Gå til innhold
Hundesonen.no

tispe stresser på tur.. bør hun slippe?


mammaen til Luna
 Share

Recommended Posts

Vi har en tispe på 5 år, overtok den i mars i år. Hun stresser svært mye når vi treffer andre hunder på tur, vil bort og helst legge dem i bakke. Dominant. Er tidligere angrepet (i fjor før jul). Da hun er stor, 42 kg kan det fort bli slitsomt å gå tur med henne på steder der en fort treffer andre hunder. Det jeg egentlig lurer på er om det er lurt å utsette henne for dette stressmomentet? Vi har en hund til så hun har leke-lag hjemme, 4 mål stor inngjerdet hage som hun løper fritt i, vanngrense i hagen så hun kan bade, noe hun elsker!. Blir det feil å la henne leke ute, gå  kortere turer helt i nabolaget der hun er trygg (og vi sjelden møter andre). Vi har gått hundekurs, prøvd ulike teknikker med godbiter og trening, hun stresser verre, bjeffer og drar.. Den andre hunden sliter ikke med sånt og får andre turer, turløyper, golfbane, dvs jeg går der han mest sannsynlig møter andre hunder nettopp for å forhindre at han skal stresse i møtesituasjoner. I hverdagen funker dette fint, begge hundene får trim, dressur -øver mye på inkalling, lek, og annet ute i hagen.

Men det som er svært dumt er at jeg så gjerne skulle hatt begge to med meg på tur i fjellet, lengre flotte turløyper -der det naturlig er andre hunder osv.. Tispen er stor, leonbergerblanding, 42 kg og 5 år, og vel å regne som en eldre dame.. -er det lurt å la henne slippe stresset og skjerme henne fra fremmede hunder? Eller ville dere øvd videre? Må sies at hun er snill med de hun kjenner, har flere hundevenner i nabolaget som kommer på lekebesøk i hagen, men fremmede, og hun er i bånd...ikke kjekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett hunden da, men regner med hun ikke er stort verre enn veldig mange andre som stresser og utagerer i møtesituasjoner med hunder. Jeg synes ikke det egentlig er noe man trenger å tenke på at de må slippe. Nei, det er ikke positivt der og da, men det er jo en ganske liten del av livet deres og de fleste er jo ikke mer berørt enn at det går over mer eller mindre med en gang den andre hunden er ute av syne eller passeringen er unnagjort. Dessuten så finnes det jo mange triks og tips som i det minste kan gjøre ting litt lettere, om enn ikke det løser problemet. Og hvem vet, fortsetter du å trene så kan det jo hende det blir borte helt til slutt også. Jeg tok over en hund for snart 4 år siden, hun utagerte vilt på det meste og stresset fælt, det tok oss to år med målrettet jobbing og tålmodighet, men nå utagerer hun så å si aldri lengre, og om hun skulle finne på det så er det mye mildere, lett og avbryte og på ingen måte noe stress involvert. Men skal du jobbe med det så må du helst ut å oppsøke problemet, gå der det er mye hunder. Gå lange turer. Gå tur sammen med nye hunder som hunden din ikke kjenner så hun får utfordret seg litt der (gå tur i bånd altså, bare for å oppleve at det er trygt å treffe nye). Om du ikke har det allerede så kan jo en grime være en god investering også. Det gir deg bedre kontroll og dermed blir det lettere for deg og håndtere og dermed lettere å trene på, og det er ikke noe som er vondt for hunden. 

