Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?


Lene_S
 Share

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

2 timer siden, Lene_S skrev:

Det handler vel mest om at samfunnet generelt har blitt mer åpent, og fått større aksept for individer som ikke faller ned i tradisjonelle boksene. 

Det er, etter min erfaring, de som er i den fasen av livet der de plasserer seg selv som har størst behov for å putte et navn på den båsen de føler seg i. Senere, når de føler seg komfortable med, og har akseptert, hvem de er, forsvinner det behovet for å definere. Jeg personlig opplever det motsatte av det du beskriver i forhold til min legning. Der er det andre, utenforstående, som har behov for å plassere merkelapp på meg. Jeg har alltid vært trygg på hvem jeg er, og har aldri følt behovet for å definere det, aldri vært i et skap osv. Men andre sliter med å ta på strak arm at jeg, som lever lesbisk, også sikler på mannfolk. De føler behov for en forklaring og et navn. Og derfor fant jeg på en merkelapp som jeg følte passet sånn nogenlunde; biseksuell lesbe. Ikke ut fra mitt behov for å definere, men andres behov for en knagg å henge meg på.

Jeg opplever egentlig ikke at folk flest bryr seg så mye jeg , men det kan være at jeg har vært heldig med omgangskretsen :P Faktisk synes jeg det er nesten mer fordommer homofile,  lesbiske etc i mellom.  Det var i hvertfall mitt inntrykk når jeg var ung og var ensomt heterofil i vennegjengen :P 

Jeg har faktisk aldri sett eller møtt en jente jeg kunne hatt sex med. Jeg har hatt lesbiske venninner som jeg har syntes var pene og alt det der, men damer er bare ikke noe for meg :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

43 minutter siden, Lene_S skrev:

Uttrykket blir ofte brukt litt løsere enn det som blir beskrevet på Wikipedia, mange bruker slik du beskrev, som at man kan titte på samme kjønn uten at det nødvendigvis er seksuelle følelser med i bildet.

Okay, da er jeg det :) Det er lov å titte på hotte folk, uavhengig av hva slags kjønn de har :P 

43 minutter siden, Lene_S skrev:

Kan det ikke være verdt et forsøk å prøve da? *jobber med å vinne vervepremie* :P 

:lol: Nei, jeg tror ikke det. Jeg ødela leketøyet mitt i fjor jeg, så det leker jeg ikke med sjøl engang lenger :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Mud skrev:

Jeg opplever egentlig ikke at folk flest bryr seg så mye jeg , men det kan være at jeg har vært heldig med omgangskretsen :P Faktisk synes jeg det er nesten mer fordommer homofile,  lesbiske etc i mellom.  Det var i hvertfall mitt inntrykk når jeg var ung og var ensomt heterofil i vennegjengen :P 

 

Det der er jeg dessverre enig i, og det er en av grunnene til at jeg aldri har vært veldig aktiv i "miljøet". Jeg vet om flere, riktignok mest i utlandet, som f.eks. har valgt å skifte kjønn fra hunn til hann, og blitt fryst ut av butchene, blitt kalt svikere. Jeg synes det er så dust at jeg ikke kan få beskrevet det. Det blir ikke mindre diskriminering av at det kommer fra "egne" rekker. Det er verre, i mine øyne, en skrudd form for selvhat. 

4 minutter siden, 2ne skrev:

:lol: Nei, jeg tror ikke det. Jeg ødela leketøyet mitt i fjor jeg, så det leker jeg ikke med sjøl engang lenger :P 

Hey, vervepremien min da :o Det var da voldsomt som du skulle ødelegge for meg denne uka *hrmf* Først illusjonene om deg som trippende puddeldame, og nå dette! Det er snart jul, Tone, være snill med meg da *se bedende på*

:P 

Forslag (OBS, 16 årsgrense):

