Når ville du anskaffet valp?

[Maria]

Som flere sikkert vet har jeg ønsket meg en valp av "min" rase i mange år nå, men har aldri vært sikker på hva jeg vil. Jeg har en tispe på 10,5 år og en annen tispe (annen rase) på 4 år. Den eldste er godt voksen og jeg ønsker ikke å bruke henne aktivt i hundesport lengre. Den lille skulle begynne med agility, men fikk en kneskade og kan nå ikke fortsette med det. Hun er forøvrig den ultimate kose- og turhunden, men er for liten for meg hva gjelder lydighet og aktive ting om vinteren f.eks. 

Men! Når bør jeg anskaffe nr. 3? Eldstemann er et godt forbilde og en utrolig solid hund. Men hun er jo godt voksen, tross ungdommelig kropp og gemytt. Den lille er sær og liker ikke valper, men kommer forhåpentlig til å leve i mange år til. Så... Jeg har tenkt på valp til neste sommer f.eks. ELLER vente til eldstemann ikke er lengre. Det siste er kanskje mest praktisk for meg, men jeg er utålmodig. Hva er best - ha en godt voksen, kanskje litt for gammel (?) rollemodell eller vente? De to jeg har må jo fortsatt få sitt...

Vanskelig å være fornuftig - greier jo ikke forutsi hvordan det vil fungere...

Endret 17. Oktober 2015 av Maria

[Guest lijenta]

Har du mulighet til å skjerme valp pappilon og den gamle fra hverandre pujevis. HVis ja så ville jeg gått for ny valp når du har penger og tid til det. Den gamle er god rolle modell, det kan du bruke i bestemte tider og gi den pauser. Papilonen bør vel skjermes mer for den lille. 

 

[Maria]

Det skal nevnes at gamlemor deles med min mor og at hun er mye der. Men hun er like fullt min og må være her en del også. Mini er en del hos svigers etter at de mistet sin hund, så hun behøver heller ikke være her hele tiden. Men bør jeg heller ta meg sammen og trene den gamle (som faktisk er godt grunntrent), eller er det vanlig å overlappe? Veit dette er litt teite spm, men er sånne spm jeg har i hodet hele tiden.. Jeg er jo vanvittig glad i de to jeg har, så tanken er jo ikke å danke de ut. Tenker også at det fort tar et år eller to før en ny hund er skikkelig "brukandes"... Eller? 

[Malamuten]

Akkurat dette tror jeg er veldig individuelt, fordi man er forskjellig, har forskjellige hunder og forskjellig hverdag og noe en synes er ok eller lett kan være strevsomt og vanskelig for en annen person i en annen situasjon med andre hunder. Jeg ønsker egentlig ikke å ha 3 hunder, men her blir det nok 3 hunder i en periode med overlapping, ihvertfall denne gangen ettersom jeg har en "ufør" brukshund i tillegg.  Neste gang, når jeg har to fungerende brukshunder så blir nok nytt familiemedlem skaffet når den eldste er mye eldre, sikkert en liten overlapping da også, men ikke så lang periode som denne gangen. Jeg synes det er best å få inn en ny før den gamle har takket for seg. Da slipper den andre hunden å bli alene og jeg har mer å holde meg opptatt med i sorgen. 

[Wilhelmina]

Jeg planlegger i alle fall overlapping, i den forstand at jeg kommer til å trene og konkurrere med to hunder. Frøkna her blir 5 år til våren, og der er da nummer to kommer i hus hvis alt går etter planen. Jeg tenker det er en fordel at hun er relativt voksen mentalt og har grunntreninga i de grenene jeg starter i før jeg tar fatt på et nytt prosjekt.

[Sprettballen]

Jeg planlegger overlapping hvert fall. Når brukshunden her pensjoneres, vil det kommer en ny bruksvalp. Jeg tror også at min eldste da vil være såpass grunntrent at jeg bare trenger å opprettholde det hun kan. Ikke bruke mye tid på nyinnlæring osv. Hun vil kanskje da også kose seg mer med tur som aktivisering kanskje.

At den lille din ikke er så glad i valper ville jeg ikke bekymra meg veldig over. Klart det kan jo slå begge veier, men den forrige hunden min var ikke glad i valper og hun ble bestiss med nyevalpen etter noen dager med murring. Skulle det slå seg helt, går det stort sett greit å skjerme den eldste. Det er jo uansett bare snakk om i en periode. 