Det sagt så er det lov å synes at slikt er slitsomt. Og det er lov å gjøre det man føler at man må/er rett for dere om man synes at nok er nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første en dominant hund oppfører seg ikke på denne måten. Hun høres ut som hun er usikker. Altså alt som kan gjøre henne sikker og trygg og vise at det er du som kontrollerer og tillater de andre om de skal komme og hilse eller ikke er noe en kan tenke på å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan godt være hun er usikker/redd, noe av problemet er jo at hun er så sterk, må jobbe for å holde henne igjen, har hendt at jeg må legge meg fysisk oppå henne slik hun styrer, har jo da den andre hunden med som blir usikker når hun styrer på. Om hun får hilse -dvs den andre kommer for nærme, evt løs (har hendt to ganger, hun i bånd, en løs kommer bort) da legger hun dem i bakken og holder de der, uten tenner da, men slipper ikke -før hun blir fjernet. Etter passering går det lang tid før hun roer seg, lenge etter den andre er ute av syne, om vi nærmer oss samme plass neste gang begynner hun å styre igjen, for det kan jo tenkes den er der i dag og.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare sies at hun er den beste kosebamsen inne, rolig og fin. Demper hannhunden om den blir for ivrig. Kommer lett på innkalling i trygge omgivelser og rusler fint v foten på trygge steder. Har akkurat kjøpt Halti grime og sitter fint på, kun prøvd på to turer, ingen møtesituasjoner så spent på om det holder da. Bruker og Julius sele, helt påkrevd for å greie holde henne igjen.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, bjeffemonster skrev:

Når jeg så overskriften på innlegget ditt, trodde jeg med det samme at du vurderte å avlive henne grunnet stresset på tur... Godt det ikke var sant!! :innocent:

Dominans handler om å være trygg. Å kunne bruke et tydelig kroppsspråk uten å være den første til å legge en annen hund i bakken. Når en hund vil ha leker for seg selv, så er dette en form for ressursforsvar, som kan komme i mild og sterk grad. Og om hun har fått lov å ta fra blandingshunden ballen, vil jeg påstå at hun har laga en forferdelig uvane. Noen hunder eier ikke ressursforsvar, mens noen kan det ligge sterkt i. Er hun først på ballen (dette gjelder ikke om hun ser at den andre hunden er på veg til ballen), ja, da er det hennes ball. Men om blandingshunden har funnet seg en ball, så skal ikke leonbergeren ta fra blandingshunden, ballen! 
Jeg mener dette er overkjøring, og det hadde ikke blitt godtatt hos meg i alle fall. Jeg håper dog at du lar blandingen få leke med ball i ro og fred også :D

Hunder har rangstige, og "lederen" er den som er mest stabil, ikke den som overkjører den andre. Og i noen tilfeller er det ikke alltid den man mener er "sjefen", som burde være det.

Et tips. Utagerer hunden, så er det avstanden mellom din hund og den andre hunden som kommer i møte, for kort. 
Og ja, det er en tålmodighetsprøve uten like! Jeg er ennå ikke i mål med min egen hund, og han er snart fem år. Også er ikke JEG like flink hele tiden, men problemet mitt er heldigvis ikke like stort som ditt :)

Ja, gutten får så klart ball han og, men lar være å ta før henne, har flere;) de leker godt i lag og har aldri vært i konflikt, sover godt inntil hverandre.. Når det gjelder avstand og passering er det synsvidde som gjelder, ser hun noe som er en hund eller kan ligne.. Er hun i gang.. Slitsomt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

Min hund krever ikke mye avstand, men han må ha kontroll på situasjonen selv, for han blir det for mye å tenke på, bare det å gå i mot en annen hund, han gjeter, han begynner med overslagshandlinger som å markere, trekke mot osv.. De få gangene jeg prøver å passere på naturlig måte, er tilfellene ofte at min hund utagerer, kanskje ikke der og da, men ofte også når vi nettopp har passert. Han blir redd.
Det som fungerer hos oss, er at vi rett og slett bare stopper opp! Jeg får han til å sette seg ned, og som regel så blir han sittende, og han kan fint se den andre hunden passere forbi. På den måten så har han mindre å tenke på. Jeg krever heller ikke kontakt, selv om det også kunne ha vært en løsning, men han har rett og slett behov for å ha kontroll. Ber jeg om kontakt, så blir han usikker. Han har et par frustrasjonsbjeff etterpå, som i at "det var litt skummelt! og jeg er litt nysgjerrig likevel!", men han avreagerer veldig bra, men frustrasjonsbjeffene er akseptabelt. Jeg er sikker på at de forsvinner hvis jeg er flinkere til å stoppe opp hver gang, og så lenge den andre hunden ikke gjør samme utfall, så kan vi etterhvert passere gående også!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@bjeffemonster Synsvidde er synsvidde, altså den største avstanden det er mulig å se og kjenne igjen et objekt. Det betyr at hunden antageligvis utagerer med en gang den får øye på en annen hund, uavhengig av om den er 5, 10 eller 200 meter vekke. Det er ikke alltid mulig å trene på den måten at en er utenfor utaggeringssonen til hunden dessverre. :hmm:

