Når barn er slemme mot hunder

[Enits]

Har moderert litt i tråden. Ber om at man holder diskusjonen på et generelt nivå. 

Moderator Enits

[Lene_S]

@Lene_S selvfølgelig skal man gripe inn hvis barnet plager noen , det påpekte jeg i første innlegget, men mange tror det er greit å kjefte på andres barn. Med en gang et barn gjør noe de oppfatter som galt griper de inn og går automatisk ut i fra at barnet mangler oppdragelse eller at barnet vet det er galt. 

Barn har ofte forskjellige regler og de har ofte forskjellige terskler på hva de tåler av fremmede.  Mitt barn oppfører seg relativt greit ute blant folk  ( jeg har aldri fått klager eller stygge blikk i hvert fall ), men jeg  har opplevd at folk har grepet inn kraftig når han har hentet seg en kniv  for å åpne noe. Noe han får lov til. Jeg har andre regler enn andre rett og slett. 

Dette skaper selvfølgelig forvirring og redsel hos barnet , selv om det er aldri så velmenende fra vedkommende som tok det som en selvfølge at han var ulydig og rampete. 

Jeg har selv grepet inn når fremmede barn har jagd duer,for det er en handling jeg føler jeg har noe med. Da har jeg forklart barna at duene blir redde og sammenlignet det med at kjemper hadde begynt å jage dem. De tok poenget fort. 

Jeg har også opplevd at et lite barn har prøvd å sykle på bikkja mi uten at foreldrene reagerte , da sa jeg tydelig i fra at det ikke var lov og at hvis hunden ble redd kunne den bite. Ungen vinglet vekk  i full fart . 

Noen barn er i tilegg redd for fremmede ( mitt feks) og derfor er det veldig rart at det liksom er helt innafor å kjefte på andres barn , men hvis en fremmed hadde kjeftet på en usikker liten valp så hadde det blitt haraball.  Spesielt her på sonen hvor det hersker en langt større forståelse for valper enn barn. Et barn på 3-4 år en faktisk en veldig liten valp. Typ leveringsklar.  Barn modnes uhyre mye saktere enn hunder...

 

Selv blander jeg meg lite inn hvordan andre oppdrar ungene sine. Har mine meninger, selvsagt, men om en unge får lov til ditt eller datt hjemme, eller andre sånne trivielle ting som ikke påvirker meg på noe vis, det holder jeg nesa mi unna. Det er når oppdragelsen, eller mangel på sådann, går utover andre, jeg kan finne på å involvere meg. Helt enig i at kjeft har lite for seg, men dessverre er kjefting en del av livet. Vi alle mister besinnelsen fra tid til annen, også når unger er involverte, og de færreste har faktisk vondt av det. Noen er kanskje skjørere enn andre, men da er det faktisk foreldrenes ansvar å sørge for at ungen aldri komme i en slik situasjon at den risikerer kjeft av andre. Hvis jeg nå engang skulle miste besinnelsen og kjefte på en fremmed unge, jeg ser for meg situasjoner der det kan skje, så vil jeg reagere i affekt, og ikke ofre en kalori på om ungen tåler det eller ei. For de aller fleste gjør det. Flaut for dem, helt sikkert, men det må de faktisk bare tåle. 

Selvsagt, for min del i hvert fall, så er ungens alder viktig her. En 3-4 åring er ikke ute på egenhånd, og da er lista høyere. Snørrunger på 7-8 og oppover har jeg færre skrupler med å gi en overhøvling om jeg skulle mene det var nødvendig. Ikke fordi jeg mener at kjefting er mer pedagogisk når unga er eldre, men fordi unger i den alderen, som allerede oppfører seg som drittunger, bryr seg mer om hva som er flaut enn å høre etter. 

[Guest 2ne]

Snakk for deg sjæl.... jeg husker utrolig nok veldig godt hvordan jeg var som barn, og selv om det er forskjell på barn, så har vi BEDRE forutsetninger for å sette oss inn i barneoppdragelse enn hundeoppdragelse nettopp fordi vi er mennesker. 