Spoiler

Kjøpe denne, du, Tonemor :D 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For dem som ønsker å lære mer om div rundt temaet så har facebookgruppen "Have a gay day" vært veldig lærerik for meg. :) Merkelapper er titt og ofte oppe til diskusjon, stort sett veldig bra tone der inne. I hvertfall fra moderatorer f.eks.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Lene_S skrev:

Det der er jeg dessverre enig i, og det er en av grunnene til at jeg aldri har vært veldig aktiv i "miljøet". Jeg vet om flere, riktignok mest i utlandet, som f.eks. har valgt å skifte kjønn fra hunn til hann, og blitt fryst ut av butchene, blitt kalt svikere. Jeg synes det er så dust at jeg ikke kan få beskrevet det. Det blir ikke mindre diskriminering av at det kommer fra "egne" rekker. Det er verre, i mine øyne, en skrudd form for selvhat. 

Hey, vervepremien min da :o Det var da voldsomt som du skulle ødelegge for meg denne uka *hrmf* Først illusjonene om deg som trippende puddeldame, og nå dette! Det er snart jul, Tone, være snill med meg da *se bedende på*

:P 

Forslag (OBS, 16 årsgrense):

  Vis skjult innhold

Kjøpe denne, du, Tonemor :D 

 

Så det har ikke bedret seg så mye nei.  

"Alle" så ned på "skruller" , og biseksuelle er ekle. Enkelte Lebiske og homofile kunne knapt være i samme rom. Homsene terget og lesbene fyrte.  Oh,  the drama! 

Det opplevdes rimelig tåpelig sånn sett utenifra.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lene_S skrev:

Forslag (OBS, 16 årsgrense):

  Skjul innhold

Kjøpe denne, du, Tonemor :D 

 

Jeg synes den der bare ser rar og teit ut, jeg :lol:  

Jeg er cis-kvinne og synes det er helt greit å ha det som merkelapp. 

(Selv om jeg, da jeg var veldig liten, var supermisunnelig på at lillebroren min hadde sånn kul UTOVERtiss :lol::lol::lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lene_S skrev:

Hey, vervepremien min da :o Det var da voldsomt som du skulle ødelegge for meg denne uka *hrmf* Først illusjonene om deg som trippende puddeldame, og nå dette! Det er snart jul, Tone, være snill med meg da *se bedende på*

:P 

Forslag (OBS, 16 årsgrense):

  Vis skjult innhold

Kjøpe denne, du, Tonemor :D 

 

:lol: Takk for tipset, jeg skal vurdere det når jeg har 1400 kroner å bruke på "egenpleie" :P Om du ønsker det, så kan du godt tenke på meg som ikke-praktiserende lesbe, det er ett fett for meg, for å være helt ærlig.. hehe 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er jente, men ikke av den mest feminine typen. Må innrømme at jeg har slitt noe, og fremdeles sliter litt med å finne plassen min. Det er utelukkende på grunn av hvordan samfunnet er, og hva som blir sett på som normalt. Hvordan jenter bør kle seg, oppføre seg, prate, hvilke interesser de bør ha osv.

Familien min legger også et slags press på meg uten å vite om det selv (jeg har en flott familie, de bare tenker ikke lenger). Jeg får høre at jeg burde bruke kjoler, at jeg er fin med langt hår, at jeg er så fin når jeg har sminka meg.

Realiteten er at jeg føler meg utrolig ukomfortabel i kjoler og ikke har brukt det siden jeg var kanskje 10 år. Jeg liker håret mitt kort, synes det er et pes å sminke meg, foretrekker løse bukser, luer og Playstation-spill. 

I tillegg er jeg lesbisk, og jeg synes det er synd at legningen min og hvordan jeg er som person gjør det ok å se på meg som mindre jente enn andre mer feminine jenter. Selv om de fleste nok tuller når de sier at jeg er mannen i forholdet, så synes jeg det er unødvendig. Unødvendig fordi det er enda et bevis på at mennesker ser på meg som mindre jente enn andre. Jeg tar meg derfor alltid tid til å forklare at det slettes ikke er en mann og en kvinne i et lesbisk forhold, uansett om det er folk på byen eller venner/familie som sier det.