Hun jeg bodde med da jeg fikk schäferen som valp, hadde en kineser som ikke tålte trynet på valpen. Det var litt styr, men det gikk seg til når valpen bare ble eldre og lot den voksne være i fred.

[Red Merle]

Eldste min var 6 år når nr2 kom i hus. OM nr3 kommer i 2016, så vil eldste være 8, mellomste blir 3 også valpen da.
Jeg har et personlig tak på tre hunder, da mannen ikke deler hundeinteressen på samme måte som meg,

Per dags dato er eldste er pensjonert fra konkurranse, og trives med det. Yngste vil antakeligvis ikke bli konkurrert med (miljøberørt) og trives godt som tur hund. Nr 3 vil da bli som den blir. Nå er vår ''sport'' blitt mest utstulling da, det er lenge siden vi konkurrerte i noe annet. Begge jeg har nå er aktive hunder, som krever tur og trening, men ikke så mye at det er uoverkommerlig med en til. En hund må ikke konkurreres med for å ha et godt liv, selv om den er en arbeidsom rase.

 

Jeg tror de fleste hunder blir vandt til hverandre når de bor sammen, og du har jo en fordel med at de to du har nå, stadig kan være hos familiemedlemmer. Det gir deg jo mye mer alenetid med valpen, enn hva f.eks jeg hadde fått med mine. Så har du tid, plass og økonomi til en til hund, ville jeg ikke ha ventet, om den rette kombinasjon dukker opp nå eller til neste år.

 

 

 

[Rocket]

Kommer helt ann på individene synes jeg.
Her hadde overlapping vært optimalt, men nå er jeg igrunn litt for sent ute, selvom gamlingen "bare" nermer seg 9 år. Han er ikke sær gubbe eller noe, men pga ryggen så ville jeg ikke utsatt ham for en ivrig valp av større rase. (Som jeg ønsker meg, Collie. Whippet kunne nok gått, men redd han kunne blitt løpt på ute da etterhvert som den ble voksen) Han er jo ekstremt sosial sånn sett, men han er igrunn mest interessert i å hilse og så er han "ferdig", kan leke i kanskje 5 min om vi treffer rett hund. Ikke har jeg noen særlig gode løsninger på å dele leiligheten når vi er borte heller.
Så her blir jeg med 99% sikkerhet å vente til Rocky er borte. Med mindre det skjer noe drastisk i bo og økonomisituasjon. 

[Maria]

Høres ut som mange tenker at overlapp er en god ting. Jeg er ikke i tvil om at eldstemann er en god rollemodell. Hun lille skal jeg greie å håndtere - hun er egentlig ganske ukomplisert. 

Men hvor mye styr blir det da tro? For å være helt ærlig ønsker jeg ikke å være "bare" hundedame. Jeg har mange andre interesser også. Men jeg ønsker meg veldig en hund som jeg kan ta mer aktivt ut og med i miljøet. Men 3 hunder er litt crazy ass.. 

Det vil stadig dukke opp nye spennende kombinasjoner å velge mellom, så det er ikke noe hast sånn sett. All fornuft sier jeg bør vente, men så er det dette "suget" i meg som aldri går over... Og det må jo være en grunn til det, eller?? 

Ny hund skal velges ut pga eksteriør i stor grad - jeg vil kunne stille den til championat. Viser det seg at den har sykdom eller ikke riktig utseende som gjør dette umulig er jeg forberedt på å tenke litt annerledes enn med de to jeg har nå - kanskje omplassere til en familie eller slikt. Jeg vil inn i avlen, nemlig. Så det er viktig for meg å gjøre så gode forarbeider som overhode mulig. I tillegg ønsker jeg en fremoverlent hund som har ståpåvilje nok til at vi må holde oss aktive. Jeg trenger ikke nok en perfekt tur- og kosehund, for det har jeg alt to av  

[charlotte]

Crazy dog lady? Lol. Jeg hadde tre hunder i flere år, synes det var litt i meste laget så da den eldste ble avlivet (og sorgen var fordøyet) så ble jeg litt lettet over at ansvaret var nede i to hunder igjen. Har bestemt meg for å aldri ha mer enn 2 hunder igjen, men som noen sa over her er vi alle forskjellige og har forskjellige forutsetninger for å håndtere det i hverdagen mtp familiesituasjon osv. Kjenner igjen tankene dine, man vil jo være mer enn bare en gæren hundedame. Nå har jeg kun en hund, og det er litt frustrerende og litt deilig. Frustrerende fordi konkurranse ligger i meg, men deilig fordi jeg kan fokusere på politikken og familieting uten å tenke at hundene går for lut og kaldtvann.