Jeg gjør som regel det, jeg. Sånn generelt sett, så finnes det ingen som er så gode på barneoppdragelse som barnløse. At man er et menneske, gjør deg ikke til et empatisk menneske med forståelse for andre, akkurat som at det å være en hund gjør deg til en hund andre hunder bør omgås med. Jeg syns det er merkelig at det er så vanskelig å se at barn er like forskjellige som voksne er, som hunder er. De kommer ikke støpt i samme forma, så hvorfor man tror at fordi man kjenner en 3-4 åring eller husker hvordan man var som 3-4 åring, gjør deg til en ekspert på hvordan 3-4 åringer er, er artig.

--

En annen artig greie, er hvordan vi vrir det til at vi som ikke syns det er greit å brøle til småunger, plutselig syns det er greit at småunger slår hunder. Det er det ingen her i tråden som har ytret på noen som helst måte. Men å brøle til en drittunge som oppfører seg atalt, er overkill. Kanskje det blir litt lettere for dere som syns sånn oppførsel er på sin plass, å se for dere drittunger som valper? "Er dette noe du ville gjort med valpen din?" og "er dette noe du ville at fremmede skulle gjort mot valpen din?". Ikke? Da burde du ikke gjøre det mot unger heller. Unger er menneskevalper, uten den fluffy pelsen. 

[Tuvane]

 

En annen artig greie, er hvordan vi vrir det til at vi som ikke syns det er greit å brøle til småunger, plutselig syns det er greit at småunger slår hunder. Det er det ingen her i tråden som har ytret på noen som helst måte. Men å brøle til en drittunge som oppfører seg atalt, er overkill. Kanskje det blir litt lettere for dere som syns sånn oppførsel er på sin plass, å se for dere drittunger som valper? "Er dette noe du ville gjort med valpen din?" og "er dette noe du ville at fremmede skulle gjort mot valpen din?". Ikke? Da burde du ikke gjøre det mot unger heller. Unger er menneskevalper, uten den fluffy pelsen. 

Nå er det jo snakk om ting man gjør i affekt - f. eks når en unge slår hunden din, ikke måten man vanligvis snakker til barn på. De fleste av oss har vel brølt på en valp eller to innimellom, dersom man blir veldig, veldig redd (f. eks valp som løper mot veien) eller fordi man bobler over i sinne eller frustrasjon idet valpen river ned en duk med den fine arvevasen fra grandtante Laila. Sånt skjer, og de en normal valp/unge bør tåle det. Tåler den ikke det, så bør eieren/forelderen sørge for at valpen/ungen ikke blir satt i en situasjon hvor den kan risikere å bli brølt til.

Jeg har brølt på bikkja mi opptil flere ganger jeg, selv om ikke det er min primære treningsmetode.

[Guest 2ne]

Nå er det jo snakk om ting man gjør i affekt - f. eks når en unge slår hunden din, ikke måten man vanligvis snakker til barn på. De fleste av oss har vel brølt på en valp eller to innimellom, dersom man blir veldig, veldig redd (f. eks valp som løper mot veien) eller fordi man bobler over i sinne eller frustrasjon idet valpen river ned en duk med den fine arvevasen fra grandtante Laila. Sånt skjer, og de en normal valp/unge bør tåle det. Tåler den ikke det, så bør eieren/forelderen sørge for at valpen/ungen ikke blir satt i en situasjon hvor den kan risikere å bli brølt til.

Jeg har brølt på bikkja mi opptil flere ganger jeg, selv om ikke det er min primære treningsmetode.

Jepp, og da er vi vel tilbake til hvorfor vi forventer at 3-4 åringer har bedre impulskontroll enn voksne folk har. 

[Argyr]

@Argyr å si at et barn ikke er snill og ikke er oppdratt foran barnet er hverken snilt eller velopdratt. Nei, en 3-4 åring har ikke begrep om at det å gjøre slemme ting ikke betyr at man er slem,  det er noe man jobber med å lære de i den alderen. Når de hører fra fremmede at de ikke er snille kan det virke svært sterkt inn. Spesielt hvis det blir sagt i en hissig tone. Jeg synes det er mer åpenbart at et voksent menneske skal vite at man ikke sier sånt til barn som at er lite barn skal vite at at man ikke slår dyr.  

