd, og eieren av den lille hunden kommer gående forbi innen rekkevidde med den lille hunden (tenkte antakeligvis ikke over det). Nr 3 var en helt annerledes situasjon igjen. Jeg og Koda var borte ved bilen, og en bekjent kommer bort med hunden sin (yngre bc hannhund, men en som Koda kjenner og ofte leker med). Hundene hilser og Koda inviterer til lek. Eieren av den andre hunden spør om hun kan få noen godbiter, for hun var tom. Jeg skal til å gi henne noen, da Koda plutselig finner ut at hun får maten hans, og angriper hunden hennes (Han har et sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder, men har aldri opplevd det som noe problem å håndtere godbitet mellom folk. Kun i situasjoner der andre hunder kommer bort for å ta maten/lekene hans). Nr 4 var en retriever hannhund som kom for nære oss. Jeg sitter igjen med en helt forferdelig følelse etter kurs. Jeg har hatt kort bånd på min hund og holdt ham tett mot meg hele kvelden, og likevel har han klart å angripe 3 fremmede hunder.

På agilitytrening i dag var det ingen episoder bortsett fra brøling på hver sin side av gjerdet mellom han og en annen brølete hannhund. Vi tar hensyn til hverandre, og jeg holder min langt ifra de andre hannhundene. Når det er vår tur på banen, holder de andre hannhundene sine unna.

Hjemme i gata står han og titter interessert på noen hunder vi møter, mens han trigger og skal spise andre levende. Jeg vil tørre å gjette meg til at sistnevnte er hannhunder.

Jeg har aldri hatt hannhund før, så jeg har ikke noe å sammenlikne med. Men det kan da ikke være vanlig å holde på slik? Hadde han bare mislikt andre hannhunder, hadde det vært greit nok. Men han oppsøker dem på avstand for så å gå rett i kamp. Det er rett og slett skikkelig ubehagelig å være i nærheten av andre hunder nå, for jeg er redd for at jeg skal miste ham eller de skal komme for nære med sin hund, og at det smeller skikkelig en dag. Ellers i hverdagen er han koseklumpen selv, og er en skikkelig trivelig hund som er utrolig givende å ha i hus.

Så hva i alle dager er dette?

[Elita2005]

For å svare på det ene spørsmålet ditt, det der er ikke normal hundeatferd. 

Kan det være pga han er krypt? Enkelte vil produsere for mye testosteron. 

Jeg har lite å komme med, men ta mange forhåndsregler når han er i nærheten av alle hunder. Det er veldig trist for de som har en hund som selv blir redd/usikker/aggressiv av å "bli satt tenna i". Jeg hadde ikke sluppet hunden løs, før den var til å stole på igjen. Trening i bånd på agilitybanen om det er andre hunder han kan komme til løs.

Beklager at jeg er litt kvass. Men inntil du har funnet ut av Koda, og evt kastrering fungerer, så er det dumt om han skal gjøre andre hunder usikre (slik at de blir aggressive).

 

 

[Guest Belgerpia]

Du har jo svaret selv. Du har sett det komme hele veien og tenkt at "det æ'kke no stress" - dermed har det fått eskalere. Du burde tatt tak i dette første gang han brølte, ikke ignorert det.
Du får jo først utelukke om han har vondt noe sted, og derfor ikke har lyst til å ha nærkontakt med andre hunder - men deretter så tror jeg litt god gammeldags oppdragelse kanskje ikke er helt feil. Han må lære at det er DU som tar avgjørelsene - ikke han.

Jeg tror ikke dette har noe med at han er krypt eller ikke, jeg tror som sagt dette er drital oppførsel som han har fått lov til å utvikle over tid. Han har lært at det er ok å brøle, og så har det eskalert i takt med at han har kommet lenger ut i puberteten. For nei, det er ikke greit at hunder brøler - ikke i noen sammenheng faktisk - kan de ikke oppføre seg og gi skikkelige signaler så skal de ut av settingen der og da. Om du ikke kan korrigere han fysisk (og gjennomføre det sånn at han faktisk skjønner tegninga), så får du bruke timeout og sette han i bilen til han puster med magen.
 

[tonjek]

For å svare på det ene spørsmålet ditt, det der er ikke normal hundeatferd. 

Kan det være pga han er krypt? Enkelte vil produsere for mye testosteron. 

Jeg har lite å komme med, men ta mange forhåndsregler når han er i nærheten av alle hunder. Det er veldig trist for de som har en hund som selv blir redd/usikker/aggressiv av å "bli satt tenna i". Jeg hadde ikke sluppet hunden løs, før den var til å stole på igjen. Trening i bånd på agilitybanen om det er andre hunder han kan komme til løs.

Beklager at jeg er litt kvass. Men inntil du har funnet ut av Koda, og evt kastrering fungerer, så er det dumt om han skal gjøre andre hunder usikre (slik at de blir aggressive).

 

 

Ok, takk, da er jeg kanskje ikke helt på vidda.

Det kan hende, jeg tenkte jeg skulle høre med veterinæren når jeg skal dit til tirsdagen.

Han går selvfølgelig i bånd nå. På agilitytrening er vi i ridehus for tiden, så der går det an å legge opp til at jeg holder Koda hvis noen andre skal forbi.

Du har jo svaret selv. Du har sett det komme hele veien og tenkt at "det æ'kke no stress" - dermed har det fått eskalere. Du burde tatt tak i dette første gang han brølte, ikke ignorert det.

Du får jo først utelukke om han har vondt noe sted, og derfor ikke har lyst til å ha nærkontakt med andre hunder - men deretter så tror jeg litt god gammeldags oppdragelse kanskje ikke er helt feil. Han må lære at det er DU som tar avgjørelsene - ikke han.

