Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

 

Det er vel ingen her som motsier deg på at god kommunikasjon og trening gir sikkerhet , det vi diskuterer her er vel egentlig hvorvidt hver enkelt heste eier er i stand til å vurdere hva som passer for seg og sitt ? Noen av oss mener at man får bruke det som fungerer og andre idiotforklarer dem som mener så. Det er vel sakens kjerne :D 

Jeg responderte bare på dette med sikkerheten. Det er nevnt flere ganger i denne tråden, og det brukes også som en av hovedargumentene generelt i diskusjonen om bitt eller bittløst, at man bruker bitt for å ha kontroll, at bittløst gir dårligere kontroll (og dermed implisert flere farlige situasjoner). Min erfaring er altså motsatt. 

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det..  Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidsp

Man kan fint ri sånne heite hester på bittløst syns jeg, den hesten kutta jeg ut bitt på faktisk på sprangbanen også, hvor ho klikka som verst her med sidepull på et jorde Alle bilder med sidepull

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg responderte bare på dette med sikkerheten. Det er nevnt flere ganger i denne tråden, og det brukes også som en av hovedargumentene generelt i diskusjonen om bitt eller bittløst, at man bruker bitt for å ha kontroll, at bittløst gir dårligere kontroll (og dermed implisert flere farlige situasjoner). Min erfaring er altså motsatt. 

Hvis jeg hadde hatt en hest jeg bare skulle lunke rundt på tur med, så hadde jeg sikkert brukt tid på å trene hesten fra bakken og kunne skape denne gode kommunikasjonen som jeg sannsynligvis ikke har, siden jeg bruker bitt. Men siden jeg har hest til et annet formål, så har ikke jeg tid til å drive med dette i tillegg til den treningen som faktisk trengs for å holde en atlet i gang.

Det handler forøvrig ikke bare om sikkerhet for hesten og meg selv, men også omgivelsene våre. Som jeg skrev tidligere så har jeg en halshest, dette betyr at man er avhengig av rask kontroll uten å taue på hesten. Det er godt mulig man kan klare det med andre hjelpemidler enn pessoabitt, jeg tar gjerne imot tips og forslag til dette. Men foreløpig så er det det som fungerer veldig bra for oss.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

@ElisabethHH og @Carro92 :

Begge dere har erfart hvordan min hest kan være. Med trinsebitt kan han kaste av alle, men fungerer greit i dressur. Med hack snurper han seg sammen, men bremsen funker bedre. Med pelham funker bremsen ekstremt bra, tror ikke han har klart å kaste av så veldig mange med det bittet. "Nødbremsen" har aldri fungert på han når han først har satt i gang med bukkingen sin, da kaster han av alle. Hjelper ikke noe særlig med hack heller da. Pelham er virkelig perfekt for oss, fordi det da går an å galoppere på tur, og å ri sprang. Han elsker begge deler, men blir så ivrig at han bukker mellom hindrene. 

Hvordan skal man egentlig kunne miljøtrene hesten sin om man må unngå alt som er "farlig" til det ikke er så farlig lengre? Og selv min hest som er ekstremt trygg i trafikken kan bli skremt. Det er tross alt dyr. 

Skrevet

@ElisabethHH og @Carro92 :

Begge dere har erfart hvordan min hest kan være. Med trinsebitt kan han kaste av alle, men fungerer greit i dressur. Med hack snurper han seg sammen, men bremsen funker bedre. Med pelham funker bremsen ekstremt bra, tror ikke han har klart å kaste av så veldig mange med det bittet. "Nødbremsen" har aldri fungert på han når han først har satt i gang med bukkingen sin, da kaster han av alle. Hjelper ikke noe særlig med hack heller da. Pelham er virkelig perfekt for oss, fordi det da går an å galoppere på tur, og å ri sprang. Han elsker begge deler, men blir så ivrig at han bukker mellom hindrene. 

Hvordan skal man egentlig kunne miljøtrene hesten sin om man må unngå alt som er "farlig" til det ikke er så farlig lengre? Og selv min hest som er ekstremt trygg i trafikken kan bli skremt. Det er tross alt dyr. 

