Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, november


xxx12345
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Penny, aka bowlingkjeglen har bursadag i dag, 3 år. Dagen er feiret med mat og ro, siden hun trolig har livmorbetennelse.  Kjøpte take-away i dag, og hun var meget fornøyd når hun fikk sitte i bakset

Svigerfar er våken!

JEG KOM INN PÅ PPU DELTID!  jEG ER SÅ GLAD AT JEG IKKE VET HVOR JEG SKAL GJØRE AV MEG ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ

Posted Images

2 timer siden, Kokospaniel skrev:

Jekkestroppe hagemøblene på verandaen har jeg faktisk ikke tenkt på. Det er sikkert hakket mer luftig hos mammaen din, men rett vindretning her gir gode flyveegenskaper for løse gjenstander. Og noens nyplanta hekk...

 

2 timer siden, Kokospaniel skrev:

@Siri jeg bor ikke på det verste stedet, det er stort sett bare sørvest som treffer skikkelig. Hadde en bodd rundt Stadt, hadde bekymreren i meg hatt langt verre vilkår. Men jeg er jo ikke oppvokst her, det var langt mindre vind rundt ørene der jeg vokste opp...

Er stort sett bare sørvest som treffer dem også :) men de måtte som sagt ty til stropper når nina herjet i januar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Yækkkk*. Børstet Willy nå, og kjente en klump på ham, skulle se hva det var, men den forsvant... så fant jeg den igjen... Selvsagt ei hjortelusflue - og da jeg klemte den sammen tøyt det masse mørkt blod ut av den, men døde den av den grunn da? Neeeida, dritten fortsatte å kravle rundt på Willy inntil jeg fikk tak i den igjen. For noen krek altså :x 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er, i all beskjedenhet, ganske ålreit til å lage mat. I god tro om at dette kom til å overføres ganske godt til baking også, svarte jeg min tante at joda, jeg kunne vurdere om jeg hadde tid til å bake pavlova til mormor sin 80-årsdag i morgen.

Så spurte hun meg i dag om jeg rakk å bake det. Jeg svarte at ... nei, ikke egentlig. Men hvis det var helt krise, så kunne jeg prøve å slenge sammen noe. "Det hadde vært fint..." fikk jeg til svar. Les: "JA, gjør det."

Ja, greit. Jeg parafraserer Pippi Langstrømpe: Det har jeg aldri laget før, så det får jeg sikkert til! Så da drar jeg meg på butikken og kjøper det jeg trenger. Det var jo greit. 

Så setter jeg i gang med å skille eggeplommer fra eggehviter. Vanligvis bruker jeg bare hendene, men i dag ville jeg ikke bli grisete på hendene, så jeg brukte bare eggeskallene. (Husk dette med gris til senere, dere. Ironien er deilig.) Det går fint, det, helt til den tredje hviten. Da klarte jeg å sprekke den ene plommen såvidt, sånn at jeg får littegrann plomme oppi all hviten - noe som er ganske ugreit, for da blir den aldri stiv. Så da må jeg starte på nytt. Jaja. Godt jeg hadde litt ekstra egg. 

Men så skulle jeg ... jeg vet ikke hva jeg skulle engang, men plutselig har jeg mistet bollen med marengs, miksmaster og boksen med vaniljesukker i gulvet. Etter en mengde banneord oppdager jeg at miksmasteren fremdeles går, og kaster meg over den for å slå den av. Heldigvis var det vispet nok til at mesteparten av marengsen ble i bollen - dessverre betydde også dette at jeg fikk store, fine blubber med marengs på meg, skapdørene, hele gulvet, og alle andre steder vispen nådde til.

JAJA. Jeg har fortsatt mer egg, og etter nøye inspeksjon av griset rundt om på kjøkkenet kommer jeg frem til at dette sannsynligvis er omtrent én eggetive til sammen, så jeg hiver oppi en eggehvite til, og visper ferdig. 

Så skal jeg ha det over på et bakepapir for å putte det i ovnen.

Og gjett hva.

Jeg er tom for bakepapir.

Innsmurt med marengs og med et forkle hvor det står "Baking is science for hungry people" (jeg må ha sett ut som bakingens svar på en gal vitenskapsdame...), går jeg ut i gangen og begynner å banke på dører hos naboene mine. Men gjett hva - det er ikke så som er hjemme klokken 19:30 en fredag kveld! Skulle du ha sett. Ikke alle studenthjem har bakepapir heller. Bak femte dør finner jeg imidlertid en eldre dame som smiler litt og sier at vi må jo hjelpe hverandre når vi kan, så jeg får et ark av henne. Tusen takk, damen. :heart:

Endelig får jeg smurt marengsen utover bakepapiret og satt den i ovnen. NÅ er det vanskeligste over! Den skal bare stå der i en time, mens jeg lager vaniljekrem som skal puttes i fryseren. Og hallo, hvor vanskelig kan det være å koke opp litt melk og egg, liksom.