Jeg tror ikke dette har noe med at han er krypt eller ikke, jeg tror som sagt dette er drital oppførsel som han har fått lov til å utvikle over tid. Han har lært at det er ok å brøle, og så har det eskalert i takt med at han har kommet lenger ut i puberteten. For nei, det er ikke greit at hunder brøler - ikke i noen sammenheng faktisk - kan de ikke oppføre seg og gi skikkelige signaler så skal de ut av settingen der og da. Om du ikke kan korrigere han fysisk (og gjennomføre det sånn at han faktisk skjønner tegninga), så får du bruke timeout og sette han i bilen til han puster med magen.

 

For all del, han har IKKE fått lov til dette! Mulig jeg var uklar, men han har blitt korrigert på dette siden dag én.

[tonjek]

For å svare på det ene spørsmålet ditt, det der er ikke normal hundeatferd.  Kan det være pga han er krypt? Enkelte vil produsere for mye testosteron. 

Jeg har lite å komme med, men ta mange forhåndsregler når han er i nærheten av alle hunder. Det er veldig trist for de som har en hund som selv blir redd/usikker/aggressiv av å "bli satt tenna i". Jeg hadde ikke sluppet hunden løs, før den var til å stole på igjen. Trening i bånd på agilitybanen om det er andre hunder han kan komme til løs.

Beklager at jeg er litt kvass. Men inntil du har funnet ut av Koda, og evt kastrering fungerer, så er det dumt om han skal gjøre andre hunder usikre (slik at de blir aggressive).

 

 

Ok, takk, da er jeg kanskje ikke helt på vidda.

Det kan hende, jeg tenkte jeg skulle høre med veterinæren når jeg skal dit til tirsdagen.

Han går selvfølgelig i bånd nå. På agilitytrening er vi i ridehus for tiden, så der går det an å legge opp til at jeg holder Koda hvis noen andre skal forbi.

Du har jo svaret selv. Du har sett det komme hele veien og tenkt at "det æ'kke no stress" - dermed har det fått eskalere. Du burde tatt tak i dette første gang han brølte, ikke ignorert det. Du får jo først utelukke om han har vondt noe sted, og derfor ikke har lyst til å ha nærkontakt med andre hunder - men deretter så tror jeg litt god gammeldags oppdragelse kanskje ikke er helt feil. Han må lære at det er DU som tar avgjørelsene - ikke han.

Jeg tror ikke dette har noe med at han er krypt eller ikke, jeg tror som sagt dette er drital oppførsel som han har fått lov til å utvikle over tid. Han har lært at det er ok å brøle, og så har det eskalert i takt med at han har kommet lenger ut i puberteten. For nei, det er ikke greit at hunder brøler - ikke i noen sammenheng faktisk - kan de ikke oppføre seg og gi skikkelige signaler så skal de ut av settingen der og da. Om du ikke kan korrigere han fysisk (og gjennomføre det sånn at han faktisk skjønner tegninga), så får du bruke timeout og sette han i bilen til han puster med magen.

 

For all del, han har IKKE fått lov til dette! Mulig jeg var uklar, men han har blitt korrigert på dette siden dag én.

Da jeg mente, var at i begynnelsen tok jeg det ikke så fryktelig tungt i ettertid, men nå som han har holdt på slik konsekvent, tenker jeg at det ikke er normalt lenger. Det vil ikke si at han noen gang har fått lov til å stå å brøle på andre hunder.

[Lunatic]

Jeg reagerer litt på at han har klart å angripe hunder som bare har gått forbi dere på trening. Når du vet at du har en hund som angriper og biter tak i andre hunder, så må DU -alltid- være på vakt så du kan si ifra, i god tid, om at hundeeieren må trekke seg unna. Du må passe på som en hauk, alltid, hele tiden, for å unngå angrep. Det er til beste for din og andres hunder.

 

Hvordan er han på godbiter? Er det en mulighet å ta med noe superdupergodt, typ biff eller hjemmetørket lever, på tur? Så kan du trekke langt ut når det kommer andre hunder, samt gi han masse av disse superdupergode godbitene?  

Jeg var også litt krass i starten, men jeg synes helt ærlig det virket litt "slapt" å "la han" bite en annen hund, istedenfor å si ifra om at de gikk for nære. Spesielt siden du da visste at han ikke var grei.

Men jeg håper det ordner seg! Med mye og effektiv trening så går det seg nok til etter hvert  

[Tonje]

Jeg tipper du har en hannhund som ikke har vært så grei hele tiden, men at du kanskje ikke har sett signalene hans helt? Du skriver jo at han hele tiden har vært voldsom, men at det bare har vært lyd hittil. Nå begynner han å bli eldre og gror mer pondus og usikkerheten hans kommer mer tydelig frem og han tørr å ta steget helt ut. 

Du må belage deg på mye arbeid med en slik hund. Ikke gi han flere dårlige erfaringer, styr unna andre hunder og ha full kontroll. Det er ikke andre sin oppgave å passe på å ikke gå for nære din, det må du ta ansvar for. Om du er usikker i korrigeringen din (eller at den av en annen grunn ikke fungerer) så slutt med det til du får hjelp til å håndtere det. 

Unge hannhunder kan ofte slippes med hva som helst, men mange kan ikke det etterhvert som de blir mer voksne. Din er tydeligvis en slik. La han kun være sammen med hundevenner han kjenner veldig godt og er helt trygg på og som har et stødig og godt temperament. 

 

[Snoffe]

Jeg har ikke så veldig mange tips til deg. Min Koda var omtrent helt lik i oppførsel, og jeg klarte ikke å jobbe det bort.