Jeg tror faktisk at de eneste gangene jeg kan være meg selv uten å føle meg litt ukomfortabel er under skeive dager i Oslo. Der er liksom alt greit, og en blir akseptert for den en er. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tempus skrev:

Selv om de fleste nok tuller når de sier at jeg er mannen i forholdet, så synes jeg det er unødvendig. Unødvendig fordi det er enda et bevis på at mennesker ser på meg som mindre jente enn andre. Jeg tar meg derfor alltid tid til å forklare at det slettes ikke er en mann og en kvinne i et lesbisk forhold, uansett om det er folk på byen eller venner/familie som sier det.

Jeg har akkurat hatt om homofili og kjønnsidentitet med 8. klassingene mine, og det var en som spurte hvordan homofile par bestemmer hvem som skal være mannen. Og så spurte jeg hvorfor det måtte være en mann i et lesbisk forhold i det hele tatt, hva det egentlig innebar at en av dem var mann, og da fomlet han veldig før han sa at det bare var det han var vant til, så det ble for rart hvis det ikke var sånn.

Jeg tror rett og slett problemet er manglende kunnskaper og erfaring. Min fanesak i skolen er mer informasjon til barna om dette her!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg har akkurat hatt om homofili og kjønnsidentitet med 8. klassingene mine, og det var en som spurte hvordan homofile par bestemmer hvem som skal være mannen. Og så spurte jeg hvorfor det måtte være en mann i et lesbisk forhold i det hele tatt, hva det egentlig innebar at en av dem var mann, og da fomlet han veldig før han sa at det bare var det han var vant til, så det ble for rart hvis det ikke var sånn.

Jeg tror rett og slett problemet er manglende kunnskaper og erfaring. Min fanesak i skolen er mer informasjon til barna om dette her!

Selvfølgelig så handler det også om hva en er vant til. Når det gjelder barn er nok det som regel tilfelle, men ikke alltid når det gjelder voksne. Kjæresten min får for eksempel aldri kommentarer om at hun må være mannen i forholdet, fordi hun er mer feminin enn meg. Vennepar av meg der begge er veldig feminine får heller aldri disse kommentarene så ofte (eller kanskje aldri). Derfor opplever jeg at jeg får spørsmål om det nettopp fordi jeg er mindre feminin enn det som er "normalt", og da automatisk blir mann. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tempus skrev:

Selvfølgelig så handler det også om hva en er vant til. Når det gjelder barn er nok det som regel tilfelle, men ikke alltid når det gjelder voksne. Kjæresten min får for eksempel aldri kommentarer om at hun må være mannen i forholdet, fordi hun er mer feminin enn meg. Vennepar av meg der begge er veldig feminine får heller aldri disse kommentarene så ofte (eller kanskje aldri). Derfor opplever jeg at jeg får spørsmål om det nettopp fordi jeg er mindre feminin enn det som er "normalt", og da automatisk blir mann. 

Ja, det er sannsynligvis det som forårsaker det. Jeg blir oppgitt av voksne som ikke er interessert i å lære og forstå, eller i hvert fall holde seg ute av, samliv (og andre ting) som bryter med det de selv er vokst opp med...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tempus skrev:

Jeg er jente, men ikke av den mest feminine typen. Må innrømme at jeg har slitt noe, og fremdeles sliter litt med å finne plassen min. Det er utelukkende på grunn av hvordan samfunnet er, og hva som blir sett på som normalt. Hvordan jenter bør kle seg, oppføre seg, prate, hvilke interesser de bør ha osv.

Familien min legger også et slags press på meg uten å vite om det selv (jeg har en flott familie, de bare tenker ikke lenger). Jeg får høre at jeg burde bruke kjoler, at jeg er fin med langt hår, at jeg er så fin når jeg har sminka meg.

