Gå til innhold
Hundesonen.no

Når ville du anskaffet valp?


Maria
 Share

Recommended Posts

Som flere sikkert vet har jeg ønsket meg en valp av "min" rase i mange år nå, men har aldri vært sikker på hva jeg vil. Jeg har en tispe på 10,5 år og en annen tispe (annen rase) på 4 år. Den eldste er godt voksen og jeg ønsker ikke å bruke henne aktivt i hundesport lengre. Den lille skulle begynne med agility, men fikk en kneskade og kan nå ikke fortsette med det. Hun er forøvrig den ultimate kose- og turhunden, men er for liten for meg hva gjelder lydighet og aktive ting om vinteren f.eks. 

Men! Når bør jeg anskaffe nr. 3? Eldstemann er et godt forbilde og en utrolig solid hund. Men hun er jo godt voksen, tross ungdommelig kropp og gemytt. Den lille er sær og liker ikke valper, men kommer forhåpentlig til å leve i mange år til. Så... Jeg har tenkt på valp til neste sommer f.eks. ELLER vente til eldstemann ikke er lengre. Det siste er kanskje mest praktisk for meg, men jeg er utålmodig. Hva er best - ha en godt voksen, kanskje litt for gammel (?) rollemodell eller vente? De to jeg har må jo fortsatt få sitt...

Vanskelig å være fornuftig - greier jo ikke forutsi hvordan det vil fungere...

Endret av Maria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har du mulighet til å skjerme valp pappilon og den gamle fra hverandre pujevis. HVis ja så ville jeg gått for ny valp når du har penger og tid til det. Den gamle er god rolle modell, det kan du bruke i bestemte tider og gi den pauser. Papilonen bør vel skjermes mer for den lille. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal nevnes at gamlemor deles med min mor og at hun er mye der. Men hun er like fullt min og må være her en del også. Mini er en del hos svigers etter at de mistet sin hund, så hun behøver heller ikke være her hele tiden. Men bør jeg heller ta meg sammen og trene den gamle (som faktisk er godt grunntrent), eller er det vanlig å overlappe? Veit dette er litt teite spm, men er sånne spm jeg har i hodet hele tiden.. Jeg er jo vanvittig glad i de to jeg har, så tanken er jo ikke å danke de ut. Tenker også at det fort tar et år eller to før en ny hund er skikkelig "brukandes"... Eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dette tror jeg er veldig individuelt, fordi man er forskjellig, har forskjellige hunder og forskjellig hverdag og noe en synes er ok eller lett kan være strevsomt og vanskelig for en annen person i en annen situasjon med andre hunder. Jeg ønsker egentlig ikke å ha 3 hunder, men her blir det nok 3 hunder i en periode med overlapping, ihvertfall denne gangen ettersom jeg har en "ufør" brukshund i tillegg.  Neste gang, når jeg har to fungerende brukshunder så blir nok nytt familiemedlem skaffet når den eldste er mye eldre, sikkert en liten overlapping da også, men ikke så lang periode som denne gangen. Jeg synes det er best å få inn en ny før den gamle har takket for seg. Da slipper den andre hunden å bli alene og jeg har mer å holde meg opptatt med i sorgen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger i alle fall overlapping, i den forstand at jeg kommer til å trene og konkurrere med to hunder. Frøkna her blir 5 år til våren, og der er da nummer to kommer i hus hvis alt går etter planen. Jeg tenker det er en fordel at hun er relativt voksen mentalt og har grunntreninga i de grenene jeg starter i før jeg tar fatt på et nytt prosjekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger overlapping hvert fall. Når brukshunden her pensjoneres, vil det kommer en ny bruksvalp. Jeg tror også at min eldste da vil være såpass grunntrent at jeg bare trenger å opprettholde det hun kan. Ikke bruke mye tid på nyinnlæring osv. Hun vil kanskje da også kose seg mer med tur som aktivisering kanskje.

At den lille din ikke er så glad i valper ville jeg ikke bekymra meg veldig over. Klart det kan jo slå begge veier, men den forrige hunden min var ikke glad i valper og hun ble bestiss med nyevalpen etter noen dager med murring. Skulle det slå seg helt, går det stort sett greit å skjerme den eldste. Det er jo uansett bare snakk om i en periode. 