Tviler også på at en grime vil gjøre det verre, hunden er antageligvis blokkert når den går inn i den modusen, så sjansen er heller større for at den ikke vil merke at den er på i de situasjonene. Tilvendingen til grimen bør selvsagt gjøres positivt :) 

Jeg brukte selv kindereggmetoden på min hund som uttagerte kraftig på alle hunder som var større enn knehøyde. (Kort fortalt å belønne hunden for å se på det den reagerer på, før den reagerer). Med tanke på hvor raskt hun kom seg etter at treningen startet (ble også gjort to andre enringer i livet hennes) satt ikke frykten for andre hunder noe dypt i henne, til tross for da nesten 4 år med samme adferd. Om dere har prøvd "alt" er det jo likevel mulig å vurdere, ikke en metode som kan føre til forverring i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, bjeffemonster skrev:

Halti-grime er etter min mening ikke den beste løsningen, da hvis hunden drar, så blir den presset ufrivillig nedover, og grima er ikke noe særlig behagelig. Men pga størrelsen på din hund så "skjønner jeg" at man må gjøre et eller annet for å klare å holde den igjen. MEN: det kan ende opp med at den forbinder andre hunder med ubehag, og vil tilte over bare av den enkle grunn, og det er helt sant! 

Og der finnes andre type virkemidler, seler f.eks, som ikke er like ubehagelig. Mange diskusjoner rundt sånne typer virkemidler, hvorvidt det er ubehagelig for bikkja eller ikke. Og ubehag fører sjeldent til noe positivt. 

Det der er jo bare tøv... En haltigrime fungerer faktisk veldig ofte helt utmerket i disse situasjonene, den "etterligner" litt det man kaller "pinning" og på mine hunder har jeg merket at de blir langt roligere i møte med andre hunder når de har dette på seg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg støtter hvertfall forslaget om å kjøpe en grime eller en sele med ring foran i brystet. Det er ikke noe gøy å ha stor hund og måtte "kjempe" hver gang man skal forbi noen andre. Gjerne ser jo hunden også den andre hunden på laaang avstand og man føler seg rimelig idiot på veien bortover.


OBS: husk at på sånne grimer og seler så er det ofte en ekstra krok, som du skal feste på det vanlige halsbåndet. Det er i tilfelle hunden klarer å vri seg ut av grima/selen på et vis, så henger den hvertfall fremdeles fast i halsbåndet sitt :) . 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, bjeffemonster skrev:

 

Godt å høre at de fungerer ellers :) Av og til kan det høres så voldsomt ut om man bare skriver det "negative".

Og med synsvidde, hva mener du da? hvor mange meter er det snakk om?
Hva gjør du når du møter andre hunder? Stopper du opp? Evnt. når?
Du har sikkert prøvd veldig mye rart, men hva gjør du nå?

 

synsvidde er det hun ser ja, eller kan komme til å se, dvs om vi nærmer oss en bakketopp/sving er hun på vakt. Liker seg best på lange strekninger uten bakker/svinger, går en del på sykkelstier langs hovedvei, trygt og godt og hun er rolig. Hva gjør jeg? Jo ofte bare snur vi og går en annen vei, gir rom/plass. Om det ikke nytter og den andre kommer brått på holdes hun i selen/rygg. kan godt si hun skal sitte men det gjør hun nok ikke om jeg ikke sitter oppå. Stopper helt klart opp om det blir for nært, evt drar henne forbi om den andre står i ro -ser sikkert svært morsomt ut å halse i vei på en heller motvillig hund, og en annen forfjamset på slep..  Har for tiden et vondt kne så har som regel med meg en ekstra på tur, så har vi hver vår hund, fungerer bedre. Vil nødig at doodle gutten skal smittes av stresset hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på akkurat det du spør om: Jeg synes ikke det er greit å ha en frisk hund som bare skal være i hagen og rusle småturer i bånd, nei. Hun er 5 år, det er en voksen hund, ikke en gammel hund. Hun kan ha halve livet igjen, om ikke mer, selv om hun er stor. Er det slik hun skal ha det i mange år fremover? 

