Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roe ned "høy" hund før konkurranse?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter litt med høyt forventningstress på Nemi når vi skal konkurrere. Spesielt under lineføring/fvf blir det mye kluss. Hopping, spretting, ploging, vimsing osv. Det er veldig frustrerende fordi jeg vet at hun kan være så utrolig flink om hun bare jekker seg ned noen hakk. På innkalling og hopp over hinder får jeg også kenguruhopp-innsitt, der hun tar sats en meter-halvannen før meg og sikter labben inn i magen min før hun setter seg på plass. Akkurat innsitten kommer av tillagt uvane da, så der er det terping. Men, så sant hun er mer sansa, så hopper hun ikke. Dette er noe vi har trent mye på.

Mye henger nok sammen med at vi har hatt litt lang pause fra f.eks. lineføring fordi vi har fokusert mer på øvelser hun ikke kunne. Sånn som avstandskommandering. Vi har også trent mye dekk fordi hun har vært litt fæl med å reise seg. Dette har derimot løsna da, så i dag på uoffisielt stevne i LP klasse 1 så fikk hun 10 på dekk selv om to andre reiste seg. Det er i hovedsak lineføring og innsittene som er problemet, det er de hun slurver mest på når hun er så høy. Men jeg vet hvor god hun kan være om hun bare hadde vært roligere.

Vi tok appellmerket for en liten stund siden og da prøvde jeg å roe henne ned med godbiter og bare ligge i ro før vi skulle inn. Det førte til at hun nesten bare gikk og snuste i bakken og fulgte knapt med i det hele tatt. I dag prøvde jeg å ikke roe henne særlig ned. Det ente med en lineføring som jeg beskrev ovenfor med hopp og sprett, havne på feil side, følge med på miljøet rundt osv. Likevel var hun mer obs på meg og gikk bra innimellom i motsetning til med appellmerket hvor hun meldte seg helt ut.

Hun henger greit med på de andre øvelsene da, har en nydelig stå under marsj og i dag gjorde hun også en flott avstandskommandering. Så hun jobber jo, men skulle som sagt hatt henne ned noen hakk. I dag kom det til og med litt lyd på banen, det pleier vi veldig sjeldent å ha problem med. 

Det er så frustrerende når jeg VET hun kan bedre og så gå hjem med en følelse av at vi gjorde det elendig. På tross av at vi kom på 3. plass av 10(tror jeg) startende i dag. 

Såh, noen gode tips?

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rapport fra LP-stevne! I dag gikk vi en tur på ca 40 minutter der Nemi fikk gå løs. Relativt rolig tempo. Kom inn i hallen ca halv 10(stevnet startet kl. 10) og trente på ro der til vi skulle ha

Om jeg skal være ærlig så ser jeg en hund som ikke er på jobb? Men leker sånn hun vil (så ikke lengre enn til starten på dekk fra holdt ) Fører har også litt å jobbe med. Det å gå mer "normalt", o.l. 

Helt ærlig, så er det jeg ser en hund som ikke er på jobb, og som er usikker på hva som forventes av den, og som i stedet hopper og spretter og lager lyd for å se om det kan gi noe respons hos fører.

Fokusøvelser. Med godbiter. Men ikke strø dem rundt. Legg feks en godbit foran henne og be henne fokusere på denne - uten å røre den - til du gir kommando om at hun kan ta den. Slike øvelser må selvfølgelig trenes inn i forkant. Ev samme øvelse med gdbit i hånden: Hold hånden åpen med godbiten liggende løs i den foran ansiktet til hunden (som gjerne sitter). Hvis hunden viser antydning til  bevege seg mot godbiten lukk hånden og åpne den med en gang hunden trekker til seg hodet/snuten igjen. Når hunden har holdt fokus på godbiten x antall sekunder UTEN å bevege seg mot den gir du den godbiten ve då aktivt føre  hånden med godbiten i til hunden. (Ikke motsatt - at hunden får ta den fra hånden din).
Noen repetisjoner med slike fokusøvelser får ofte hunder som koker til å roe ned noen hakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokusøvelser. Med godbiter. Men ikke strø dem rundt. Legg feks en godbit foran henne og be henne fokusere på denne - uten å røre den - til du gir kommando om at hun kan ta den. Slike øvelser må selvfølgelig trenes inn i forkant. Ev samme øvelse med gdbit i hånden: Hold hånden åpen med godbiten liggende løs i den foran ansiktet til hunden (som gjerne sitter). Hvis hunden viser antydning til  bevege seg mot godbiten lukk hånden og åpne den med en gang hunden trekker til seg hodet/snuten igjen. Når hunden har holdt fokus på godbiten x antall sekunder UTEN å bevege seg mot den gir du den godbiten ve då aktivt føre  hånden med godbiten i til hunden. (Ikke motsatt - at hunden får ta den fra hånden din).
Noen repetisjoner med slike fokusøvelser får ofte hunder som koker til å roe ned noen hakk.

