Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet avlivet katten med flere slag


maysofie
 Share

Recommended Posts

I følge politiets fb melding så var deler av hodet knuset.  Så da er det vel neppe så stort håp.   Og jeg fester større lit til politiets uttalelser enn vitner som som lar seg følelsesmessig rive med.  Jeg tipper at ingen politifolk har noe ønske om å slå i hjel et dyr.  Jeg er sikker på at hvis katten hadde vært i en slik forfatning at den kunne reddes så hadde de mer enn gjerne fraktet den til en dyrlege.

Det er jo et bilde av katten i artikkelen, og hodet ser rimelig intakt ut.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror heller ikke at politiet har ønske om å slå ihjel dyr, men de har heller ikke forutsetninger for å stille en diagnose. De var ikke alene om å se tilstanden til katten, og jeg tror ikke nødvend

Da er jeg mer kynisk enn deg, for hadde jeg hatt mulighet i et slikt tilfelle du beskriver der, så hadde jeg avlivet på stedet. Og det håper jeg faktisk noen gjør om de finner en av mine katter i en s

Den katten jeg kjørte på (døde momentant) var hel og pen og se på, den så ut som om den lå og sov. Men ja hele skallen dens var knust merket jeg når jeg skulle putte den i en plastpose. Og ja, jeg ten

I følge politiets fb melding så var deler av hodet knuset.  Så da er det vel neppe så stort håp.   Og jeg fester større lit til politiets uttalelser enn vitner som som lar seg følelsesmessig rive med.  Jeg tipper at ingen politifolk har noe ønske om å slå i hjel et dyr.  Jeg er sikker på at hvis katten hadde vært i en slik forfatning at den kunne reddes så hadde de mer enn gjerne fraktet den til en dyrlege.

Jeg tror heller ikke at politiet har ønske om å slå ihjel dyr, men de har heller ikke forutsetninger for å stille en diagnose. De var ikke alene om å se tilstanden til katten, og jeg tror ikke nødvendigvis en drosjesjåfør har dårligere forutsetninger for å si om katten bør til veterinær eller må avlives på flekken.

Det er også forskjell på ville dyr som er skadd og en huskatt som er eid av noen. Det sier seg selv at man ikke forsøker å behandle en elg med store skader som krever oppfølging, men det er en selvfølge at man vurderer det med et kjæledyr.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er jo et bilde av katten i artikkelen, og hodet ser rimelig intakt ut.

Det blir som Ekornet jeg kjørte over. Der den lå så den helt frisk ut hvis jeg hadde tatt bilde av den. Men da jeg tok på den var den et stort puslespill og stein dau. 

Altså ut fra bilde vil jeg tippe en eller annen skade fordi jeg syntes det virker som den spenner seg. Men om skaden er liten eller stor har jeg ikke anelse om. Det vil vi vel ikke få i ettertid heller fordi den ble jo tilført 4-5 slag med kølla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er jo et bilde av katten i artikkelen, og hodet ser rimelig intakt ut.

Tilstanden til hodeskallen og det inni av er vel ikke mye å vurdere på et bilde dekket av våt pels? :o

 

Jeg tror heller ikke at politiet har ønske om å slå ihjel dyr, men de har heller ikke forutsetninger for å stille en diagnose. De var ikke alene om å se tilstanden til katten, og jeg tror ikke nødvendigvis en drosjesjåfør har dårligere forutsetninger for å si om katten bør til veterinær eller må avlives på flekken.

Det er også forskjell på ville dyr som er skadd og en huskatt som er eid av noen. Det sier seg selv at man ikke forsøker å behandle en elg med store skader som krever oppfølging, men det er en selvfølge at man vurderer det med et kjæledyr.

De har nok ikke noen forutsetning for å stille diagnose nei men jeg mener nå likevel de har helt andre forutsetninger enn en drosjesjåfør som sitter på rævva i bilen sin hele dagen. De har også samband og vi vet lite om hva som ble vurdet og det er vel ikke alle veterinærer som er på jobb 08.00 En del av politiyrket er å være først på stedet ved ulykker. Det er også sånn med mennesker og sikkert tilsvarende for katter og dyr, ved 30km/t kollisjon er det stor sannsynlighet for alvorlige indre komplikasjoner. Sånn er det bare selvom ting kan se aldri så bra ut på ett glansbilde. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilstanden til hodeskallen og det inni av er vel ikke mye å vurdere på et bilde dekket av våt pels? :o

 

De har nok ikke noen forutsetning for å stille diagnose nei men jeg mener nå likevel de har helt andre forutsetninger enn en drosjesjåfør som sitter på rævva i bilen sin hele dagen. De har også samband og vi vet lite om hva som ble vurdet og det er vel ikke alle veterinærer som er på jobb 08.00 En del av politiyrket er å være først på stedet ved ulykker. Det er også sånn med mennesker og sikkert tilsvarende for katter og dyr, ved 30km/t kollisjon er det stor sannsynlighet for alvorlige indre komplikasjoner. Sånn er det bare selvom ting kan se aldri så bra ut på ett glansbilde. 

Jeg forstår virkelig ikke hvilken betydning det har for evnen til å vurdere tilstanden til en katt at et menneske "sitter på rævva i bilen sin hele dagen". Du vet akkurat like lite som oss andre om saken, og allikevel så er du skråsikker på at politiet gjorde riktig vurdering. 

