Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjipt, men jeg ville helt klart foretrukket det fremfor livmorsinfeksjon.
Lykke til med den eventuelle kastreringen, det går sikkert fint. Det gjør jo stort sett alltid det :)

  • Like 1
  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, var nok noe sånt. Bare var så uventet. Hun var jo helt rolig i samme lokalet hele mandagen, ingen snusing eller noe sånt. Tisset ganske mye også før jeg fikk stoppet henne. Rare dyret  

Oppdaterer her i tilfelle noen kommer i samme situasjon. Pennys diagnose: Cystiske ovarieforandringer Agria forhåndsgodkjente kastrering av Penny, så hun skal opereres i morgen. Gruer meg

Tusen takk dere   Jeg syns hun er overraskende pigg allerede faktisk, hun spiste middagen sin klokken 9 og virker generelt kvikk. Hun er preget av det selvsagt, men mye mindre enn jeg hadde forve

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Oj, såpass ja! Har du Gjensidige? De dekker ihvertfall når det er snakk om cyster på eggstokkene :)

Agria :) 

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Huff da. God bedring til Penny. :heart:

Det gjør Agria også. :)

Takk :) Så bra, da regner jeg med det bare er å forberede seg på at det skjer fredag. Greit å bli ferdig med det sånn sett da.

Jeg har ikke hatt kastrert hund før, håper ikke hun endrer personlighet. 

1 time siden, Malamuten skrev:

Så kjedelig, men håper alt går bra både før og etter evt operasjon :) 

Takk :) Det går nok bra, de virket veldig flinke der vi var. Penny fikk blant annet bedøvelseskrem før blodprøven, aldri vært borti at de får det før. Tok seg generelt god tid. Så føles ut som riktig sted (evidensia), selv om jeg er veldig glad jeg har forsikring :lol: 

  • Like 4
Skrevet
52 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kjipt, men jeg ville helt klart foretrukket det fremfor livmorsinfeksjon.
Lykke til med den eventuelle kastreringen, det går sikkert fint. Det gjør jo stort sett alltid det :)

Ja, jeg er enig, hun slipper jo smerter nå også. Takk :) 

Skrevet

Takk, ja glad det ikke er noe som krever medisinering for livet eller noe. Så kunne jo vært mye verre :) 

Så bra, godt å høre at de fremdeles er seg selv :) Hun er normal og grei uten issues, så da regner jeg med hun ikke vil endre seg noe særlig.

Skrevet

Oppdaterer her i tilfelle noen kommer i samme situasjon.

Pennys diagnose:
Cystiske ovarieforandringer

Agria forhåndsgodkjente kastrering av Penny, så hun skal opereres i morgen. Gruer meg veldig.

Fra agria: Kastrering av tispe må være et ledd i behandlingen av diabetes mellitus eller unormal kroppslig tilvekst (akromegali), betennelsessykdommer i livmoren, forløsningsskader, vaginal prolaps, tumor i vagina, livmor eller eggstokker samt ved cyster av patologisk karakter og betydning. For tumor og cyster kreves at det foreligger et prøvesvar.

Som hovedregel skal altså både cyster og tumor sendes inn for prøvetakning før en får svar om de dekker kastrering.
Hos Penny dekket Agria kastrering direkte, på bakgrunn av ultralydfunn og kliniske symptomer, så vi trenger ikke å sende inn cyctene til prøvetakning. :)

  • Like 8
Skrevet

Takk :) Ja, jeg tror det jeg også.

Spent på om de skal fjerne alt eller om de kun tar eggstokker. Begge deler var visst mulig leste jeg på nett. Veterinær skal ringe meg senere i dag da, så da får jeg svar på det.

 

EDIT: De fjerner alt på henne siden hun hadde den utfloden, tilfelle det er noe der. Så da er i alle fall det avklart :)

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper og begge gangene satt jeg på kvelden og angret så innmari. Altså langt inn i margen angret. Hunden har vondt, er urven av narkosen og er som regel ganske stusselig som nyoperert. Det synes jeg var så kjipt husker jeg. Men så ble de fort bedre og jeg syntes like fort at det utvilsomt var verdt det. 
Så det er vel egentlig mitt råd. Om du har dårlig samvittighet av medfølelse i morgen kveld, så vit at hun kommer til å være en helt annen hund i løpet av lørdag. :) 

Lykke til!