Realiteten er at jeg føler meg utrolig ukomfortabel i kjoler og ikke har brukt det siden jeg var kanskje 10 år. Jeg liker håret mitt kort, synes det er et pes å sminke meg, foretrekker løse bukser, luer og Playstation-spill. 

I tillegg er jeg lesbisk, og jeg synes det er synd at legningen min og hvordan jeg er som person gjør det ok å se på meg som mindre jente enn andre mer feminine jenter. Selv om de fleste nok tuller når de sier at jeg er mannen i forholdet, så synes jeg det er unødvendig. Unødvendig fordi det er enda et bevis på at mennesker ser på meg som mindre jente enn andre. Jeg tar meg derfor alltid tid til å forklare at det slettes ikke er en mann og en kvinne i et lesbisk forhold, uansett om det er folk på byen eller venner/familie som sier det.

Jeg tror faktisk at de eneste gangene jeg kan være meg selv uten å føle meg litt ukomfortabel er under skeive dager i Oslo. Der er liksom alt greit, og en blir akseptert for den en er. 

Når du beskriver deg selv, så kunne du like gjerne beskrevet kona mi. Hun også slet veldig med å finne sin plass i kjønnssystemet, og følte hun ikke passet inn i noen av leirene. Da hun var yngre, så var dette et stort problem for henne. Bare det å få mensen og pupper føltes veldig feil, og hun drev en periode med innbinding (binde stram bandasje over puppene). Senere har hun slått seg til ro med at hun er mer jente enn gutt, selv om ingen av delene føles helt rett. Det er dog ikke noe som opptar henne lenger.

Kona slet også med presset om å bruke kjoler og slikt. Men det var i barne- og tenårene. Som voksen har ingen blandet seg i det (bortsett fra meg, som har utfordret henne i skjørt et par ganger, rett og slett for å pushe litt grenser). At voksne mennesker sier slik til deg nå, det er bare for dumt. Det er selvfølgelig greit at de kan ha en mening om at du er finere med langt hår og har sminke, men det går jo direkte på smak. Og så klart hva man er vant til. For man er vant til at jenter som har pynta seg, og dermed i sin peneste utgave, har fancy hår og sminke. Men det er et stykke mellom å gi uttrykk for en mening om noe subjektivt, som hva de synes du kler mest, og å presse på med hva de mener du burde gjøre. Det første er greit i mine øyne, det andre; not so much. 

Det men kjønnsfordeling i forholdet trodde jeg helt ærlig begynte å gå ut på dato nå. Vi fikk noen sånne spørsmål tidlig, men det er mange år siden nå. Jeg trodde verden hadde kommet lenger på de 18 årene siden vi ble sammen. Mulig folk bare antar i sitt stille sinn at kona er "mannen". Og det skal de jo få lov til, de lærer fort nok når de blir kjent med oss at det ikke fungerer sånn. Ja, hun har noen av de tradisjonelle mannegreiene, som å mekke bil og klippe plenen, men noen må jo gjøre de tingene, uavhengig av kjønn. Og jeg driter i bil, skjønner meg ikke på det, og hun liker faktisk hagearbeid, så da er den saken klar. 

Jeg må jo si at kona jo har en fordel når hun ser ut som hun gjør. Hun trenger aldri å fortelle folk at hun er lesbisk. De aller fleste antar at hun er det basert på utseende. Jeg, derimot, må gjerne stappe det inn i folk med t-skje. Det kjenner kanskje kjæresten din seg igjen i? Det tar folk gjerne litt flere sekunder å oppfatte, og akseptere, at jeg også er lesbisk. Jeg ser jo ikke sånn ut, må vite. Og jeg skjønner det for så vidt. For jeg merker det jo selv. Det er enkelte der gaydaren lager et forferdelig rabalder, at selv den blindeste må ha et snev av mistanke. Og så har du de der gaydaren ikke gir fra seg et pip selv om den burde det. Det er dog sjelden for min del, jeg har en godt fungerende gaydar, selv om den missa Gro Hammerseng-Edin, noe som irriterer meg fortsatt :P 

