Gå til innhold
Hundesonen.no

Måtte avlive rottweiler og fire valper


Recommended Posts

Skrevet
3 timer siden, Lene_S skrev:

For den er jo litt mer tidkrevende enn ormekuren man må ha for å komme hjem fra Sverige. Der kan man jo bare snu, finne en dyrlege og få kuren, og prøve igjen med en gang.

Så enkelt er det ikke, for man kan ikke reise inn i landet igjen før det har gått minst 24 timer etter at ormekuren er tatt. 

Det slår meg vel også at man må være temmelig bortreist i hodet sitt om man ikke får med seg at man passerer en landegrense. Selv de minste overganger har vel strengt tatt skilt som viser at man kommer til et nytt land. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

Så enkelt er det ikke, for man kan ikke reise inn i landet igjen før det har gått minst 24 timer etter at ormekuren er tatt. 

Det slår meg vel også at man må være temmelig bortreist i hodet sitt om man ikke får med seg at man passerer en landegrense. Selv de minste overganger har vel strengt tatt skilt som viser at man kommer til et nytt land. 

Jepp... og om man ikke får med seg sånt, er man da i utgangspunktet skikket til å kjøre bil, når man er såpass avhengig av å oppfatte skilt som sjåfør? :o Hvis man ikke får med seg en grensepassering, får man da med seg fartsgrenser, vikeplikt, full-stopp, forkjørsvei osv?

  • Like 2
Skrevet
18 minutter siden, Tuvane skrev:

Jepp... og om man ikke får med seg sånt, er man da i utgangspunktet skikket til å kjøre bil, når man er såpass avhengig av å oppfatte skilt som sjåfør? :o Hvis man ikke får med seg en grensepassering, får man da med seg fartsgrenser, vikeplikt, full-stopp, forkjørsvei osv?

Synes ikke det er sammenlignbart i det hele tatt. Om du for eksempel overser et bittelite skilt det står "Ruotsi" på (eller i det hele tatt vet hva det betyr) spiller da ingen rolle for trafikksikkerheten.

Skrevet
43 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Synes ikke det er sammenlignbart i det hele tatt. Om du for eksempel overser et bittelite skilt det står "Ruotsi" på (eller i det hele tatt vet hva det betyr) spiller da ingen rolle for trafikksikkerheten.

Det står da vel alltid noe annet enn stedsnavn ved en grenseovergang? Og dersom du i tillegg BOR i nærheten, så bør du jo i alle fall ha kontroll på hvor du befinner deg hen.

  • Like 1
Skrevet (endret)
10 minutter siden, Tuvane skrev:

Det står da vel alltid noe annet enn stedsnavn ved en grenseovergang? Og dersom du i tillegg BOR i nærheten, så bør du jo i alle fall ha kontroll på hvor du befinner deg hen.

Nå kommenterte jeg bare din kommentar, verken mer eller mindre ;)

Litt usikker på hva du mener som står ved grenseoverganger, annet enn stedsnavn? "Påbudt med kjørelys" står det når man krysser fra Kilpis/Finland til Norge, men det var vel neppe det du tenkte på :P

Her er forøvrig bilde fra den grenseovergangen. Det er ikke veldig spektakulært det skiltet det står Norge på liksom ;)

17mai1.jpg

 

Endret av Wilhelmina
  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå kommenterte jeg bare din kommentar, verken mer eller mindre ;)

Litt usikker på hva du mener som står ved grenseoverganger, annet enn stedsnavn? "Påbudt med kjørelys" står det når man krysser fra Kilpis/Finland til Norge, men det var vel neppe det du tenkte på :P

Står det virkelig ikke noe sånt som "når kjører du inn i Norge" på aktuelle språk, eller lignende, sånn som det gjør her nede i sør? Eller skilt om hva man skal gjøre med fortolling og sånne ting? 

Skrevet (endret)
21 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nå kommenterte jeg bare din kommentar, verken mer eller mindre ;)

Litt usikker på hva du mener som står ved grenseoverganger, annet enn stedsnavn? "Påbudt med kjørelys" står det når man krysser fra Kilpis/Finland til Norge, men det var vel neppe det du tenkte på :P

 

Vel. Såvidt jeg husker fra min tid som offiser ved grensevakten både ved grensen mot Finland og Rusland er grenseovergangene (de vanligste i hvert fall - småstier skal jeg ikke uttale meg) godt markert med skilt. Ved de større overgangene som f ved Narvik og Skibotn i Troms og de to større overgangene til Finland i Finnmark burde det etter min mening ikke være mulig å passere grensen "by accident". Ved de større overgangene er det også merket hvor tollstasjonen er plassert, at reisende med tollfrie varer kan passere på "grønt" mens de som har tollpliktige varer eller som er usikker på om de har noe som burde fortolles blir henvist til tollstasjonen.

Dette er grenseovergangen ved Karigasniemi mot Norge.

3818805-Karigasniemi_Karigasniemi.jpg

Endret av vivere
Lagt til et bilde.
Skrevet
3 minutter siden, vivere skrev:

Vel. Såvidt jeg husker fra min tid som offiser ved grensevakten både ved grensen mot Finland og Rusland er grenseovergangene (de vanligste i hvert fall - småstier skal jeg ikke uttale meg) godt markert med skilt. Ved de større overgangene som f ved Narvik og Skibotn i Troms og de to større overgangene til Finland i Finnmark burde det etter min mening ikke være mulig å passere grensen "by accident". Ved de større overgangene er det også merket hvor tollstasjonen er plassert, at reisende med tollfrie varer kan passere på "grønt" mens de som har tollpliktige varer eller som er usikker på om de har noe som burde fortolles blir henvist til tollstasjonen.

Jeg tror jeg har passert samtlige grenseoverganger mellom Norge, Sverige og Finland nord for polarsirkelen, og bortsett fra den mellom Karasjok og Karigasniemi og finsk-svensk Muonio (den er vel ikke betjent i det hele tatt lengre?) så skal jeg være enig i at man skal være passelig avsvimt for å klare å passere uten å registrere at man er i et annet land.

Men i denne saken her så var det vel mer snakk om at man kanskje ikke tenker så mye over at man passerer grensa fordi det er en vanesak, enn at man bokstavelig talt ikke får det med seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...