Hun jeg bodde med da jeg fikk schäferen som valp, hadde en kineser som ikke tålte trynet på valpen. Det var litt styr, men det gikk seg til når valpen bare ble eldre og lot den voksne være i fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste min var 6 år når nr2 kom i hus. OM nr3 kommer i 2016, så vil eldste være 8, mellomste blir 3 også valpen da.
Jeg har et personlig tak på tre hunder, da mannen ikke deler hundeinteressen på samme måte som meg,

Per dags dato er eldste er pensjonert fra konkurranse, og trives med det. Yngste vil antakeligvis ikke bli konkurrert med (miljøberørt) og trives godt som tur hund. Nr 3 vil da bli som den blir. Nå er vår ''sport'' blitt mest utstulling da, det er lenge siden vi konkurrerte i noe annet. Begge jeg har nå er aktive hunder, som krever tur og trening, men ikke så mye at det er uoverkommerlig med en til. En hund må ikke konkurreres med for å ha et godt liv, selv om den er en arbeidsom rase.

 

Jeg tror de fleste hunder blir vandt til hverandre når de bor sammen, og du har jo en fordel med at de to du har nå, stadig kan være hos familiemedlemmer. Det gir deg jo mye mer alenetid med valpen, enn hva f.eks jeg hadde fått med mine. Så har du tid, plass og økonomi til en til hund, ville jeg ikke ha ventet, om den rette kombinasjon dukker opp nå eller til neste år.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt ann på individene synes jeg.
Her hadde overlapping vært optimalt, men nå er jeg igrunn litt for sent ute, selvom gamlingen "bare" nermer seg 9 år. Han er ikke sær gubbe eller noe, men pga ryggen så ville jeg ikke utsatt ham for en ivrig valp av større rase. (Som jeg ønsker meg, Collie. Whippet kunne nok gått, men redd han kunne blitt løpt på ute da etterhvert som den ble voksen) Han er jo ekstremt sosial sånn sett, men han er igrunn mest interessert i å hilse og så er han "ferdig", kan leke i kanskje 5 min om vi treffer rett hund. Ikke har jeg noen særlig gode løsninger på å dele leiligheten når vi er borte heller.
Så her blir jeg med 99% sikkerhet å vente til Rocky er borte. Med mindre det skjer noe drastisk i bo og økonomisituasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som mange tenker at overlapp er en god ting. Jeg er ikke i tvil om at eldstemann er en god rollemodell. Hun lille skal jeg greie å håndtere - hun er egentlig ganske ukomplisert. 

Men hvor mye styr blir det da tro? For å være helt ærlig ønsker jeg ikke å være "bare" hundedame. Jeg har mange andre interesser også. Men jeg ønsker meg veldig en hund som jeg kan ta mer aktivt ut og med i miljøet. Men 3 hunder er litt crazy ass.. 

Det vil stadig dukke opp nye spennende kombinasjoner å velge mellom, så det er ikke noe hast sånn sett. All fornuft sier jeg bør vente, men så er det dette "suget" i meg som aldri går over... Og det må jo være en grunn til det, eller?? 

Ny hund skal velges ut pga eksteriør i stor grad - jeg vil kunne stille den til championat. Viser det seg at den har sykdom eller ikke riktig utseende som gjør dette umulig er jeg forberedt på å tenke litt annerledes enn med de to jeg har nå - kanskje omplassere til en familie eller slikt. Jeg vil inn i avlen, nemlig. Så det er viktig for meg å gjøre så gode forarbeider som overhode mulig. I tillegg ønsker jeg en fremoverlent hund som har ståpåvilje nok til at vi må holde oss aktive. Jeg trenger ikke nok en perfekt tur- og kosehund, for det har jeg alt to av :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crazy dog lady? Lol. Jeg hadde tre hunder i flere år, synes det var litt i meste laget så da den eldste ble avlivet (og sorgen var fordøyet) så ble jeg litt lettet over at ansvaret var nede i to hunder igjen. Har bestemt meg for å aldri ha mer enn 2 hunder igjen, men som noen sa over her er vi alle forskjellige og har forskjellige forutsetninger for å håndtere det i hverdagen mtp familiesituasjon osv. Kjenner igjen tankene dine, man vil jo være mer enn bare en gæren hundedame. Nå har jeg kun en hund, og det er litt frustrerende og litt deilig. Frustrerende fordi konkurranse ligger i meg, men deilig fordi jeg kan fokusere på politikken og familieting uten å tenke at hundene går for lut og kaldtvann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