Selv om jeg, som selv er lesbisk, som oftest klarer å se den der lille tingen som jeg ikke klarer å sette finger'n på som gjør at jeg tror noen er skeive (altså av de som ikke får gaydaren til å sette i gang fullt raveparty), så forventer jeg ikke at andre, streite, klarer å plukke opp de subtile signalene. Jeg er  en sånn selv, og gjenkjenner dermed "noe", men det har ikke streite. Så det er forståelig at de automatisk putter meg i heterobåsen. Antakelig helt ubevisst, og da tar det jo gjerne noen sekunder å overkjøre det når de får motstridende informasjon. Jeg har aldri vært i noe skap, så for meg er det ikke noe problem å måtte gjennom den lille indre kampen hos andre. Det er mest komisk, for å være ærlig. Og de aller fleste ler med meg når det går opp for dem hvilke automatiske oppfatninger de har. Det flotte er at det da samtidig lærer noe om å ikke ta ting for gitt, og undebevissheten deres vil neste gang ikke være like sikker i sin sak. 

Når det gjelder å føle at du kan være deg selv: Det er det kun du som kan gjøre noe med. Når du er komfortable med deg selv, så vil automatisk omgivelsene følge etter. Det kan være derfor folk kommer med kommentarer om kjoler og sminke, fordi de plukker opp signaler fra deg om at du ikke er komfortabel uten, om du forstår. Fordi kjoler for dem er den mest åpenbare mangelen, så vil de fikse problemet. De klarer ikke å se at det ikke kan fikses med ytre endringer. Så den dagen du klarer å være komfortabel med den du er, så vil de slutte å føle et behov for å fikse. Men det begynner med deg ;) 

2 timer siden, Tinkie skrev:

Jeg har akkurat hatt om homofili og kjønnsidentitet med 8. klassingene mine, og det var en som spurte hvordan homofile par bestemmer hvem som skal være mannen. Og så spurte jeg hvorfor det måtte være en mann i et lesbisk forhold i det hele tatt, hva det egentlig innebar at en av dem var mann, og da fomlet han veldig før han sa at det bare var det han var vant til, så det ble for rart hvis det ikke var sånn.

Jeg tror rett og slett problemet er manglende kunnskaper og erfaring. Min fanesak i skolen er mer informasjon til barna om dette her!

Synes det var en flott måte å håndtere spørsmålet på. I stedet for å bare komme med et bastant svar, så fikk du guttungen, og resten av klassen, til å reflektere over hvorfor spørsmålet i det hele tatt kom. Gid alle lærere var som deg :hug:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å pynte seg, er en greie jenter blir utsatt for uansett, tror jeg? For jeg har heller aldri syns det var stas å pynte meg, til mammas store fortvilelse, mamma er nemlig glad i blonder og blomster og sånn shit på klærne hun :lol: Jeg ville ikke ha det på meg som liten, og jeg vil ikke ha det på meg nå som voksen - og siden jeg så sjeldent har på meg "sånt", så blir det selvsagt et fjollete og ubekvemt oppstyr de få gangene jeg orker å være "dame". Sist var i et bryllup i 1997 (jeg husker det fordi datterbarnet var baby, ikke fordi det var så traumatisk.. hehe), hvor ei av mine bedre venninner ikke kjente meg igjen fordi jeg gikk i kjole :lol: Og måtte selvsagt ta bilde av det da, noe annet ville jo vært dumt.. *sukk* 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Dette med å pynte seg, er en greie jenter blir utsatt for uansett, tror jeg? For jeg har heller aldri syns det var stas å pynte meg, til mammas store fortvilelse, mamma er nemlig glad i blonder og blomster og sånn shit på klærne hun :lol: Jeg ville ikke ha det på meg som liten, og jeg vil ikke ha det på meg nå som voksen - og siden jeg så sjeldent har på meg "sånt", så blir det selvsagt et fjollete og ubekvemt oppstyr de få gangene jeg orker å være "dame". Sist var i et bryllup i 1997 (jeg husker det fordi datterbarnet var baby, ikke fordi det var så traumatisk.. hehe), hvor ei av mine bedre venninner ikke kjente meg igjen fordi jeg gikk i kjole :lol: Og måtte selvsagt ta bilde av det da, noe annet ville jo vært dumt.. *sukk* 

