Gå til innhold
Hundesonen.no

Når samboer vil ha en annen rase


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg spurte min her om dagen om han hadde sett noen form for hundetrening han kunne tenkt seg å drive med selv, fordi jeg syns det er viktig at han også får utvikle den typen bånd til det som tross alt skal være vår felles hund. Han så på meg som om jeg var dum, og sa at han syns ikke det var noe særlig å gjøre ting sammen med andre med hund. Mental aktivisering er fremmedord for ham. Jeg foreslo at han kunne lese om positiv forsterkning så vi kan være konsekvente og enige om hvordan vi oppdrar hunden, han så ut som jeg hadde foreslått å oppdra hunden som mormoner. Han vil bare ha hund han, en sånn han kan gå rusletur med og kose med og leke med men som ligger i senga si nesten hele tiden slik at han kan bruke like mye tid som vanlig på nett eller med fotballkamp eller med xbox eller playstation. Jeg kommer til å tvinge ham til å delta på valpekurs/valpetrening sammen med meg, så får han være sur. Det er viktig for meg og for hunden, og jeg tror at det etterhvert er viktig for ham også at ikke hunden bare hører på meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fordel nr.2718 for å være alene! Det var egentlig alt jeg hadde å bidra med.

Jeg tenker i hvert fall at vi begge deler jo hus og da må vi respektere hverandre, og dette inkluderer valg av kjæledyr. For det har såpass stor innvirkning på hverdagen, at selv om du ikke har noe an

Her i heimen er det jeg som har hovedansvaret for hundene (hadde de da jeg møtte samboern) og det er jeg som går hovedturene, trener og mater de. Om samboern din er villig til å gjøre det meste med hu

Samboern vil gjerne ha en maskothund som neste, jeg er ikke så sikker. Men jeg tror nok egentlig han har rett :P 

Her i huset er hunden vår begges hund. For oss er det utenkelig at en betaler for bikkja og har ansvaret alene, for vi lever jo vårt liv sammen, sant? Jeg skjønner jo at det ikke er sånn for alle, men hos oss er det slik. Vi bytter på å ta morgenturen, ettermiddagsturen går vi sammen med mindre noen av oss skal noe spesielt. Det er stort sett jeg som tar med bikkja på trening, men det er fordi jeg er mest interessert i hundesport. Oppdragelsen tar vi begge, og føler at hunden hører like mye på begge.

En hund til vil bety mye for hverdagen vår, og det er et ansvar vi begge får og må tilpasse oss. Hvis vi ender opp med en hund som en av oss egentlig ikke liker eller passer inn i livet vårt er det fryktelig dumt. Så da får vi bare finne en rase vi begge trives med, rett og slett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Sprettballen skrev:

Han høres veldig lik ut som min. Nå har han fått seg PS4, så han bytter på å spille på den og spille data. Han har egentlig ikke peiling på hund, og det er litt deilig, for da gjør han som jeg sier. Vi har de samme reglene(vel...det er ikke så veldig mange regler egentlig). 

Han har blitt litt flinkere til å gå tur med minien, men hun er jo lettere i og med at hun er liten og dermed ikke så stress om hun drar i båndet. Hun ble vi enige om å kjøpe. Schäferen er veldig enmannshund og for henne er sambo bare noe tungt som henger i andre enden av båndet og hun hører lite på han, så jeg skjønner at han synes det er kjedelig å gå med henne.