Nå må jeg innrømme at jeg ikke er 100% sikker på hvilken hest du snakker om, men ettersom du tagget Caroline også antar jeg det er Dino kanskje..? Det er så lenge siden jeg red han i alle fall, at det er litt vanskelig å huske nøyaktig hvordan han var, men så vidt jeg husker falt jeg aldri av eller følte meg utrygg (men det må jo være noe sånt som 5-10 år siden). 

Det er utrolig vanskelig å gi råd over nett, når jeg aldri har sett situasjonen, og hverken vet alt som har blitt gjort/ikke gjort, foranledninger til bukkingen/andre vanskelige situasjoner, etc. Dersom du virkelig er interessert i hva jeg hadde gjort kan du evt sende PM og utdype enda mer - men jeg gidder ikke å legge ut i det vide og brede her når jeg ikke engang vet om du spør fordi du er nysgjerrig eller fordi du allerede vet du er uenig (sistnevne skjer mye, hehe). :)

Til det siste; ved å gradvis øke utfordringene under (forholdsvis) kontrollerte forhold, akkurat slik man gjør med hund også. Har du en hest som er redd for trafikken - start med å stå og se på trafikken i stedet for å starte med å gå på veien, kort fortalt. Min erfaring er at mange er alt for sløve med gradvis miljøtrening og heller tyr til flere ''hjelpemidler'' om hesten ikke er godt vant med alt på 1-2-3... Jo bedre miljøtrent en hest er, jo bedre avreagering har de også - vanligvis. Min forrige hest kunne skvette, men etter flere år med erfaringen ''selv om noe bråker/kommer brått på skjer det faktisk ikke noe farlig'' roet han seg raskt ned. Om de virkelig skulle være livredde er det nok lite som fungerer dog, om det så er grime eller skarpe bitt... Men om de fortsatt er i en 
modus der de kan ''snakkes til'' er det lite forskning (som jeg har lest i hvert fall) som tyder på at å påføre smerter vil roe situasjonen ned raskere, heller tvert i mot.

Skrevet

Nå må jeg innrømme at jeg ikke er 100% sikker på hvilken hest du snakker om, men ettersom du tagget Caroline også antar jeg det er Dino kanskje..? Det er så lenge siden jeg red han i alle fall, at det er litt vanskelig å huske nøyaktig hvordan han var, men så vidt jeg husker falt jeg aldri av eller følte meg utrygg (men det må jo være noe sånt som 5-10 år siden). 
Det er utrolig vanskelig å gi råd over nett, når jeg aldri har sett situasjonen, og hverken vet alt som har blitt gjort/ikke gjort, foranledninger til bukkingen/andre vanskelige situasjoner, etc. Dersom du virkelig er interessert i hva jeg hadde gjort kan du evt sende PM og utdype enda mer - men jeg gidder ikke å legge ut i det vide og brede her når jeg ikke engang vet om du spør fordi du er nysgjerrig eller fordi du allerede vet du er uenig (sistnevne skjer mye, hehe). :)

Til det siste; ved å gradvis øke utfordringene under (forholdsvis) kontrollerte forhold, akkurat slik man gjør med hund også. Har du en hest som er redd for trafikken - start med å stå og se på trafikken i stedet for å starte med å gå på veien, kort fortalt. Min erfaring er at mange er alt for sløve med gradvis miljøtrening og heller tyr til flere ''hjelpemidler'' om hesten ikke er godt vant med alt på 1-2-3... Jo bedre miljøtrent en hest er, jo bedre avreagering har de også - vanligvis. Min forrige hest kunne skvette, men etter flere år med erfaringen ''selv om noe bråker/kommer brått på skjer det faktisk ikke noe farlig'' roet han seg raskt ned. Om de virkelig skulle være livredde er det nok lite som fungerer dog, om det så er grime eller skarpe bitt... Men om de fortsatt er i en 
modus der de kan ''snakkes til'' er det lite forskning (som jeg har lest i hvert fall) som tyder på at å påføre smerter vil roe situasjonen ned raskere, heller tvert i mot.