Melk koker jo fort over, det vet vi alle. Så etter å ha skåret opp vaniljestangen og puttet frøene oppi melken, setter jeg den på platen med litt varme på. Og jeg rører.

Og rører.

Og rører.

Og det tar en evighet! Til slutt blir jeg lei, så jeg skrur opp varmen på maks. Jeg rekker knapt å tenke "Oi, nei, vent, dette er kanskje ikke så lurt" før jeg kjenner at det plutselig ikke lenger kjennes ut som om det er teflon i bunnen. Klok av skade fra forrige uke (jfr. bloggposten om da jeg brant dagens middag...) heller jeg melken umiddelbart over i en annen kjele. Heldigvis. For nederst i teflonkjelen er det et fint lag med brun melk.

Jeg tror jeg brukte en halvtime på å blande i eggene etter dette for å være helt sikker på at ingenting gikk galt.

Til gjengjeld ble bunnen veldig pen, da. 

Nå skal jeg gå og skylle ut marengs fra håret. 

  • Like 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Siri skrev:

*Yækkkk*. Børstet Willy nå, og kjente en klump på ham, skulle se hva det var, men den forsvant... så fant jeg den igjen... Selvsagt ei hjortelusflue - og da jeg klemte den sammen tøyt det masse mørkt blod ut av den, men døde den av den grunn da? Neeeida, dritten fortsatte å kravle rundt på Willy inntil jeg fikk tak i den igjen. For noen krek altså :x 

Altså den smileyen tror jeg ble litt feil... :P hhjortelus er ikke :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Tinkie skrev:

Jeg er, i all beskjedenhet, ganske ålreit til å lage mat. I god tro om at dette kom til å overføres ganske godt til baking også, svarte jeg min tante at joda, jeg kunne vurdere om jeg hadde tid til å bake pavlova til mormor sin 80-årsdag i morgen.

Så spurte hun meg i dag om jeg rakk å bake det. Jeg svarte at ... nei, ikke egentlig. Men hvis det var helt krise, så kunne jeg prøve å slenge sammen noe. "Det hadde vært fint..." fikk jeg til svar. Les: "JA, gjør det."

Ja, greit. Jeg parafraserer Pippi Langstrømpe: Det har jeg aldri laget før, så det får jeg sikkert til! Så da drar jeg meg på butikken og kjøper det jeg trenger. Det var jo greit. 

Så setter jeg i gang med å skille eggeplommer fra eggehviter. Vanligvis bruker jeg bare hendene, men i dag ville jeg ikke bli grisete på hendene, så jeg brukte bare eggeskallene. (Husk dette med gris til senere, dere. Ironien er deilig.) Det går fint, det, helt til den tredje hviten. Da klarte jeg å sprekke den ene plommen såvidt, sånn at jeg får littegrann plomme oppi all hviten - noe som er ganske ugreit, for da blir den aldri stiv. Så da må jeg starte på nytt. Jaja. Godt jeg hadde litt ekstra egg. 

Men så skulle jeg ... jeg vet ikke hva jeg skulle engang, men plutselig har jeg mistet bollen med marengs, miksmaster og boksen med vaniljesukker i gulvet. Etter en mengde banneord oppdager jeg at miksmasteren fremdeles går, og kaster meg over den for å slå den av. Heldigvis var det vispet nok til at mesteparten av marengsen ble i bollen - dessverre betydde også dette at jeg fikk store, fine blubber med marengs på meg, skapdørene, hele gulvet, og alle andre steder vispen nådde til.

JAJA. Jeg har fortsatt mer egg, og etter nøye inspeksjon av griset rundt om på kjøkkenet kommer jeg frem til at dette sannsynligvis er omtrent én eggetive til sammen, så jeg hiver oppi en eggehvite til, og visper ferdig. 

Så skal jeg ha det over på et bakepapir for å putte det i ovnen.

Og gjett hva.

Jeg er tom for bakepapir.

Innsmurt med marengs og med et forkle hvor det står "Baking is science for hungry people" (jeg må ha sett ut som bakingens svar på en gal vitenskapsdame...), går jeg ut i gangen og begynner å banke på dører hos naboene mine. Men gjett hva - det er ikke så som er hjemme klokken 19:30 en fredag kveld! Skulle du ha sett. Ikke alle studenthjem har bakepapir heller. Bak femte dør finner jeg imidlertid en eldre dame som smiler litt og sier at vi må jo hjelpe hverandre når vi kan, så jeg får et ark av henne. Tusen takk, damen. :heart:

Endelig får jeg smurt marengsen utover bakepapiret og satt den i ovnen. NÅ er det vanskeligste over! Den skal bare stå der i en time, mens jeg lager vaniljekrem som skal puttes i fryseren. Og hallo, hvor vanskelig kan det være å koke opp litt melk og egg, liksom.

