Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg spurte min her om dagen om han hadde sett noen form for hundetrening han kunne tenkt seg å drive med selv, fordi jeg syns det er viktig at han også får utvikle den typen bånd til det som tross alt skal være vår felles hund. Han så på meg som om jeg var dum, og sa at han syns ikke det var noe særlig å gjøre ting sammen med andre med hund. Mental aktivisering er fremmedord for ham. Jeg foreslo at han kunne lese om positiv forsterkning så vi kan være konsekvente og enige om hvordan vi oppdrar hunden, han så ut som jeg hadde foreslått å oppdra hunden som mormoner. Han vil bare ha hund han, en sånn han kan gå rusletur med og kose med og leke med men som ligger i senga si nesten hele tiden slik at han kan bruke like mye tid som vanlig på nett eller med fotballkamp eller med xbox eller playstation. Jeg kommer til å tvinge ham til å delta på valpekurs/valpetrening sammen med meg, så får han være sur. Det er viktig for meg og for hunden, og jeg tror at det etterhvert er viktig for ham også at ikke hunden bare hører på meg.

  • Like 1
  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordel nr.2718 for å være alene! Det var egentlig alt jeg hadde å bidra med.

Jeg tenker i hvert fall at vi begge deler jo hus og da må vi respektere hverandre, og dette inkluderer valg av kjæledyr. For det har såpass stor innvirkning på hverdagen, at selv om du ikke har noe an

Her i heimen er det jeg som har hovedansvaret for hundene (hadde de da jeg møtte samboern) og det er jeg som går hovedturene, trener og mater de. Om samboern din er villig til å gjøre det meste med hu

Skrevet

Samboern vil gjerne ha en maskothund som neste, jeg er ikke så sikker. Men jeg tror nok egentlig han har rett :P 

Her i huset er hunden vår begges hund. For oss er det utenkelig at en betaler for bikkja og har ansvaret alene, for vi lever jo vårt liv sammen, sant? Jeg skjønner jo at det ikke er sånn for alle, men hos oss er det slik. Vi bytter på å ta morgenturen, ettermiddagsturen går vi sammen med mindre noen av oss skal noe spesielt. Det er stort sett jeg som tar med bikkja på trening, men det er fordi jeg er mest interessert i hundesport. Oppdragelsen tar vi begge, og føler at hunden hører like mye på begge.

En hund til vil bety mye for hverdagen vår, og det er et ansvar vi begge får og må tilpasse oss. Hvis vi ender opp med en hund som en av oss egentlig ikke liker eller passer inn i livet vårt er det fryktelig dumt. Så da får vi bare finne en rase vi begge trives med, rett og slett.

  • Like 2
Skrevet
59 minutter siden, Sprettballen skrev:

Han høres veldig lik ut som min. Nå har han fått seg PS4, så han bytter på å spille på den og spille data. Han har egentlig ikke peiling på hund, og det er litt deilig, for da gjør han som jeg sier. Vi har de samme reglene(vel...det er ikke så veldig mange regler egentlig). 

Han har blitt litt flinkere til å gå tur med minien, men hun er jo lettere i og med at hun er liten og dermed ikke så stress om hun drar i båndet. Hun ble vi enige om å kjøpe. Schäferen er veldig enmannshund og for henne er sambo bare noe tungt som henger i andre enden av båndet og hun hører lite på han, så jeg skjønner at han synes det er kjedelig å gå med henne.

Jeg er ikke nervøs for å reise bort en helg, han tar så godt vare på de som han kan og han lar ikke spillinga gå ut over dem i sånn grad at de ikke får dekka behovene sine. Men jeg tar ikke 3 mnd. utenlandspraksis neste år, for å si det sånn. Han virker fornøyd med de hundene vi har, og han vurderer jo ikke seriøst en husky og han forstår veldig godt hvorfor vi ikke kan ha en sånn. Hvis han neste gang skulle komme med et ønske på en selskapsrase når det evt. blir aktuelt og det er en rase jeg synes passer fint og sånt, så får han veldig gjerne et ord med i laget altså. Og han har jo noe å si på antallet. Likevel virker han ikke overrasket når jeg annonserte at jeg planlegger hund nr. 3 og at det enten blir schäfer eller kelpie. Det eneste han sier er at han tipper jeg ombestemmer meg for rasen 100 ganger og at han ikke har noen formening eller forventning om hvilken rase det blir før det nærmer seg *ler*