Unger er en del av samfunnet. Men foreldre er tydeligvis langt mer forpliktet til å lære ungene hvordan de skal oppføre seg rundt dyr enn det voksne mennesker er forpliktet til å vite hvordan man oppfører seg rundt barn.  Det er underlig i  mine øyne . All den tid de irriterende ungene som reker rundt skal ta vare på de voksne når de blir gamle. .. Man burde gi de såpass respekt.  

Da er vi uenige om hva det innebærer å være slem. 

Hvis man vil unngå at barnet blir påført sjelelige sår av hundeeiere som ikke vil ha hunden sin slått med pinne, så får man ha kontroll på ungen. Akkurat som at hvis man vil unngå at valpen blir usikker på unger fordi foreldre kjefter, så får man ha kontroll på hunden. Jeg forventer ikke at småbarnsforeldre skal være pedagogiske rundt ustyrlige, fremmede hunder. Jeg synes det er en uting at jeg forventes å opptre pedagogisk rundt ustyrlige, fremmede barn. 

Det er et annet element i dette, og det er risikoen for at ungen blir bitt. Det bør både foreldre og hundeeiere være obs på i en sånn situasjon, og det er kanskje noe av grunnen til at noen hundeeiere reagerer sterkere enn andre. Vi vet at hunden får skylda og som regel må bøte med livet om den skulle gå i forsvar.

[Tuvane]

Jepp, og da er vi vel tilbake til hvorfor vi forventer at 3-4 åringer har bedre impulskontroll enn voksne folk har. 

Jeg forventer ikke at ungen skal ha impulskontroll, men jeg forventer at ungens foresatte har kontroll på ungen, og kjennskap til dens manglende impulskontroll, slik at ungen ikke får utløp for tilfeldige impulser om å slå forbipasserende hunder.

Hvis jeg vet at jeg har en hund som kan finne på å hoppe opp på forbipasserende, så sørger jeg jo for at den ikke får mulighet til det når jeg passerer noen, right? Og hadde jeg hatt en unge som hadde hatt for vane å slå etter folk og dyr med pinner, så hadde jeg a) sørget for at ungen ikke fikk gå rundt med pinner, og b) hatt kontroll på ungen når jeg passerte andre, f. eks ved å holde den å hånden. Det er ikke rocket science. Klarer man ikke å ha kontroll på hunden eller ungen sin, og hunden eller ungen finner på noe som er uakseptabelt, ja, da kan den bli brølt til og få kjeft og bli kalt slem. En hund som hopper opp for å sleike noen i ansiktet er vel ikke slem den heller, men man skal ifølge loven hindre at det skjer.

[Stine]

Jeg forventer ikke at folk som ikke liker hunder skal opptre pedagogisk hvis en av mine hunder f.eks hopper på dem, jeg forventer faktisk ikke at noen folk i det hele tatt skal opptre pedagogisk hvis mine bikkjer bøller med dem, jeg opptrer ikke pedagogisk hvis noe truer mine hunder, om det er en annen hund eller et barn driter jeg en lang marsj i. Det er mest sannsynlig mine hunder som får skylden hvis noe skulle gå galt og det er jeg absolutt ikke interresert i! Så ja, jeg kunne nok fint ha brølt hvis en unge hadde klasket til mine hunder med en pinne, akkurat som at jeg kan finne på å sparke en hund som anngriper mine. Når man blir redd gjør man irrasjonelle ting. Ikke klarer jeg å opptre særlig pedagogisk mot barn i det hele tatt, så jeg holder meg helst unna dem.

[Guest 2ne]

Jeg forventer ikke at ungen skal ha impulskontroll, men jeg forventer at ungens foresatte har kontroll på ungen, og kjennskap til dens manglende impulskontroll, slik at ungen ikke får utløp for tilfeldige impulser om å slå forbipasserende hunder.

Hvis jeg vet at jeg har en hund som kan finne på å hoppe opp på forbipasserende, så sørger jeg jo for at den ikke får mulighet til det når jeg passerer noen, right? Og hadde jeg hatt en unge som hadde hatt for vane å slå etter folk og dyr med pinner, så hadde jeg a) sørget for at ungen ikke fikk gå rundt med pinner, og b) hatt kontroll på ungen når jeg passerte andre, f. eks ved å holde den å hånden. Det er ikke rocket science. Klarer man ikke å ha kontroll på hunden eller ungen sin, og hunden eller ungen finner på noe som er uakseptabelt, ja, da kan den bli brølt til og få kjeft og bli kalt slem. En hund som hopper opp for å sleike noen i ansiktet er vel ikke slem den heller, men man skal ifølge loven hindre at det skjer.

