Dilemma...

[Gjest]

Først litt om meg selv - jeg har hatt hund siste 20 år. Store (fysisk) raser (og utover det vil jeg ikke nevne rase). Trent mye. Både mosjonstrening og lydighet/rally/spor. Gått ørten og pørten kurs om det meste. Lest enda mer. Hatt godt dresserte hunder, trent med positive metoder. Aldri noengang hatt problemer med noen av hundene. Heller ikke de to jeg har nå. De er 5 år gamle begge to. Ikke hatt konflikter med andre hunder, hverandre eller mennesker. Tolmodige med valper og barn. sosiale, omgjengelige, aldri vist minste tegn til aggresjon i noen som helst slags setting. De har aldri trengt å forsvare maten sin - vi GIR og tar ikke. De har alltid spist i fred og ro, uten stress. De har alltid taklet milde "korrekser" som å bli tatt i halsbåndet osv uten noen form for reaksjon fra hundens side.
Så i går skjedde det utrolige. Datteren min på 14 år ble bitt av ene hunden. I ansiktet. Og det skjedde raskt: Knurr-snerr-bitt. 2 - 3 sekunder og blodet fløt.
Settingen var en ganske ordinær setting - den har skjedd mange ganger før, uten antydning til konflikt: Hunden hopper med forbena opp på kjøkkenbenken i et usett øyeblikk, for å se etter mat (som sjelden finnes der) - datteren min kom inn, tok tak i halsbåndet til hunden og beordret denne ned samtidig som hun trakk i halsbåndet. Hunden snudde på hodet - og to sekunder senere var jenta bitt i ansiktet og satt igjen med blodige huller i haka. Hun slapp hunden og forlot kjøkkenet - gråtende av sjokk mer enn smerter. Hun har hatt hunder rundt seg hele livet. Det ble legvakt, antibiotika og påfyll av stivkrampe. Hunden hadde ifølge jenta snudd hodet mens den knurret/snerret og bitt i samme bevegelse. Ingen "pause" mellom knurr og bitt.
Jeg fikk sjokk. Ble uvel. Hunden merket at jeg var sint, og la seg på ryggen og blottet magen når jeg nærmet meg for å sjekke om den kunne ha vondt noe sted. Fant ingen tegn til skader, sår eller tegn til smerter når jeg klemte og kløp overalt på kropp, og ben. Idet datteren min kom tilbake ble hunden lav i kroppen, halen inn mellom bakbena ogvirket ret og slett redd. Hun har aldri noengang vært "slem" mot hundene, og er en empatisk og snill jente med mye hundekunnskap.
Så vi satte igang å trene med en gang. Pølser som belønning for å få holde tak i halsbånd, en del gjentakelser i går. Nye runder med pølser og trening i dag, og i ettermiddag virker hunden helt normal igjen. Vi var til vetrinær i dag formiddag og denne fant ikke noe galt med hunden.
Far i huset er sint. Og vil avlive tvert. Jeg vil ikke. EN hendelse EN gang holder ikke for min del. Men hunden er nå inntil videre eksludert fra omgang med barn og ungdommer uten at jeg er rett ved.

Hvordan skal jeg tolke denne hendelsen? Ble hunden bare overrasket og bet på refleks? (Men hvorfor har den da aldri bitt før ved samme type handling?, og den har alltid vært tolmodigheten selv...) Akutte smerter av ukjent grunn som hadde kort varighet? Annet?
Jeg er ganske forvirret..

[Guest lijenta]

Første jeg hadde tenkt er smerter. De kan være utrolig vanskelig å oppdage. Og jeg har oppdaget ting lenge før vetrinær har kunnet diagnostisere noe som helst. Noen ganger er hunden så vanskelige å oppdage smerter på at vi har tatt smertestillende i bruk bare for å sjekke at det er smerter der eller ikke.

Men klarer du å skjerme hunden totalt fra barn og tennåringer  når du ikke er der, er fort gjort at ting går galt for en ups glemmer en dør. 