Her går det bare i data hos min. Han har ikke peil på hund heller så kjenner til det at han gjør som man sier da :P 

Min kunne gjerne vært litt flinkere til å gå med gamlefar sånn sett. Her får han for øyeblikket ikke lov til å gå med Schäferen, men det er fordi jeg trener på å gå pent i bånd, og han kan jo ingenting så er redd for at han skal ødelegge det *ler*

Skjønner! Jeg har veldig blandede følelser for tiden å reise bort en helg (oftest er det snakk om 1 natt), men det er liksom ikke noe krise. Jeg som er litt hønemor bare, haha. Nei min har heldigvis sånn sett slått fra seg en husky; men han syns de er fine da. En nå er det mer pomeranian som står i hodet på han :lol: Staffer liker han også, utrolig nok. Ikke at han vurdere seriøst å anskaffe en hund altså. Men ja min har også noe å si på antallet, men heldigvis forstår han hvor mye hund betyr for meg, og bl.a. at jeg har en gammel hund (som ser ut til å leve noen år til altså) - og han vet jeg ikke tar meg vann overhodet med det. Nå er jo det uaktuelt med en til pga. plass så vi må nok flytte på oss før det er snakk om evt. en til. Men når jeg sier "jeg kunne tenkt meg en *sett inn en spennende hunderase for meg her*" så er han ikke så overasket selv nei, haha! Han bryr seg fint lite om hvilken raser jeg anskaffer meg egentlig, men er litt som meg; neitakk til f.eks siklehunder *ler*

(Woho, quoten funka nå!)

  • Like 1
Skrevet

Skjønner jeg har vært heldig med min kjæreste :) Han blir mer enn gjerne med på tur, enten han er her eller jeg er hos han. Når vi flytter sammen på nyåret, så håper jeg det fortsetter. Jeg er klar på at Teo er mitt hovedansvar, men det er godt å vite at jeg har avlastning, hvis det skulle trengs :) 

Her kommer det nok ikke noen annen hund i hus, før Teo er avlivet. Mulig jeg da føler litt mer på hvordan det er å være uten hund :) Selv om det føles utenkelig nå, så vil det jo skje en dag :) 

Skrevet

@Titovn her er det jeg som liker "bikkjer" og sambo som liker pelsraser :lol: 

Han vurderte tilmed Lhasa Apso. ..

Heldigvis er huskyen vår lat,  hvis ikke kunne vi ikke hatt han. De får nok tur stort sett forsåvidt,  men han får sjeldent trekke mer enn et par ganger i uka. På en rolig dag er det pulien som blir slitsom,  huskyen bare ligger der... Mat , kos og dotur holder åpenbart for han en gang i blant,  men pulien MÅ aktiviseres.  

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Jeg kjenner at jeg er takknemlig for at jeg har en sambis som er like mye med på hundeholdet som det jeg er. Her går vi tur sammen, lufter hunder sammen og fôrer ca annenhver gang. Jeg står for treningen siden det er jeg som konkurrerer, mens han synes det er gøy å trikse med dem.

Ganske enige er vi også på raser. Belgere all the way! På attåtraser er vi dog mer uenige. Jeg kunne tenke meg en strihåret parson, mens han bare "ehhhh".

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Jeg synes det mest hensynsfulle er om man får til et fornuftig kompromiss. Selv om man har et hundehold hvor én person har fullt ansvar, er man jo allikevel to mennesker som lever sammen, og med mindre man planlegger å ha bikkja i et annet hus vil den jo påvirke samboerens liv også. Hundehold er jo en ganske omfattende affære, det blir ikke som å ha en hamster i et bur i kjelleren liksom... Med mindre den ene parten blåser fullstendig i alt som har med hundeholdet å gjøre, er vetorett innenfor rimelige rammer en grei regel, synes jeg. :P Jeg hadde ikke latt samboeren min nekte meg en rase fordi han ikke syntes den så kul nok ut f.eks, men hadde han vært redd for den eller vist nok om den til å føle seg sikker på at den ville vært for vanskelig å håndtere, hadde saken vært en annen.