Jeg går også sjeldent i kjole, siden jeg synes det blir litt kleint når jeg først gjør det *se på Stine a, hu har fått på seg kjole!" Jeg liker liksom ikke den ekstra oppmerksomheten :P

Men til helgen skal jeg utforde meg selv, svigermor tok meg med på kjoleshopping og jeg fikk en kjempefin blå paljettkjole som tilogmed stopper ovenfor knærne mine :o Det og høye hæler og kanskje utslått hår (jeg har håret alltid i hestehale, så hver gang jeg har det utslått får jeg sånne kommentarer som når jeg går med kjole) jeg gruer meg faktisk litt, men jeg gleder meg også til å pønte meg ordentlig, håper bare jeg klarer å te meg som en lady :Laugh:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Jeg går også sjeldent i kjole, siden jeg synes det blir litt kleint når jeg først gjør det *se på Stine a, hu har fått på seg kjole!" Jeg liker liksom ikke den ekstra oppmerksomheten :P

Men til helgen skal jeg utforde meg selv, svigermor tok meg med på kjoleshopping og jeg fikk en kjempefin blå paljettkjole som tilogmed stopper ovenfor knærne mine :o Det og høye hæler og kanskje utslått hår (jeg har håret alltid i hestehale, så hver gang jeg har det utslått får jeg sånne kommentarer som når jeg går med kjole) jeg gruer meg faktisk litt, men jeg gleder meg også til å pønte meg ordentlig, håper bare jeg klarer å te meg som en lady :Laugh:

Jeg elsker lange skjørt, og trekker i det så fort anledningen byr seg, f.eks. gå på quizkveld på den lokale kafeen, eller en tur med Ayla på sommeren. Det betyr ikke at jeg ter meg som en lady...ever :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stine skrev:

Jeg går også sjeldent i kjole, siden jeg synes det blir litt kleint når jeg først gjør det *se på Stine a, hu har fått på seg kjole!" Jeg liker liksom ikke den ekstra oppmerksomheten :P

Men til helgen skal jeg utforde meg selv, svigermor tok meg med på kjoleshopping og jeg fikk en kjempefin blå paljettkjole som tilogmed stopper ovenfor knærne mine :o Det og høye hæler og kanskje utslått hår (jeg har håret alltid i hestehale, så hver gang jeg har det utslått får jeg sånne kommentarer som når jeg går med kjole) jeg gruer meg faktisk litt, men jeg gleder meg også til å pønte meg ordentlig, håper bare jeg klarer å te meg som en lady :Laugh:

Ja, det er sånn det er med meg og. Jeg liker oppmerksomhet jeg altså, men ikke for hvordan jeg ser ut :lol: 