Fikk bort det meste av resursforsvaret når vi fikk en hund til i hus, og han måtte lære at maten ikke bare var hans. Men dette tok litt tid. Men aggresjonen han viste overfor andre hunder når vi var ute fikk jeg aldri bort. Det var spesielt ille hvis hunden(e) var i bånd. Min likte ikke hunder i bånd uansett kjønn og alder, men hannhunder var ekstra ille. Hadde tenkt å holde på med agility med Koda, men det gikk ikke for han blokkerte helt ut når det var andre hunder der. 

Tror det viktigste er at du ikke stoler på han, og tror at han ikke kommer til å gjøre det igjen. Ikke gi han muligheten til å komme seg løs og ta andre hunder. 

Når du trener agility og andre ting tror jeg at det kan være lurt å få de andre til å sette hundene sine i bilen, eller at de trekker seg langt unna. Så dere slipper sånne opplevelser. 

Håper du klarer å jobbe med han, så du får det bort   

[Ozzy]

Men når han har "satt tenna i"  såpass mange hunder ville jeg tatt på han munnkurv, hele tiden, når du skal trene og være steder du kan møte hund. Når du ikke får kontrollert han/situasjonen nok til at han klarer å sette tenna i en hund må du nesten det. Det er utrolig kjedelig for de andre hundene og eierne og det er ditt ansvar å sørge for at han ikke får tak i andre hunder. 

Ville også fått privattimer av en flink hundetrener, og ikke prøvd å fikse dette selv. Synes det har gått veldig langt. 

[jma]

Jeg har jo en rase som er godt kjent for å være samkjønnsaggressive, og når hannen til LØJ feks bare står på utsiden av hundegården hans så er det nesten verdens undergang, men på tur eller trening er det aldri noe tull. Helt fra han var valp har jeg vært veldig bevvist på å ikke la han stirre for mye på andre hunder eller være for interessert i de (ved passeringer o.l.). Det hender han knurrer litt hvis det er en annen hund som er veldig ufin (gjør utfall og er dust når vi er rolige), men da holder det for meg å si strengt nei og dra han med meg. 

Så selv om dette problemet kanskje er delvis pga samkjønssaggresivitet så må det ligge mer bak, tenker jeg da. Se etter de små tegna og korriger han før det eskalerer. Stirring, ørene fremover, sånne ting er det bare å slå hardt ned på med en gang. Mange typiske utfallshunder speider jo etter andre hunder, og det ville jeg ikke latt han gjøre (hvis han og er sånn). Som Ozzy sier, ta på munnkurv, så slapper sikkert du også mer av (bikkja blir jo verre hvis den merker at du blir nervøs.) 

Tar han deg seriøst når du sier ifra at det ikke er greit? 

[Polfarer]

Enig i munkurv og strengt regime på hvordan dere omgåes med andre hunder. At han kryptokid kan selvfølgelig ha medvirkning.

Er det en eller begge stener? Er det tatt ultralyd for å se på størelsen til den/begge i buken?

Tror jeg hadde tatt en tur til en dyrlege med tileggsutdanning innen etologi dersom du har tilgang på det. 

Det kan høres ut som skikkelig drittunge oppførsel, men siden han er krypt og kan ha hormonforstyrelser på grunn av det så hadde jeg vært forsiktig med å ville korigere oppførselen på en måte som kan gjøre han mer frustrert. 

Som de andre sier er det du som må være 110% på vakt for at han ikke skal få sjans til å gjøre disse utfallene sine. 

[Mirai]

For en dritkjip situasjon!  Jeg tenker egentlig det samme som alle andre i tråden her, sjekke helse, bruke munnkurv og ikke minst snakke høyt hvis noen kommer i nærheten av dere. Ikke stol på at folk får med seg alvoret i beskjeden selv om du sier på starten av en trening at "hunden min er sint og kan angripe". Hvis han ser rolig ut før det smeller så kan det hende folk tar unødvendig risiko, og da er den eneste løsningen at går med haukeøyne og er klar til å forhindre noe. 

[ida]

Virkelig, folkens? Kutt ut all trening som trigger stress. Tren inn en absolutt dekk-kommando. Ha han i fot, gå unna, tren passering, jobb med akkurat det og drit i agility og LP for en stund. Han takler det ikke. Tren lydighet i ro og fred, ikke delta på fellestreninger og i allfall kutt ut agility. Nå. Munnkurv? Fjern alt som kan trigge stress rundt ham. Ikke leker han kan drepe, ikke kaste ball, ikke gir ham opp på noen måte. Hunden trenger å roes ned og unngå så godt dere kan å utsette ham for situasjoner som stresser ham på noen måte. Ikke la ham stå i hagen å se etter andre hunder, ikke gå så nær andre at han kan hive seg mot dem. Hold dere på den avstanden han beholder roen på og introduser andre hunder, fellestreninger etc i et svært gradvis tempo, etterhvert som han mestrer og så nær han mestrer. Dette er en jobb i seg selv. En stor en. Munnkurv??? Virkelig!

Endret 3. Desember 2015 av ida
redigering

[Stine]

Dette er jo ikke sammekjønnsaggresivitet siden han ikke skiller på tisper og hannhunder. Uansett en jævelig kjip situasjon, og jeg må si meg enig med @ida!

[Mirai]

ida: hvis hun ikke kan være i nærheten av andre og ikke har nok kontroll (foreløpig), hvorfor ikke ha absolutt sikkerhet om at den ikke får satt tennene i noen nok en gang? Mens hun såklart prøver å løse problemet. Det er vel ingen her som tror at å sette på munnkurv = problem løst?