Det var dette vi gjorde før appellmerket. Noe i samme dur. Jeg strør aldri godbiter på bakken sånn, vil ikke stimulere til snusing før vi skal inn. Det fungerte dårlig. Da var hun helt ukonsentrert under lineføringen.

Rotrening, med kontakt?

Får hun en god tur før konkurranse slik at hun får ut litt energi av kroppen?

Rotrening med kontakt osv. funker ikke.

Jeg tenkte jeg skulle prøve tur neste gang å se om det hjelper på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja du har jo sett Niri og han er jo høy på forventning. Vi sto og ventet på å ta apport prøven og da forlangte jeg at han skulle sitte ved min side og holde kjeft til det skjedde. Det tok vel ca to timer og fyren gjorde øvelsen mye bedre enn jeg i min villeste fantasi ville tro han gjorde. Han er høy på forventning i forhold til alt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville luftet litt godt også tatt en oppvarmingsøkt med det som er utfordringen. Kanskje får man ut det verste loppene der og man får belønnet rett adferd og evt også mulighet til å korrigere gal adferd før man går inn i ringen. Og da greit og ikke belønne for bra slik at hunden får enda mer forventning. Og når det blir ens tur, samle hunden i rett sinnstemning før man krysser ringbåndet så slipper man å ta det på innsiden med dommer å publikum osv. Og jeg ville nok hatt fokus på dette på trening også, selvsagt, det er jo der problemet må fikses til syvende og sist. At hunden skal gjøre rett selv om forventningene kommer, detaljpirk osv. Å ha lignende rutiner både før trening og konkurranse kan være veldig smart.

Det er det jeg tenker sånn umiddelbart, men hunder er veldig forskjellige så man må vell egentlig bare prøve seg frem litt. Noen fungerer best om de får tur, andre uten, noen er best om de er minst mulig ute på området før stevnet, andre er bedre når de får sitte ute å vente å følge med på alt, noen er best med lang oppvarming, andre med lite osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er det jeg tenker sånn umiddelbart, men hunder er veldig forskjellige så man må vell egentlig bare prøve seg frem litt. Noen fungerer best om de får tur, andre uten, noen er best om de er minst mulig ute på området før stevnet, andre er bedre når de får sitte ute å vente å følge med på alt, noen er best med lang oppvarming, andre med lite osv.

Veldig enig i dette! :)

 

 

 

På 3 hunder så har/hadde jeg forskjellige oppvarmingsrutiner på alle tre. 

En ble luftet godt vekk fra stevneplassen ettersom hun fort bygget opp stress ved å være nært ringen. En får oppgaver som har lav intensitet men som krever kroppsbeherskelse. Og sistemann får en god tur, helst opp et fjell, der hun får rase av seg også gjerne et lite gobitsøk for å samle seg igjen  :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :) Vi må jo bare prøve oss fram og finne det som fungerer for oss. Jeg tenker jeg skal prøve å gå en liten tur først så hun får ut den verste energien fysisk. Kanskje litt trening også rett før :) Dette er kun 3. gangen vi har startet, så det tar vel litt tid før vi kommer inn i det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må såklart prøve seg fram men jeg tenker at en slik hund trenger mer enn en "liten" tur. Jeg kjenner et par som har et par timers tur i skogen, evt. løpe- eller sykkeltur før stevne.

Vi skal i ringen kl. 10, så det er litt begrenset hvor lang tur jeg får til på forhånd, men hun skal hvert fall få løpe fra seg ;) En time-halvannen får holde, skal jo ikke ta henne helt ut heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal i ringen kl. 10, så det er litt begrenset hvor lang tur jeg får til på forhånd, men hun skal hvert fall få løpe fra seg ;) En time-halvannen får holde, skal jo ikke ta henne helt ut heller.

Hehe, ja. En time tur er ikke "en liten tur" i mine øyne. :P Der ser man hvor forskjellige folk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen fasit på spørsmålet ditt. Du må nesten bare prøve deg frem. Mye av et stevne er nettopp oppvarming, startrutine og transporter. Om du trener inn mye av det på trening, så vet hun hva som forventes av henne ? 

