Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så er det denne berømte valpebitingen da. Hva kan jeg gjøre for å få valpen til å stoppe? Bikkja, som nå er 14-uker, har begynt å bite noe voldsomt. Han har også begynt å bite hardt og lenge, og slipper ikke med mindre han løftes opp. Jeg har prøvd med avledning, pipe høyt når han biter ++, men foreløpig har ingenting fungert. Han bjeffer også for å få oppmerksomhet, og får han ikke det begynner han å bite. Har prøvd å gjøre han sliten før kvelden kommer (som normalt er når han begynner å bite), men det har egentlig bare forverret problemet. Jeg er egentlig litt lost nå. Noen som har noen tips? 

Skrevet

Og prøve å slite ut en så liten valp gjør nok problemet bare værre fordi den blir overstimulert og trøtt noe som bare fører til en hyper valp. Hvis han starter å bite så er mitt beste tips å gå vekk og ignorere han. Da finner han til slutt ut at om han biter så blir ting kjedlig

  • Like 3
Skrevet

Noen hunder blir bare giret opp dersom man hyler når de biter, og avledning funker heller ikke på alle. Mitt tips er ignorering. Reis deg rolig uten et ord, snu hodet opp mot taket, kryss armene over brystet, og ignorer til det blir ro. Noen hunder er fæle til å bite på føtter og klær, og dersom han er så ille anbefaler jeg å bare bruke gamle klær hjemme i en periode sånn at du kan ignorere dette også. Litt valpebiting kommer dere nok til å oppleve frem til tennene er ute, gjerne i 5-6 mnds alder. Det er likevel viktig med trening!

Skrevet

Støtter meg til de andre her: Ignorering er veien å gå. Eloise beskriver akkurat det jeg gjorde da Ayla var liten, da vi jobbet med bitehemming. Gjør det forsåvidt ennå hvis hun en sjelden gang blir litt for ivrig under lek, men ikke lenger dersom det er et hendig uhell. Dette fungerte veldig fort på Ayla, hun har ikke brukt tenner mot hud siden hun var 4-5 mnd gammel.

Guest Belgerpia
Skrevet

I det han begynner - løft valpen opp og sett han i timeout et sted hvor han kan se dere, men ikke kommer bort til dere - enten bak grind i gang, eller om du binder han i et bordbein eller noe. Ignorer bjeffing. Når valpen har roet seg, slipper du den løs. Begynner den på igjen - bind/sett i timeout.
Ikke si nei, fy eller noe, bare vær nøytral - sett den bort, slipp løs når rolig. Vær konsekvent og sett valpen vekk FØR den eskalerer til uante høyder.
Garantert virkningsfullt uten at du behøver å bli sint eller frustrert.

Skrevet

Timeout fungerer rett og slett genialt! Var litt redd for å gi han negative assosiasjoner til buret, men det virker som om han egentlig synes det er greit å settes i buret og slappe av litt der. 5-10 minutter i buret, så er han rolig og slutter å bite! Takk for tips ?

  • 1 month later...
Skrevet

Drar frem denne igjen jeg, heller enn å starte egen tråd. 

Vår biter en del under lek og drar i klær, det prøver vi å ignorere. Jeg hyler til om han biter hardt og vender meg bort/avslutter leken. Likevel bruker han tenna en del, og kan finne på å hoppe opp mot klær/knær og nappe. Det blir skummelt om vi sitter på kne eller det er barn rundt, har følt tenna hans mot nesa og leppene. Han har aldri bitt skikkelig men jeg vil ha bort smånappingen. Ute er han fæl til å hoppe rundt og nappe etter hender og hoppe opp på meg, han loger og storkoser seg så det er bare lek men jeg vil ha bort det også før han blir stor. Men det som virkelig blir vanskelig er at han biter en del når vi skal ha på halsbånd, ha på sele, feste båndet i halsbånd, ha på ullgenser nå når det er skikkelig kaldt, alt som skjer i nærheten av munnen hans blir en anledning til å bite. Vi har brukt en del godbiter for å få ham til å sitte rolig og få gode assosiasjoner til sele og bånd, og han elsker å være ute, men han tar godbiten og biter etterpå. Dessverre blir jeg frustrert og utålmodig når han er sånn, det hjelper helt sikkert ikke. Må vi bare pøse på med godbiter hver gang? Han går med halsbåndet på, men vi må jo feste båndet selv på tisseturer. 

Hva kan funke? Gjerne før jeg mister all tiltro til meg selv som valpeeier?

Skrevet

Vi fortsatte bare å være konsekvente. Var like frustrert som deg å prøvde alle verdems tips. Nå er han 5 mnd og har en hjørnetann igjen å miste og det er blitt hundre ganger bedre enn tidligere med bitinga. Jeg holdt på å klikke. Men vi var konsekvente å sa nei å avviste ham med hele oss. Snudde meg bort fra ham med kroppspråk som ga tydelig beskjed om at jeg ikke ville være med han når han gjorde dette. Vi prøvde ALT som stod på google men det viste seg at kun tålmodighet og å være konsekvent hjalp uansett metode. Det er ennå litt småbiting igjen men det går nok over det også om vi fortsetter med det vi gjør :)

lykke til. Vet hvor frustrerende det er. Jentungen vår var livredd ham pga dette men nå følger hin etter ham over alt med hånda på ryggen. Trodde aldri det skulle skje.