[Polfarer]

Munnkurv for egen og andres sikkerhet er en selvfølge for meg dersom hunden trigges så lett som det virker som her. Det er en billig forsikring for alle parter så lenge en ikke har kontroll på hva som kan skje!

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

[Ozzy]

Siden august har bikkja flydd på/bitt syv hunder pluss hendene til eier. Da synes jeg virkelig at munnkurv er fornuftig!  Ingen hund dør av å få på en munnkurv når den tydeligvis får til å bite andre hunder gang på gang. 

Jeg hadde blitt forbanna om min hund hadde blitt flydd på uten grunn og det hadde skjedd flere ganger før. Har man ikke kontroll og hunden biter, så bruker man munnkurv som et verktøy i treningen  for å hindre skade synes nå jeg. 

[Guest Belgerpia]

@ida  godt poeng. Veldig godt poeng. 

Har ingen tro på munnkurv.  Det eneste som funker er å UNNGÅ  enhver situasjon som trigger. Kjipt - javisst,  men det er det bikkja trenger. Han trenger å erfare at det ikke er kjipt med andre hunder. Munnkurv og fortsatt utsette for masse hund vil gjøre en usikker tenåring enda mer usikker. 

Det ER en grunn til at jeg aldri har hatt en drital hannhund,  og det er ene og alene fordi de slipper å bli satt i situasjoner de ikke takler i tenåra. Det er det eneste som funker. Gode opplevelser. 

Mitt tips er å trene for seg selv, unngå steder med andre hunder. Finn eventuelt en lugn og stødig tispe dere kan gå turer med. Ikke stress han opp, og når du ser det blir vanskelig for han, lær han at alt kan løses ved dekk eller sitt.

AMEN til Ida igjen. 

[Zitka]

Jeg har tydeligvis "perioden min" på sonen, for jeg må nok dessverre være litt kjip i denne tråden..

men bikkja di kommer nok høyst sannsynlig alltid å være en slik "drittbikkje".. Du kan faktisk ikke regne med at dette kommer til å bli en hannhund som kan gå overens med alle.. Men, det du kan gjøre er å godta dette og så legge på nok lydighet til at han ikke kødder.. 

 

For det er ikke problem å ha en sånn hund, når man har nok lydighet på den. Med mindre drømmen er å gå i hundeparken og slippe den løs med hva som helst.. 

Så det du må gjøre er å gjøre som Ida sier, kutt ned stresset, og legg på lydighet.. Og da snakker jeg ikke lydighet sånn "tilby adferd", men krav.. Han skal fordi du sier så.. Uansett hvor gammeldags dette høres ut som.. Og nei, jeg mener ikke du må banke bikkja di  

[tonjek]

8 timer siden, Lunatic skrev:

Jeg reagerer litt på at han har klart å angripe hunder som bare har gått forbi dere på trening. Når du vet at du har en hund som angriper og biter tak i andre hunder, så må DU -alltid- være på vakt så du kan si ifra, i god tid, om at hundeeieren må trekke seg unna. Du må passe på som en hauk, alltid, hele tiden, for å unngå angrep. Det er til beste for din og andres hunder.

 

Hvordan er han på godbiter? Er det en mulighet å ta med noe superdupergodt, typ biff eller hjemmetørket lever, på tur? Så kan du trekke langt ut når det kommer andre hunder, samt gi han masse av disse superdupergode godbitene?  

Jeg var også litt krass i starten, men jeg synes helt ærlig det virket litt "slapt" å "la han" bite en annen hund, istedenfor å si ifra om at de gikk for nære. Spesielt siden du da visste at han ikke var grei.

Men jeg håper det ordner seg! Med mye og effektiv trening så går det seg nok til etter hvert  

Som sagt, er dette helt nytt. Hendelsen i august var den ene dagen, og han var tilbake til gamle seg igjen da vi dro hjem. Resten har dukket opp nå i løpet av rundt 3 uker. Men ellers har du helt rett, jeg må være mye mer på vakt, og følge mer med på hvor andre er hen. 

Han tar fint godbiter, og så lenge han har fokus på meg, går det helt fint. Men plutselig skifter han fokus på et kvart sekund, og da er det absolutt ingenting som fungerer lenger.
 

8 timer siden, Tonje skrev:

Jeg tipper du har en hannhund som ikke har vært så grei hele tiden, men at du kanskje ikke har sett signalene hans helt? Du skriver jo at han hele tiden har vært voldsom, men at det bare har vært lyd hittil. Nå begynner han å bli eldre og gror mer pondus og usikkerheten hans kommer mer tydelig frem og han tørr å ta steget helt ut. 

Du må belage deg på mye arbeid med en slik hund. Ikke gi han flere dårlige erfaringer, styr unna andre hunder og ha full kontroll. Det er ikke andre sin oppgave å passe på å ikke gå for nære din, det må du ta ansvar for. Om du er usikker i korrigeringen din (eller at den av en annen grunn ikke fungerer) så slutt med det til du får hjelp til å håndtere det. 

Unge hannhunder kan ofte slippes med hva som helst, men mange kan ikke det etterhvert som de blir mer voksne. Din er tydeligvis en slik. La han kun være sammen med hundevenner han kjenner veldig godt og er helt trygg på og som har et stødig og godt temperament. 

 

Det kan alltids hende at jeg har oversett noe, men på en annen side har dette vært en hund som går overens med så godt som alle. Når vi har møtt hunder, både kjente og ukjente, har han alltid bare vært lykkelig. Utageringen vi har slitt med har vært på tilfeldige hunder som går forbi mens vi feks trener eller noe slikt. Ikke ved vanlige møter eller ellers i hverdagen. 