[Guest *Kat84*]

De eldste er som flere har sagt gode rollemodeller for valpene. Hvis gamlemor er i form til det og ikke er skrøpelig på noen måte så ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skulle gått bra. 
Hvor veloppdragen den på 4 år er er jo en annen ting. Er det papillonen som er 4 år? I så fall så regner jeg med at den også er slik du vil ha den. Min er også 4 år, og er akkurat sånn jeg vil ha ham. Og er trygg nok på seg selv til å sette valpepøbelen på plass og kreve sin intimsone. 

Hvis disse tingene er på plass og helsa til eldste er god og du har kapasitet til alle 3 så kjør på når du har tid og anledning.  

[Maria]

Crazy dog lady? Lol. Jeg hadde tre hunder i flere år, synes det var litt i meste laget så da den eldste ble avlivet (og sorgen var fordøyet) så ble jeg litt lettet over at ansvaret var nede i to hunder igjen. Har bestemt meg for å aldri ha mer enn 2 hunder igjen, men som noen sa over her er vi alle forskjellige og har forskjellige forutsetninger for å håndtere det i hverdagen mtp familiesituasjon osv. Kjenner igjen tankene dine, man vil jo være mer enn bare en gæren hundedame. Nå har jeg kun en hund, og det er litt frustrerende og litt deilig. Frustrerende fordi konkurranse ligger i meg, men deilig fordi jeg kan fokusere på politikken og familieting uten å tenke at hundene går for lut og kaldtvann.

Det er akkurat sånn det er - jeg gidder ikke være crazy dog lady  Chess er jo familiehunden og har i så måte aldri vært "min". Den lille er... Liten og faktisk ganske uanseelig. 

Jeg er jo ganske etablert av meg, og vil ha barn med tiden. Men ikke ennå! Så jeg tenker også litt sånn at det er nå jeg kan drive med hund. Den dagen det blir barn blir det automatisk mer sannsynlig at hunden må være en ren familiehund. Si om fem år - enten har jeg bare minien eller så har jeg henne og en til. Og det tror jeg går bra. Det er nå, i en mellomfase, det er vanskelig å bestemme seg.  For hvis ikke nå så må jeg nok vente mange, mange år. Uansett blir det vel nærmere ett år til uansett da. Liker bare å tenke nok - gjorde jo ikke det da jeg kjøpte hund sist gang  

[Maria]

De eldste er som flere har sagt gode rollemodeller for valpene. Hvis gamlemor er i form til det og ikke er skrøpelig på noen måte så ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skulle gått bra. 
Hvor veloppdragen den på 4 år er er jo en annen ting. Er det papillonen som er 4 år? I så fall så regner jeg med at den også er slik du vil ha den. Min er også 4 år, og er akkurat sånn jeg vil ha ham. Og er trygg nok på seg selv til å sette valpepøbelen på plass og kreve sin intimsone. 

Hvis disse tingene er på plass og helsa til eldste er god og du har kapasitet til alle 3 så kjør på når du har tid og anledning.  

Papillonen er endelig slik jeg vil ha henne, ja. Men hun er på ingen måte "nok" hund for meg. Hun er helt fantastisk god og snill, lydig og happy, men jeg får ikke til å bruke henne som jeg gjorde med gamla i sin tid. Hun er ikke redd for å si fra, men hun vil nok bli helt sjukt furten hvis det blir valp!  

Gamlemor er ennå veldig sprek, men det er klart det kan forandre seg fort. Men tror fint hun hadde greit å håndtere en valp enn så lenge  Hun elsker jo valper - hyler av glede når hun ser dem på gata.  