Melk koker jo fort over, det vet vi alle. Så etter å ha skåret opp vaniljestangen og puttet frøene oppi melken, setter jeg den på platen med litt varme på. Og jeg rører.

Og rører.

Og rører.

Og det tar en evighet! Til slutt blir jeg lei, så jeg skrur opp varmen på maks. Jeg rekker knapt å tenke "Oi, nei, vent, dette er kanskje ikke så lurt" før jeg kjenner at det plutselig ikke lenger kjennes ut som om det er teflon i bunnen. Klok av skade fra forrige uke (jfr. bloggposten om da jeg brant dagens middag...) heller jeg melken umiddelbart over i en annen kjele. Heldigvis. For nederst i teflonkjelen er det et fint lag med brun melk.

Jeg tror jeg brukte en halvtime på å blande i eggene etter dette for å være helt sikker på at ingenting gikk galt.

Til gjengjeld ble bunnen veldig pen, da. 

Nå skal jeg gå og skylle ut marengs fra håret. 

OMG!!! Dævver litt :lol::lol::lol: 

13 minutter siden, Nathalie98 skrev:

Altså den smileyen tror jeg ble litt feil... :P hhjortelus er ikke :wub:

Hva ER det med den smiley'en liksom? Jeg satte inn den spy-smiley'en og det er den som kommer fram når jeg poster hos meg, men jeg ser at det i quoten er en HEEEELT feil smiley :lol::lol::lol: Det verste er at det der har skjedd før også... Hva er dette liksom???? :sick::wub::x 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
3 minutter siden, Siri skrev:

OMG!!! Dævver litt :lol::lol::lol: 

Hva ER det med den smiley'en liksom? Jeg satte inn den spy-smiley'en og det er den som kommer fram når jeg poster hos meg, men jeg ser at det i quoten er en HEEEELT feil smiley :lol::lol::lol: Det verste er at det der har skjedd før også... Hva er dette liksom???? :sick::wub::x 

Hos meg er det spy-smiley som dukker opp :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jobbhelg, hvilket betyr at jeg går glipp av treårsdagen til tantebarnet mitt.

Jaja, jeg har kjøpt stor pakke, og han vasser i både gaver og resten av familien, så han kommer sikkert ikke til å registrere at jeg ikke er der engang.:ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Siri skrev:

OMG!!! Dævver litt :lol::lol::lol: 

Hva ER det med den smiley'en liksom? Jeg satte inn den spy-smiley'en og det er den som kommer fram når jeg poster hos meg, men jeg ser at det i quoten er en HEEEELT feil smiley :lol::lol::lol: Det verste er at det der har skjedd før også... Hva er dette liksom???? :sick::wub::x 

Spy, søt, søt. Skal ikke være lett :pinch:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Christine skrev:

Hos meg er det spy-smiley som dukker opp :lol: 

 

12 minutter siden, Nathalie98 skrev:

Spy, søt, søt. Skal ikke være lett :pinch:

:lol::lol: Jeg satte inn spy - søt - spy - men ser i quoten at det er spy - søt - og en flat søt :lol: Den siste skrev jeg inn koden på selv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

IMGP0057-copy.jpg

Fikk testet ny-kameraet litt i dag (bare litt og, sjuk så her går ting i sirupstempo!) og jeg har veldig fine modeller altså. :) Aner nesten ikke opp ned på kameraet enda, det er litt flere knapper og hjul på det enn den forrige Pentax-modellen vi hadde. Morsomt med skikkelig kamera igjen! :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tinkie skrev:

Jeg er, i all beskjedenhet, ganske ålreit til å lage mat. I god tro om at dette kom til å overføres ganske godt til baking også, svarte jeg min tante at joda, jeg kunne vurdere om jeg hadde tid til å bake pavlova til mormor sin 80-årsdag i morgen.

Så spurte hun meg i dag om jeg rakk å bake det. Jeg svarte at ... nei, ikke egentlig. Men hvis det var helt krise, så kunne jeg prøve å slenge sammen noe. "Det hadde vært fint..." fikk jeg til svar. Les: "JA, gjør det."

Ja, greit. Jeg parafraserer Pippi Langstrømpe: Det har jeg aldri laget før, så det får jeg sikkert til! Så da drar jeg meg på butikken og kjøper det jeg trenger. Det var jo greit. 

Så setter jeg i gang med å skille eggeplommer fra eggehviter. Vanligvis bruker jeg bare hendene, men i dag ville jeg ikke bli grisete på hendene, så jeg brukte bare eggeskallene. (Husk dette med gris til senere, dere. Ironien er deilig.) Det går fint, det, helt til den tredje hviten. Da klarte jeg å sprekke den ene plommen såvidt, sånn at jeg får littegrann plomme oppi all hviten - noe som er ganske ugreit, for da blir den aldri stiv. Så da må jeg starte på nytt. Jaja. Godt jeg hadde litt ekstra egg. 