Jeg skal snakke med veterinæren til tirsdagen, og så evt ta kontakt med noen som kan ta en titt på situasjonen.
 

8 timer siden, Snoffe skrev:

Jeg har ikke så veldig mange tips til deg. Min Koda var omtrent helt lik i oppførsel, og jeg klarte ikke å jobbe det bort.

Fikk bort det meste av resursforsvaret når vi fikk en hund til i hus, og han måtte lære at maten ikke bare var hans. Men dette tok litt tid. Men aggresjonen han viste overfor andre hunder når vi var ute fikk jeg aldri bort. Det var spesielt ille hvis hunden(e) var i bånd. Min likte ikke hunder i bånd uansett kjønn og alder, men hannhunder var ekstra ille. Hadde tenkt å holde på med agility med Koda, men det gikk ikke for han blokkerte helt ut når det var andre hunder der. 

Tror det viktigste er at du ikke stoler på han, og tror at han ikke kommer til å gjøre det igjen. Ikke gi han muligheten til å komme seg løs og ta andre hunder. 

Når du trener agility og andre ting tror jeg at det kan være lurt å få de andre til å sette hundene sine i bilen, eller at de trekker seg langt unna. Så dere slipper sånne opplevelser. 

Håper du klarer å jobbe med han, så du får det bort   

Huff, jeg føler virkelig med deg.

På agilitytrening er vi en fast gjeng, og vi har snakket sammen om dette, og så lenge Koda er løs, holder de andre hannhundene sine utenfor banen. Det fungerer bra. :)
 

7 timer siden, Ozzy skrev:

Men når han har "satt tenna i"  såpass mange hunder ville jeg tatt på han munnkurv, hele tiden, når du skal trene og være steder du kan møte hund. Når du ikke får kontrollert han/situasjonen nok til at han klarer å sette tenna i en hund må du nesten det. Det er utrolig kjedelig for de andre hundene og eierne og det er ditt ansvar å sørge for at han ikke får tak i andre hunder. 

Ville også fått privattimer av en flink hundetrener, og ikke prøvd å fikse dette selv. Synes det har gått veldig langt. 

Jeg skal søke opp noen i nærområdet som kan hjelpe meg. Føler også at vi nå har kommet til et punkt hvor jeg ikke har nok peiling til å løse dette på egenhånd.
 

6 timer siden, jma skrev:

Jeg har jo en rase som er godt kjent for å være samkjønnsaggressive, og når hannen til LØJ feks bare står på utsiden av hundegården hans så er det nesten verdens undergang, men på tur eller trening er det aldri noe tull. Helt fra han var valp har jeg vært veldig bevvist på å ikke la han stirre for mye på andre hunder eller være for interessert i de (ved passeringer o.l.). Det hender han knurrer litt hvis det er en annen hund som er veldig ufin (gjør utfall og er dust når vi er rolige), men da holder det for meg å si strengt nei og dra han med meg. 

Så selv om dette problemet kanskje er delvis pga samkjønssaggresivitet så må det ligge mer bak, tenker jeg da. Se etter de små tegna og korriger han før det eskalerer. Stirring, ørene fremover, sånne ting er det bare å slå hardt ned på med en gang. Mange typiske utfallshunder speider jo etter andre hunder, og det ville jeg ikke latt han gjøre (hvis han og er sånn). Som Ozzy sier, ta på munnkurv, så slapper sikkert du også mer av (bikkja blir jo verre hvis den merker at du blir nervøs.) 

Tar han deg seriøst når du sier ifra at det ikke er greit? 

Problemet her er at det er veldig lite som tyder på at det holder på å smelle. Noen ganger ser jeg det på forhånd, at han peiler seg ut en hund, og da fjerner jeg ham fra situasjonen og får oppmerksomheten hans over på meg. Mens i alle disse situasjonen hvor det faktisk har smelt, har det kommet tilsynelatende helt ut av det blå. Han kan sitte rolig og avslappet på plass med god kontakt, for å plutselig kaste seg etter en hund i nærheten. Jeg har på disse episodene ikke sett noen tegn på at det skulle skje noe, før han har kastet seg avgårde, selv om jeg har stått med øyekontakt med ham like før.

Jeg vet ikke. Hvis jeg rekker å ta ham før det sier "klikk", virker det sånn. Men når han først kaster seg avgårde, blokkerer han totalt, og jeg tror jeg kunne slått ham med et balltre uten at han hadde enset meg.
 

5 timer siden, Polfarer skrev:

Enig i munkurv og strengt regime på hvordan dere omgåes med andre hunder. At han kryptokid kan selvfølgelig ha medvirkning.

Er det en eller begge stener? Er det tatt ultralyd for å se på størelsen til den/begge i buken?

Tror jeg hadde tatt en tur til en dyrlege med tileggsutdanning innen etologi dersom du har tilgang på det. 

Det kan høres ut som skikkelig drittunge oppførsel, men siden han er krypt og kan ha hormonforstyrelser på grunn av det så hadde jeg vært forsiktig med å ville korigere oppførselen på en måte som kan gjøre han mer frustrert. 

Som de andre sier er det du som må være 110% på vakt for at han ikke skal få sjans til å gjøre disse utfallene sine. 

Er en sten i buken. Har ikke undersøkt den enda. Tenkte å etterspørre til tirsdagen, da jeg skal til veterinæren.
 

