Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du barn hilse på hunden din?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

Nei, som regel ikke. Han har null interesse av å hilse på dem, så da får han slippe. Jeg kan finne på å stoppe opp og snakke med de, hvis de er hyggelige, men han vil stort sett bare gå videre. Hender han stellet seg opp for en klapp, men det er så halvhjerta at ungene bare blir skuffa. :P Mulig min manglende entusiasme for barn er en smule smittsomt :P Men fremtidige hunder som måtte være av den mer sosiale typen skal selvsagt få hilse. Når jeg har lyst. 

Har også selvsagt hans historie litt i bakhodet, og ønsker ikke presse han i sånne situasjoner. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Nej, her er det ingen barn som får hilse. 

Når Whiskey var mindre så var det unger som var slemme mot han..

Han sto ute i løpestrengen sin da det sto barn å kastet stein og pirket på han med piner.. Jeg hørte ganske fort att han ikke var fornøyd og løp ut og tok tak i disse ungene, jeg sendte den avgårde og ga dem en real preken for å oppføre seg sånn mot ett levende vesen. Desverre tok det ikke lang tid før dem kom tilbake og det samme skjedde igjen, da tok jeg hunden inn og gikk straka vegen ned til foreldrene og siden har jeg ikke sett ungene i nærhet av huset igjen og om dem skulle komme så er det ikke mye vennlighet dem møter her altså!

Dette har desverre satt ganske dype spor og den dag i dag så er det ikke snakk om att barn får røre han.. 

nå er Whiskey ganske usosial på tur uansett da.. :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja :)

Møtte på 2 jenter i dag på kanskje 7 år. De fikk hilse på Blondie. De spurte nysgjerrig om det var gøy å gå med hunden i bånd, jeg latet som at det var veldig gøy :lol: Husker den gangen jeg selv syntes det var gøy. Blondie var ikke så veldig interessert, men er nå glad i å få kos av og til. Jeg er litt skeptisk til Blondie i og med at hun har litt problemer med ryggen og kan noen ganger føle seg litt presset rundt barn. Hun har aldri bitt, men kan lett knurre. 

Tidi elsker alt med puls :P Men hun kan igjen bli litt voldsom og hopper gjerne. Så da får barna beskjed om at hun kan hoppe. I tillegg er hun som en svær katt der hun gnikker seg inntil folk, og hun veier en del, så man kan lett velte folk overende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg pleier å si nei til alle, rett og slett fordi hun har så tydelig vist at hun ikke liker det. Hun har alltid pleid å vri seg så langt unna utstrakte, ivrige barnehender som mulig. Så hadde vi en episode i hagen her hjemme en sommer, som gjorde at jeg sa stopp til all kontakt med små barn i etterkant.

Det kom et par jenter på rundt 7 år og hang ved hageporten vår, glodde med store øyne på hunden og spurte pent: "Åååå, kan vi få komme inn og leke med den?" Det var fremmede jenter, jeg kjente dem ikke igjen. Jeg sa først nei, men da jeg så de skuffede fjesene deres og nedslåtte blikk, ombestemte jeg meg og lot de få komme inn. Litt lek kunne vel ikke skade? Tenkte de kunne kaste litt ball eller noe med hunden iallfall. Ute på plenen begynte jentene å skulle klappe hunden midt oppå hodet. Dette likte hunden ikke, og vred seg vekk, småløp unna og det hele endte med at hunden løp i bue vekk og rundt jentene, mens de prøvde å få tak i hunden med sine utstrakte hender. Jeg sto og så på, og tenkte akkurat at dette var litt rar atferd fra hunden. Akkurat i det jeg åpnet munnen og hadde tenkt å si at det fikk være nok, hunden ville ikke, så snudde hunden seg brått rundt og hogg til. Den bommet med noen millimetere på den ene jentas legg fordi hun var i bevegelse..

Jeg ble sjokkert og satte selvsagt en strek for hele besøket. Jentene ble nok litt skremte, de også, men de sa ikke noe og skyndet seg ut av hageporten.

Etter denne hendelsen har jeg skjermet hunden helt fra barn. Alle barn vi møter ute på tur som spør "Ååååh, kan vi få klappe?" får til svar at "nei, hun liker ikke fremmede". Det gjør hun ikke heller, men minst av alt barn. En gang sa jeg det rett ut til en unge som ville klappe at "nei, hun liker ikke barn", men da så ungen så såret og skuffet ut, at jeg for ettertiden har omformulert det fra "barn" til "fremmede" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...