Dino, ja. Han er jo stort sett snill, men når han setter i gang så får han av rytteren uansett. Om han virkelig vil. Da funker rett og slett ikke noe annet enn pelham. Selv ikke det fungerer hver gang. Den tidligere treneren vår skulle prøve han, og mente at han ikke kom til å bli kastet av fordi han ikke hadde falt av hest på mange, mange år. Det tok ca 15 min før han ble slengt av, til tross for gjentatte forsøk på nødbremsen. 

Jeg er også glad jeg brukte bitt den eneste gangen han har blitt skremt ved veien. Jeg har eid han i snart 9 år nå, og han har blitt skremt langs veien kun 1 gang. Eller, 2 ganger på 5 min pga noen idioter. Med feks hack hadde han bare snurpet seg sammen og fortsatt med hoppingen i grøfta. Så bittløst passer nok ikke for alle hester :) 

Skrevet

Da er det jo greit at jeg ikke la ut i det vide og brede med en gang - for jeg har faktisk med sannsynligvis flere tips å komme med, men da må det jo finnes en interesse for alternativer og det å jobbe med problemet. :) Jeg har fortsatt ikke møtt en hest jeg ikke hadde trent bittløst om jeg hadde overtatt den, og jeg har vært borti utrolig mye forskjellig (hobby, dressurhester, sprang- og feltrittshester fra hobbynivå til GP-nivå, med alle mulige forskjellige uvaner). Dino er ikke et unntak, men man får selvsagt gjøre som man selv vil med sin hest. Jeg kunne bare ønske det var litt høyere terskel for å bruke hjelpemidler som lett fører til ubehag, at det ble brukt i spesifikke sammenhenger med god grunn heller enn å brukes til alt og alle. 

Skrevet

Da er det jo greit at jeg ikke la ut i det vide og brede med en gang - for jeg har faktisk med sannsynligvis flere tips å komme med, men da må det jo finnes en interesse for alternativer og det å jobbe med problemet. :) Jeg har fortsatt ikke møtt en hest jeg ikke hadde trent bittløst om jeg hadde overtatt den, og jeg har vært borti utrolig mye forskjellig (hobby, dressurhester, sprang- og feltrittshester fra hobbynivå til GP-nivå, med alle mulige forskjellige uvaner). Dino er ikke et unntak, men man får selvsagt gjøre som man selv vil med sin hest. Jeg kunne bare ønske det var litt høyere terskel for å bruke hjelpemidler som lett fører til ubehag, at det ble brukt i spesifikke sammenhenger med god grunn heller enn å brukes til alt og alle. 

Hva mener du at du hadde gjort da? Akkurat nå er det ikke så mye ridning på meg uansett, men. Vi bruker ikke alltid pelhamen, men når vi rir sprang/feltritt eller når han er sprek og vi skal ut på tur. Problemet med han er at de periodene hvor har fått kastet han av, så blir han mye verre. I perioder hvor han ikke får til å kaste av noen (klarer det sjeldent med pelham) så er han en engel. Greia er at om vi tester ut masse greier, så får han av rytteren kjapt, og vi må starte på nytt. Det er ganske kjedelig. 

Skrevet

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

  • Like 9
Skrevet

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

Min har vært en problemhest, for tidligere kastet han av alt og alle. Jeg har aldri blitt redd, og har alltid satt meg opp igjen, men dersom rytteren ikke gjør det etter et fall/blir skremt når han bukker så blir han et rent *******. Derfor bruker vi det som funker for å unngå nettopp det. På samme måtte som at jeg gjerne brukte strup på Santo tidligere så han ikke skulle få kjefte på andre bikkjer. Uten dårlig samvittighet for noen av delene. Føler at det "er på moten" å ikke akseptere at alle dyr ikke er like, men at man kan bruke likt utstyr på alle. Spesielt om man har fått det til på en hest, så får man det til på alle. Folk er veldig velkomne til å komme for å trene opp hesten min til å ikke bukke :D Problemet er bare at vi sjeldent får noen forvarsel, så man risikerer å måtte være der veldig, veldig lenge... 