Min hund fungerer best/best intensitet etter 5-10 minutter agility-trening først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hvis hunden ikke er sånn på trening. Er problemet da egentlig at den har for mye energi? Hadde det vært det, så hadde du sett det samme på trening. Om det bare er et problem på konkurranse tenker jeg at hunden enten drar seg opp pga miljøet eller at du er annerledes. Eller så er den ikke vant nok til å fullføre flere hele øvelser etter hverandre (i et sånt miljø). Og da må det vel være mere nyttig å jobbe med årsaken til at hunden drar seg for mye opp i akkurat den situasjonen, enn å slite den ut først fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis hunden ikke er sånn på trening. Er problemet da egentlig at den har for mye energi? Hadde det vært det, så hadde du sett det samme på trening. Om det bare er et problem på konkurranse tenker jeg at hunden enten drar seg opp pga miljøet eller at du er annerledes. Eller så er den ikke vant nok til å fullføre flere hele øvelser etter hverandre (i et sånt miljø). Og da må det vel være mere nyttig å jobbe med årsaken til at hunden drar seg for mye opp i akkurat den situasjonen, enn å slite den ut først fysisk?

For min del, og jeg tipper det gjelder en del, så er "problemet" at stevner ofte er på morgen/formiddag, mens 90% av treningen foregår på ettermiddag/kveld. Selv om hunden evt har ligget hjemme "på lading" hele dagen før trening, så har det allerede skjedd nok til å ta brodden av energien. På stevnemorgenen derimot, våkner vi friske og freshe (hunden ihvertfall) med all verdens energi til alt dagen skulle bringe.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres likt ut som Monti. Han er så fin på trening som regel og det koker fullstendig på stevner. Han synes det er et pressende og vanskelig miljø å jobbe i. Ser samme tendensene feks på kurs, med en gang vi er ferdig med en økt så avreagerer han ved vill drakamp med båndet eller lignende, helt åpenbart at det er vanskelig å samle seg og jobbe. Monti får tur før stevner men det gjør sjeldent en forskjell siden det er stevnesituasjonen som gjør at han synes det er vanskelig. For meg har det fungert veldig fint å finne et sted med litt plass, gi han en ball og la han rase fra seg og riste av seg litt av stress og "trykk". Da er han lettere og ledigere og bedre til sinns etterpå og fungerer mye bedre i konkurranse. 

Her fungerer heller ikke å trene ro, fokus, etc, da går spiralen bare oppover siden det han egentlig trenger er å avreagere litt på det vanskelige miljøet :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis hunden ikke er sånn på trening. Er problemet da egentlig at den har for mye energi? Hadde det vært det, så hadde du sett det samme på trening. Om det bare er et problem på konkurranse tenker jeg at hunden enten drar seg opp pga miljøet eller at du er annerledes. Eller så er den ikke vant nok til å fullføre flere hele øvelser etter hverandre (i et sånt miljø). Og da må det vel være mere nyttig å jobbe med årsaken til at hunden drar seg for mye opp i akkurat den situasjonen, enn å slite den ut først fysisk?

Hun er gira på trening også, det er ikke det. Bruker litt tid da på å gå henne ned og få henne til å jobbe skikkelig. Hun er litt av og på hvor "høy" hun er. Men det er ganske tydelig at det er mye forventninger knyttet til trening. Hun synes det er veldig kjekt. 

Vi trener en del på å jobbe med hele øvelser og helhetstrening osv. Vi jobber også med pirketrening hvor det er hyppige belønninger osv, så jeg tror hun har grei variasjon på hva vi trener på også.

Akkurat der vi har stevner(i det siste) har jeg også prioritert å reise bort dit for trening også, sånn at hun er vant med miljøet. Hun jobber ganske bra på de andre øvelsene som ikke er så langtrukne som fvf. 

Jeg tror at noe kommer av at hun ikke kan det godt nok, det er en stund siden vi har trent skikkelig på fvf, fordi andre øvelser har trengt mer fokus. Det er tydelig at hun er mer konsentrert om øvelser hun kan godt. Det virker også som det er lettere for henne å falle ut på fvf fordi vi bare går liksom, i motsetning til flere av de andre øvelsene hvor det kreves at hun skal bli i en posisjon. 

Nemi er generelt en hund som fort blir høy på forventningsstress. Vi sliter ikke med stress i hverdagen generelt da, det er noen få ting som trigger henne. Som treningsvesten min, å komme på et sted hun er vant til at vi trener osv. Ellers i hverdagen er hun veldig grei. Rolig inne, avreagerer fort osv. 

