Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund


Anna.
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anna. skrev:

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

4 km i skogen da. Oppover og nedover.  

Når jeg går med Labradoren min på 13 km runda kan det lett ta nesten 3 timer. Og han er sliten når jeg kommer hjem da altså! Jeg kan nok også være ganske sliten da. Han går nok mer enn meg når han løper fram og tilbake men... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Khela skrev:

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Jeg synes i vært fall papillon er en fin hund, men usikker på om det kan passe venninna mi på at den skal gå bra med store hunder og unger. (Med at en voksen ser på). Jeg kjenner en papillon og hunden min (labrador) prøver å ikke bry seg om han. Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anna. skrev:

Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Kaja skrev:

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare et lite bidrag, men;

Min hund er knøttliten. 3 kg. Hun blir aldri sliten. Hun går og går og går. Den store hunden min derimot, på 20 kg, blir sliten etter 3 timer i marka. Så størrelsen har ikke noe å si på utholdenheten altså. 

Jeg går ganske fort, stort sett 6-7 km/t. Min lille hadde heller ikke vært fornøyd med 2 km i rolig tempo som fast mosjonsmengde. Hun trenger litt tempo og å få løpe og spurte litt. Hvis ikke er hun innmari rastløs inne. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske så enig med @Sprettballen oppi her. Her prøver vi i hvert fall å være ute av huset minst en time hver dag. Hva vi gjør den tiden varierer. Noen dager (2-3 ganger pr mnd) brukes tiden mye til å være rolig, f.eks. når jeg sitter og skravler på kafeen her borte. Det gir mye sanseinntrykk, og krever selvkontroll, og det er faktisk etter de turene Ayla er mest sliten, i huet, fordi det skjer så mye rundt henne. Fysisk, derimot, har vi ennå ikke klart å slite henne helt ut. Ca en gang hver 14. dag går hun en tur på omtrent 11 km, og da hender det at hun sliter ut både to og tre andre bikkjer på veien. Så jeg er, som Sprettballen, tilhenger av variasjon, at man noen dager tenker fysikk, andre dager tenker mentalt, og noen ganger tenker bare ren moro, aka lek med andre hunder.

Variation is the spice of life :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

Hun var ganske klar på at hun ikke ville ha chihuahua eller en så superliten. Hun skal ikke ha noen veskehund! Bare ikke for stor. Også vil hun at hunden skal kunne være med barn/større hunder under tilsyn da, og de aller supersmå rasene kan lett knurre, bite, og sånt. 

Spitzrasene vet jeg lite om, men kan fortelle om dem. 

Jeg kjenner hu veldig godt, hun har tenkt til å trene lydighet og hunden får bli med på det meste av det hun gjør. Hun har hatt hund før, men den var større og og hun eide den sammen med foreldrene. Hun er mye ute, utenom å gå tur også. Hun ville ha en hund som hun kunne stelle mye. :) Det blir nok ganske variert med hvor turene blir, skog, grusveger, osv. Hun kommer nok til å bli med meg på noen turer også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

 

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

Kan nok være mye riktig i det ja. Selv har jeg liten erfaring med de minste, har vokst opp med litt større hunder. 

 

5 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

 

22 minutter siden, Klematis skrev:

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Vet at det ikke er en veskehund, bare noe å forklare litt størrelsen hun ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Anna. skrev:

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...