Enten må du jobbe med problemene, ellers må du tilrettelegge, altså kjøre steder der hun ikke møter hunder hun kan stresse over, slik at hun får den mosjonen hun trenger og fortjener.  Jeg ville valgt det første. Dere har ikke hatt henne særlig lenge, så hvorfor ikke gi det en skikkelig sjanse før dere gir helt opp? 

Du har fått gode svar på ting du kan gjøre for å forbedre situasjonen, så det skal jeg ikke gå så mye inn på, annet enn at jeg vil tro mengdetrening vil være en god ting her, ikke at hun møter en hund i ny og ne, men at hun passeres av mange, uten å få lov til å hilse.


Skjønner at det er en kjedelig situasjon altså, og at turene ikke blir så hyggelige som de kunne vært.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes heller ikke det er greit at hunden ikke skal ut på lengre turer.

Hva med og ringe en hundeskole og spørre om en flink instruktør som er god på adferd kan være med dere på tur en dag? Sikkert lettere og vite akkurat hva som bør gjøres om noen får sett situasjonene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hvis hun blir understimulert så vil det bare bli enda verre. Jeg hadde feks putta på henne en kløv og en grime når du er ute å går der du kan møte andre hunder. Med kløven på får hunden et litt annet modus, og med grima har du mye bedre kontroll. :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mosjon får hun, hver dag. 5 dager i uken en times tur, vi løper på løpebane/stadion, kontrollert og greit.  Ellers lek  i Hagen på ettermiddag og 20 min kveldstur hver kveld. Siden hun har en annen hund å leke med får de virkelig tatt seg ut i Hagen. Tenker om det er vondt verre å stresse på henne møtesituasjoner ?  Kløv har jeg, skal jammen finne den frem igjen! Takk for gode tips, vil ikke gi opp gojenta❤️?  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund kan være ganske så ape i møte med fremmende hunder på tur. Nå¨er han ikke så stor og tung som din hund, men han har mye lyd, er sterk og stabeis når han finner ut at han skal være fjols. Løsningen for oss ble grime, pølsebiter og klikker, samt et bestemt 'NEI' når han aper seg sikkelig (ja jeg vet man ikke klikkertrener om kan korrigerer, men så klikkertrener vi ikke på den måten heller i slike situasjoner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.11.2015, 12.18.13, mammaen til Luna skrev:

fine tilbakemeldinger! Men tilbake til det opprinnelige, er det greit for en hund å leke i hagen, ha et par hundevenner samt å rusle tur i trygge omgivelser? Må og bør hun utsettes for disse stresssituasjonene hun misliker? 

Jeg synes du bør ta henne med deg på de samme turene som den andre hunden. Hun blir ikke mindre stresset av å være understimulert og jeg mener det er mye verre enn at hun av og til stresser seg opp ute på tur. La henne bli sliten både fysisk og psykisk, det gjør henne bare godt. 

Så på med grime og ut på tur! :) Sleng på henne en kløv så får hun jobba litt, legg spor, la henne trekke osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krutsi skrev:

Får hun noe mentale utfordringer? En sliten hund mentalt, har sjeldent store behov for å kødde i møtesituasjoner.. Selvfølgelig så skjer det også, men hjernetrim er veldig effektivt imot slike "aper" ;) 

Om det er bare "aping", så kanskje. Verre blir det ihvertfall neppe. Men om det ligger noe i grunn for denne "apingen" (frykt, ressursforsvar, whatnot) så er ikke dette noen vidunderoppskrift. Ihvertfall har ingen fortalt min fryktaggressive det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...