Hun vet jo også at hun får en skikkelig kul belønning for å jobbe lenge, så jeg tror kanskje det også er med på å reise stressnivået. 

Jeg har sett tidligere at hun jobber bedre på pirk og er mer nøye når hun er litt sliten. Jeg har tidligere noen ganger gått tur og så trent litt etterpå og da fungerer hun bedre, når jeg tenker meg om. Jeg har nok enda gått litt i samme spor som med forrige hunden min, som ikke kunne konsentrere seg om hun hadde fått tur først. Nemi er jo en hund med stor arbeidskapasitet så jeg har kanskje undervurdert hvor mye ekstra hun tåler i tillegg til trening. 

Hun er også en veldig sulten hund(går på små doser kortison og er i utgangspunktet matvrak) så kanskje det hadde fungert å gi henne litt mat på forhånd også, så hun ikke girer seg så opp på å jobbe for å få mat. Kanskje hun er litt FOR sulten? Vi trener jo stort sett på kvelden og normalt sett i det tidsrommet hvor hun egentlig får kveldsmat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje så enkelt som å trene på lengre utholdenhet i FVF? Gjøre det så uforutsigbart at hun ikke "rekker" å bli så frustrert at hun hopper/kaver/snur mot andre hunder, men heller vet godt hva som er oppgaven, og at belønningen kan komme etter 2 sekunder eller 5 minutter? Overtren FVF i alle miljøer er kanskje mitt tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del, og jeg tipper det gjelder en del, så er "problemet" at stevner ofte er på morgen/formiddag, mens 90% av treningen foregår på ettermiddag/kveld. Selv om hunden evt har ligget hjemme "på lading" hele dagen før trening, så har det allerede skjedd nok til å ta brodden av energien. På stevnemorgenen derimot, våkner vi friske og freshe (hunden ihvertfall) med all verdens energi til alt dagen skulle bringe.

Vil legge til at det ikke er det at jeg ikke tror miljøet på stevnet ikke er en faktor. Selvfølgelig er det det, og det er vanskelig å trene på akkurat den stemningen og følelsen, hvor stevnelikt man enn trener. Så må man finne ut hvordan best takle det, såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres likt ut som Monti. Han er så fin på trening som regel og det koker fullstendig på stevner. Han synes det er et pressende og vanskelig miljø å jobbe i. Ser samme tendensene feks på kurs, med en gang vi er ferdig med en økt så avreagerer han ved vill drakamp med båndet eller lignende, helt åpenbart at det er vanskelig å samle seg og jobbe. Monti får tur før stevner men det gjør sjeldent en forskjell siden det er stevnesituasjonen som gjør at han synes det er vanskelig. For meg har det fungert veldig fint å finne et sted med litt plass, gi han en ball og la han rase fra seg og riste av seg litt av stress og "trykk". Da er han lettere og ledigere og bedre til sinns etterpå og fungerer mye bedre i konkurranse. 

Her fungerer heller ikke å trene ro, fokus, etc, da går spiralen bare oppover siden det han egentlig trenger er å avreagere litt på det vanskelige miljøet :) 

Jeg tror ikke miljøet i seg selv er et problem. Hun er ganske så miljøfast. Hun virker ikke "satt ut" eller engstelig av miljøet. Hun har jo dog en del treningsforventninger til der vi går konkurranse nå, fordi vi også trener der av og til. I tillegg er det jo mye spennende lukter rundt, fordi det i hovedsak er på kunstgress, mens vi ofte trener på asfalt. 

For min del, og jeg tipper det gjelder en del, så er "problemet" at stevner ofte er på morgen/formiddag, mens 90% av treningen foregår på ettermiddag/kveld. Selv om hunden evt har ligget hjemme "på lading" hele dagen før trening, så har det allerede skjedd nok til å ta brodden av energien. På stevnemorgenen derimot, våkner vi friske og freshe (hunden ihvertfall) med all verdens energi til alt dagen skulle bringe.

De to gangene vi tok appellmerket og i går på uoffisielt klasse 1 så var alle på kvelden i "treningstiden" når vi pleier å trene. Nemi ligger jo på lading når jeg både er hjemme eller borte. Hun er veldig rolig inne og sover for det meste, så hun blir veldig gira når vi skal ut på tur og hun endelig skal få løpe i fra seg.

