Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund


Anna.
 Share

Recommended Posts

4 timer siden, simira skrev:

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

Fryktelig ot. men godt noen sier det. Jeg går/gikk fem km på 45 min om jeg gikk fort da jeg bodde på rena. Ned, opp brukte jeg en time + i behagelig temp. 4 km timen er mer normaltempoet mitt. :aww: Bygget for comfort, ikke fart. *fnis* 

 

En bichon havanis tror jeg vil stortrives med det livet som forespeiles her :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Anna. skrev:

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Du skal nok lete lenge, eller være maks uheldig, for å finne en hund som blir sliten av å gå/løpe en mil eller to, altså :P

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anna. skrev:

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

Dessverre så blir altfor mange chihuahuaer or andre småhunder behandlet som veskehunder. Som alle andre hunder, velger en selv hvordan hunden skal være, og jeg tror ikke det er noe grunnleggende annerledes med Ayla enn med andre chihuahuaer. Det er eierne det står på, og kremtabben altfor mange gjør er å løfte opp en liten hund så fort noe kanskje kan være litt skummelt. Da lærer bikkja å forholde seg til slike ting fra en høyde som ikke er realistisk, og når de da plutselig står konfrontert med en slik situasjon igjen, denne gangen på egne bein, så blir de vettskremte, og viser fryktaggresjon. En liten hund som alltid har vært på bakken vil ikke ha fått dette inntrykket av at den er større enn den faktisk er, og vil ikke få sjokk når ting plutselig blir mye større enn den trodde. 

Ayla bjeffer gjerne til store hunder, men først når de har gått forbi, hun leker ikke tøff ansikt mot ansikt. Når hun ser dem forfra, så er hun litt skeptisk med en gang, men får hun litt tid, så kommer hun fort over det. Hun har hele livet møtt og hilst på hunder i alle størrelser, jeg har spurt alle jeg har møtt om om hun kan få hilse, og nesten alle har latt henne få lov, i sitt tempo. Likevel sitter den umiddelbare skepsisen igjen. Jeg synes ikke det gjør så mye, for det er ikke redsel, og den dagen det faktisk kommer en hund med uedle hensikter, så kan denne skepsisen redde henne. 

Så forøvrig at venninna di mente at chihuahuaer er for små. Da kan jeg jo fortelle om onkelen til Ayla, han bor i nabohuset her. Han er 5 kg og høyere enn havanais-kompisen til Ayla ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Du skal nok lete lenge, eller være maks uheldig, for å finne en hund som blir sliten av å gå/løpe en mil eller to, altså :P

Nja, ridgebacken her i huset blir sliten av det. Men han er ikke helt normal da. Og 40 kg var kanskje litt over størrelsesordenen ts ville ha. :P

Gårdshunden på 8 kg derimot, han er gjerne med på et par mil i skogen, og er klar igjen etter en kort pause. Hvis hun liker bichon så ser jeg virkelig ikke noe problem med å velge den. Hvis en bichon ikke tåler det som er skissert av aktivitet så er den syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anna. skrev:

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Jeg vil rette dette til "som den mest sannsynlig IKKE gjør". En helt normal miniatyrhund som ellers er frisk og rask vil ikke ha noen som helst problemer med å gå en mil ;) Men jeg skjønner greia - hun vil ha en liten hund.

For øvrig, siden papillon og chihuahua ble nevnt; disse er ikke så ulike hva gjelder størrelse altså. Chien er hakket mindre, men jeg som selv har paillon synes den er en LITEN hund. Det er virkelig stor forskjell på en slik og på en hund på 5-6 kg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Nja, ridgebacken her i huset blir sliten av det. Men han er ikke helt normal da. Og 40 kg var kanskje litt over størrelsesordenen ts ville ha. :P

Gårdshunden på 8 kg derimot, han er gjerne med på et par mil i skogen, og er klar igjen etter en kort pause. Hvis hun liker bichon så ser jeg virkelig ikke noe problem med å velge den. Hvis en bichon ikke tåler det som er skissert av aktivitet så er den syk.