[Monikawt]

Jeg er jo ganske etablert av meg, og vil ha barn med tiden. Men ikke ennå! Så jeg tenker også litt sånn at det er nå jeg kan drive med hund. Den dagen det blir barn blir det automatisk mer sannsynlig at hunden må være en ren familiehund. Si om fem år - enten har jeg bare minien eller så har jeg henne og en til. Og det tror jeg går bra. Det er nå, i en mellomfase, det er vanskelig å bestemme seg.  For hvis ikke nå så må jeg nok vente mange, mange år. Uansett blir det vel nærmere ett år til uansett da. Liker bare å tenke nok - gjorde jo ikke det da jeg kjøpte hund sist gang  

som jeg skulle skrevet det selv faktisk  

og det er igrunn derfor vi kom inn på tanken at det kanskje passer best med hund nr2 til våren. Vi tenkte jo egentlig å vente til Aron var litt eldre, men vi ønsker ikke valp/unghund samtidig som baby. Noe mer fornuftig har jeg ikke å komme med  

men jeg tenker som flere andre her, har du tid, ork og økonomi til tre hunder en periode (opptil noen år) så ser jeg ingenting i veien med å få en til.

[Guest *Kat84*]

Papillonen er endelig slik jeg vil ha henne, ja. Men hun er på ingen måte "nok" hund for meg. Hun er helt fantastisk god og snill, lydig og happy, men jeg får ikke til å bruke henne som jeg gjorde med gamla i sin tid. Hun er ikke redd for å si fra, men hun vil nok bli helt sjukt furten hvis det blir valp!  

Gamlemor er ennå veldig sprek, men det er klart det kan forandre seg fort. Men tror fint hun hadde greit å håndtere en valp enn så lenge  Hun elsker jo valper - hyler av glede når hun ser dem på gata.  

Kjenner igjen ALT det der! 
Fantastisk rase, herlig personlighet hos min, og generelt sett helt perfekt. Men han kan liksom ikke jobbe på den måten som jeg har vært vant med. Har ikke oppmerksomhet og tålmodighet nok til å trene LP, stresser heftig når han trener agility... 
Han passer best til å trene forskjellige ting i veldig korte økter og bare for gøy. 
Og han har furtet ordentlig de siste dagene, men begynner å komme seg nå  

[Maria]

De eldste er som flere har sagt gode rollemodeller for valpene. Hvis gamlemor er i form til det og ikke er skrøpelig på noen måte så ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skulle gått bra. 
Hvor veloppdragen den på 4 år er er jo en annen ting. Er det papillonen som er 4 år? I så fall så regner jeg med at den også er slik du vil ha den. Min er også 4 år, og er akkurat sånn jeg vil ha ham. Og er trygg nok på seg selv til å sette valpepøbelen på plass og kreve sin intimsone. 

Hvis disse tingene er på plass og helsa til eldste er god og du har kapasitet til alle 3 så kjør på når du har tid og anledning.  

Det verste er at hun jeg har er vanvittig enkel å lære ting. Har aldri prøvd LP, da det ikke er helt min greie. Tipper hun kunne gjort det godt. Jeg synes dog det er kjedelig selv. Også skulle vi endelig prøve oss på agility, men da skadet hun seg, og da blir det lite aktuelt å fortsette med agility. Så hun er en bra maskot, og jeg tror hun trives med det  Jeg elsker virkelig den hunden, men må ha mer størrelse neste gang til mitt bruk. 

Også vet jeg ikke om jeg kan leve med furten hund.. Haha. Får vondt av henne og. Men så lenge hun får sine områder og sin oppmerksomhet så tror jeg det kan bli bra. Hun er vanvittig fan av gamlemor i alle fall  

[puddellover]

Da går jeg mot strømmen! Jeg tror jeg hadde ventet til Chessea har gått bort. Både fordi det (kanskje) blir lettere å få pass til valpen hos moren din og for at du skal føle at tiden strekker til!