Så du går ut fra at ungen pleier å slå etter folk og dyr med pinne? Basert på hva da? 

[Mud]

@Argyr     barn i den alderen er ikke slemme.  Det er  like vanvittig som å si at en liten valp som valpebiter er aggressiv.  Og behandle den deretter. 

Det er fullt mulig at barnet ALDRI har gjort noe lignende før, faktisk er det svært sannsynlig og antagelig derfor den ikke har lært at det er feil. 

Unger - som valper - gjør rare ting ut av det blå. 

Jeg forstår faktisk veldig godt at det er vanskelig å oppdra en unge i den alderen på hvordan man oppfører seg mot dyr med mindre man har dyr.  Unger må terpes på ting Tusen ganger mer enn valper. Minst. 

Derfor forventer jeg faktisk alltid halveis at små barn skal slå eller lugge hundene og agerer deretter.  Jeg hadde ikke sluppet et så lite barn med en pinne bort til min hund,  jeg hadde tatt kontakt med ungen i det den satte kursen mot bikkja. 

[Pringlen]

Jepp, og da er vi vel tilbake til hvorfor vi forventer at 3-4 åringer har bedre impulskontroll enn voksne folk har. 

Voksene folk går somregel ikke rundt og slår til hverken folk eller dyr, sånn helt ut av det blå

Unger kan gjøre det, men en 3-4 åring BØR kunne ha lært at det er galt. Og om det er et engangstilfelle, så kan man vel normalt forvente at foreldren som var til stede, faktisk snakket til ungen sin, i steden for å ta den i forsvar?? Ikke rart mange unger oppfattes som uspiselige, når foreldrene bortforklarer drittoppførsel, i steden for å korrigere...  Og, jo da, det finnes nok av ufyselige voksene også, de var sikkert ikke noe triveligere som barn. Arv og miljø og sånn

[Mud]

 

Voksene folk går somregel ikke rundt og slår til hverken folk eller dyr, sånn helt ut av det blå

Unger kan gjøre det, men en 3-4 åring BØR kunne ha lært at det er galt. Og om det er et engangstilfelle, så kan man vel normalt forvente at foreldren som var til stede, faktisk snakket til ungen sin, i steden for å ta den i forsvar?? Ikke rart mange unger oppfattes som uspiselige, når foreldrene bortforklarer drittoppførsel, i steden for å korrigere...  Og, jo da, det finnes nok av ufyselige voksene også, de var sikkert ikke noe triveligere som barn. Arv og miljø og sånn

Det kan faktisk hende moren hadde kjeftet på ungen hvis ikke TS hadde reagert så sterkt . Det er merkelig nok ikke bare hundeeiere som instinktivt vil beskytte den de har ansvar for.  

Men det er vel kanskje ikke like forståelig å forsvare barnet sitt her på sonen?  Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde kastet meg på utsskjellingen av A ( jeg er ekstremt nøye på det med dyr og hadde kanskje det i rent sjokk ), hadde jeg hatt vettet med meg hadde jeg beklaget til hundeeier og forklart ungen ROLIG hvorfor det ikke var greit og hvorfor damen ble sint etterpå på tomannshånd.   

Så fikk heller bare verdensmesterne i barneoppdragelse tenke hva de ville. 

[Guest 2ne]

Voksene folk går somregel ikke rundt og slår til hverken folk eller dyr, sånn helt ut av det blå

Unger kan gjøre det, men en 3-4 åring BØR kunne ha lært at det er galt. Og om det er et engangstilfelle, så kan man vel normalt forvente at foreldren som var til stede, faktisk snakket til ungen sin, i steden for å ta den i forsvar?? Ikke rart mange unger oppfattes som uspiselige, når foreldrene bortforklarer drittoppførsel, i steden for å korrigere...  Og, jo da, det finnes nok av ufyselige voksene også, de var sikkert ikke noe triveligere som barn. Arv og miljø og sånn

Nei, men å brøle ukontrollert til fremmede, det gjør de åpenbart. 