Men så skulle jeg ... jeg vet ikke hva jeg skulle engang, men plutselig har jeg mistet bollen med marengs, miksmaster og boksen med vaniljesukker i gulvet. Etter en mengde banneord oppdager jeg at miksmasteren fremdeles går, og kaster meg over den for å slå den av. Heldigvis var det vispet nok til at mesteparten av marengsen ble i bollen - dessverre betydde også dette at jeg fikk store, fine blubber med marengs på meg, skapdørene, hele gulvet, og alle andre steder vispen nådde til.

JAJA. Jeg har fortsatt mer egg, og etter nøye inspeksjon av griset rundt om på kjøkkenet kommer jeg frem til at dette sannsynligvis er omtrent én eggetive til sammen, så jeg hiver oppi en eggehvite til, og visper ferdig. 

Så skal jeg ha det over på et bakepapir for å putte det i ovnen.

Og gjett hva.

Jeg er tom for bakepapir.

Innsmurt med marengs og med et forkle hvor det står "Baking is science for hungry people" (jeg må ha sett ut som bakingens svar på en gal vitenskapsdame...), går jeg ut i gangen og begynner å banke på dører hos naboene mine. Men gjett hva - det er ikke så som er hjemme klokken 19:30 en fredag kveld! Skulle du ha sett. Ikke alle studenthjem har bakepapir heller. Bak femte dør finner jeg imidlertid en eldre dame som smiler litt og sier at vi må jo hjelpe hverandre når vi kan, så jeg får et ark av henne. Tusen takk, damen. :heart:

Endelig får jeg smurt marengsen utover bakepapiret og satt den i ovnen. NÅ er det vanskeligste over! Den skal bare stå der i en time, mens jeg lager vaniljekrem som skal puttes i fryseren. Og hallo, hvor vanskelig kan det være å koke opp litt melk og egg, liksom.

Melk koker jo fort over, det vet vi alle. Så etter å ha skåret opp vaniljestangen og puttet frøene oppi melken, setter jeg den på platen med litt varme på. Og jeg rører.

Og rører.

Og rører.

Og det tar en evighet! Til slutt blir jeg lei, så jeg skrur opp varmen på maks. Jeg rekker knapt å tenke "Oi, nei, vent, dette er kanskje ikke så lurt" før jeg kjenner at det plutselig ikke lenger kjennes ut som om det er teflon i bunnen. Klok av skade fra forrige uke (jfr. bloggposten om da jeg brant dagens middag...) heller jeg melken umiddelbart over i en annen kjele. Heldigvis. For nederst i teflonkjelen er det et fint lag med brun melk.

Jeg tror jeg brukte en halvtime på å blande i eggene etter dette for å være helt sikker på at ingenting gikk galt.

Til gjengjeld ble bunnen veldig pen, da. 

Nå skal jeg gå og skylle ut marengs fra håret. 

:lol::lol::lol: 

Vi har ruslet kveldstur. Opplevde å se en hund og eier som kom mot oss på en ganske smal vei. Da eieren så at det var oss tverrsnudde de. Jeg har full forståelse. :lol:

Jeg savner @SFX og har lyst til å høre hvordan det går med nytt hus, egen skog og nye turmuligheter!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Siri skrev:

 

:lol::lol: Jeg satte inn spy - søt - spy - men ser i quoten at det er spy - søt - og en flat søt :lol: Den siste skrev jeg inn koden på selv... 

Men jeg kan ikke sette inn spysmiley heller... Den kommer ikke opp i rullegardina :P hva er koden på spy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tinkie :lol::lol::lol: 

 

 

Vi leide like godt agilitybanen i hundeparken i kveld vi,  siden Nico skal begynne kurs tirsdag og aldri har sett hindrene før :P 

Vippa var litt småekkel,  ellers var det største problemet å få henne til å ikke løpe igjennom tunnelen når vi ryddet den vekk. Flink puli. 

Toddy snakker vi ikke om. Han jobbet mest med å huske at man tisser ikke inne i en hall.  Og så satt han faktisk på komando et par ganger.... Han skal ha for det :aww: 

Egentlig skulle sambo på konsert , men han ville heller trene hund ... Han har blitt helt ødelagt,  men ikke av meg! Jeg prøver omtrent å dytte han ut noen ganger, jeg kan nemlig vedde på at flesteparten av kompisene hans tror han har blitt kjerringstyrt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Christine skrev:

Nei, det er spy - søt - spy :lol: 

Jeg vil også ha spysmiley! Jeg har forresten ikke den smiley'en du brukte her heller :huh: har mange smilyer, men det er fordi de fleste er flere ganger :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...