Morsomt med klær man nesten umiddelbart liker og trives i da! Du blir sikkert fin :ahappy: Og det å være lady er oppskrytt :aww: Slå ut håret, vær litt gæern! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, argumentasjonen er helt på jordet. På hvilken måte går det utover et foster å vokse frem i kropp som biologisk er kvinne, men der kjønnsidentiteten er mann? Og på hvilken måte vil det gå utover et barn å vokse opp i en slik familie? Dette er et holdningsproblem, ikke et reelt problem for barnet. Det blir på linje med dem som argumenterer mot at homofile skal få barn, fordi barnet det kan gå utover barnet, f.eks med mobbing... Problemet er selvsagt ikke å vokse opp med homofile foreldre, men andre folks holdninger til det... Jeg har enda ikke møtt et barn som har problemer med å akseptere situasjoner eller folk som er anderledes, noen spør, noen syns ting er rart i starten, men det er ingen som er så flinke til å akseptere uvante situasjoner enn det barn er altså :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Enig, argumentasjonen er helt på jordet. På hvilken måte går det utover et foster å vokse frem i kropp som biologisk er kvinne, men der kjønnsidentiteten er mann? Og på hvilken måte vil det gå utover et barn å vokse opp i en slik familie? Dette er et holdningsproblem, ikke et reelt problem for barnet. Det blir på linje med dem som argumenterer mot at homofile skal få barn, fordi barnet det kan gå utover barnet, f.eks med mobbing... Problemet er selvsagt ikke å vokse opp med homofile foreldre, men andre folks holdninger til det... Jeg har enda ikke møtt et barn som har problemer med å akseptere situasjoner eller folk som er anderledes, noen spør, noen syns ting er rart i starten, men det er ingen som er så flinke til å akseptere uvante situasjoner enn det barn er altså :)

Nemlig. Det er et problem de som skriver har funnet på selv. Også den bagatelliseringa av tvangssterilisering.. :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når innlegget starter med å fastslå at man bør gi transpersoner en bedre hverdag, og så senere skriver dette:

Sitat

Vi finner det problematisk at kjønnsidentitet gjøres mer til et spørsmål om opplevelse enn om biologi.

... faller hele innlegget sammen i mine øyne. Da har ikke forfatterne forstått noen ting. Det å være trans handler nettopp om opplevelse over biologi. Uten det hadde ikke kjønnsidentitetsproblemer eksistert. Og for å gi transpersoner en bedre hverdag, er det nettopp det vi må akseptere. 

Det virker på dette innlegget som at assistert befruktning omtrent vil bli påtvunget. Jeg tviler sterkt på at kvinner registrert som menn som søker assistert befruktning vil skje i særlig stort omfang. Og de få som søker vil uansett måtte gjennom det samme nåløyet som alle andre. Den prosessen er ikke nådig mot noen. Så hvor mange vil dette i realiteten omhandle? 2 i året, tipper jeg. Og da er min kommentar til det: Giiiiid, for en kriiise :sheldon:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste kronikken og googlet litt, og tankesmien Skaperkraft er en kristen tankesmie, så holdningen er sånn sett ikke overraskende. I tråd med dette, dog litt på siden av det opprinnelige temaet ble det jo nylig furore av at Campbell's soups lagde reklame som viste to menn som lekte Star Wars mens de spiste middag med sin sønn. Google "Campbell soup commercial Star Wars" på YouTube :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Aslan skrev:

Jeg leste kronikken og googlet litt, og tankesmien Skaperkraft er en kristen tankesmie, så holdningen er sånn sett ikke overraskende. I tråd med dette, dog litt på siden av det opprinnelige temaet ble det jo nylig furore av at Campbell's soups lagde reklame som viste to menn som lekte Star Wars mens de spiste middag med sin sønn. Google "Campbell soup commercial Star Wars" på YouTube :) 

Den reklama var kul :D Har en svoger som elsker Star Wars, noen som vet om den suppa selges i Norge?
At reklama skapte massehysteri, er vel ikke noe sjokk. Husker under OL i Sotsji, da XXL sin reklame viste to kvinner som kysset (jubla forøvrig høyt første gangen vi så den her i huset :P ). Det ble det jo også masse oppstyr av, og det var i vårt lille, såkalte liberale land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Interessant tema :) Jeg har ett spørsmål, litt på siden av tema kanskje? Finnes det noen studier på barns oppfatning av kjønn? For å tydeliggjøre, hvor gamle er barn

når de relativt klart kan skille mellom kjønn og hvilke kriterier ligger til grunn, for at barn oppfatter en person som det ene eller det annet kjønn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...