Om det var første gang, et engangstilfelle, så kan det jo være at moren ble like sjokkert og overrasket som TS ble? Og jeg går alltid i forsvar når noen brøler til mine, enten de går på 2 eller 4 bein sjøl, jeg tror det er en minst like, om ikke mer naturlig reaksjon som det brøling fremstilles som her. Det var faktisk omtrent det eneste forsvaret jeg hadde den ene gangen jeg hadde en hund som ble politianmeldt for overfall - "han er egentlig snill". Jeg ble brøla til som svar. Men det var første og eneste gangen den hunden gjorde noe som lignet det de sa han hadde gjort, så hva fikk jeg sagt, utover det at jeg var lei for det, og at han egentlig var snill? 

Og veit du hva? Jeg har heldigvis ikke sagt et eneste sted at jeg kanskje ikke hadde brølt sjøl, for det kan det hende jeg hadde gjort. Men jeg hadde ikke lagt en tråd om det på hundesonen for å bli klappa på skulda og få beskjed om at reaksjonen min var riktig, for det veit man at det ikke er. Og jeg forventer heller ikke at småunger skal ha bedre impulskontroll enn hva jeg sjøl har. Den delen er forsatt så latterlig at jeg er sikker på at dere fleiper..

[Argyr]

@Argyr     barn i den alderen er ikke slemme.  Det er  like vanvittig som å si at en liten valp som valpebiter er aggressiv.  Og behandle den deretter. 

Det er fullt mulig at barnet ALDRI har gjort noe lignende før, faktisk er det svært sannsynlig og antagelig derfor den ikke har lært at det er feil. 

Unger - som valper - gjør rare ting ut av det blå. 

Jeg forstår faktisk veldig godt at det er vanskelig å oppdra en unge i den alderen på hvordan man oppfører seg mot dyr med mindre man har dyr.  Unger må terpes på ting Tusen ganger mer enn valper. Minst. 

Derfor forventer jeg faktisk alltid halveis at små barn skal slå eller lugge hundene og agerer deretter.  Jeg hadde ikke sluppet et så lite barn med en pinne bort til min hund,  jeg hadde tatt kontakt med ungen i det den satte kursen mot bikkja. 

Klart de er det. Det er slemt å slå. Noen valper er også aggressive. Det er ikke slemt å veive med armene under lek og tilfeldigvis treffe noen, eller holde seg for hardt fast i en arm så det blir et klyp, hvis vi skal sammenlikne med valpebiting.  Jeg føler at vi beveger oss inn i en diskusjon om hva det innebærer å være slem her, for vi ser ut til å ha forskjellige oppfatninger av begrepet.

 Vi forventer selvsagt mer av voksne enn av barn, f.eks. forventer vi at voksne ikke går i temper tantrum og slår fordi de ikke får mer brus. Eller at de slår forbipasserende dyr med pinner eller kaster ting på dem for moro skyld. Det gjør barn, og derfor skal foreldrene ha kontroll på dem så de ikke får anledning til å gjøre sånt. 

Ser jeg en unge komme strenende mot oss med en pinne i hånda, så er jeg nok rimelig på vakt. Men det burde jeg strengt tatt ikke behøve, for forelderen burde se det samme og hanke inn ungen. 

 

[Pringlen]

Nei, men å brøle ukontrollert til fremmede, det gjør de åpenbart. 

Om det var første gang, et engangstilfelle, så kan det jo være at moren ble like sjokkert og overrasket som TS ble? Og jeg går alltid i forsvar når noen brøler til mine, enten de går på 2 eller 4 bein sjøl, jeg tror det er en minst like, om ikke mer naturlig reaksjon som det brøling fremstilles som her. Det var faktisk omtrent det eneste forsvaret jeg hadde den ene gangen jeg hadde en hund som ble politianmeldt for overfall - "han er egentlig snill". Jeg ble brøla til som svar. Men det var første og eneste gangen den hunden gjorde noe som lignet det de sa han hadde gjort, så hva fikk jeg sagt, utover det at jeg var lei for det, og at han egentlig var snill? 

