Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en tispe på 5 år, overtok den i mars i år. Hun stresser svært mye når vi treffer andre hunder på tur, vil bort og helst legge dem i bakke. Dominant. Er tidligere angrepet (i fjor før jul). Da hun er stor, 42 kg kan det fort bli slitsomt å gå tur med henne på steder der en fort treffer andre hunder. Det jeg egentlig lurer på er om det er lurt å utsette henne for dette stressmomentet? Vi har en hund til så hun har leke-lag hjemme, 4 mål stor inngjerdet hage som hun løper fritt i, vanngrense i hagen så hun kan bade, noe hun elsker!. Blir det feil å la henne leke ute, gå  kortere turer helt i nabolaget der hun er trygg (og vi sjelden møter andre). Vi har gått hundekurs, prøvd ulike teknikker med godbiter og trening, hun stresser verre, bjeffer og drar.. Den andre hunden sliter ikke med sånt og får andre turer, turløyper, golfbane, dvs jeg går der han mest sannsynlig møter andre hunder nettopp for å forhindre at han skal stresse i møtesituasjoner. I hverdagen funker dette fint, begge hundene får trim, dressur -øver mye på inkalling, lek, og annet ute i hagen.

Men det som er svært dumt er at jeg så gjerne skulle hatt begge to med meg på tur i fjellet, lengre flotte turløyper -der det naturlig er andre hunder osv.. Tispen er stor, leonbergerblanding, 42 kg og 5 år, og vel å regne som en eldre dame.. -er det lurt å la henne slippe stresset og skjerme henne fra fremmede hunder? Eller ville dere øvd videre? Må sies at hun er snill med de hun kjenner, har flere hundevenner i nabolaget som kommer på lekebesøk i hagen, men fremmede, og hun er i bånd...ikke kjekt..

Skrevet

Nå har jeg ikke sett hunden da, men regner med hun ikke er stort verre enn veldig mange andre som stresser og utagerer i møtesituasjoner med hunder. Jeg synes ikke det egentlig er noe man trenger å tenke på at de må slippe. Nei, det er ikke positivt der og da, men det er jo en ganske liten del av livet deres og de fleste er jo ikke mer berørt enn at det går over mer eller mindre med en gang den andre hunden er ute av syne eller passeringen er unnagjort. Dessuten så finnes det jo mange triks og tips som i det minste kan gjøre ting litt lettere, om enn ikke det løser problemet. Og hvem vet, fortsetter du å trene så kan det jo hende det blir borte helt til slutt også. Jeg tok over en hund for snart 4 år siden, hun utagerte vilt på det meste og stresset fælt, det tok oss to år med målrettet jobbing og tålmodighet, men nå utagerer hun så å si aldri lengre, og om hun skulle finne på det så er det mye mildere, lett og avbryte og på ingen måte noe stress involvert. Men skal du jobbe med det så må du helst ut å oppsøke problemet, gå der det er mye hunder. Gå lange turer. Gå tur sammen med nye hunder som hunden din ikke kjenner så hun får utfordret seg litt der (gå tur i bånd altså, bare for å oppleve at det er trygt å treffe nye). Om du ikke har det allerede så kan jo en grime være en god investering også. Det gir deg bedre kontroll og dermed blir det lettere for deg og håndtere og dermed lettere å trene på, og det er ikke noe som er vondt for hunden. 

Det sagt så er det lov å synes at slikt er slitsomt. Og det er lov å gjøre det man føler at man må/er rett for dere om man synes at nok er nok.

  • Like 1
Skrevet

For det første en dominant hund oppfører seg ikke på denne måten. Hun høres ut som hun er usikker. Altså alt som kan gjøre henne sikker og trygg og vise at det er du som kontrollerer og tillater de andre om de skal komme og hilse eller ikke er noe en kan tenke på å gjøre

Skrevet

kan godt være hun er usikker/redd, noe av problemet er jo at hun er så sterk, må jobbe for å holde henne igjen, har hendt at jeg må legge meg fysisk oppå henne slik hun styrer, har jo da den andre hunden med som blir usikker når hun styrer på. Om hun får hilse -dvs den andre kommer for nærme, evt løs (har hendt to ganger, hun i bånd, en løs kommer bort) da legger hun dem i bakken og holder de der, uten tenner da, men slipper ikke -før hun blir fjernet. Etter passering går det lang tid før hun roer seg, lenge etter den andre er ute av syne, om vi nærmer oss samme plass neste gang begynner hun å styre igjen, for det kan jo tenkes den er der i dag og.. 

Skrevet

Dominant er hun iallefall ovenfor den andre vi har, hannhund på 4 år, 21 kg goldendoodle, hun bestemmer over ball/leker han tør sjelden ta ball, selv om han kunne klart det. Om han får oppmerksomhet/kos inne er hun der med en gang, 

Skrevet

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Skrevet

Må bare sies at hun er den beste kosebamsen inne, rolig og fin. Demper hannhunden om den blir for ivrig. Kommer lett på innkalling i trygge omgivelser og rusler fint v foten på trygge steder. Har akkurat kjøpt Halti grime og sitter fint på, kun prøvd på to turer, ingen møtesituasjoner så spent på om det holder da. Bruker og Julius sele, helt påkrevd for å greie holde henne igjen.. 