Edit: må legge til at vi også roste han de gangene han feks satt eller lå uten å bite når vi koste med ham. Og han forstår nå hvis vi sier nei :)

Skrevet

Jeg lurer litt på det med den lekingen. Kanskje det er like greit å kutte det ut. Hvorfor skru opp en valp, for så å bli frustrert over at han ikke automatisk finner bremsen selv? Skritt 1 i å ikke stimulere biting, liksom. 

Skrevet
Akkurat nå, ida skrev:

Jeg lurer litt på det med den lekingen. Kanskje det er like greit å kutte det ut. Hvorfor skru opp en valp, for så å bli frustrert over at han ikke automatisk finner bremsen selv? Skritt 1 i å ikke stimulere biting, liksom. 

Mener du virkelig at vi ikke skal leke med valpen? Eller var du bare utydelig? Han er 13 uker, liksom. Han leker. Han plukker frem lekene selv og koser seg med dem, biter på pipelekene og løper etter det som triller. Vi leker ikke drakamp eller herjeleker, vi jobber med ro inne. Men han er fortsatt en liten valp som enkelt skrur opp seg selv. Så forslaget ditt er å ikke ha leker?

Skrevet
1 minutt siden, Pixie skrev:

Mener du virkelig at vi ikke skal leke med valpen? Eller var du bare utydelig? Han er 13 uker, liksom. Han leker. Han plukker frem lekene selv og koser seg med dem, biter på pipelekene og løper etter det som triller. Vi leker ikke drakamp eller herjeleker, vi jobber med ro inne. Men han er fortsatt en liten valp som enkelt skrur opp seg selv. Så forslaget ditt er å ikke ha leker?

Nei, jeg mener at han skal få leke (kanskje drøye pipeleker), men at dere ikke er med på tjo og hei. Hvordan kunne jeg vite hvordan dere leker med ham. Eller ikke?

Skrevet

Valpebiting går vel stort sett over av seg selv, så jeg ville ikke stresset med det. Pust med magen, og vær tålmodig. De fæle valpetennene detter ut etter hvert ;) I mellomtiden begrenser dere det ved å gjøre som dere har gjort, avslutt lek / ignorer / snu ryggen til når han biter. Hvis det ikke fungerer, kan dere prøve timeout, for eksempel på et annet rom, bak en grind eller i bånd (på et kjedelig sted uten ting som kan ødelegges, men gjerne med noe mykt å ligge på). Vi begynte å stenge valpen inne på kjøkkenet når hun begynte å herje for voldsomt, og åpnet ikke døren før hun var rolig. Da ble valpeperioden brått veldig mye enklere :P 

Vår bet også på selen når vi skulle tre den over hodet, men vi gjorde ikke noe spesielt med det, bare tok den ut av munnen hennes uten noe mer om og men. Regnet med at hun kom til å vokse det av seg, og det gjorde hun :) 

Skrevet
20 minutter siden, ida skrev:

Nei, jeg mener at han skal få leke (kanskje drøye pipeleker), men at dere ikke er med på tjo og hei. Hvordan kunne jeg vite hvordan dere leker med ham. Eller ikke?

Nei klart du ikke kan vite det, det var bare hvordan du ordla deg. Hadde du skrevet "slutt med herjeleking" hadde det vært helt greit, men du skrev bare "slutt med leking". Så da måtte jeg nesten spørre...

Skrevet
2 timer siden, Pixie skrev:

Drar frem denne igjen jeg, heller enn å starte egen tråd. 

Vår biter en del under lek og drar i klær, det prøver vi å ignorere. Jeg hyler til om han biter hardt og vender meg bort/avslutter leken. Likevel bruker han tenna en del, og kan finne på å hoppe opp mot klær/knær og nappe. Det blir skummelt om vi sitter på kne eller det er barn rundt, har følt tenna hans mot nesa og leppene. Han har aldri bitt skikkelig men jeg vil ha bort smånappingen. Ute er han fæl til å hoppe rundt og nappe etter hender og hoppe opp på meg, han loger og storkoser seg så det er bare lek men jeg vil ha bort det også før han blir stor. Men det som virkelig blir vanskelig er at han biter en del når vi skal ha på halsbånd, ha på sele, feste båndet i halsbånd, ha på ullgenser nå når det er skikkelig kaldt, alt som skjer i nærheten av munnen hans blir en anledning til å bite. Vi har brukt en del godbiter for å få ham til å sitte rolig og få gode assosiasjoner til sele og bånd, og han elsker å være ute, men han tar godbiten og biter etterpå. Dessverre blir jeg frustrert og utålmodig når han er sånn, det hjelper helt sikkert ikke. Må vi bare pøse på med godbiter hver gang? Han går med halsbåndet på, men vi må jo feste båndet selv på tisseturer. 