  • Like 7
Skrevet

Tusen takk @Mari!! Følte denne traff allerede, den følelsen av at man ikke har tatt riktig avgjørelse og lar hunden gå gjennom smerte uten at det egentlig er nødvendig - selv om jeg egentlig vet det er riktig avgjørelse.

Så takk :) Skal ha det i bakhodet til i morgen (eller i dag blir det vel egentlig, litt skjev døgnrytme :P) når jeg henter henne. :)

  • Like 1
Skrevet

Du kastrerer jo for en veldig god grunn, du skal ikke tulle med store cyster og blødningforstyrrelser! Jeg blir rent stuss for at man i det hele tatt kan kjenne på anger etter å ha gitt hunden sin ett bedre og sannsynligvis lenger liv. Ja, det er smerter involvert i dette, men slik er det bare etter slike operasjoner. Nei, dill litt ekstra med henne og ha henne på fanget i kveld. Hun har vondt, det ER vondt å få fjernet noe inni seg, det er normalt at man blir litt utafor av narkosen. Om en liten uke har du tilbake den lille rare tjuvradden din. Anger kan du kjenne på om hunden din er frisk og rask og du likevel kastrer henne, da er det på sin plass med litt anger :P

Lykke til i dag :)

  • Like 6
Skrevet
48 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg blir rent stuss for at man i det hele tatt kan kjenne på anger etter å ha gitt hunden sin ett bedre og sannsynligvis lenger liv. 

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det er ikke fordi jeg angrer på inngrepet, men fordi jeg angrer på situasjonen når jeg står i den. Om du skjønner forskjellen? :) En emosjonell reaksjon på en rasjonell avgjørelse på en måte, vil tro det er ganske normalt. Og som sagt, det går veldig for over. Men om du ikke kjenner igjen den følelsen så er jo det bare fint :)

 

Når skal hun inn, @Elisabeth00?

  • Like 7
Skrevet

Takk @Margrete , blir nok ekstra dill og kos de neste dagene ja. Føles også mye bedre nå som jeg har levert henne, i forhold til i går da jeg bare satt å ventet på å dra. :) 

@Mari forklarer det veldig bra. Jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse, jeg hadde ikke sendt hunden min til operasjon uten at jeg var sikker på at det var til det beste. :) 

 

Jeg leverte henne klokken 8, og jeg tror hun var blant de første de skulle operere i dag. Penny var helt merkelig i dag da. Hun hang i båndet og skulle snuse overalt da vi kom inn i lokalet, fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt. Har aldri sett henne sånn før faktisk. Og ved overleveringen når jeg sto å snakket med dyrepleieren så satt hun seg plutselig ned og tisset på teppet. Så jeg vet ikke hva som var greia jeg, aldri sett henne slik før noen gang :P Hun var strålende fornøyd med å få kos av dyrepleieren da, og etter hun hadde fått to mini-godbiter gjorde hun alle triksene sine i håp om å få mer :lol: 

Nå skal jeg prøve å sove litt, og så våkner jeg forhåpentligvis av en telefon som sier at jeg kan hente og at alt har gått perfekt :D

  • Like 7
Skrevet
3 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Takk @Margrete , blir nok ekstra dill og kos de neste dagene ja. Føles også mye bedre nå som jeg har levert henne, i forhold til i går da jeg bare satt å ventet på å dra. :) 

@Mari forklarer det veldig bra. Jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse, jeg hadde ikke sendt hunden min til operasjon uten at jeg var sikker på at det var til det beste. :) 

 