Og veit du hva? Jeg har heldigvis ikke sagt et eneste sted at jeg kanskje ikke hadde brølt sjøl, for det kan det hende jeg hadde gjort. Men jeg hadde ikke lagt en tråd om det på hundesonen for å bli klappa på skulda og få beskjed om at reaksjonen min var riktig, for det veit man at det ikke er. Og jeg forventer heller ikke at småunger skal ha bedre impulskontroll enn hva jeg sjøl har. Den delen er forsatt så latterlig at jeg er sikker på at dere fleiper..

Jeg vil nå uansett si det er en viss forskjell på å gi en reaksjon på en handling, og å gjøre ting "ut av det blå", som barn gjør. Sånn i forhold til impulskontroll.

Jeg er forøvrig 100% sikker på at om min unge, da hun var på den alderen, hadde vært slem mot et dyr, ville hun fått en rimelig kontant reaksjon - fra meg. Å unnskylde slikt skjønner jeg ingenting av, selv om dyrets eier ble (forståelig nok) sint. 

Nå har vel heller ikke ts bedt om klapp på skulderen for akkurat brøle-delen. Men, jeg hadde nok også tatt fram sinte-stemmen, ordbruken ville nok variert ut fra barnets alder, og om foreldren selv gadd å reagere.

[Guest 2ne]

Jeg vil nå uansett si det er en viss forskjell på å gi en reaksjon på en handling, og å gjøre ting "ut av det blå", som barn gjør. Sånn i forhold til impulskontroll.

En får da virkelig håpe det, så lenge vi snakker om normale oppegående voksne mennesker. Men det ser ut til at det er en gjennomgående oppfatning av at barn egentlig bare er miniatyrvoksne, og den delen sliter jeg litt med, for å være helt ærlig.

Jeg er forøvrig 100% sikker på at om min unge, da hun var på den alderen, hadde vært slem mot et dyr, ville hun fått en rimelig kontant reaksjon - fra meg. Å unnskylde slikt skjønner jeg ingenting av, selv om dyrets eier ble (forståelig nok) sint. 

Mine unger har aldri fått lov til å slå dyr de heller, samme hvor gamle de har vært. Men jeg tror at løvemoren i meg hadde våknet om en fremmed menneske hadde brølt først til ungen min, og så til meg. Fordi det er lov å oppføre seg som den voksne, selv om man blir grinete, skremt, sint, whatever. 

Nå har vel heller ikke ts bedt om klapp på skulderen for akkurat brøle-delen. Men, jeg hadde nok også tatt fram sinte-stemmen, ordbruken ville nok variert ut fra barnets alder, og om foreldren selv gadd å reagere.

Ikke? Hva er målet med tråden da? 

[Poter]

Om ikke annet er det folkeskikk å ikke brøle til et annet menneske. Særlig et fremmed barn. Det betyr ikke dermed at det er ok at barn slår en hund med pinne, men det er heller ikke ok av en voksen å brøle som svar. Brøling gjør man for å redde liv. Såpass til folkeskikk må vi da greie å ha?

[Pringlen]

En får da virkelig håpe det, så lenge vi snakker om normale oppegående voksne mennesker. Men det ser ut til at det er en gjennomgående oppfatning av at barn egentlig bare er miniatyrvoksne, og den delen sliter jeg litt med, for å være helt ærlig.

Mine unger har aldri fått lov til å slå dyr de heller, samme hvor gamle de har vært. Men jeg tror at løvemoren i meg hadde våknet om en fremmed menneske hadde brølt først til ungen min, og så til meg. Fordi det er lov å oppføre seg som den voksne, selv om man blir grinete, skremt, sint, whatever. 

Ikke? Hva er målet med tråden da? 

For å ta det siste først, så avslutter tsmed:"hvordan reagerer man egentlig på slikt". Det er det jeg oppfatter som diskusjonen i tråden, selv om fokus har havnet veldig på brølingen til ts.

Jeg kan heller ikke se at noen mener barn skal være "miniatyrvoksene". Det vet vel alle at ikke stemmer. Men barn har jo gjerne foreldre, og det er fint om de greier å se at englebarna må få litt tilsnakk, når de gjør stygge ting. Der stopper det for mange. Det blir vel faktisk det samme man ser igjen noen år senere, når englebarna mobber og plager medelever...

red: Uten sammenheng forøvrig, mellom mobbere og en 3 åring som klasker til en hund. Det er foreldrenes blindhet for eget avkom som er poenget...

