Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2017 og 2018 og 2019


Nea
 Share

Recommended Posts

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her vart det ett lite impulskjøp for 1,5 veke siden... Skulle ha ny hund, forhåpentligvis fra egen tispe. Men ho gjekk tom, og tilfeldigvis dukket det opp en avbestilling på ei tispe i eit tervuerenku

Da blir det 2017-valp på meg!!! En nydelig liten mudi-jente kommer hit DENNE uka Jeg har aldri hatt en så usikker ventepåvalp-periode når valpene har vært så gamle - men veldig glad det er over(!!!),

Det er vel heller ikke noen hemmelighet at jeg tenker litt på / tror jeg kommer til å / drømmer om å / har tenkt å kjøpe en beardisvalp en gang sånn i løpet av 2018, kanskje allerede i første halvdel

Posted Images

Just now, Heidihj said:

Størrelse stor ja :) Står mellom malamute eller grønlandshund. Kommer nok mer an på kombinasjonen enn rase denne gangen tror jeg. 

Grønlandshunder har jeg litt ekstra sansen for, vet ikke helt hvorfor men jeg tror Katinka Mossin har en del av skylda :lol:  
Blir sikkert bra uansett hvilken rase du faller ned på. Forskjellen er jo ikke enorm på AM og GRL. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og,  men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink,  tålmodig og grei for det meste,  hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ?

hun tar det hun får uten å klage ,  så grei med poden  på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg,  så grei.  ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ?

Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?

 

IMAG0914.jpg

IMAG0975.jpg

IMAG0900.jpg

IMAG0849.jpg

IMAG0666.jpg

Endret av Malamuten
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
På 1.4.2018 at 11:47 PM, Malamuten skrev:

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og,  men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink,  tålmodig og grei for det meste,  hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ?

hun tar det hun får uten å klage ,  så grei med poden  på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg,  så grei.  ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ?

Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?

Åh, jeg kjenner meg SÅ igjen! Happy har vært, og er til tider, klin kokos gærn i huet og det får det virkelig til å koke inni meg av og til. Spesielt når hun finner ut at hun skal ha zooome raptus i bånd og surrer inn både meg og de to andre og vel så det. Eller når hun pirker borti "storebror" og de herjer og styrer på inne uten å høre etter. Men, så er hun jo søt også, når hun kommer krypende opp i armkroken i senga eller legger seg på fanget når hun er trøtt, eller når hun får det for seg og gå fint i bånd og passerer andre hunder som om hun aldri har gjort annet. Eller bare er en utrolig trygg og fin hund som tar det meste på strak arm, da smelter hjertet mitt og alt er verdt det. Det vil jo tross alt gå over og tullet hennes er jo tross alt unghundstreker. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært å gått mh også, sammen med resten av o kullet til havrevingen. Noen individuelle forskjeller selvsagt,  men alt i alt et veldig homogent kull. 

Alle fikk 1 på skudd(mener jeg,  ihvertfall ingen skuddberørte), lite redsler,  fin/rask avreagering,  nysgjerrige, sosiale,  selvstendige hunder, lite trusseladferd. 

Ingen store overaskelser på bølla egentlig, var spent på lyd og avreagering, men det var klokkerent. 4 på lek,  3 på drakamp,  det er vell kanskje det jeg er mest missfornøyd med i praksis,  men sånn er hun jo. Den største overaskelsen var at et par momenter ble forstyrret av at hun var for lydig (!?)?? det er vell det siste jeg hadde forventet av denne jyplingen, men ja okei ? men utgjør ikke noe særlig  for testen på papiret, det var en veldig dyktig beskriver.  

Det vi får se er en veldig trygg hund som har velsig høy terskel for hva som oppleves truende, og da er det heller ingen reaksjoner eller kontrollbehov,  samtidig kommer reaksjonene tvert og på et veldig trygt og fint vis om hun føler behov,  med raskt avreagering igjen når hun har avklart trusselen. En hund helt etter min smak. 

Fin på/av knapp, sosial og helt uten reaksjon på skuddet. Ingen større reaksjoner skrammel etc heller, sjekker ut og ordner opp selv, ingen gjenstående redsler. 

Litt kjedelig test på papiret kanskje, for noen,  men jeg er meget fornøyd ?

 

Endret av Malamuten
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Yellow said:

Gratulerer, @Malamuten! Virker jo som et flott eksemplar du har fått deg (selv om jeg tror deg når du sier det er en del jobb med henne også). Kan du fortelle hva hun heter og kalles(her eller på PM)? :) 

Ja, hun har sine mindre positive sider, om det kan kalles det, ihvertfall ifht mine preferanser. Man får ikke så mye gratis ifht lydighet, trening osv og har litt å henge fingrene i sånn sett, men jaggu er hun en trygg, snill, tålmodig sjel som tar det hun får i en hektisk småbarnshverdag osv. Hun lider nok sjeldent noen nød, men hun er nå en aktiv unghund tross alt. Og resten er jo ikke nødvendigvis negativt det heller, ihvertfall ikke på sikt. Hun blir jo eldre og lydighet kommer på plass før eller siden, sammen med alder og modning :) Og da blir det nok riktig så bra tenker jeg :) 

Hun er fra havrevingens o-kull og heter Havrevingens Optima. Kalt Bølla til daglig :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...