Skrevet
7 minutter siden, bjeffemonster skrev:

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Ja, gutten får så klart ball han og, men lar være å ta før henne, har flere;) de leker godt i lag og har aldri vært i konflikt, sover godt inntil hverandre.. Når det gjelder avstand og passering er det synsvidde som gjelder, ser hun noe som er en hund eller kan ligne.. Er hun i gang.. Slitsomt.. 

Skrevet

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

Min hund krever ikke mye avstand, men han må ha kontroll på situasjonen selv, for han blir det for mye å tenke på, bare det å gå i mot en annen hund, han gjeter, han begynner med overslagshandlinger som å markere, trekke mot osv.. De få gangene jeg prøver å passere på naturlig måte, er tilfellene ofte at min hund utagerer, kanskje ikke der og da, men ofte også når vi nettopp har passert. Han blir redd.
Det som fungerer hos oss, er at vi rett og slett bare stopper opp! Jeg får han til å sette seg ned, og som regel så blir han sittende, og han kan fint se den andre hunden passere forbi. På den måten så har han mindre å tenke på. Jeg krever heller ikke kontakt, selv om det også kunne ha vært en løsning, men han har rett og slett behov for å ha kontroll. Ber jeg om kontakt, så blir han usikker. Han har et par frustrasjonsbjeff etterpå, som i at "det var litt skummelt! og jeg er litt nysgjerrig likevel!", men han avreagerer veldig bra, men frustrasjonsbjeffene er akseptabelt. Jeg er sikker på at de forsvinner hvis jeg er flinkere til å stoppe opp hver gang, og så lenge den andre hunden ikke gjør samme utfall, så kan vi etterhvert passere gående også!

 

Skrevet

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Skrevet

@bjeffemonster Synsvidde er synsvidde, altså den største avstanden det er mulig å se og kjenne igjen et objekt. Det betyr at hunden antageligvis utagerer med en gang den får øye på en annen hund, uavhengig av om den er 5, 10 eller 200 meter vekke. Det er ikke alltid mulig å trene på den måten at en er utenfor utaggeringssonen til hunden dessverre. :hmm:

Tviler også på at en grime vil gjøre det verre, hunden er antageligvis blokkert når den går inn i den modusen, så sjansen er heller større for at den ikke vil merke at den er på i de situasjonene. Tilvendingen til grimen bør selvsagt gjøres positivt :) 

Jeg brukte selv kindereggmetoden på min hund som uttagerte kraftig på alle hunder som var større enn knehøyde. (Kort fortalt å belønne hunden for å se på det den reagerer på, før den reagerer). Med tanke på hvor raskt hun kom seg etter at treningen startet (ble også gjort to andre enringer i livet hennes) satt ikke frykten for andre hunder noe dypt i henne, til tross for da nesten 4 år med samme adferd. Om dere har prøvd "alt" er det jo likevel mulig å vurdere, ikke en metode som kan føre til forverring i alle fall :)

Skrevet
8 timer siden, bjeffemonster skrev:

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Det der er jo bare tøv... En haltigrime fungerer faktisk veldig ofte helt utmerket i disse situasjonene, den "etterligner" litt det man kaller "pinning" og på mine hunder har jeg merket at de blir langt roligere i møte med andre hunder når de har dette på seg. 

  • Like 4
Skrevet

Ja, jeg støtter hvertfall forslaget om å kjøpe en grime eller en sele med ring foran i brystet. Det er ikke noe gøy å ha stor hund og måtte "kjempe" hver gang man skal forbi noen andre. Gjerne ser jo hunden også den andre hunden på laaang avstand og man føler seg rimelig idiot på veien bortover.


OBS: husk at på sånne grimer og seler så er det ofte en ekstra krok, som du skal feste på det vanlige halsbåndet. Det er i tilfelle hunden klarer å vri seg ut av grima/selen på et vis, så henger den hvertfall fremdeles fast i halsbåndet sitt :) . 

  • Like 2
Skrevet

fine tilbakemeldinger! Men tilbake til det opprinnelige, er det greit for en hund å leke i hagen, ha et par hundevenner samt å rusle tur i trygge omgivelser? Må og bør hun utsettes for disse stresssituasjonene hun misliker? 