Endret 28. Oktober 2015 av Pringlen

[Lene_S]

Klart de er det. Det er slemt å slå. Noen valper er også aggressive. Det er ikke slemt å veive med armene under lek og tilfeldigvis treffe noen, eller holde seg for hardt fast i en arm så det blir et klyp, hvis vi skal sammenlikne med valpebiting.  Jeg føler at vi beveger oss inn i en diskusjon om hva det innebærer å være slem her, for vi ser ut til å ha forskjellige oppfatninger av begrepet.

 

Jeg er også uenig i din oppfatning av begrepet "slem". Slik jeg alltid har brukt det, og slik jeg alltid har oppfattet det brukt i stort sett alle sammenhenger, så innebærer begrepet bevissthet og overlegg, samt en viss forståelse for konsekvensene av handlingene. Altså må personen, i dette tilfellet en unge, være bevisst på at handlingen er gal, at man velger å gjøre det selv om man vet det er feil, og skjønne at noen kan få vondt/noe kan gå i stykker. Alt dette er ikke hjernen i stand til å forstå, og det fritar dermed barn under en viss alder fra begrepet "slem".

[Argyr]

Jeg er også uenig i din oppfatning av begrepet "slem". Slik jeg alltid har brukt det, og slik jeg alltid har oppfattet det brukt i stort sett alle sammenhenger, så innebærer begrepet bevissthet og overlegg, samt en viss forståelse for konsekvensene av handlingene. Altså må personen, i dette tilfellet en unge, være bevisst på at handlingen er gal, at man velger å gjøre det selv om man vet det er feil, og skjønne at noen kan få vondt/noe kan gå i stykker. Alt dette er ikke hjernen i stand til å forstå, og det fritar dermed barn under en viss alder fra begrepet "slem".

Det er helt greit. Etter den definisjonen kan jo heller ikke barnet være snilt, da det er akkurat det samme bare med motsatt fortegn.

[Tempus]

Her har det vært aktivitet!

Jeg er forsåvidt enig i at et barn ikke er slemt. Det jeg mente var vel at handlingen hans var feil. Ungen slår til hunden, mora sier han er snill, jeg sier at det er han ikke, sånn oppfører en seg ikke mot dyr.

For min del er det ganske klart at jeg ikke kalte ungen slem, men at han utførte en handling som ikke var ok. Jeg sa aldri til ungen at han var slem, jeg sa aldri til ungen at han var dårlig oppdratt.

Jeg spurte om hvordan dere reagerer i sånne situasjoner, og det har jeg jo fått mange ulike svar på. Jeg oppretta IKKE tråden for å få klapp på skuldra. Men når folk kommer med hint om at jeg går rundt i en sinnstilstand og med ønske om å slå ned unger til vanlig, så syns jeg det er veldig fint at noen faktisk sier imot.

Så kommer jo sikkert det her til å bli vridd i alle mulige retninger. 

[Lene_S]

Det er helt greit. Etter den definisjonen kan jo heller ikke barnet være snilt, da det er akkurat det samme bare med motsatt fortegn.

Nei, det har du helt rett i. Sånn jeg oppfatter unger så er det verken det ene eller det andre, de bare er. De gjør ting for å teste ut, og lærer hva som lønner seg. Akkurat som valper, som flere har nevnt. De er heller ikke slemme eller snille, de gjør det som lønner seg.

[Red Merle]

Til barnet : Forklarer hva som er rett, og at man aldri må slå, og viser barnet hvordan man skal hilse på hunder, og at man alltid må spørre først. Da tenker jeg på småbarn i bhg alder og tidlig skolealder, de mangler som regel empati, og vet ikke bedre. 

 

Større barn får nok en litt krassere irettesettelse, da jeg forventer at en 11 åring skal vite bedre enn en 7 åring. 

At foreldrene burde gjemme seg, er en annen historie, for jeg hadde nok reagert som deg, gitt foreldrene beskjed om å forklare ungen at sånn gjør man ikke!