  • Like 1
Skrevet

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

Og dette er jeg veldig enig i! 

Rent bortsett fra at jeg har sett en god del stygge hestemunner på grunn av det spesifikke bittet. Det er mange andre bitt man heller kan bruke som ikke er så ustabilt i munnen og ikke ødelegger hestetunger. Som er like sterke. 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. 

Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? 

 

Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... 

 

I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. 

 

Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. 

 

Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? 

 

Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi... 

Enig i dette! Alle metoder fungerer ikke på alle hunder eller hester, og man må se an individet i stedet for å slavisk følge en eller annen metode, som ikke nødvendigvis passer for akkurat det individet. Tilsvarende atferd hos to individer trenger ikke å ha samme årsak, og heller ikke nødvendigvis samme løsning. Og selv om man har lykkes med en metode hos 9/10 hunder, her det ikke sikkert at metoden passer for den tiende. Alle som har trent en vanskelig hund eller hest vet at det ikke nødvendigvis er metoden som står ramset opp i læreboka som er det som fungerer. Samtidig er det nettopp disse hundene/hestene man lærer av - har man trent ni enkle hunder vil man kanskje få problemer med hund nr ti, som ikke er så enkel.

  • Like 2
Guest Gråtass
Skrevet
Og dette er jeg veldig enig i! 

Rent bortsett fra at jeg har sett en god del stygge hestemunner på grunn av det spesifikke bittet. Det er mange andre bitt man heller kan bruke som ikke er så ustabilt i munnen og ikke ødelegger hestetunger. Som er like sterke. 

 

 

Jeg har sett mange hester med ryggproblemer pga feil bruk av sal, det betyr ikke at alle skal slutte å bruke sal, vel?

Som sagt tidligere, bruker man et skarpt bitt, skal man være varsom og vite hvordan det brukes. Det mange tydeligvis syns er ille med pessoa er at det tar over nakken. Det gjør alle bitt med vektstang, så da ser jeg ingen grunn til å bruke kandhar eller pelham som etter mitt syn, tar langt hardere over nakken. Jeg ser det gjentas til stadighet at pessoa er ustabilt, jeg har vist til hvordan jeg bruker det og det skaper ikke ustabilitet, så da faller det argumentet bort. Så da spør jeg igjen som i tidligere innlegg, kom gjerne med forslag som gjør at halshesten ikke mister luft.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

Sånn apropos bitt. Følger en egyptisk hesteorganisasjon og dette er vist det normale utvalget av bitt i Egypt 

image.jpeg.f55d833d3507191085c6c8fe30ff5

  • 4 months later...
Skrevet
På 21.10.2015 at 1:40 AM, ElisabethHH skrev:

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidspunkt vil bitt, hjelpetøyler, bomsal og en del annet bli sett på som like unødvendig/potensielt skadelig som f.eks. struphalsbånd, bur, ''bjeffehalsbånd'' o.l. gjør innad i hundemiljøer nå. Ikke nødvendigvis fordi det er en selvfølge at dyret opplever smerter eller ubehag det øyeblikket man bruker utstyret, men fordi det skal så lite til før det skjer. Mye mindre enn det man tidligere trodde, det skjer faktisk mye nytt innen forskning på hest for tiden - slik som med hunder, men det tar en stund før folk tilpasser seg det i praksis.

Jeg håper ting i hestemiljøet kan forandre seg og at de bare henger etter slik du sier. En av grunnene til at det ikke frister stort å vende tilbake til hest, selv om jeg savner det, er at i mine øyne er all ridning basert på trening ved bruk av straff. Jeg liker det ikke.. 