3 timer siden, Mirai skrev:

For en dritkjip situasjon!  Jeg tenker egentlig det samme som alle andre i tråden her, sjekke helse, bruke munnkurv og ikke minst snakke høyt hvis noen kommer i nærheten av dere. Ikke stol på at folk får med seg alvoret i beskjeden selv om du sier på starten av en trening at "hunden min er sint og kan angripe". Hvis han ser rolig ut før det smeller så kan det hende folk tar unødvendig risiko, og da er den eneste løsningen at går med haukeøyne og er klar til å forhindre noe. 

Skjønte det etter tirsdagen... Jeg har sagt ifra flere ganger, og det hadde allerede vært en episode med den hunden som kom løs bort til oss, og likevel ser det ikke ut til at folk tenker over det når de går rundt med hundene sine. Så jeg får ta utgangspunkt i at folk ikke holder avstand.
 

1 time siden, ida skrev:

Virkelig, folkens? Kutt ut all trening som trigger stress. Tren inn en absolutt dekk-kommando. Ha han i fot, gå unna, tren passering, jobb med akkurat det og drit i agility og LP for en stund. Han takler det ikke. Tren lydighet i ro og fred, ikke delta på fellestreninger og i allfall kutt ut agility. Nå. Munnkurv? Fjern alt som kan trigge stress rundt ham. Ikke leker han kan drepe, ikke kaste ball, ikke gir ham opp på noen måte. Hunden trenger å roes ned og unngå så godt dere kan å utsette ham for situasjoner som stresser ham på noen måte. Ikke la ham stå i hagen å se etter andre hunder, ikke gå så nær andre at han kan hive seg mot dem. Hold dere på den avstanden han beholder roen på og introduser andre hunder, fellestreninger etc i et svært gradvis tempo, etterhvert som han mestrer og så nær han mestrer. Dette er en jobb i seg selv. En stor en. Munnkurv??? Virkelig!

Her vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Han stresser like mye (om ikke mer) ved å tusle rundt i gata her med allslags fantastiske lukter enn han gjør på agilitytreninger så lenge hannhundene er på avstand. På lydighetskurset jobber vi med dekk, bli, innsitt og passeringer. Ingenting avansert, og kun rolige øvelser med kontakt med fører. 
Han står aldri i hagen, annet enn hvis han er ute sammen med meg mens jeg bytter lyspære på bilen min.
Og jeg ser ikke helt problemet med en midlertidig munnkurv til jeg vet hvordan jeg skal løse dette. Her i nabolaget er det løse småhunder stadig vekk, og jeg er kjemperedd for at det plutselig skal dukke opp en innen rekkevidde, selv om jeg så godt jeg kan holder meg unna andre.
 

1 time siden, Stine skrev:

Dette er jo ikke sammekjønnsaggresivitet siden han ikke skiller på tisper og hannhunder. Uansett en jævelig kjip situasjon, og jeg må si meg enig med @ida!

Det var kun på agilitykurset i august han ikke brydde seg om kjønn. Siste 3 ukene nå har han kun tatt hannhunder. Tisper hilser han på som vanlig.
 

1 time siden, Polfarer skrev:

Munnkurv for egen og andres sikkerhet er en selvfølge for meg dersom hunden trigges så lett som det virker som her. Det er en billig forsikring for alle parter så lenge en ikke har kontroll på hva som kan skje!

Det jeg tenker også. Det er ikke festlig å gå med hund med munnkurv, men jeg gjør det med glede hvis det forhindrer at han får skadet en annen hund.
 

35 minutter siden, Ozzy skrev:

Siden august har bikkja flydd på/bitt syv hunder pluss hendene til eier. Da synes jeg virkelig at munnkurv er fornuftig!  Ingen hund dør av å få på en munnkurv når den tydeligvis får til å bite andre hunder gang på gang. 

Jeg hadde blitt forbanna om min hund hadde blitt flydd på uten grunn og det hadde skjedd flere ganger før. Har man ikke kontroll og hunden biter, så bruker man munnkurv som et verktøy i treningen  for å hindre skade synes nå jeg. 

Hendene har bare vært i veien for leka han har prøvd å forsvare i en meget stresset situasjon. Er ikke meg han har siktet på, men igjen - til vanlig ville han aldri bommet slik han gjorde da. Jeg tror ikke munnkurv en periode kommer til å gi ham noen varige mén.

 

27 minutter siden, Belgerpia skrev:

@ida  godt poeng. Veldig godt poeng. 

Har ingen tro på munnkurv.  Det eneste som funker er å UNNGÅ  enhver situasjon som trigger. Kjipt - javisst,  men det er det bikkja trenger. Han trenger å erfare at det ikke er kjipt med andre hunder. Munnkurv og fortsatt utsette for masse hund vil gjøre en usikker tenåring enda mer usikker. 

Det ER en grunn til at jeg aldri har hatt en drital hannhund,  og det er ene og alene fordi de slipper å bli satt i situasjoner de ikke takler i tenåra. Det er det eneste som funker. Gode opplevelser. 

Mitt tips er å trene for seg selv, unngå steder med andre hunder. Finn eventuelt en lugn og stødig tispe dere kan gå turer med. Ikke stress han opp, og når du ser det blir vanskelig for han, lær han at alt kan løses ved dekk eller sitt.

AMEN til Ida igjen. 

Er ikke alltid like lett å unngå at det dukker opp hunder når man går tur. Selv om jeg har min hund i kort bånd, kommer det stadig vekk en og annen løs hund bort for å si hei. Og før har jeg aldri brydd meg, for jeg har hatt en trivelig hund som har sagt hei tilbake, men nå er det en god del verre.  
 