Ja, en del av de større rasene kan nok være litt late/vanskelige å få i normal kondisjon. Retrivere feks fungerer jo gjerne som anker på tur, ser jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Raksha skrev:

Fryktelig ot. men godt noen sier det. Jeg går/gikk fem km på 45 min om jeg gikk fort da jeg bodde på rena. Ned, opp brukte jeg en time + i behagelig temp. 4 km timen er mer normaltempoet mitt. :aww: Bygget for comfort, ikke fart. *fnis* 

 

En bichon havanis tror jeg vil stortrives med det livet som forespeiles her :)

 

Henger meg på her. Når jeg går med hund går jeg i rusle tempo og det går ikke fort. Akkurat nå om dagen løper våre hunder løse i skogen og går jeg 30min, så løper de tre ganger så langt som jeg går (jakthunder løper masse). Går jeg med de i bånd går det veeeeldig sakte siden de skal snuse, tissse, snuse og surre inn båndet, tisse osv. Jeg bryr meg aldri om hvor langt jeg går, men heller hvor lenge jeg er ute.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Sprettballen skrev:

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Sekken var nok tenkt til vanskelig terreng og løssnø på ski. Hu må gå et lite stykke i løssnø før hu kommer på skiløypa. ? Mynter er fine hunder de :) Jeg kan ikke noe serlig om mynter, men har hørt at man ikke burde la de gå noe særlig løs pga jaktinstinkt? Vet ikke om det er riktig men. Kan tipse henne om whippet ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Lene_S skrev:

Dessverre så blir altfor mange chihuahuaer or andre småhunder behandlet som veskehunder. Som alle andre hunder, velger en selv hvordan hunden skal være, og jeg tror ikke det er noe grunnleggende annerledes med Ayla enn med andre chihuahuaer. Det er eierne det står på, og kremtabben altfor mange gjør er å løfte opp en liten hund så fort noe kanskje kan være litt skummelt. Da lærer bikkja å forholde seg til slike ting fra en høyde som ikke er realistisk, og når de da plutselig står konfrontert med en slik situasjon igjen, denne gangen på egne bein, så blir de vettskremte, og viser fryktaggresjon. En liten hund som alltid har vært på bakken vil ikke ha fått dette inntrykket av at den er større enn den faktisk er, og vil ikke få sjokk når ting plutselig blir mye større enn den trodde. 

Ayla bjeffer gjerne til store hunder, men først når de har gått forbi, hun leker ikke tøff ansikt mot ansikt. Når hun ser dem forfra, så er hun litt skeptisk med en gang, men får hun litt tid, så kommer hun fort over det. Hun har hele livet møtt og hilst på hunder i alle størrelser, jeg har spurt alle jeg har møtt om om hun kan få hilse, og nesten alle har latt henne få lov, i sitt tempo. Likevel sitter den umiddelbare skepsisen igjen. Jeg synes ikke det gjør så mye, for det er ikke redsel, og den dagen det faktisk kommer en hund med uedle hensikter, så kan denne skepsisen redde henne. 

Så forøvrig at venninna di mente at chihuahuaer er for små. Da kan jeg jo fortelle om onkelen til Ayla, han bor i nabohuset her. Han er 5 kg og høyere enn havanais-kompisen til Ayla ;)

Ja, tror nok chihuahuaer er fine hunder nå. Mer en jeg tenkte på dem før. Størrelsen kan nok variere en god del fra hund til hund tror jeg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MonicaT skrev:

Henger meg på her. Når jeg går med hund går jeg i rusle tempo og det går ikke fort. Akkurat nå om dagen løper våre hunder løse i skogen og går jeg 30min, så løper de tre ganger så langt som jeg går (jakthunder løper masse). Går jeg med de i bånd går det veeeeldig sakte siden de skal snuse, tissse, snuse og surre inn båndet, tisse osv. Jeg bryr meg aldri om hvor langt jeg går, men heller hvor lenge jeg er ute.  