Jeg har en stund nå passet en tidligere kollega sin hest. Den er tidligere traver, blitt mishandlet og hun har trent den opp igjen med natural horsemanship. Dette har lenge fascinert meg og jeg fikk være med henne i stallen og se hvordan hun gjør det. Hun rir med taugrime med et tau som tøyler. Hun har kun en liten pad på hesten som man kan sitte på med et håndtak om man vil holde seg i det. Jeg fikk prøve han på tur, og jeg har aldri ridd med annet enn bitt før. Jeg var så fascinert over hvor myk han var, uten bitt, uten noe annet enn disse tynne tauene som hang rundt hodet på han! :D Han lyttet til alle signaler, svingte og stoppet med en gang man ba om det, uten mye kraft! 

Jeg har passet den hesten i noen år nå, sånn innimellom mens eier er på ferie ol. Nå nylig passet jeg en annen hest. Han bruker bitt, men hele bittet er gummi, og ikke metall. Så jeg føler meg litt bedre av det. Det er et vanlig trinsebitt. Men jeg merket at jeg hadde helt glemt hvordan man tok på en sal omtrent. Hadde ikke brukt sal på flere år! :lol: Han er en veldig snill og myk hest også, så jeg trenger ikke å bruke mye krefter, så det føles også bedre ut. Jeg har ridd han på tur med helt løse tøyler, langs bilveien og alt. 

Hvis jeg noen sinne skal eie en egenhest, så ønsker jeg å drive med natural horsemanship med den. Basere all trening positivt. Det passer ikke helt med drømmen om å drive med sprangridning på høyt nivå kanskje :lol:

 

Hva er forresten en bomsal?

Skrevet
8 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg håper ting i hestemiljøet kan forandre seg og at de bare henger etter slik du sier. En av grunnene til at det ikke frister stort å vende tilbake til hest, selv om jeg savner det, er at i mine øyne er all ridning basert på trening ved bruk av straff. Jeg liker det ikke.. 

Jeg har en stund nå passet en tidligere kollega sin hest. Den er tidligere traver, blitt mishandlet og hun har trent den opp igjen med natural horsemanship. Dette har lenge fascinert meg og jeg fikk være med henne i stallen og se hvordan hun gjør det. Hun rir med taugrime med et tau som tøyler. Hun har kun en liten pad på hesten som man kan sitte på med et håndtak om man vil holde seg i det. Jeg fikk prøve han på tur, og jeg har aldri ridd med annet enn bitt før. Jeg var så fascinert over hvor myk han var, uten bitt, uten noe annet enn disse tynne tauene som hang rundt hodet på han! :D Han lyttet til alle signaler, svingte og stoppet med en gang man ba om det, uten mye kraft! 

Jeg har passet den hesten i noen år nå, sånn innimellom mens eier er på ferie ol. Nå nylig passet jeg en annen hest. Han bruker bitt, men hele bittet er gummi, og ikke metall. Så jeg føler meg litt bedre av det. Det er et vanlig trinsebitt. Men jeg merket at jeg hadde helt glemt hvordan man tok på en sal omtrent. Hadde ikke brukt sal på flere år! :lol: Han er en veldig snill og myk hest også, så jeg trenger ikke å bruke mye krefter, så det føles også bedre ut. Jeg har ridd han på tur med helt løse tøyler, langs bilveien og alt. 

Hvis jeg noen sinne skal eie en egenhest, så ønsker jeg å drive med natural horsemanship med den. Basere all trening positivt. Det passer ikke helt med drømmen om å drive med sprangridning på høyt nivå kanskje :lol:

 

Hva er forresten en bomsal?

Nå er det godt mulig jeg blander, men såvidt jeg husker går det mye på press og ettergift i NH også - dvs tilføre/fjerne ubehaget, ikke positiv forsterker/negativ straff. Da må du vel over på klikkertrening? 

 

Bomsal er vanlig sal med fiksert bom, standard dressur/sprang osv. 