4 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg har tydeligvis "perioden min" på sonen, for jeg må nok dessverre være litt kjip i denne tråden..

men bikkja di kommer nok høyst sannsynlig alltid å være en slik "drittbikkje".. Du kan faktisk ikke regne med at dette kommer til å bli en hannhund som kan gå overens med alle.. Men, det du kan gjøre er å godta dette og så legge på nok lydighet til at han ikke kødder.. 

 

For det er ikke problem å ha en sånn hund, når man har nok lydighet på den. Med mindre drømmen er å gå i hundeparken og slippe den løs med hva som helst.. 

Så det du må gjøre er å gjøre som Ida sier, kutt ned stresset, og legg på lydighet.. Og da snakker jeg ikke lydighet sånn "tilby adferd", men krav.. Han skal fordi du sier så.. Uansett hvor gammeldags dette høres ut som.. Og nei, jeg mener ikke du må banke bikkja di  

Det er nettopp dette jeg er kjemperedd for. At han rett og slett er en drittbikkje...

[Tonje]

Å unngå alt som kan trigge stress (hos en ung border hann med noe som minner om fryktaggresjon; ikke enkelt!), unngå hunder og holde seg for seg selv? Joda, det høres så fint og flott ut i teorien, men om man bor litt sentralt til så er det veldig vanskelig å kontrollere omgivelsene slik at de ikke gjør enda mer "skade" på en slik hund. 

Jeg henger meg på Krutsi; Innse at han mest sannsynlig aldri vil bli helt bra, senk skuldrene og godta det, og tren deretter MYE på en eller to kommandoer som skal følges, uansett hva. 

Ikke freak ut ved synet av en annen hund i en setting du kanskje ikke greier å skape den avstanden dere trenger for å unngå utfall, drit i det og gå bestemt forbi. Du klarer ikke unngå slikt for evig tid, og jeg synes det er bedre at du forbereder deg på det enn at du blir et nervevrak som prøver å skjerme hunden for alt av stress (been there, done that, det finnes ikke moro med et sånt hundehold.) Når det er sagt er det nok lurt å legge ag-treninger på hylla ei stund, i hvert fall til du føler at du har mer kontroll og han har fått litt mer ro over seg.

Lykke til  

[Guest lijenta]

Når dere går rundt i gatene og tusler blir han gira. Hva med å trene på plass og nekte han å snuse på hver lille artikkel i avisa? Gå en rolig plass for å gjøre fra seg. Jeg gjorde det på en hund som hadde lite testosteron og ble kjemisk kastrert. Han roet seg drastisk ned og ble en behagelig hund. Han kunne blitt drital, så det på oppførselen han hadde da vi gikk forbi hund i hundegård på god avstand. Så den tiden dette varte så var det en av flere ting som gjorde at han var rolig i mine hender

Håper du finner noen som kan hjelpe dere til et levelig liv. For det høres ikke ut som det er levelig nå

[Siri]

Med en sånn hund så MÅ du har øyne i nakken, i ræva og du må kunne se rundt hjørner... Man blir utrolig flink til å sense at det kommer noen bak neste sving - og man er ALLTID beredt på at det kan komme en løs hund borttil. Da må man ha en enkel og effektiv metode for å forhindre at bikkja setter tennene i den andre hunden. Jeg har hatt sånn hund selv, det er ikke kult, jeg greide aldri å trene det bort (ikke at jeg forsøkte så veldig heller, men...). Jeg hadde aldri hunden løs, og når jeg gikk tur hadde jeg f eks aldri propper i ørene og hørte på musikk fordi jeg ville kunne HØRE om det kom noen rundt neste sving. Jeg hadde grime på bikkja for å enklest mulig kunne ta tak i snutepartiet og forhindre at den satte tennene i den uheldige hunden som kanskje kom bortil oss. Jeg ble utrolig kjapp til å faktisk holde hodet samtidig som jeg løfta bikkja litt opp fra bakken dersom det kom noen bort til oss. Da hadde jeg kontroll på ham, heldigvis. 

Jeg er forøvrig enig i mye av det andre som er skrevet her, og jeg ville trent mye lydighet, men droppet agility. 

[Zitka]

13 minutter siden, tonjek skrev:

Som sagt, er dette helt nytt. Hendelsen i august var den ene dagen, og han var tilbake til gamle seg igjen da vi dro hjem. Resten har dukket opp nå i løpet av rundt 3 uker. Men ellers har du helt rett, jeg må være mye mer på vakt, og følge mer med på hvor andre er hen. 

Han tar fint godbiter, og så lenge han har fokus på meg, går det helt fint. Men plutselig skifter han fokus på et kvart sekund, og da er det absolutt ingenting som fungerer lenger.
 

Det kan alltids hende at jeg har oversett noe, men på en annen side har dette vært en hund som går overens med så godt som alle. Når vi har møtt hunder, både kjente og ukjente, har han alltid bare vært lykkelig. Utageringen vi har slitt med har vært på tilfeldige hunder som går forbi mens vi feks trener eller noe slikt. Ikke ved vanlige møter eller ellers i hverdagen. 

Jeg skal snakke med veterinæren til tirsdagen, og så evt ta kontakt med noen som kan ta en titt på situasjonen.
 

Huff, jeg føler virkelig med deg.

På agilitytrening er vi en fast gjeng, og vi har snakket sammen om dette, og så lenge Koda er løs, holder de andre hannhundene sine utenfor banen. Det fungerer bra. :)
 

Jeg skal søke opp noen i nærområdet som kan hjelpe meg. Føler også at vi nå har kommet til et punkt hvor jeg ikke har nok peiling til å løse dette på egenhånd.
 