 

Kan være lurt å se det på den måten også! Hunden min kan bli sliten av en båttur og han, selv om han kanskje ikke går så mye. Men han stikker hodet ut og lukter og tar seg gjerne noen svømmeturer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anna. skrev:

Ja, tror nok chihuahuaer er fine hunder nå. Mer en jeg tenkte på dem før. Størrelsen kan nok variere en god del fra hund til hund tror jeg. :) 

Tro meg, jeg forstår. Jeg hadde rompa full av fordommer mot chihuahua selv, jeg, før naboen fikk sin, jeg har alltid drømt om rottweiler (gjør det fortsatt). Hadde noen fortalt meg et halv år før jeg fikk Ayla at jeg snart skulle eie en, så hadde jeg ledd rått. Da jeg ble kjent med naboens chi skjønte jeg at det var eierne jeg hadde fordommer mot, og dessverre så er ikke alt fordommer, men alt for ofte fakta. 
Jeg er heller ikke så veldig fan av de pittesmå chihuahuaene, mest fordi jeg liksom ikke helt klarer å se for meg at en kilos chi klarer å hoppe over blåbærbusker hvis man går offroad i skogen, eller hoppe opp på sofaen for egen maskin. Men for all del, de er sikkert like brukandes i de aller fleste tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anna. skrev:

Sekken var nok tenkt til vanskelig terreng og løssnø på ski. Hu må gå et lite stykke i løssnø før hu kommer på skiløypa. ? Mynter er fine hunder de :) Jeg kan ikke noe serlig om mynter, men har hørt at man ikke burde la de gå noe særlig løs pga jaktinstinkt? Vet ikke om det er riktig men. Kan tipse henne om whippet ;) 

Det er litt avhengig av hva slags mynde man velger. De er forskjellige med tanke på jaktinstinkt. Jeg har lite erfaring med italiener, men jeg har truffet flere på tur som går løse, samtlige whippeter jeg har truffet på tur går løse. Whippeter som ikke kan gå løs pga. jaktinstinkt hører til unntakene, slik jeg oppfatter det. Noen av de kunne kanskje også gått løs om bare eier hadde jobbet med innkalling fra valpen var liten. 

Mi frøken er jo ikke mer enn 7 mnd. men hun holder seg ganske i nærheten på tur og kommer på innkalling. Hun kan så klart jakte og jeg ser jo at det er jaktinstinkt i henne, men hun går ikke og leter etter noe å jakte på. Hun er til nå en veldig uproblematisk hund, veldig trygg og stabil, ingenting tulleatferder (ut over vanlig valperamp så klart) med henne og det er veldig deilig.

Ift. løssnø og ullendt terreng osv. har jo whippeten en fordel(italieneren også forsåvidt) at det er lette og langbeinte hunder og gjerne holder seg mer oppå snøen(om det er litt skare hvert fall) og de er veldig spretne. Men klart, i en halvmeter-meter med løssnø så tipper jeg de fleste hunder sliter. De trenger jo dertil en del klær når det er kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er kanskje mer praktisk med en hund som ikke er like frossen av seg som whippet hvis hun liker å gå flere turer på ski i uka.. :) Vet jo det er mange whippeter som tåler litt kaldere temperatur enn min gjør, men "de fleste" som legger ut bilder nå for tiden har allerede begynt med tynne dekken eller gensere hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bichon havanais, han elsker tur. Han er den som har vært på høyeste punktet på fjellet her vi bor (599 meter over havet) desidert flest ganger hvert år  for navnet hans er skrevet mest av alle turgåere i den turboka der oppe ;) Uansett hvem i familien som går tar de han med seg så da får han seg noen turer opp dit. Ingen problemer han elsker det. 