Ønsker dere lykke til med hvilket valg som helst og håper det er rett valg for hund og barn. Husk enhver snill hund kan bite fordi den er syk, den kan bruke alle sine krefter på å folde seg i gang og da endre tingene

[Malamuten]

Det er vanskelig å si, jeg vil tro en av følgende(eller en kombinasjon av disse): 1. hunden oppfattet situasjonen som mer truende(evt så har jenta vært bråere/mer truende enn hun mente) og i forbindelse med at den kanskje følte at den hadde noe å passe på(?) e.l. ble dette resultatet av et opphetet øyeblikk mest sannsynlig med lite tenking imellom. 2: Ren refleks av en eller annen årsak (overslag, rakk ikke å skru på hjernen e.l.). Kryper etterpå for å dempe fordi den fatter at den har "bæsja skikkelig på leggen". Ikke fordi den er redd. Det er jo ganske ille om det ble hull i tillegg, men samtidig så kan det godt bli hull uten at det er et reelt bitt, spesielt med store hunder der det gjerne blir en del kraft bare av bevegelsen. Har selv fått skikkelig hull av min etter et uhell hvor vi skallet. Hvorvidt du bør avlive eller ikke kan vell ingen andre enn dere selv svare på, personlig så er jeg nok litt mer der du er. x antall år gammel hund som bare har vært snill og grei hadde jeg nok ikke hatt noe problem med å gi en sjanse til, ihvertfall ikke når den oppfører seg som den gjør. Dessverre så kan det skje ting. Om dere bestemmer dere for å ha hunden videre så ville jeg rett å slett tenkt minst mulig på hva som skjedde så dere ikke begynner å lage et problem ut av noe som mest sannsynlig ikke er det.  

[Guest 2ne]

Hvordan har jenta det? Vil hun være trygg på å håndtere den hunden fremover? Vil du være trygg på å la andre håndtere den hunden fremover? 

[simira]

Jeg ville ihvertfall fått en grundig undersøkelse hos veterinær, med røntgen og blodprøve, selv om du ikke finner noe tydelig.

Kan løpetid ha noe med saken å gjøre?

Slik du beskriver det ville jeg vel ikke avlivet umiddelbart (min tante hadde forøvrig en lignende situasjon, verdens snilleste hund som plutselig angrep. Da de tok ham til dyrlegen for avliving insisterte dyrlegen på undersøkelse, og fant ut at hunden hadde epilepsi). Men det er såklart mange som skal tas hensyn til, og om det skjer igjen så er det verre. Utrolig lei situasjon, håper dere finner ut av det for alles beste.

[Margrete]

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

[Gjest]

1 time siden, 2ne skrev:

Hvordan har jenta det? Vil hun være trygg på å håndtere den hunden fremover? Vil du være trygg på å la andre håndtere den hunden fremover? 

Jenta har det bra. Ikke redd. Hun har for sin del landet på at noe må ha skremt hunden idet hun tok i den.  Leker med hunden som vanlig, men får ikke i tiden fremover lov til å "korrigere" den i -spesielt - "kjøkkensituasjoner" (siden dette skjedde på kjøkkenet, og hunden tydelig var på jakt etter smuler fra de rikes bord). Jeg har "testa" hunden litt i matsituasjon, og jeg får gjøre så og si hva jeg vil med den mens  den spiser, uten verken knurring eller at den stivner. Men uansett er det kun jeg og mannen min som forer hundene.
Jeg er ikke redd for å la andre voksne håndtere hunden, men barn og yngre tenåringer får kun omgås den under oppsyn inntil videre. Logistikken rundt dette er ikke noe problem å gjennomføre i praksis.
Har tenkt mye på situasjonen siden det skjedde og har vel landet på at det @Malamuten skriver høres veldig fornuftig og sannsynlig ut. Selv om jeg nok ikke vil greie å legge det fra meg, men ha det i bakhodet fremover...

Uansett blir det noen nye runder hos vetrinær, for sikkerhets skyld. Smerter er på ingen måte utelukket i mitt hode.

[simira]

31 minutter siden, Margrete skrev:

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Jeg sier da ikke at det er noen unnskyldning? (for den del er det da slett ikke alle jenter som kan oppføre seg med hormoner i kroppen, såvidt jeg har observert?)

Jeg synes absolutt ikke at løpetid er noen unnskyldning, eller at det er en god forklaring på en slik plutselig hendelse. Men om det er like før/etter løpetid så kan det forklare noe, eventuelt være relatert til helsemessige problemer.

[xxx12345]

Er hundens hørsel god?

[Zitka]

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel av mine hunder, de skal tåle at noen ber de om å gå ned uten at de skal bite hull.. 

Men hund har som regel så god kontroll, at når de biter hull, går de over en grense til meg.. Særlig når de faktisk ikke har noe å forsvare engang.. Det hadde vært litt annerledes hvis den hadde mat eller leke i nærheten.. 