Problemet her er at det er veldig lite som tyder på at det holder på å smelle. Noen ganger ser jeg det på forhånd, at han peiler seg ut en hund, og da fjerner jeg ham fra situasjonen og får oppmerksomheten hans over på meg. Mens i alle disse situasjonen hvor det faktisk har smelt, har det kommet tilsynelatende helt ut av det blå. Han kan sitte rolig og avslappet på plass med god kontakt, for å plutselig kaste seg etter en hund i nærheten. Jeg har på disse episodene ikke sett noen tegn på at det skulle skje noe, før han har kastet seg avgårde, selv om jeg har stått med øyekontakt med ham like før.

Jeg vet ikke. Hvis jeg rekker å ta ham før det sier "klikk", virker det sånn. Men når han først kaster seg avgårde, blokkerer han totalt, og jeg tror jeg kunne slått ham med et balltre uten at han hadde enset meg.
 

Er en sten i buken. Har ikke undersøkt den enda. Tenkte å etterspørre til tirsdagen, da jeg skal til veterinæren.
 

Skjønte det etter tirsdagen... Jeg har sagt ifra flere ganger, og det hadde allerede vært en episode med den hunden som kom løs bort til oss, og likevel ser det ikke ut til at folk tenker over det når de går rundt med hundene sine. Så jeg får ta utgangspunkt i at folk ikke holder avstand.
 

Her vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Han stresser like mye (om ikke mer) ved å tusle rundt i gata her med allslags fantastiske lukter enn han gjør på agilitytreninger så lenge hannhundene er på avstand. På lydighetskurset jobber vi med dekk, bli, innsitt og passeringer. Ingenting avansert, og kun rolige øvelser med kontakt med fører. 
Han står aldri i hagen, annet enn hvis han er ute sammen med meg mens jeg bytter lyspære på bilen min.
Og jeg ser ikke helt problemet med en midlertidig munnkurv til jeg vet hvordan jeg skal løse dette. Her i nabolaget er det løse småhunder stadig vekk, og jeg er kjemperedd for at det plutselig skal dukke opp en innen rekkevidde, selv om jeg så godt jeg kan holder meg unna andre.
 

Det var kun på agilitykurset i august han ikke brydde seg om kjønn. Siste 3 ukene nå har han kun tatt hannhunder. Tisper hilser han på som vanlig.
 

Det jeg tenker også. Det er ikke festlig å gå med hund med munnkurv, men jeg gjør det med glede hvis det forhindrer at han får skadet en annen hund.
 

Hendene har bare vært i veien for leka han har prøvd å forsvare i en meget stresset situasjon. Er ikke meg han har siktet på, men igjen - til vanlig ville han aldri bommet slik han gjorde da. Jeg tror ikke munnkurv en periode kommer til å gi ham noen varige mén.

 

Er ikke alltid like lett å unngå at det dukker opp hunder når man går tur. Selv om jeg har min hund i kort bånd, kommer det stadig vekk en og annen løs hund bort for å si hei. Og før har jeg aldri brydd meg, for jeg har hatt en trivelig hund som har sagt hei tilbake, men nå er det en god del verre.  
 

Det er nettopp dette jeg er kjemperedd for. At han rett og slett er en drittbikkje...

Han er høyst sannsynlig en helt gjennomsnittlig BC.. Verken mer eller mindre.. Under hard "ledelse" (i mangel av et bedre ord) så kunne våre gå løs sammen, men det var nok at halene dems kom borti hverandre så smalt det.. Men "uproblematisk" så lenge de hadde noen som tok ledelsen, evt en hund med høyere rang.. Rottistispa mi var ofte den som ba de om å dra til helvette med slikt tull  

 

så det er egentlig ikke noe hokus pokus.. Ikke slipp hunden din bort til andre hunder unntatt de han virkelig kjenner og det er ingenting (mat, leker, osv) som han kan finne på å forsvare.. Og så trener du lydighet.. Gå pent betyr gå pent og at han skal følge deg, uansett hvem dere møter osv.. 

Så vil jeg tro at når du begynner å få dette greit på plass, så funker det å trene agility osv med han også.. Men du må ikke gi han mulighet til å tenke eller velge selv  

[Gjest]

2 timer siden, Belgerpia skrev:

 

Det ER en grunn til at jeg aldri har hatt en drital hannhund,  og det er ene og alene fordi de slipper å bli satt i situasjoner de ikke takler i tenåra. Det er det eneste som funker. Gode opplevelser. 

Mitt tips er å trene for seg selv, unngå steder med andre hunder. Finn eventuelt en lugn og stødig tispe dere kan gå turer med. Ikke stress han opp, og når du ser det blir vanskelig for han, lær han at alt kan løses ved dekk eller sitt.

(klippet vekk urelevant for mitt spørsmål.)

Nå spør jeg helt åpent uten noe sarkasme eller baktanke, men er det virkelig bare derfor?
Med så stor forskjell i lynne og mentalitet på hannhunder, så tenker jeg at det må da være en mulighet at du også bare har hatt ganske fine hanner mentalt? 

Men all respekt til deg, det gir jo håp om at man kan unngå det. (Med alle hannhunder?)

Min sinte hann fikk masse negative opplevelser i ungdomstiden dessverre, og det var slik at man nesten kunne se han bli verre for hver negative episode. 
Som jeg dessverre ikke klarte å unngå når jeg måtte gå med begge hundene (fristende tispe + ung hanne) samtidig og bor i et område som antageligvis har høyest hundetetthet (også av løse) i landet. 
Brødrene til min hann har ikke hatt de samme problemene, med noen få unntak, men de bor også helt annerledes og ble ikke holdt sammen med en tispe.
(Uansett - jeg ønsker å lære av det for jeg vil gjerne ha hannhund igjen.  )