De eldste er som flere har sagt gode rollemodeller for valpene. Hvis gamlemor er i form til det og ikke er skrøpelig på noen måte så ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skulle gått bra. 
Hvor veloppdragen den på 4 år er er jo en annen ting. Er det papillonen som er 4 år? I så fall så regner jeg med at den også er slik du vil ha den. Min er også 4 år, og er akkurat sånn jeg vil ha ham. Og er trygg nok på seg selv til å sette valpepøbelen på plass og kreve sin intimsone. 

Hvis disse tingene er på plass og helsa til eldste er god og du har kapasitet til alle 3 så kjør på når du har tid og anledning. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Crazy dog lady? Lol. Jeg hadde tre hunder i flere år, synes det var litt i meste laget så da den eldste ble avlivet (og sorgen var fordøyet) så ble jeg litt lettet over at ansvaret var nede i to hunder igjen. Har bestemt meg for å aldri ha mer enn 2 hunder igjen, men som noen sa over her er vi alle forskjellige og har forskjellige forutsetninger for å håndtere det i hverdagen mtp familiesituasjon osv. Kjenner igjen tankene dine, man vil jo være mer enn bare en gæren hundedame. Nå har jeg kun en hund, og det er litt frustrerende og litt deilig. Frustrerende fordi konkurranse ligger i meg, men deilig fordi jeg kan fokusere på politikken og familieting uten å tenke at hundene går for lut og kaldtvann.

Det er akkurat sånn det er - jeg gidder ikke være crazy dog lady :P Chess er jo familiehunden og har i så måte aldri vært "min". Den lille er... Liten og faktisk ganske uanseelig. 

Jeg er jo ganske etablert av meg, og vil ha barn med tiden. Men ikke ennå! Så jeg tenker også litt sånn at det er nå jeg kan drive med hund. Den dagen det blir barn blir det automatisk mer sannsynlig at hunden må være en ren familiehund. Si om fem år - enten har jeg bare minien eller så har jeg henne og en til. Og det tror jeg går bra. Det er nå, i en mellomfase, det er vanskelig å bestemme seg. :P For hvis ikke nå så må jeg nok vente mange, mange år. Uansett blir det vel nærmere ett år til uansett da. Liker bare å tenke nok - gjorde jo ikke det da jeg kjøpte hund sist gang :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eldste er som flere har sagt gode rollemodeller for valpene. Hvis gamlemor er i form til det og ikke er skrøpelig på noen måte så ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skulle gått bra. 
Hvor veloppdragen den på 4 år er er jo en annen ting. Er det papillonen som er 4 år? I så fall så regner jeg med at den også er slik du vil ha den. Min er også 4 år, og er akkurat sånn jeg vil ha ham. Og er trygg nok på seg selv til å sette valpepøbelen på plass og kreve sin intimsone. 

Hvis disse tingene er på plass og helsa til eldste er god og du har kapasitet til alle 3 så kjør på når du har tid og anledning. :) 

Papillonen er endelig slik jeg vil ha henne, ja. Men hun er på ingen måte "nok" hund for meg. Hun er helt fantastisk god og snill, lydig og happy, men jeg får ikke til å bruke henne som jeg gjorde med gamla i sin tid. Hun er ikke redd for å si fra, men hun vil nok bli helt sjukt furten hvis det blir valp!  

