Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://dyreelskere.no/gjor-dyret-ditt-dette-det-kan-vaere-livsfarlig/

Kvasiteori fra tabloidene eller er det noe i det? Fikk meg til å tenke på Chow Chow-en til svigers, som nå nylig har begynt med å sette hodet inntil bein/brystkasse(om vi sitter på huk) på oss og presse panna inntil. Han har aldri gjort det før, bare hilst med logring, labb og litt snusing/slikking. Han er snart 10 år og jeg lurer på om han begynner å merke alderen...

Hva tenker dere som har adskillig mer peiling på hund enn jeg har?

Skrevet

Plutselige adferdsendringer kan man følge med på. Men er han frisk og fin ellers?

Dette KAN være et symptom, men jeg tenker at det må ses i sammenheng med resten av hunden. Det er også en veldig vanlig måte å kose på for mange hunder. :P Så lenge hunden ellers spiser normalt og virker frisk og fin ville jeg ikke bekymret meg. Om hunden har endret adferd eller gir tegn til å ha ubehag så kan det være greit å ta en sjekk hos dyrlegen, ihvertfall i den alderen.

  • Like 2
Skrevet

Det er jo en viss forskjell i om bikkja står apatisk inntil en vegg og soner ut fordi verden er vanskelig eller kroppen smertefull, og om den presser seg inntil når vi er i passende høyde for å komme tett tett og være nær. :heart: 

  • Like 4
Skrevet

Bikkjedyret mitt gjør det der hele tiden (på mennesker, vel og merke), og det er bare hennes måte å kose på. Moser panna inn i skrittet på folk hun aldri har møtt før. De blir som regel litt satt ut :P

Synes også du burde se det litt an. Virker hunden frisk og fin ellers? Hvis den fortsatt er sprek og dere ikke ser noen andre tegn på sykdom, så ville jeg rett og slett bare tenkt at dyret har blitt mer kosete på sine eldre dager :) 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Min også er en hodedytter, men det henger nok litt sammen med øynene også. Han bruker rett og slett folk til å "klø seg"/rense øyenene. (Han har hatt mye betennelse pga nedsatt tåreproduksjon over årene og nå har han også en tett tårekanal)
Også tror jeg han synes det er kjempekos, han bruker ofte hodedytt i siden/beina/skrittet/magen min som en invitasjon til kos, klapp og kløing. :lol: 

Merker forskjellen ved at han gjerne lukter på stedet han har dyttet/gnidd hodet om det er øynene som plager ham. (Viktig å spise/drepe øyebuser/gugg nemlig)

Endret av Rocket
Skrevet

Dette kan jo ikke sammenliknes med hodekosemosing i det hele tatt, jeg går utifra at biskene deres ikke står og trykker hodet mot en vegg eller et møbel uten et menneske i nærheten?  Synes det var en bra artikkel jeg, greit å vite at gjør ens dyr noe slikt så er det rett til veterinær for å sjekke opp!

  • Like 6
Skrevet

Spør om mye rart jeg, har jo aldri hatt hund i hus før selv :ahappy:

Satser på at gamlegutten bare har blitt mer kosete, han virker grei ellers selv om hørselen har blitt dårligere.

Skrevet

Dette kan jo ikke sammenliknes med hodekosemosing i det hele tatt, jeg går utifra at biskene deres ikke står og trykker hodet mot en vegg eller et møbel uten et menneske i nærheten?  Synes det var en bra artikkel jeg, greit å vite at gjør ens dyr noe slikt så er det rett til veterinær for å sjekke opp!

Men TS sier jo at hunden gjør det på menneskene sine når de sitter på huk. Den sitter ikke å presser hodet i en vegg, så tenker jeg at det mest sannsynlig bare er kos :) 

Skrevet

Men TS sier jo at hunden gjør det på menneskene sine når de sitter på huk. Den sitter ikke å presser hodet i en vegg, så tenker jeg at det mest sannsynlig bare er kos :) 

Ja TS sier det, men jeg tolket det til at tråden dreide seg om man mente det var tull det som stod i artikkelen?

 

Skrevet

Ja TS sier det, men jeg tolket det til at tråden dreide seg om man mente det var tull det som stod i artikkelen?

 

Og svarene går vel stort sett på at nei, det er nok ikke tull, men ikke få panikk selv om hunden dytter hodet borti deg eller veggen, det betyr ikke nødvendigvis at den er dødssyk?

Skrevet

Altså. Hvis hunden min plutselig står og dunker hodet i veggen, så blir jeg bekymra. Det er uvanlig for de, og det er ingen logisk grunn for at de skal gjøre det, og jo, jeg ville tatt det på alvor. 

At de står og dytter/dunker hodet sitt i meg når vi koser, er liksom ikke helt det samme - da gjør de jo det for å få kos og oppmerksomhet. Å dunke hodet i veggen er meningsløst. 

Skrevet

Ja TS sier det, men jeg tolket det til at tråden dreide seg om man mente det var tull det som stod i artikkelen?

 

Og jeg tolket det som at hun hadde lest artikkelen og oppdaget at hunden hennes gjorde noe av det samme, og derfor lurte på om det var noe i det, fordi hun var bekymret for at hennes hund er syk.

Så man leser forskjellig :)  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...