 

  • Like 1
Skrevet

Det som ofte er litt trist er at "dumme munner" kommer oftest av dårlige hender dvs ryttere , ubalanserte sådan etc . Som regel prøver man jo bittløst fordi det fungerer dårlig med bitt . Det fungerer dårlig med bitt fordi hånden er for dårlig - igjen fordi resten av rytteren er ubalansert og dårlig .  Så isteden for å gå til roten av problemet , gode hender er det viktigste å lære seg , så bytter man ut noe av utstyret slik at man slipper å utdanne seg til å kunne sitte i balanse og etterhvert skape en fin hånd.   

  • Like 3
Skrevet
3 minutter siden, yurij skrev:

Det som ofte er litt trist er at "dumme munner" kommer oftest av dårlige hender dvs ryttere , ubalanserte sådan etc . Som regel prøver man jo bittløst fordi det fungerer dårlig med bitt . Det fungerer dårlig med bitt fordi hånden er for dårlig - igjen fordi resten av rytteren er ubalansert og dårlig .  Så isteden for å gå til roten av problemet , gode hender er det viktigste å lære seg , så bytter man ut noe av utstyret slik at man slipper å utdanne seg til å kunne sitte i balanse og etterhvert skape en fin hånd.   

Noen ganger bruker man bittløst menns man trener opp sits og hånd for å skåne hesten mot skader og vondt i munnen. Ja ofte blir utstyr brukt for å skjule symptomer på problemer, men da er jo ofte hjelpemidlene hardere enn de en allerede bruker. Slik som hjelpetøyler, skarpere bitt, sporer, nesereim, pisk (som brukes til å piske og ikke hjelper) 

Ikke at jeg påstår noen er dårlige ryttere eller eiere om de bruker disse, men veldig mange bruker det fordi de ikke ser at problemene de har er symptomer på noe større underliggende eller de bare har lært at sånn skal det være. 

Skrevet
13 timer siden, Raksha skrev:

Nå er det godt mulig jeg blander, men såvidt jeg husker går det mye på press og ettergift i NH også - dvs tilføre/fjerne ubehaget, ikke positiv forsterker/negativ straff. Da må du vel over på klikkertrening? 

 

Bomsal er vanlig sal med fiksert bom, standard dressur/sprang osv. 

 

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda :lol: Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 

Skrevet
13 timer siden, Raksha skrev: Nå er det godt mulig jeg blander, men såvidt jeg husker går det mye på press og ettergift i NH også - dvs tilføre/fjerne ubehaget, ikke positiv forsterker/negativ straff. Da må du vel over på klikkertrening? 

 

Bomsal er vanlig sal med fiksert bom, standard dressur/sprang osv. 

 

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda[emoji38]Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 

Kort og godt er en bommsal en vanlig sal slik de fleste bruker. Den er mer stabil og må tilpasses etter hvordan hesten forandrer seg. En bomløs sal er mer fleksibel og fordeler ikke trykket til rytteren på samme måte. De er derfor ikke anbefalt å bruke i sprang for eksempel og det er heller ikke anbefalt å stå i stigbøylene på veldig mange av dem. De dyrere bomløse som startrek, sensation osv kan dog være vel så gode som en bommsal i dressur og på tur.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet
40 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda :lol: Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 

Fin instilling å ha :) Om det er like "lett" i praksis på hest som på hund, tror jeg har veldig mye med deg som trener å gjøre og hesten du ender opp med. Heldigvis har jeg absolutt tro på at trening på hest kan være positiv selv om den baseres på press og ettergift. Men vær klar over at NH favner mye forskjellig, og ikke alt er like "pent". Men sånn er det jo innen de aller fleste grener. 

Bomsal er helt vanlig sal. Bomsal er ikke vondt om den er tilpasset riktig og passer hesten. 

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg har ikke satt meg sånn veldig inn i det. Men jeg vil nok overføre min tro om hundetrening til trening av hest. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff i hverdagstrening, da jeg mener noen ting er rett og slett farlig hvis hest og hund gjør galt i hverdagen. Men trening er noe som skal være kjekt. Der ønsker jeg å kun drive positivt. 

Jeg skjønner ikke denne bomsalen enda :lol: Er det vondt for en hest med bomsal? Hvordan ser bomløs sal ut? 


