Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart


Pellus
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har begynt å kikke litt på hovawart, og synes dette er en spennende rase. 

Er det noen her inne som har lyst til å fortelle litt om hvordan de er å leve med, og hvordan hverdagen er med disse? 

Går de godt overens med andre hunder, eller er det en del samkjønnsaggresjon på de? 

Og er det en hund som vil trives med lite mental trening og mye tur, eller trenger de en del mentalt i tillegg til tur? 

Dette ble masse spørsmål, men håper noen kan svare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner bare to. De trenger iallefall ikke særlig med mental trening hvis de får god trimtur. Men de er aktive, mye hopp og sprett. De digger å få brukt seg mentalt, men de to har eieren jobba mye med for å få de interessert i å jobbe da, men er mer fornøyd over å få en god tur kontra ei LP økt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo har ei herlig tispe som jeg har passet mye :) Hun er fryktelig enkel og grei verdens enkleste hund passe. Lite vokt, veldig bra gemytt. Får kun turer hun men,har nok ikke sagt nei til trening eller :)

Endret av Gåsa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke truffet så mange, men de jeg har truffet har vært rolige og avbalanserte hunder som har vært tunge og motivere til trening og mer enn fornøyd med å "bare" gå på tur. Det finnes de med mer "sprut" i, men det er nok helst nedover i europa hvor rasen er større og mer populær også i sport og tjeneste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en, den blir trent til å bli redningshund. Jeg opplever den som liiiittegranne tung å trene, men det er nok smak og behag. Den er gira på lek med kong. Den er B-godkjent både sommer og vinter. Kommer fra den eneste (tror jeg) oppdretteren i Norge som fokuserer bare på bruks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Angilja Kan vel uttale seg?

 

 

Tja, jeg kan nå si noen ord :) Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.

 

Endret av Angilja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tja, jeg kan nå si noen ord :) Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.

 

tusen takk for utfyllende svar :) jeg ønsker ikke å drive med noe hhundesport, ønsker meg en ordentlig god turkompis! 

Er det sånn at de trives best alene? Jeg har en hund fra før, og ønsker at de skal få mye glede ihverandre!

Og er det sånn at de kan gå løs, eller løper de etter alt da?

Huff, ble mye  mas nå.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for utfyllende svar :) jeg ønsker ikke å drive med noe hhundesport, ønsker meg en ordentlig god turkompis! 

Er det sånn at de trives best alene? Jeg har en hund fra før, og ønsker at de skal få mye glede ihverandre!

Og er det sånn at de kan gå løs, eller løper de etter alt da?

Huff, ble mye  mas nå.. 

De kan godt bo med flere hunder, det  er forskjell på 2-3 hunder og så mange som vi har :) Han var helt fin før flokken ble så stor. Han var også vant med å ha meg omtrent for seg selv, det ble litt tøft for han å dele meg med alle de andre tror jeg.

Mine kunne gå løse "over alt" ja. Hadde de aldri løse der det går beitedyr, de har en del jakt i seg, så det tok jeg ikke sjansen på, det er unødvendig også. Men på normale turer i skogen gikk de løse uten bekymring. 

En god turkompis får du i en hoffe ja!

Endret av Angilja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...