[Martine]

For et års tid siden, da datteren min var nesten 3 år var vi på butikken. Hun hadde lyst på godteri, men det kunne hun ikke få da. Hun maste en del da vi stod i kø, og da begynte damen foran oss i køen å snakke strengt til henne. Datteren min ble lei seg, sa ikke et ord før vi kom hjem, og nektet å se på noen andre enn de hun kjente godt en god stund i etterkant. 

Hun er ikke så veldig interessert i fremmede hunder, annet enn at hun innimellom spør hva passerende hunder heter. Vi har hele tiden fortalt henne at hun aldri må gå bort til fremmede hunder alene, fordi ikke alle hunder er glade i fremmede/barn. Det har hun heller ikke gjort, helt til vi var i stallen for en ukes tid siden. Jeg møkket i boksen, og det er alltid mange løse hunder der. Hun pleier å sette seg på huk og snakke til hundene som oppsøker henne, før hun går videre. Denne gangen hørte jeg plutselig en dame som forklarte henne at man aldri må gå bort til fremmede hunder (denne stod i bånd) uten å spørre, fordi noen hunder ikke liker barn. Hun kom gående tilbake til meg, mens damen fortalte at denne heldigvis var snill og at hun gjerne kunne hilse nå som hun var der. Jeg er så glad for at hun snakket ordentlig, og forklarte datteren min hvorfor i stedenfor å kjefte. Hadde hun brølt, så hadde nok datteren min kun fått med seg at hun var sur.

Små gryter har også ører, så de får faktisk med seg større deler av samtalen enn man tror. Det er ikke noe gøy om barnet holder seg tilbake i bhg, fordi h*n har hørt at h*n er slem. Sånt kan sitte i lenge. Det var en i bhg som hadde sagt til henne eller en annen unge at "jeg liker deg ikke". Etter at datteren min hadde hilst på lillebror for første gang hadde hun blitt lei seg på vei hjem. Hun var nemlig redd for at lillebror ikke skulle like henne. 

Ellers så har jeg selv en hund som har hatt masse problemer. Blant annet at han har vært redd for både fremmede voksne og barn. Det har jeg løst ved å alltid la han gå ytterst, så det er jeg som kommer nærmest de vi passerer. Hadde jeg vært lat og ikke fulgt med, og det hadde kommet et barn som hadde skremt han, så hadde det blitt mye verre for han om jeg hadde brølt. Det fører ikke noe godt med seg i det hele tatt. 

[Palma]

På 27.10.2015 at 1:35 PM, JeanetteH skrev:

Men altså ett barn på 3-4 år har faktisk ikke utviklet så veldig mye empati enda, og ja det er foreldrene sitt ansvar. Men det hjelper faktisk ikke brøle til ungen, først pga ungen klarer faktisk ikke koble og ender med å bli redd deg (ikke så veldig bra læring) og at du brøler forsterker nok hunden sin redsel. Om foreldrene er tilstede og faktisk ser dette og får en reaksjon så ser jeg ikke helt grunnen til å brøle heller. 

Eldre unger, følger jeg til mor og far om de ikke er tilstede. Og er foreldre tilstede og ikke gir en reaksjon så er det foreldrene som tilsnakkes. Eldre unger som ikke er med foreldrene tilstede følges til foreldrene så tar man en prat. Kan love dere at en fremmed som følger ungen hjem til mor og far er noe av det skumleste som kan skje. + du slipper at ungen løper gråtene hjem for de har blitt skremt av deg og foreldrene faktisk ikke forstår hva som har skjedd. 

ALLE barn har lært at det er ulovlig å slå, absolutt alle barn lærer dette fra veldig tidlig alder. Med mindre det er snakk om barn som vokser opp i funksjonelle familier. Jeg har aldri opplevd et barn i barnehagen, barneskolen, søskenflokken eller en barnebursdag som får lov til å slå. ALLE barn vet at det ikke er lov å slå. Det er noe de lærer når de er babyer. Empati eller ei, å slå er ulovlig fra den dagen man reiser seg opp på beina.

Og jo, om ungen slår ei bikkje og eieren brøler at det ikke er lov så har eieren skremt vettet av ungen og han kommer aldri til å slå en annen manns hund igjen. Frykt er en utmerket måte å lære på i slike tilfeller.