 

Jeg satt å tenkte på om jeg kanskje skulle innføre ro-rutiner før hun får komme ut av bilburet. At hun skal være rolig og vente før hun får komme ut, for forventningene skyter i været når hun får komme ut. Sånn er hun på tur også, men på tur så roer hun seg etter et minutt eller to når hun bare har fått kommet ut. Stort sett når hun skal ut av bilen så skjer det jo noe gøy hun har veldige forventninger til. Enten det er at det er tur eller trening, eller som oftest kveldsmat når vi kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke miljøet i seg selv er et problem. Hun er ganske så miljøfast. Hun virker ikke "satt ut" eller engstelig av miljøet. Hun har jo dog en del treningsforventninger til der vi går konkurranse nå, fordi vi også trener der av og til. I tillegg er det jo mye spennende lukter rundt, fordi det i hovedsak er på kunstgress, mens vi ofte trener på asfalt. 

 

Men er ikke dette et problem du har i konkurranse? Eller misforstod jeg? Min hund er veldig stødig og finnes ikke engstelig eller noe sånt, det er ikke det jeg mener. Men det skjer mye på et stevne, vi er annerledes og stemningen er en helt annen enn på trening. Det er jo ikke rart de blir annerledes eller litt stressa av et sånt miljø :) Det henger jo ikke nødvendigvis sammen med at de er redde :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke dette et problem du har i konkurranse? Eller misforstod jeg? Min hund er veldig stødig og finnes ikke engstelig eller noe sånt, det er ikke det jeg mener. Men det skjer mye på et stevne, vi er annerledes og stemningen er en helt annen enn på trening. Det er jo ikke rart de blir annerledes eller litt stressa av et sånt miljø :) Det henger jo ikke nødvendigvis sammen med at de er redde :) 

Åja, sånn ja. Vi har ikke bare "problemet" i konkurranse. Jeg har bare ikke tenkt over det før, for på trening kan jeg jo roe henne ned og legge opp kriteriene ut i fra hvordan hun er :P Hun er høy med en gang på trening også, men hun lander mer når hun blir mer sliten, hehe. 

Synes det er litt vanskelig å forklare. Hun er jo generelt en hund som fyrer seg fort opp når det kommer til ting hun liker. For et års tid siden måtte vi ta tak i at stresset fløy i været når hun fikk leke. Da begynte hun å oppføre seg sånn som hun gjør på konkurranse nå. Helt oppsatt på å få den utrolig kjekke belønningen sin. Fikk roet det greit ned med godbitsøk, men jeg vil helst ikke stimulere til snusing før konkurranse. 

Jeg tror vi trenger bedre rutiner før konkurranse og få mer pålitelige øvelser. Jeg ser jo det på henne gjennom programmet at jo bedre øvelsen sitter, jo flinkere er hun til å holde seg i skinnet liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først tenkte jeg at jeg skulle nevne at kortison kan føre til uro i kroppen, vi mennesker kan få hetetokter og svette og bli urolig av å stå på kortison, jeg antar det samme gjelder for hunder selv om hektetokter og svette blir litt vanskelig for oss å registrere :P Men det visste du sikkert fra før av :)  

Det jeg har gjort med Nora, som har noe av de samme problemene, er å trene på å beherske seg. Greit nok at trening er gøy, men det trenger ikke å være så gøy, liksom :P Så vi gikk sakte marsj en hel vinter, hun må ligge mellom øvelsene og "puste med magen", jeg bruker stort sett bare godbiter som belønning (og for en sulten kortisonhund som henne, så holdt det stort sett med godbiter, selv om hun også har god lekelyst), og jeg startet alltid opp trening og oppvarming før konkurranse med å gå fvf. Hvis hun gira seg opp og begynte å ta av litt, så gjorde jeg et poeng ut av å roe det hele ned, å kreve at hun fokuserte og utførte det jeg ba henne om ordentlig (Nora er en hund som liker fart, jo mer fart, jo bedre, tror hun, så hun kunne i sin ungdom finne på og løpe idiot rundt og apportere, hoppe over hinder eller bare være irriterende når stresset og iveren tok overhånd). 

Jeg har ikke helt troa på å trimme henne før konkurranse har noe for seg. Det er ikke energinivået som er for høyt, det er stresset, og å la henne løpe en time før start funker kanskje de 2-3 første gangene, men etter det så må hun kanskje ha halvannen time, så to timer osv, fordi det ikke er kondisen som er problemet, det er stresset og forventningene, og de blir ikke borte av at man øker utholdenheten deres. Om du skjønner hva jeg mener? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...