Gå til innhold
Hundesonen.no

Måtte avlive rottweiler og fire valper


Gjest
 Share

Recommended Posts

3 timer siden, Lene_S skrev:

For den er jo litt mer tidkrevende enn ormekuren man må ha for å komme hjem fra Sverige. Der kan man jo bare snu, finne en dyrlege og få kuren, og prøve igjen med en gang.

Så enkelt er det ikke, for man kan ikke reise inn i landet igjen før det har gått minst 24 timer etter at ormekuren er tatt. 

Det slår meg vel også at man må være temmelig bortreist i hodet sitt om man ikke får med seg at man passerer en landegrense. Selv de minste overganger har vel strengt tatt skilt som viser at man kommer til et nytt land. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

Så enkelt er det ikke, for man kan ikke reise inn i landet igjen før det har gått minst 24 timer etter at ormekuren er tatt. 

Det slår meg vel også at man må være temmelig bortreist i hodet sitt om man ikke får med seg at man passerer en landegrense. Selv de minste overganger har vel strengt tatt skilt som viser at man kommer til et nytt land. 

Jepp... og om man ikke får med seg sånt, er man da i utgangspunktet skikket til å kjøre bil, når man er såpass avhengig av å oppfatte skilt som sjåfør? :o Hvis man ikke får med seg en grensepassering, får man da med seg fartsgrenser, vikeplikt, full-stopp, forkjørsvei osv?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Tuvane skrev:

Jepp... og om man ikke får med seg sånt, er man da i utgangspunktet skikket til å kjøre bil, når man er såpass avhengig av å oppfatte skilt som sjåfør? :o Hvis man ikke får med seg en grensepassering, får man da med seg fartsgrenser, vikeplikt, full-stopp, forkjørsvei osv?

Synes ikke det er sammenlignbart i det hele tatt. Om du for eksempel overser et bittelite skilt det står "Ruotsi" på (eller i det hele tatt vet hva det betyr) spiller da ingen rolle for trafikksikkerheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Synes ikke det er sammenlignbart i det hele tatt. Om du for eksempel overser et bittelite skilt det står "Ruotsi" på (eller i det hele tatt vet hva det betyr) spiller da ingen rolle for trafikksikkerheten.

Det står da vel alltid noe annet enn stedsnavn ved en grenseovergang? Og dersom du i tillegg BOR i nærheten, så bør du jo i alle fall ha kontroll på hvor du befinner deg hen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Tuvane skrev:

Det står da vel alltid noe annet enn stedsnavn ved en grenseovergang? Og dersom du i tillegg BOR i nærheten, så bør du jo i alle fall ha kontroll på hvor du befinner deg hen.

Nå kommenterte jeg bare din kommentar, verken mer eller mindre ;)

Litt usikker på hva du mener som står ved grenseoverganger, annet enn stedsnavn? "Påbudt med kjørelys" står det når man krysser fra Kilpis/Finland til Norge, men det var vel neppe det du tenkte på :P

Her er forøvrig bilde fra den grenseovergangen. Det er ikke veldig spektakulært det skiltet det står Norge på liksom ;)

17mai1.jpg

 

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå kommenterte jeg bare din kommentar, verken mer eller mindre ;)

Litt usikker på hva du mener som står ved grenseoverganger, annet enn stedsnavn? "Påbudt med kjørelys" står det når man krysser fra Kilpis/Finland til Norge, men det var vel neppe det du tenkte på :P

Står det virkelig ikke noe sånt som "når kjører du inn i Norge" på aktuelle språk, eller lignende, sånn som det gjør her nede i sør? Eller skilt om hva man skal gjøre med fortolling og sånne ting? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå kommenterte jeg bare din kommentar, verken mer eller mindre ;)

Litt usikker på hva du mener som står ved grenseoverganger, annet enn stedsnavn? "Påbudt med kjørelys" står det når man krysser fra Kilpis/Finland til Norge, men det var vel neppe det du tenkte på :P

 

Vel. Såvidt jeg husker fra min tid som offiser ved grensevakten både ved grensen mot Finland og Rusland er grenseovergangene (de vanligste i hvert fall - småstier skal jeg ikke uttale meg) godt markert med skilt. Ved de større overgangene som f ved Narvik og Skibotn i Troms og de to større overgangene til Finland i Finnmark burde det etter min mening ikke være mulig å passere grensen "by accident". Ved de større overgangene er det også merket hvor tollstasjonen er plassert, at reisende med tollfrie varer kan passere på "grønt" mens de som har tollpliktige varer eller som er usikker på om de har noe som burde fortolles blir henvist til tollstasjonen.

Dette er grenseovergangen ved Karigasniemi mot Norge.

3818805-Karigasniemi_Karigasniemi.jpg

Endret av vivere
Lagt til et bilde.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, vivere skrev:

Vel. Såvidt jeg husker fra min tid som offiser ved grensevakten både ved grensen mot Finland og Rusland er grenseovergangene (de vanligste i hvert fall - småstier skal jeg ikke uttale meg) godt markert med skilt. Ved de større overgangene som f ved Narvik og Skibotn i Troms og de to større overgangene til Finland i Finnmark burde det etter min mening ikke være mulig å passere grensen "by accident". Ved de større overgangene er det også merket hvor tollstasjonen er plassert, at reisende med tollfrie varer kan passere på "grønt" mens de som har tollpliktige varer eller som er usikker på om de har noe som burde fortolles blir henvist til tollstasjonen.

Jeg tror jeg har passert samtlige grenseoverganger mellom Norge, Sverige og Finland nord for polarsirkelen, og bortsett fra den mellom Karasjok og Karigasniemi og finsk-svensk Muonio (den er vel ikke betjent i det hele tatt lengre?) så skal jeg være enig i at man skal være passelig avsvimt for å klare å passere uten å registrere at man er i et annet land.

Men i denne saken her så var det vel mer snakk om at man kanskje ikke tenker så mye over at man passerer grensa fordi det er en vanesak, enn at man bokstavelig talt ikke får det med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
×
×
  • Opprett ny...