Gamlemor er ennå veldig sprek, men det er klart det kan forandre seg fort. Men tror fint hun hadde greit å håndtere en valp enn så lenge :) Hun elsker jo valper - hyler av glede når hun ser dem på gata. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ganske etablert av meg, og vil ha barn med tiden. Men ikke ennå! Så jeg tenker også litt sånn at det er nå jeg kan drive med hund. Den dagen det blir barn blir det automatisk mer sannsynlig at hunden må være en ren familiehund. Si om fem år - enten har jeg bare minien eller så har jeg henne og en til. Og det tror jeg går bra. Det er nå, i en mellomfase, det er vanskelig å bestemme seg. :P For hvis ikke nå så må jeg nok vente mange, mange år. Uansett blir det vel nærmere ett år til uansett da. Liker bare å tenke nok - gjorde jo ikke det da jeg kjøpte hund sist gang :P 

som jeg skulle skrevet det selv faktisk :P 

og det er igrunn derfor vi kom inn på tanken at det kanskje passer best med hund nr2 til våren. Vi tenkte jo egentlig å vente til Aron var litt eldre, men vi ønsker ikke valp/unghund samtidig som baby. Noe mer fornuftig har jeg ikke å komme med :lol: 

men jeg tenker som flere andre her, har du tid, ork og økonomi til tre hunder en periode (opptil noen år) så ser jeg ingenting i veien med å få en til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Papillonen er endelig slik jeg vil ha henne, ja. Men hun er på ingen måte "nok" hund for meg. Hun er helt fantastisk god og snill, lydig og happy, men jeg får ikke til å bruke henne som jeg gjorde med gamla i sin tid. Hun er ikke redd for å si fra, men hun vil nok bli helt sjukt furten hvis det blir valp!  

Gamlemor er ennå veldig sprek, men det er klart det kan forandre seg fort. Men tror fint hun hadde greit å håndtere en valp enn så lenge :) Hun elsker jo valper - hyler av glede når hun ser dem på gata. :P 

Kjenner igjen ALT det der! 
Fantastisk rase, herlig personlighet hos min, og generelt sett helt perfekt. Men han kan liksom ikke jobbe på den måten som jeg har vært vant med. Har ikke oppmerksomhet og tålmodighet nok til å trene LP, stresser heftig når han trener agility... 
Han passer best til å trene forskjellige ting i veldig korte økter og bare for gøy. 
Og han har furtet ordentlig de siste dagene, men begynner å komme seg nå ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eldste er som flere har sagt gode rollemodeller for valpene. Hvis gamlemor er i form til det og ikke er skrøpelig på noen måte så ser jeg ikke noen grunn til at det ikke skulle gått bra. 
Hvor veloppdragen den på 4 år er er jo en annen ting. Er det papillonen som er 4 år? I så fall så regner jeg med at den også er slik du vil ha den. Min er også 4 år, og er akkurat sånn jeg vil ha ham. Og er trygg nok på seg selv til å sette valpepøbelen på plass og kreve sin intimsone. 

Hvis disse tingene er på plass og helsa til eldste er god og du har kapasitet til alle 3 så kjør på når du har tid og anledning. :) 

Det verste er at hun jeg har er vanvittig enkel å lære ting. Har aldri prøvd LP, da det ikke er helt min greie. Tipper hun kunne gjort det godt. Jeg synes dog det er kjedelig selv. Også skulle vi endelig prøve oss på agility, men da skadet hun seg, og da blir det lite aktuelt å fortsette med agility. Så hun er en bra maskot, og jeg tror hun trives med det :) Jeg elsker virkelig den hunden, men må ha mer størrelse neste gang til mitt bruk. 