Jeg leverte henne klokken 8, og jeg tror hun var blant de første de skulle operere i dag. Penny var helt merkelig i dag da. Hun hang i båndet og skulle snuse overalt da vi kom inn i lokalet, fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt. Har aldri sett henne sånn før faktisk. Og ved overleveringen når jeg sto å snakket med dyrepleieren så satt hun seg plutselig ned og tisset på teppet. Så jeg vet ikke hva som var greia jeg, aldri sett henne slik før noen gang :P Hun var strålende fornøyd med å få kos av dyrepleieren da, og etter hun hadde fått to mini-godbiter gjorde hun alle triksene sine i håp om å få mer :lol: 

Nå skal jeg prøve å sove litt, og så våkner jeg forhåpentligvis av en telefon som sier at jeg kan hente og at alt har gått perfekt :D

Sikkert hormonene som gjorde alt veeeeeeldig spennende der inne med hundelukter og allting. Kanskje har det vært en lekker hanhund der eller en konkurrerende tispe, da må man jo legge igjen litt eget tiss for sikkerhetsskyld! ^^ 

Krysser fingerene og labbene sammen med dere vi. :) <3

  • Like 1
Skrevet

Ja, var nok noe sånt. Bare var så uventet. Hun var jo helt rolig i samme lokalet hele mandagen, ingen snusing eller noe sånt. Tisset ganske mye også før jeg fikk stoppet henne. Rare dyret :P

 

Operasjonen var vellykket. :) De oppdaget abnormaliteter både på eggstokker og livmor, så bra alt ble fjernet. Hun har også spist lunch på klinikken i dag etter at hun våknet. Hun er seg selv lik ja, man takker ikke nei til mat   :P

Hun våknet rundt 1, men de ville beholde henne til 4, så da hentet jeg henne da. Hun så veldig pjust ut stakkar, men ikke noe mer enn hva som var normalt fikk jeg høre. De sa også at hun var "så snill, hun syns jo alt er helt greit hun", så det er jo koselig å høre.

Jeg har lagt en god dyne og vetbed i biabeden på stuen og så har jeg festet båndet hennes slik at hun ikke når frem til sofaen og sånt. Redd hun plutselig skal finne på å hoppe opp i møblene om hun kvikner til uten at jeg får det med meg. Hun er temmelig slått ut nå, hun brukte litt tid før hun sovnet, men nå har hun sovet lenge. <3

12286126_10156208335715109_1654017878_n.

 

  • Like 15
Skrevet

Tusen takk dere :) 

Jeg syns hun er overraskende pigg allerede faktisk, hun spiste middagen sin klokken 9 og virker generelt kvikk. Hun er preget av det selvsagt, men mye mindre enn jeg hadde forventet. Om dette er smertenivået hun kommer til å ha i noen dager nå så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å holde henne i ro. Blir nok bånd hele tiden, for nå spratt hun opp og prøvde å løpe til kjøkkenet fordi hun enset en mulighet til å få seg litt snacks...

  • Like 8
Skrevet

Jepp. Hun er lite påvirket altså, overrasker meg veldig. Enda piggere i dag, jeg tenkte ta hun kanskje kom til å være dårligere igjen i dag når den smertestillende hun hadde fått hos veterniær omtrent var gått ut. Hun har fått første dose med metacam nå, så krysser fingrene for at hun tåler den :)

Usikker på hvor lenge vi kan gå ute forresten? Nå tuslet vi rolig (dvs jeg holdt henne i rolig tempo, hadde jeg sluppet henne hadde hun løpt :blink:) i 10-15 min rett utenfor i hagen. Holdt tempoet sånn at hun gikk, ikke travet. Jeg så at hun måtte drite, men virker som akkurat det er vondt for henne. Så hun setter seg og reiser seg flere ganger før hun endelig går skikkelig på do. Samme i går kveld, da var vi ute i et kvarter før hun etter noen forsøk klarte å få ut driten. Og vi er jo nødt til å gå til hun får gjort fra seg som hun skal.

Hun er også uinteressert i å bli båret nå. Er det ok for henne å gå ned 5 etasjer med trapper allerede? Nå har jeg båret henne ned, og så har hun gått rolig opp selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...