Jeg er ikke nervøs for å reise bort en helg, han tar så godt vare på de som han kan og han lar ikke spillinga gå ut over dem i sånn grad at de ikke får dekka behovene sine. Men jeg tar ikke 3 mnd. utenlandspraksis neste år, for å si det sånn. Han virker fornøyd med de hundene vi har, og han vurderer jo ikke seriøst en husky og han forstår veldig godt hvorfor vi ikke kan ha en sånn. Hvis han neste gang skulle komme med et ønske på en selskapsrase når det evt. blir aktuelt og det er en rase jeg synes passer fint og sånt, så får han veldig gjerne et ord med i laget altså. Og han har jo noe å si på antallet. Likevel virker han ikke overrasket når jeg annonserte at jeg planlegger hund nr. 3 og at det enten blir schäfer eller kelpie. Det eneste han sier er at han tipper jeg ombestemmer meg for rasen 100 ganger og at han ikke har noen formening eller forventning om hvilken rase det blir før det nærmer seg *ler*

Her går det bare i data hos min. Han har ikke peil på hund heller så kjenner til det at han gjør som man sier da :P 

Min kunne gjerne vært litt flinkere til å gå med gamlefar sånn sett. Her får han for øyeblikket ikke lov til å gå med Schäferen, men det er fordi jeg trener på å gå pent i bånd, og han kan jo ingenting så er redd for at han skal ødelegge det *ler*

Skjønner! Jeg har veldig blandede følelser for tiden å reise bort en helg (oftest er det snakk om 1 natt), men det er liksom ikke noe krise. Jeg som er litt hønemor bare, haha. Nei min har heldigvis sånn sett slått fra seg en husky; men han syns de er fine da. En nå er det mer pomeranian som står i hodet på han :lol: Staffer liker han også, utrolig nok. Ikke at han vurdere seriøst å anskaffe en hund altså. Men ja min har også noe å si på antallet, men heldigvis forstår han hvor mye hund betyr for meg, og bl.a. at jeg har en gammel hund (som ser ut til å leve noen år til altså) - og han vet jeg ikke tar meg vann overhodet med det. Nå er jo det uaktuelt med en til pga. plass så vi må nok flytte på oss før det er snakk om evt. en til. Men når jeg sier "jeg kunne tenkt meg en *sett inn en spennende hunderase for meg her*" så er han ikke så overasket selv nei, haha! Han bryr seg fint lite om hvilken raser jeg anskaffer meg egentlig, men er litt som meg; neitakk til f.eks siklehunder *ler*

(Woho, quoten funka nå!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg har vært heldig med min kjæreste :) Han blir mer enn gjerne med på tur, enten han er her eller jeg er hos han. Når vi flytter sammen på nyåret, så håper jeg det fortsetter. Jeg er klar på at Teo er mitt hovedansvar, men det er godt å vite at jeg har avlastning, hvis det skulle trengs :) 

Her kommer det nok ikke noen annen hund i hus, før Teo er avlivet. Mulig jeg da føler litt mer på hvordan det er å være uten hund :) Selv om det føles utenkelig nå, så vil det jo skje en dag :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Titovn her er det jeg som liker "bikkjer" og sambo som liker pelsraser :lol: 

Han vurderte tilmed Lhasa Apso. ..

Heldigvis er huskyen vår lat,  hvis ikke kunne vi ikke hatt han. De får nok tur stort sett forsåvidt,  men han får sjeldent trekke mer enn et par ganger i uka. På en rolig dag er det pulien som blir slitsom,  huskyen bare ligger der... Mat , kos og dotur holder åpenbart for han en gang i blant,  men pulien MÅ aktiviseres.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg kjenner at jeg er takknemlig for at jeg har en sambis som er like mye med på hundeholdet som det jeg er. Her går vi tur sammen, lufter hunder sammen og fôrer ca annenhver gang. Jeg står for treningen siden det er jeg som konkurrerer, mens han synes det er gøy å trikse med dem.

Ganske enige er vi også på raser. Belgere all the way! På attåtraser er vi dog mer uenige. Jeg kunne tenke meg en strihåret parson, mens han bare "ehhhh".