Hva kan funke? Gjerne før jeg mister all tiltro til meg selv som valpeeier?

Sånn i forhold til at han biter etter å ha fått godbit, gir dere da fra hånda? Har du prøvd å slippe godbiten på gulvet? Da flytter du fokuset vekk fra hånda di. Hvis han da likevel prøver seg, kjøper du et sekund på å få henda bak ryggen mens du snur deg. Cluet er at så lenge han bruker tenner, så skjer det ingenting.
Jeg ville droppet halsbåndet på inne. Ved å lage en seremoni av å ta det på sammen med å gå ut, så lager du en betingelse, hvor det å gå ut blir en belønning i seg selv så snart han ser sammenhengen, hvilket kom veldig fort hos Ayla i hvert fall. Og når den sitter, så vil nok sammenhengen halsbånd - biting - skjer ingenting komme også.

Skrevet
45 minutter siden, Lene_S skrev:

Sånn i forhold til at han biter etter å ha fått godbit, gir dere da fra hånda? Har du prøvd å slippe godbiten på gulvet? Da flytter du fokuset vekk fra hånda di. Hvis han da likevel prøver seg, kjøper du et sekund på å få henda bak ryggen mens du snur deg. Cluet er at så lenge han bruker tenner, så skjer det ingenting.
Jeg ville droppet halsbåndet på inne. Ved å lage en seremoni av å ta det på sammen med å gå ut, så lager du en betingelse, hvor det å gå ut blir en belønning i seg selv så snart han ser sammenhengen, hvilket kom veldig fort hos Ayla i hvert fall. Og når den sitter, så vil nok sammenhengen halsbånd - biting - skjer ingenting komme også.

Vi har gitt fra hånda ja, holdt godbiten gjennom halsdelen av selen slik at vi kan tre den på når han tar godbiten. Og ellers gitt godbit og rost når han er rolig og når halsbånd/sele/bånd er på, samme når vi kommer inn med godbit når han er rolig og når alt er av. Skal prøve med godbit på gulvet og flere godbiter.

  • 1 year later...
Skrevet

Hei,

Vi har nå en tibetansk terrier som er 16 uker og helt vill etter å bite. Vi har prøvd "alle" råd. Både med å rope høyt AU, avlede med biteleker, snu oss bort, men jeg syns ikke det fungere noe særlig. Jeg var bare litt spent på om din tibbe er blitt bedre nå? Hunden vår virker til å være lik slik din var. Han biter på oss, napper i klær og når han først begynner er han helt umulig å avlede. Det ender stort sett med at vi må sette han i et annet rom og da bjeffer han og "hyler" ei stund før han roer seg.

Skrevet

Har dere prøvd å sette ham bak en grind så han ikke kommer til dere, men fortsatt kan se dere? Evt binde ham, om han ikke tygger over båndet...

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Annepanne1 skrev:

Hei,

Vi har nå en tibetansk terrier som er 16 uker og helt vill etter å bite. Vi har prøvd "alle" råd. Både med å rope høyt AU, avlede med biteleker, snu oss bort, men jeg syns ikke det fungere noe særlig. Jeg var bare litt spent på om din tibbe er blitt bedre nå? Hunden vår virker til å være lik slik din var. Han biter på oss, napper i klær og når han først begynner er han helt umulig å avlede. Det ender stort sett med at vi må sette han i et annet rom og da bjeffer han og "hyler" ei stund før han roer seg.

Om du ikke alt er medlem anbefaler jeg å bli med i fb-siden Tibetan Terriers. Det er et gjengangertema det der, kan være noen riktige pirajaer :P

Vi hadde halsbånd på valpen og et kobbel festet til et bordbein, der satte vi vår fast når det ble for ille. Han kunne fortsatt se og høre oss, men fikk ikke være med på moroa.

Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Har dere prøvd å sette ham bak en grind så han ikke kommer til dere, men fortsatt kan se dere? Evt binde ham, om han ikke tygger over båndet...

Vi har begynt å binde han til et bord i stua slik at han kan se oss, men ikke komme bort til oss. Det virker som det hjelper ei stund. Tålmodigheten lenge leve:-)

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Om du ikke alt er medlem anbefaler jeg å bli med i fb-siden Tibetan Terriers. Det er et gjengangertema det der, kan være noen riktige pirajaer :P

Vi hadde halsbånd på valpen og et kobbel festet til et bordbein, der satte vi vår fast når det ble for ille. Han kunne fortsatt se og høre oss, men fikk ikke være med på moroa.

Takk for tips! Vi har også begynt å sette han i bånd til et bord når det blir for ille. VI får fortsette med det. Blir bare av og til så lei av den bitingen..?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...