På vinteren kan det være problem å være med på ski hvis snøen er for tung. Da sitter han i sekken:

1511135_10153023125351352_28521619088307

10981221_10153020535196352_232355688689010410894_10152869542636352_8822429749687(Havanaisen min er den hvite)

10612891_10152730319901352_5599497034140

Jeg anbefaler henne varmt en havanais. Verdens beste turkompis og kosehund. Lettlært er de også, liker å gjøre triks :) Tempoo er veldig ukomplisert og kan være med over alt, alle elsker ham og folk som er redd hunder er som oftest ikker redd ham fordi han ser så søt og snill ut :) Husk å sjekk oppdretter nøye og at helsetester osv blir gjort :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Lene_S skrev:

Tro meg, jeg forstår. Jeg hadde rompa full av fordommer mot chihuahua selv, jeg, før naboen fikk sin, jeg har alltid drømt om rottweiler (gjør det fortsatt). Hadde noen fortalt meg et halv år før jeg fikk Ayla at jeg snart skulle eie en, så hadde jeg ledd rått. Da jeg ble kjent med naboens chi skjønte jeg at det var eierne jeg hadde fordommer mot, og dessverre så er ikke alt fordommer, men alt for ofte fakta. 
Jeg er heller ikke så veldig fan av de pittesmå chihuahuaene, mest fordi jeg liksom ikke helt klarer å se for meg at en kilos chi klarer å hoppe over blåbærbusker hvis man går offroad i skogen, eller hoppe opp på sofaen for egen maskin. Men for all del, de er sikkert like brukandes i de aller fleste tilfeller.

Haha, ja. :D Rottwelier er kjempesøte da! ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, roxie88 skrev:

Har en bichon havanais, han elsker tur. Han er den som har vært på høyeste punktet på fjellet her vi bor (599 meter over havet) desidert flest ganger hvert år  for navnet hans er skrevet mest av alle turgåere i den turboka der oppe ;) Uansett hvem i familien som går tar de han med seg så da får han seg noen turer opp dit. Ingen problemer han elsker det. 

På vinteren kan det være problem å være med på ski hvis snøen er for tung. Da sitter han i sekken:

1511135_10153023125351352_28521619088307

10981221_10153020535196352_232355688689010410894_10152869542636352_8822429749687(Havanaisen min er den hvite)

10612891_10152730319901352_5599497034140

Jeg anbefaler henne varmt en havanais. Verdens beste turkompis og kosehund. Lettlært er de også, liker å gjøre triks :) Tempoo er veldig ukomplisert og kan være med over alt, alle elsker ham og folk som er redd hunder er som oftest ikker redd ham fordi han ser så søt og snill ut :) Husk å sjekk oppdretter nøye og at helsetester osv blir gjort :) 

Skal sende den beskjeden videre til venninna mi. Tror hun har blitt litt forelsket i den rasen... 

Ps: Hva slags hund er den mørke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
2 timer siden, roxie88 skrev: Har en bichon havanais, han elsker tur. Han er den som har vært på høyeste punktet på fjellet her vi bor (599 meter over havet) desidert flest ganger hvert år  for navnet hans er skrevet mest av alle turgåere i den turboka der oppe [emoji6] Uansett hvem i familien som går tar de han med seg så da får han seg noen turer opp dit. Ingen problemer han elsker det. 

På vinteren kan det være problem å være med på ski hvis snøen er for tung. Da sitter han i sekken:

1511135_10153023125351352_2852161908830771529_n.jpg?oh=3674f286ca8603c28e8c5395b96e4c4f&oe=56BD7502

10981221_10153020535196352_2323556886890235324_n.jpg?oh=e6c69fd3fbc9bd5bbd89ad819b7238d5&oe=56AE6F2310410894_10152869542636352_8822429749687823726_n.jpg?oh=d6e648815819c0a5b57276ea50fe5838&oe=56C40941(Havanaisen min er den hvite)

10612891_10152730319901352_5599497034140316072_n.jpg?oh=b427f6fe004cd7e098879eb694cad36b&oe=56CA8942

Jeg anbefaler henne varmt en havanais. Verdens beste turkompis og kosehund. Lettlært er de også, liker å gjøre triks [emoji4] Tempoo er veldig ukomplisert og kan være med over alt, alle elsker ham og folk som er redd hunder er som oftest ikker redd ham fordi han ser så søt og snill ut [emoji4] Husk å sjekk oppdretter nøye og at helsetester osv blir gjort [emoji4] 

Skal sende den beskjeden videre til venninna mi. Tror hun har blitt litt forelsket i den rasen... 

Ps: Hva slags hund er den mørke? 

Den mørke er en pumi :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...