Det er veldig mulig å trene hest likt som hund altså. Jeg har én regel jeg slår hardt ned på, og det er at det ikke er lov å gå på meg (farlig). Men trening skal være gøy! Jeg bruker også noe press og ettergift i treningen, men det kan bety så mangt - selv forsøker jeg å lære inn å flytte seg for press på mildest mulig måte (så lite press som mulig og mye ros og øyeblikkelig ettergift etterpå). Men så kommer det viktige, som jeg tror mange glemmer, og det er å generalisere det og jobbe med å nærmest fjerne presset. Som eksempel, jeg bruker sjeldent sjenkel, hvis setet ikke gir god nok beskjed forsøker jeg å skape litt bevegelse ved ankelen (en lett risting, på en måte). Trenger ikke være inntil hesten engang, de merker det godt. Eller om jeg skal flytte forpart, så må jeg kanskje pirke bortpå med pisken i starten, men ganske snart vil det være nok å peke på skulder. Alltid strebe etter å kunne bruke mildest mulige signaler. :)

Bomsal og bomløs sal kan se helt like ut. En bomsal har en fast bom som følger hestens rygg, men ofte med justerbar fremvissel (front). Fordelen med bomsal er at det fordeler trykket rytter gir best over et større område. Bomløse alternativer kan være barbakkpad (som du prøvde, og det er det jeg bruker mest), sal som mangler bom men fordeler trykket noe ved hjelp av putene under salen, og jeg har også hatt fleksibel ultraflex-bom og lærbom (de er også noe bøyelige, og er det jeg synes er det beste alternativet om man skal ha sal). Problemet med tradisjonell bomsal er at de ikke er fleksible what so ever. De aller fleste hester går jo litt opp i vekt, ned i vekt, får økt muskelmasse, mister litt muskler - altså, det skal godt gjøres å ha en helt lik form året rundt. :P Og så fort en bomsal ikke er perfekt tilpasset vil den nødvendigvis presse feil et sted. Jeg har noen venner/bekjente som jobber innen behandling av hest (massasje, osteopati etc), og alle sier at det mest vanlige problemet de er borti er vondter som følge av sal som ikke passer 100%. Selv fikk jeg saltilpasser til å komme en gang i halvåret, og det var alltid noe som måtte gjøres (og i verste fall selges, om kroppen hadde endret seg nok), så til slutt ga jeg opp. Det betydde jo i praksis at jeg alltid red med en sal som ikke passet i perioder, og å sjekke sal hver måned eller så er jo håpløst (og dritdyrt).

Så, problemet er ikke salen i seg selv, men at så utrolig mange rir med saler som ikke passer helt. Og det er ubehagelig/vondt. Heldigvis har det kommet et stykke på dette området, før var det mange hester som ikke hadde egne saler, saltilpassing var det ikke så mange som brydde seg med, osv. For mitt bruk holder barbakkpad i massevis, men jeg rir ikke så mye ettersom jeg ikke mener det er så bra heller (men det blir en annen diskusjon), og jeg er nøye på å ikke ri hester som jeg er for tung til osv. :)

  • Like 1
Skrevet
On 2.4.2016 at 7:09 PM, MegaMarie said:

Jeg håper ting i hestemiljøet kan forandre seg og at de bare henger etter slik du sier. En av grunnene til at det ikke frister stort å vende tilbake til hest, selv om jeg savner det, er at i mine øyne er all ridning basert på trening ved bruk av straff. Jeg liker det ikke..

Det kommer, det kommer. Sjekk den øverste av de videoene jeg postet lengre opp.
Klikkertrening med hest er også veldig på fremgang: (scroll ned til hest og klikkertrening på høyre side)
http://www.canis.no/bibliotek/
Her er også noe:

Resultater av et lite søk på YouTube (clicker training horses) https://www.youtube.com/results?search_query=clicker+training+horses
Karen Pryor - Reaching the animal mind http://reachingtheanimalmind.com/
En revolusjon er på gang :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...