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det mest hensynsfulle er om man får til et fornuftig kompromiss. Selv om man har et hundehold hvor én person har fullt ansvar, er man jo allikevel to mennesker som lever sammen, og med mindre man planlegger å ha bikkja i et annet hus vil den jo påvirke samboerens liv også. Hundehold er jo en ganske omfattende affære, det blir ikke som å ha en hamster i et bur i kjelleren liksom... Med mindre den ene parten blåser fullstendig i alt som har med hundeholdet å gjøre, er vetorett innenfor rimelige rammer en grei regel, synes jeg. :P Jeg hadde ikke latt samboeren min nekte meg en rase fordi han ikke syntes den så kul nok ut f.eks, men hadde han vært redd for den eller vist nok om den til å føle seg sikker på at den ville vært for vanskelig å håndtere, hadde saken vært en annen.

Samboer ville på liv og død ha labrador, noe jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret for men sa ja til fordi jeg regnet med at det ville være en uproblematisk hund å ha i hus (og for å ha mer å si i valg av neste hund :innocent: ), men en labrador er jo noe helt annet enn en doberman... Om man vet noe ikke fungerer for deg/dere, synes jeg dette bør respekteres

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Rimfrosthuldra skrev:

Jeg synes det mest hensynsfulle er om man får til et fornuftig kompromiss. Selv om man har et hundehold hvor én person har fullt ansvar, er man jo allikevel to mennesker som lever sammen, og med mindre man planlegger å ha bikkja i et annet hus vil den jo påvirke samboerens liv også. Hundehold er jo en ganske omfattende affære, det blir ikke som å ha en hamster i et bur i kjelleren liksom... Med mindre den ene parten blåser fullstendig i alt som har med hundeholdet å gjøre, er vetorett innenfor rimelige rammer en grei regel, synes jeg. :P Jeg hadde ikke latt samboeren min nekte meg en rase fordi han ikke syntes den så kul nok ut f.eks, men hadde han vært redd for den eller vist nok om den til å føle seg sikker på at den ville vært for vanskelig å håndtere, hadde saken vært en annen.

Samboer ville på liv og død ha labrador, noe jeg i utgangspunktet ikke var så begeistret for men sa ja til fordi jeg regnet med at det ville være en uproblematisk hund å ha i hus (og for å ha mer å si i valg av neste hund :innocent: ), men en labrador er jo noe helt annet enn en doberman... Om man vet noe ikke fungerer for deg/dere, synes jeg dette bør respekteres

Helt enig med deg i dette!

Samboeren min er glad i hunder og han har ikke så mange meninger i forhold til raser egentlig. Eller, de hunderasene han ikke liker, de liker ikke jeg så veldig heller, så det er liksom greit. Vi skal jo forholde oss til hundene begge to, selv om jeg har hovedansvaret. Jeg tror også at det å trumfe gjennom en rase som partneren absolutt ikke vil ha vil være grobunn til både krangler og at hunden det er snakk om ikke får det optimalt, fordi en er negativt innstilt til hunden. 90% av tiden er jo hundene sammen med begge to. Jeg hadde ikke orket et hundehold der det var så "dine og mine"-hunder at man måtte finne pass bare fordi man skal bort en dag eller to, men det er nå bare meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Min samboer fant ut at han ville ha hund etter å ha vært på kurs for folk med rygglidelser, der mange på kurset hadde snakket veldig varmt om det å ha hund siden man da kom seg ut på tur i skog og mark. 

Jeg ble glad siden jeg alltid har ønsket meg hund men aldri har hatt muligheten til det før nå.

Så sier han: Jeg vil ha doberman!

Vi er førstegangseiere og har lite peiling, pluss vi vil ha barn etterhvert.

Han ville ha doberman fordi de så staselige ut (mandig...), og han hadde hørt fra andre at de gikk godt sammen med barn.

Jeg argumenterte med at doberman ikke er en god førstegangshund pga vaktinstinktet og at det krever en sterk oppdrager, og jeg vet med meg selv at verken han eller jeg er så autoritær.. Og at man ikke velger rase ut fra utseendet, men av egenskaper man ser etter i en hund. Hunden skal passe til vår livsstil.

Så etter mye research (fra min side) så landa vi på golden :)

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...