Skrevet
12 timer siden, bjeffemonster skrev:

 

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

 

synsvidde er det hun ser ja, eller kan komme til å se, dvs om vi nærmer oss en bakketopp/sving er hun på vakt. Liker seg best på lange strekninger uten bakker/svinger, går en del på sykkelstier langs hovedvei, trygt og godt og hun er rolig. Hva gjør jeg? Jo ofte bare snur vi og går en annen vei, gir rom/plass. Om det ikke nytter og den andre kommer brått på holdes hun i selen/rygg. kan godt si hun skal sitte men det gjør hun nok ikke om jeg ikke sitter oppå. Stopper helt klart opp om det blir for nært, evt drar henne forbi om den andre står i ro -ser sikkert svært morsomt ut å halse i vei på en heller motvillig hund, og en annen forfjamset på slep..  Har for tiden et vondt kne så har som regel med meg en ekstra på tur, så har vi hver vår hund, fungerer bedre. Vil nødig at doodle gutten skal smittes av stresset hennes.

Skrevet

For å svare på akkurat det du spør om: Jeg synes ikke det er greit å ha en frisk hund som bare skal være i hagen og rusle småturer i bånd, nei. Hun er 5 år, det er en voksen hund, ikke en gammel hund. Hun kan ha halve livet igjen, om ikke mer, selv om hun er stor. Er det slik hun skal ha det i mange år fremover? 

Enten må du jobbe med problemene, ellers må du tilrettelegge, altså kjøre steder der hun ikke møter hunder hun kan stresse over, slik at hun får den mosjonen hun trenger og fortjener.  Jeg ville valgt det første. Dere har ikke hatt henne særlig lenge, så hvorfor ikke gi det en skikkelig sjanse før dere gir helt opp? 

Du har fått gode svar på ting du kan gjøre for å forbedre situasjonen, så det skal jeg ikke gå så mye inn på, annet enn at jeg vil tro mengdetrening vil være en god ting her, ikke at hun møter en hund i ny og ne, men at hun passeres av mange, uten å få lov til å hilse.


Skjønner at det er en kjedelig situasjon altså, og at turene ikke blir så hyggelige som de kunne vært.

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes heller ikke det er greit at hunden ikke skal ut på lengre turer.

Hva med og ringe en hundeskole og spørre om en flink instruktør som er god på adferd kan være med dere på tur en dag? Sikkert lettere og vite akkurat hva som bør gjøres om noen får sett situasjonene :)

Skrevet

Husk at hvis hun blir understimulert så vil det bare bli enda verre. Jeg hadde feks putta på henne en kløv og en grime når du er ute å går der du kan møte andre hunder. Med kløven på får hunden et litt annet modus, og med grima har du mye bedre kontroll. :) 

  • Like 4
Skrevet

Mosjon får hun, hver dag. 5 dager i uken en times tur, vi løper på løpebane/stadion, kontrollert og greit.  Ellers lek  i Hagen på ettermiddag og 20 min kveldstur hver kveld. Siden hun har en annen hund å leke med får de virkelig tatt seg ut i Hagen. Tenker om det er vondt verre å stresse på henne møtesituasjoner ?  Kløv har jeg, skal jammen finne den frem igjen! Takk for gode tips, vil ikke gi opp gojenta❤️?  

  • Like 1
Skrevet

Min hannhund kan være ganske så ape i møte med fremmende hunder på tur. Nå¨er han ikke så stor og tung som din hund, men han har mye lyd, er sterk og stabeis når han finner ut at han skal være fjols. Løsningen for oss ble grime, pølsebiter og klikker, samt et bestemt 'NEI' når han aper seg sikkelig (ja jeg vet man ikke klikkertrener om kan korrigerer, men så klikkertrener vi ikke på den måten heller i slike situasjoner)

Skrevet

Får hun noe mentale utfordringer? En sliten hund mentalt, har sjeldent store behov for å kødde i møtesituasjoner.. Selvfølgelig så skjer det også, men hjernetrim er veldig effektivt imot slike "aper" ;) 

  • Like 1
Skrevet
På 13.11.2015, 12.18.13, mammaen til Luna skrev:

fine tilbakemeldinger! Men tilbake til det opprinnelige, er det greit for en hund å leke i hagen, ha et par hundevenner samt å rusle tur i trygge omgivelser? Må og bør hun utsettes for disse stresssituasjonene hun misliker? 

Jeg synes du bør ta henne med deg på de samme turene som den andre hunden. Hun blir ikke mindre stresset av å være understimulert og jeg mener det er mye verre enn at hun av og til stresser seg opp ute på tur. La henne bli sliten både fysisk og psykisk, det gjør henne bare godt. 

Så på med grime og ut på tur! :) Sleng på henne en kløv så får hun jobba litt, legg spor, la henne trekke osv. 

Skrevet
5 timer siden, Krutsi skrev:

Får hun noe mentale utfordringer? En sliten hund mentalt, har sjeldent store behov for å kødde i møtesituasjoner.. Selvfølgelig så skjer det også, men hjernetrim er veldig effektivt imot slike "aper" ;) 

Om det er bare "aping", så kanskje. Verre blir det ihvertfall neppe. Men om det ligger noe i grunn for denne "apingen" (frykt, ressursforsvar, whatnot) så er ikke dette noen vidunderoppskrift. Ihvertfall har ingen fortalt min fryktaggressive det...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...