Så sorry.. Den hunden hadde ikke fått bodd i samme hus som mitt barn.. 

[simira]

12 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel av mine hunder, de skal tåle at noen ber de om å gå ned uten at de skal bite hull.. 

Men hund har som regel så god kontroll, at når de biter hull, går de over en grense til meg.. Særlig når de faktisk ikke har noe å forsvare engang.. Det hadde vært litt annerledes hvis den hadde mat eller leke i nærheten.. 

Så sorry.. Den hunden hadde ikke fått bodd i samme hus som mitt barn.. 

Så dersom noe fullstendig uvant skjer eller hunden din er syk uten at du vet det, og får en fullstendig unormal reaksjon for en ellers stabil og stødig hund, så er det sprøyta med en gang?

Hvorfor hadde det vært annerledes om den hadde hatt mat eller leke i nærheten? Hva hadde vært annerledes? Den var på kjøkkenet, mest sannsynlig var det mat i nærheten, eller den trodde/mente det, men hunden har da angivelig heller ikke noe nevneverdig ressursforsvar fra tidligere?

Hadde hunden hatt en historikk med napping, glefsing, usikkerhet, sykdom, whatnot, så er jeg enig. Men ut fra det som fortelles her så snakker vi om et fullstendig atypisk tilfelle i en helt normal situasjon. Jeg er ihvertfall såppas glad i hundene mine at jeg ville gjort en god del før de ble sendt til veterinæren for avliving pga det.

[Aussieglis]

2 timer siden, Line skrev:

Er hundens hørsel god?

Det tenkte jeg og på; hørsel og syn, kanskje jenta kom veldig brått på for hunden når den sto "rart til" med forlabber oppå benken og ryggen imot henne (antar jeg) og ikke hørte/så henne.

[Raksha]

Jeg har vært på nippet til å avlive på mye mindre grunnlag enn det som beskrives her. Mye mindre. Jeg gjorde det ikke, og angrer forsåvidt ikke. Men livet hadde vært enklere om jeg hadde gjort det, om man ser bort ifra sorgen og angeren som garantet hadde kommet og vart lenge. Vår hadde vondt, veldig vondt. Selv om jeg ikke fikk provosert frem noe så tok det kiropraktor 10 sek på å finne ut hvor smertene satt. Jeg hadde jo hatt mine mistanker en stund da. Vi må hele tiden følge med, være i forkant og passe på. Lese han som en bok i forhold til om han har vondt igjen, hele tiden være på vakt. Hvilket ender med at vi skiller hund og barn veldig mye for å slippe det. 

Men hadde det blitt bitt i det tilfellet, så hadde han blitt avlivet. Jeg hadde ikke vært konfortabel med å ha han i hus, rundt barnet mitt, rundt besøkende, rundt meg selv. Uansett hvor glad jeg er i hunden min, så hadde det ikke vært noe jeg kunne hatt i hus sammen med barnet mitt. 

[Zitka]

9 minutter siden, simira skrev:

Så dersom noe fullstendig uvant skjer eller hunden din er syk uten at du vet det, og får en fullstendig unormal reaksjon for en ellers stabil og stødig hund, så er det sprøyta med en gang?

Hvorfor hadde det vært annerledes om den hadde hatt mat eller leke i nærheten? Hva hadde vært annerledes? Den var på kjøkkenet, mest sannsynlig var det mat i nærheten, eller den trodde/mente det, men hunden har da angivelig heller ikke noe nevneverdig ressursforsvar fra tidligere?

Hadde hunden hatt en historikk med napping, glefsing, usikkerhet, sykdom, whatnot, så er jeg enig. Men ut fra det som fortelles her så snakker vi om et fullstendig atypisk tilfelle i en helt normal situasjon. Jeg er ihvertfall såppas glad i hundene mine at jeg ville gjort en god del før de ble sendt til veterinæren for avliving pga det.

Hun skrev at det var ikke noe uvant som skjedde.. Det var vanlig reaksjon at de tok tak i halsbåndet og ba han om å gå ned fra benken.. Og helt ærlig; skal ikke hund tåle dette uten å bite? 

Så ja, hadde min hund plutselig gjort dette, så hadde det blitt avlivning.. Om den er syk, så hadde mine vært veldig syke for å reagert slik, og da hadde de også fått sluppet.. 