Også vet jeg ikke om jeg kan leve med furten hund.. Haha. Får vondt av henne og. Men så lenge hun får sine områder og sin oppmerksomhet så tror jeg det kan bli bra. Hun er vanvittig fan av gamlemor i alle fall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg et par måneders erfaring med tre hunder og kan ærlig fortelle at det er ganske mye styr. :) Mine hunder har iallefall veldig ulike behov nå om dagen så det går mye tid til hund generelt for å få dekket alles behov (og mine) uten at samvittigheten blir svart. Den eldste trenger pensjonistturer, den mellomste er ganske aktiv og trenger mer mosjon (som meg), og den lille trenger mye trening og erfaringer men ikke så mye tur. For å få dette til å gå opp gjør jeg ikke veldig mye utenom skal jeg innrømme, og de dagene jeg prioriterer annerledes er det en som går for lut og kaldt vann (det føles iallefall sånn). Det var mye enklere (og ville vært mye enklere nå ) med flere hunder der alle hadde samme aktivititetsnivå og behov. Selv om Chessea virker sprek nå vil det nok ikke vare i alle år, hun blir jo gammel som alle andre, og samvittigheten vil bli svart den dagen du velger å prioritere hundetrening med den yngste, men ikke den eldste. :) 

Rik av erfaringer vil jeg nok planlegge bedre neste gang for å unngå for stor aldersforskjell, og jeg kommer nok ikke til å ha flere enn to i fremtiden. To er akkurat passe; en til hver hånd, trenger ikke velge bort bagasje eller passasjerer for å få plass til de i bilen og de har masse selskap i hverandre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt i samme situasjon, men jeg vet hvordan det er når du vil ha hund veldig veldig veldig mye, men fornuften sier nei. Heldigvis merker jeg av og til hvor utrolig deilig det er å høre på fornuften fremfor lysten, så jeg passer på å stoppe opp og tenke over det innimellom.... Det hjelper litt!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere tre siste - takk! :) Jeg trenger de innspillene altså. Virkelig. 

Det kullet jeg tenker at er aktuelt denne gangen er ikke veldig nært forestående. Tispa venter løpetid nå snart, men skal ikke pares før neste der igjen. Det kan fort bli ett år til det er noen leveringsklar valp derfra. Så jeg har gudskjelov tid til å tenke ennå... Jeg må ta en prat med moren min, svigers, sambo og oppdretter og høre hva alle synes og hva de tenker. Jeg er helt avhengig av støttespillere, så deres mening betyr mye. 

Hastverk er lastverk osv. :P Godt jeg ikke må bestemme meg akkurat nå! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo veldig morsomt, spennende og koselig med ny valp. Har kjent på følelsen selv i mange år når "alle" rundt meg har fått valp og jeg også har hatt så lyst på! Det er helt pyton å være fornuftig altså så for meg gikk det bare ikke lengre. :D

Angrer ikke så fælt altså. Fikk det nok til å høres litt verre ut enn det er, men hadde jeg vært fornuftig og gjort det lett for meg selv hadde jeg ventet til en av hundene var borte før jeg anskaffet meg en ny. Men det meste går seg jo til bare man vil det nok. Å prioritere er jo det det går i. :ahappy:

Mye kan skje på et år da. Går det ikke an å sette seg på en uforpliktende interesseliste så lenge mens dere venter på løpetid 1 og 2?

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jo veldig morsomt, spennende og koselig med ny valp. Har kjent på følelsen selv i mange år når "alle" rundt meg har fått valp og jeg også har hatt så lyst på! Det er helt pyton å være fornuftig altså så for meg gikk det bare ikke lengre. :D

Angrer ikke så fælt altså. Fikk det nok til å høres litt verre ut enn det er, men hadde jeg vært fornuftig og gjort det lett for meg selv hadde jeg ventet til en av hundene var borte før jeg anskaffet meg en ny. Men det meste går seg jo til bare man vil det nok. Å prioritere er jo det det går i. :ahappy:

Mye kan skje på et år da. Går det ikke an å sette seg på en uforpliktende interesseliste så lenge mens dere venter på løpetid 1 og 2?

 

Skal ha fra samme oppdretter som gamla, så vi har en veldig god dialog og er kresne begge to. Hun har rådet meg fra å kjøpe valp de siste årene siden hun kjenner meg så godt. Så det må både føles greit for meg og for henne :P Kjøper trolig i samarbeid med henne (deleie), så kravene våre må jo matche og. 

Jeg tror ikke det går an å bestemme seg før det er helt nært forestående jeg ass. Jobb og andre ting vet jeg jo lite om nå uansett. Men fy søren så kjedelig å vente - har ventet på denne valpen i 8-9 år nå jo. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...