[Kristina]

Nå har jeg et par måneders erfaring med tre hunder og kan ærlig fortelle at det er ganske mye styr.  Mine hunder har iallefall veldig ulike behov nå om dagen så det går mye tid til hund generelt for å få dekket alles behov (og mine) uten at samvittigheten blir svart. Den eldste trenger pensjonistturer, den mellomste er ganske aktiv og trenger mer mosjon (som meg), og den lille trenger mye trening og erfaringer men ikke så mye tur. For å få dette til å gå opp gjør jeg ikke veldig mye utenom skal jeg innrømme, og de dagene jeg prioriterer annerledes er det en som går for lut og kaldt vann (det føles iallefall sånn). Det var mye enklere (og ville vært mye enklere nå ) med flere hunder der alle hadde samme aktivititetsnivå og behov. Selv om Chessea virker sprek nå vil det nok ikke vare i alle år, hun blir jo gammel som alle andre, og samvittigheten vil bli svart den dagen du velger å prioritere hundetrening med den yngste, men ikke den eldste.  

Rik av erfaringer vil jeg nok planlegge bedre neste gang for å unngå for stor aldersforskjell, og jeg kommer nok ikke til å ha flere enn to i fremtiden. To er akkurat passe; en til hver hånd, trenger ikke velge bort bagasje eller passasjerer for å få plass til de i bilen og de har masse selskap i hverandre.

[HeleneFS]

Jeg er ikke helt i samme situasjon, men jeg vet hvordan det er når du vil ha hund veldig veldig veldig mye, men fornuften sier nei. Heldigvis merker jeg av og til hvor utrolig deilig det er å høre på fornuften fremfor lysten, så jeg passer på å stoppe opp og tenke over det innimellom.... Det hjelper litt!

[Maria]

Dere tre siste - takk!  Jeg trenger de innspillene altså. Virkelig. 

Det kullet jeg tenker at er aktuelt denne gangen er ikke veldig nært forestående. Tispa venter løpetid nå snart, men skal ikke pares før neste der igjen. Det kan fort bli ett år til det er noen leveringsklar valp derfra. Så jeg har gudskjelov tid til å tenke ennå... Jeg må ta en prat med moren min, svigers, sambo og oppdretter og høre hva alle synes og hva de tenker. Jeg er helt avhengig av støttespillere, så deres mening betyr mye. 

Hastverk er lastverk osv.  Godt jeg ikke må bestemme meg akkurat nå! 

[Kristina]

Ja, det er jo veldig morsomt, spennende og koselig med ny valp. Har kjent på følelsen selv i mange år når "alle" rundt meg har fått valp og jeg også har hatt så lyst på! Det er helt pyton å være fornuftig altså så for meg gikk det bare ikke lengre. 

Angrer ikke så fælt altså. Fikk det nok til å høres litt verre ut enn det er, men hadde jeg vært fornuftig og gjort det lett for meg selv hadde jeg ventet til en av hundene var borte før jeg anskaffet meg en ny. Men det meste går seg jo til bare man vil det nok. Å prioritere er jo det det går i. 

Mye kan skje på et år da. Går det ikke an å sette seg på en uforpliktende interesseliste så lenge mens dere venter på løpetid 1 og 2?

 

[Maria]

Ja, det er jo veldig morsomt, spennende og koselig med ny valp. Har kjent på følelsen selv i mange år når "alle" rundt meg har fått valp og jeg også har hatt så lyst på! Det er helt pyton å være fornuftig altså så for meg gikk det bare ikke lengre. 

Angrer ikke så fælt altså. Fikk det nok til å høres litt verre ut enn det er, men hadde jeg vært fornuftig og gjort det lett for meg selv hadde jeg ventet til en av hundene var borte før jeg anskaffet meg en ny. Men det meste går seg jo til bare man vil det nok. Å prioritere er jo det det går i. 

Mye kan skje på et år da. Går det ikke an å sette seg på en uforpliktende interesseliste så lenge mens dere venter på løpetid 1 og 2?

 

Skal ha fra samme oppdretter som gamla, så vi har en veldig god dialog og er kresne begge to. Hun har rådet meg fra å kjøpe valp de siste årene siden hun kjenner meg så godt. Så det må både føles greit for meg og for henne  Kjøper trolig i samarbeid med henne (deleie), så kravene våre må jo matche og. 

Jeg tror ikke det går an å bestemme seg før det er helt nært forestående jeg ass. Jobb og andre ting vet jeg jo lite om nå uansett. Men fy søren så kjedelig å vente - har ventet på denne valpen i 8-9 år nå jo.