For en normal og stødig hund kommer ikke med en unormal reaksjon på noe "så lite", med mindre det er noe som ligger bak. Og når de da går så langt at de lager hull, ja da har de krysset en grense.. 

Ressursforsvar osv gir gjerne en forståelse på hvorfor og kan unngåes, og dermed lettere å leve med, enn en hund som uten grunn har bitt datteren i huset.. 

Hvorfor skal alt unnskyldes? Hunden hadde mange muligheter til å velge andre ting, feks knurre, nekte å gå med, glefse i lufta osv.. Og allikevel velger den å direkte bite i haka.. 

Sorry Mac, jeg synes ikke sånt kan unnskyldes for noe.. Spesielt ikke når det går på barna i huset.. 

[simira]

@Raksha Men da la du jo i arbeidet med å finne ut hvorfor, og fant faktisk en årsak (som tydeligvis var antydet på forhånd også). Vet man om sånt så kan man tilrettelegge, eller omplassere til noen som har mulighet til å tilrettelegge. Innen rimelighetens grenser såklart, men så lenge det er en normalt frisk og stødig hund mener jeg man bør sjekke mulighetene ihvertfall.

 

@Krutsi Ja, nettopp, det var angivelig en fullstendig normal situasjon som hunden har tålt hele livet. Jeg tar utgangspunkt i det eieren sier om at hunden ikke har hatt antydning til ressursforsvar eller andre problemer før. Når en hund biter uten videre på den måten da så mener jeg at det er verdt å gi hunden en sjanse og finne ut hvorfor.

Jeg mener ikke at det er å unnskylde noe som helst, jeg synes ikke det finnes noen unnskyldning for slik oppførsel i det hele tatt. Men det finnes en årsak, og om man rimelig enkelt kan gjøre noe med den heller enn å avlive bikkja så er vel det et bedre utfall for alle parter?

[Zitka]

2 minutter siden, simira skrev:

@Raksha Men da la du jo i arbeidet med å finne ut hvorfor, og fant faktisk en årsak (som tydeligvis var antydet på forhånd også). Vet man om sånt så kan man tilrettelegge, eller omplassere til noen som har mulighet til å tilrettelegge. Innen rimelighetens grenser såklart, men så lenge det er en normalt frisk og stødig hund mener jeg man bør sjekke mulighetene ihvertfall.

 

@Krutsi Ja, nettopp, det var angivelig en fullstendig normal situasjon som hunden har tålt hele livet. Jeg tar utgangspunkt i det eieren sier om at hunden ikke har hatt antydning til ressursforsvar eller andre problemer før. Når en hund biter uten videre på den måten da så mener jeg at det er verdt å gi hunden en sjanse og finne ut hvorfor.

Jeg mener ikke at det er å unnskylde noe som helst, jeg synes ikke det finnes noen unnskyldning for slik oppførsel i det hele tatt. Men det finnes en årsak, og om man rimelig enkelt kan gjøre noe med den heller enn å avlive bikkja så er vel det et bedre utfall for alle parter?

La oss si at hunden er syk da.. Den bet av smerte, og man kan "fikse" det med smertestillende.. 

Da har man hatt en hund som har vært så flink å skjule smertene og tegnene så lenge til det plutselig smalt.. Hvordan kan man da være trygg på at smertestillende funker og det ikke vil skje igjen? Eller hva skjer når plutselig smertestillende slutter å funke og man gjør noe "hverdags" med hunden? 

[Raksha]

4 minutter siden, simira skrev:

@Raksha Men da la du jo i arbeidet med å finne ut hvorfor, og fant faktisk en årsak (som tydeligvis var antydet på forhånd også). Vet man om sånt så kan man tilrettelegge, eller omplassere til noen som har mulighet til å tilrettelegge. Innen rimelighetens grenser såklart, men så lenge det er en normalt frisk og stødig hund mener jeg man bør sjekke mulighetene ihvertfall.

Hadde han bitt, så hadde han blitt avlivet. For forsikringsgrunner ville jeg nok sjekket helsa uansett siden livsforsikringen ikke dekker atferdsproblemer, men resultatet hadde blitt det samme. Jeg kunne ikke hatt en hund som beit barnet mitt i hus, tror det er veldig veldig, om noen, få unntak fra den "regelen". Selvsagt vil omplassering være aktuelt for noen hunder og noen tilfeller, men det blir jo spekulering. 