Samboer ville på liv og død ha labrador, noe jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret for men sa ja til fordi jeg regnet med at det ville være en uproblematisk hund å ha i hus (og for å ha mer å si i valg av neste hund :innocent: ), men en labrador er jo noe helt annet enn en doberman... Om man vet noe ikke fungerer for deg/dere, synes jeg dette bør respekteres

  • Like 3
Skrevet
11 minutter siden, Rimfrosthuldra skrev:

Jeg synes det mest hensynsfulle er om man får til et fornuftig kompromiss. Selv om man har et hundehold hvor én person har fullt ansvar, er man jo allikevel to mennesker som lever sammen, og med mindre man planlegger å ha bikkja i et annet hus vil den jo påvirke samboerens liv også. Hundehold er jo en ganske omfattende affære, det blir ikke som å ha en hamster i et bur i kjelleren liksom... Med mindre den ene parten blåser fullstendig i alt som har med hundeholdet å gjøre, er vetorett innenfor rimelige rammer en grei regel, synes jeg. :P Jeg hadde ikke latt samboeren min nekte meg en rase fordi han ikke syntes den så kul nok ut f.eks, men hadde han vært redd for den eller vist nok om den til å føle seg sikker på at den ville vært for vanskelig å håndtere, hadde saken vært en annen.

Samboer ville på liv og død ha labrador, noe jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret for men sa ja til fordi jeg regnet med at det ville være en uproblematisk hund å ha i hus (og for å ha mer å si i valg av neste hund :innocent: ), men en labrador er jo noe helt annet enn en doberman... Om man vet noe ikke fungerer for deg/dere, synes jeg dette bør respekteres

Helt enig med deg i dette!

Samboeren min er glad i hunder og han har ikke så mange meninger i forhold til raser egentlig. Eller, de hunderasene han ikke liker, de liker ikke jeg så veldig heller, så det er liksom greit. Vi skal jo forholde oss til hundene begge to, selv om jeg har hovedansvaret. Jeg tror også at det å trumfe gjennom en rase som partneren absolutt ikke vil ha vil være grobunn til både krangler og at hunden det er snakk om ikke får det optimalt, fordi en er negativt innstilt til hunden. 90% av tiden er jo hundene sammen med begge to. Jeg hadde ikke orket et hundehold der det var så "dine og mine"-hunder at man måtte finne pass bare fordi man skal bort en dag eller to, men det er nå bare meg da.

  • 7 months later...
Skrevet

Min samboer fant ut at han ville ha hund etter å ha vært på kurs for folk med rygglidelser, der mange på kurset hadde snakket veldig varmt om det å ha hund siden man da kom seg ut på tur i skog og mark. 

Jeg ble glad siden jeg alltid har ønsket meg hund men aldri har hatt muligheten til det før nå.

Så sier han: Jeg vil ha doberman!

Vi er førstegangseiere og har lite peiling, pluss vi vil ha barn etterhvert.

Han ville ha doberman fordi de så staselige ut (mandig...), og han hadde hørt fra andre at de gikk godt sammen med barn.

Jeg argumenterte med at doberman ikke er en god førstegangshund pga vaktinstinktet og at det krever en sterk oppdrager, og jeg vet med meg selv at verken han eller jeg er så autoritær.. Og at man ikke velger rase ut fra utseendet, men av egenskaper man ser etter i en hund. Hunden skal passe til vår livsstil.

Så etter mye research (fra min side) så landa vi på golden :)

 

 

  • Like 1
Skrevet

Tror ikke vi noensinne har vært HELT uenige om hunderase, er vel heller jeg som er hun som vil ha hunderaser han er litt skeptisk til. Jeg tror dog jeg har vunnet ham over, når vi flytter til en litt større boplass. :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...