 

[Gjest]

Hunden blir. Garantert. Jeg greidde ikke slå meg til ro med at vet (ganske fersk en) ikke fant noe, så tok den med til en annen som er spesialist på muskel-skjelett i dag. Han fant begynnende artrose i begge hofter, (A-hofter forøvrig), kraftig betennelse med så forkortede sener -pga betennelsen, og så sterke smerter at hunden skrek av smerter når han undersøkte skikkelig. Og heller ikke i narkose greidde vetrinær å dra hoftene ut i utstrekt tilstand, og ved forsøk reagerte hunden, selv i dyp narkose. Mulig også generelt begynnende artrose i skuldre og rygg. Men der vises det ikke på røntgen. Alle blodprøver normale i dag også.
Nå er det fullstendig ro i minst 4 uker, kombinert med betennelsesdempende i høye doser. Ny kontroll om 3 - 4 uker, ev kontinuerer medisiner. Og årlig kontroll hos spesialist med røntgen av rygg, hofter og skuldre.
At hunden bet når den stod på bakbena og ble dratt bakover har da en naturlig forklaring - det trigget ekstra strekk i hoftene med akutte sterke smerter. Og refleksivt bitt som forsvar - uten noen "tankevirksomhet" bak det bittet.

Så hunden er tilgitt og tatt inn i varmen igjen også av mannen i huset. Nå vet vi hva vi må ta hensyn til, og da er det i mine øyne trygt å ha hunden i huset.
Herregud----dere skulle hørt smertehylene under undersøkelsen i dag......

[simira]

Så godt at dere fant ut av det. God bedring!

[Guest lijenta]

God bedring til vofsen

[Eloise]

Uffda, stakar! Men veldig bra at dere fant ut av det, og det er jo en kjempetrøst for jenta også. God bedring til hunden, og klem til deg som sto sånn på for å komme til bunns i dette!

[Malamuten]

God bedring

[Guest Yellow]

Forferdelig at hunden har vondt såklart, men godt at dere fant ut av grunnen. God bedring! 

[Lene_S]

Hva sier jentungen til dette? Jeg er en type person som alltid finner noe positivt selv i det vanskeligste situasjoner, og hvis jeg var dattera di, så hadde jeg tenkt at jeg ved å få vondt en liten stund, sparte hunden for mye og langvarig smerte fremover. Type; aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå er det jo opp til deg hvordan du vil håndtere dette i forhold til jenta, men hvis du vil putte en positiv spin på det, så har hun jo tross alt vært direkte årsak til at hunden nå får hjelp, og det kan gjøre at det blir litt mindre vondt for henne. Hun er jo, etter det jeg forstår, veldig glad i hunden fortsatt  

Ellers synes jeg det topp å høre at du sto på for magefølelsen din, og fant ut hva som var galt. Ønsker dere all mulig lykke til, og god bedring til voffsen <3 

[Gjest]

9 minutter siden, Lene_S skrev:

Hva sier jentungen til dette? Jeg er en type person som alltid finner noe positivt selv i det vanskeligste situasjoner, og hvis jeg var dattera di, så hadde jeg tenkt at jeg ved å få vondt en liten stund, sparte hunden for mye og langvarig smerte fremover. Type; aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå er det jo opp til deg hvordan du vil håndtere dette i forhold til jenta, men hvis du vil putte en positiv spin på det, så har hun jo tross alt vært direkte årsak til at hunden nå får hjelp, og det kan gjøre at det blir litt mindre vondt for henne. Hun er jo, etter det jeg forstår, veldig glad i hunden fortsatt  

Ellers synes jeg det topp å høre at du sto på for magefølelsen din, og fant ut hva som var galt. Ønsker dere all mulig lykke til, og god bedring til voffsen <3 

Jenta tok det helt greit - hun syntes forklaringen om smerter stemte med den oppfatningen hun satt igjen med selv i etterkant - at hunden hadde reagert på refleks - siden det gikk så raskt. Og hun har disse dagene overhodet ikke følt på noen form for sinne eller aversjon ovenfor hunden.
Og egentlig var hun mest redd for at dette ville ende med avliving. Og var letta over å finne en klar grunn, slik at det "alternativet" ble strøket av lista. (I hvert fall så lenge vi greier å gi hunden et greit liv med minimalt med smerter.)

Og nå når vi vet at hunden har vondt så SER vi det jo også...de stive bevegelsene når den legger seg ned, den måten den drar bakbena lett under seg og står understillt. Ting vi har sett men ikke sett likevel...