Forøvrig er Dyrlegene Bodø AS 3 minutter unna stedet katten ble påkjørt, og de åpner klokka 8 om morgenen, så sannsynligheten for å finne en åpen veterinær som kunne vurdert tilstanden og evt avlivet katten på en bedre måte/i samtykke med eieren var absolutt god.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har nok ikke noen forutsetning for å stille diagnose nei men jeg mener nå likevel de har helt andre forutsetninger enn en drosjesjåfør som sitter på rævva i bilen sin hele dagen. 

 

 

Hva fankern vet du om det? Men rett skal være rett, du skriver "helt andre forutsetning", ikke "mindre forutsetninger". Derfor velger jeg å tolke ditt usaklige innspill her dithen at drosjesjåfører som tilbringer dagen på rævva har minst like gode forutsetninger som en politimann som tilbringer dagen med å fly rundt og leke cowboy...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo et bilde av katten i artikkelen, og hodet ser rimelig intakt ut.

Nå er det slik at jeg har sett veldig mange påkjørte katter, (og hunder), i jobbsituasjon, og måttet avlive mange av de.  Både med batong, andre slagvåpen eller skytevåpen.  Å bedømme dette kun ut i fra et bildet blir helt feil.  Et påkjørt dyr kan se helt greit ut inntil man ser etter / kjenner etter nærmere.  Og det bør du vite.  Dessuten  har jeg ingen tro på at politiet ville skrevet det på fb hvis det ikke var tilfelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den katten jeg kjørte på (døde momentant) var hel og pen og se på, den så ut som om den lå og sov. Men ja hele skallen dens var knust merket jeg når jeg skulle putte den i en plastpose. Og ja, jeg tenkte etter hva jeg hadde i bilen til å slå den ihjel med hvis det viste seg at den levde men var for skadet til å leve videre. Og en katt som ikke rømmer etter å ha blitt påkjørt er mest sannsynlig så ødelagt at det ikke er liv laga å drasse den med til en veterinær! Som regel er hodet ødelagt eller bakparten most/ryggen knekt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flott med så mange eksperter samlet på ett sted :cheer:

Heretter skal jeg begynne å ha med meg et balltre i bilen så jeg kan ta saken i egne hender dersom jeg kommer over/er så uheldig og kjører på en katt eller en hund .. tommelfingerregelen er: er det truffet av en bil i 30 km/t eller høyere og/eller flykter ikke dyret så er det ikke liv laga og man bør slå det ihjel.

Dropp veterinær ...ikke prøv å finne eieren .. slå først og spør etterpå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Pusen min var så uheldig å krysse veien på feil tidspunkt, og ble påkjørt i 80-sona nedenfor huset. Jeg var ute, og hørte det smalt. Pus døde heldigvis momentant, men kroppen og hodet var like helt å se på. De indre skadene var umulig å se. Det rant kun litt blod fra øret.

Jeg tenker det beste for en så skadet pus var å avlive på stedet, ikke å frakte den noe sted.

At politimannen bommet første gang er trist.

Endret av Klematis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den katten jeg kjørte på (døde momentant) var hel og pen og se på...

Pus døde heldigvis momentant, men kroppen og hodet var like helt å se på.

Nettopp! Disse døde momentant, for det er som regel det som faktisk skjer hvis hodet er et puslespill. Pusen i denne saken levde videre, og klarte til og med å bevege seg etter den hadde fått et slag av politiet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusen min var så uheldig å krysse veien på feil tidspunkt, og ble påkjørt i 80-sona nedenfor huset. Jeg var ute, og hørte det smalt. Pus døde heldigvis momentant, men kroppen og hodet var like helt å se på. De indre skadene var umulig å se. Det rant kun litt blod fra øret.

Jeg tenker det beste for en så skadet pus var å avlive på stedet, ikke å frakte den noe sted.

At politimannen bommet første gang er trist.

Jeg tror nesten man må se an formen på katten før man trekker slutninger om katten er død, nesten død, hardt skadd eller lettere skadd. Hvis den ligger rolig og mangler puls så er den død. Hvis den ligger rolig, men har puls så er det vanskelig å si om den er hardt skadd eller nesten død og det sikreste er nok å få en fagperson til å se på den. Er den lett skadd så håper jeg inderlig at den er mulig å få tak i OG at ingen lekpersoner skal leke veterinær og bøddel på stedet, men i stedet tar med katten til en veterinær. 

Det er selvsagt forskjell fra sted til sted om det finnes en veterinær i relativ nærhet, men i denne saken var det som tidligere nevnt opptil flere, og minst en av dem var 3 minutter unna OG åpen da katten ble slått ihjel.

Jeg forstår ikke hvordan noen kan si at det eneste rette var å slå ihjel katten ut fra av disse opplysningene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene katten jeg hadde da jeg var lita, klarte å komme seg hjem, inn og opp trappa med brukket rygg før han kollapset og ble kjørt til vet. og avlivet. Adrenalin kan gjøre mye for en skadet kropp. 

Maling er heller ikke et tegn på at katten har det bra, veldig vanlig at katter maler når de har sterke smerter. Ene min hadde alle innvendige sting gått opp etter kastrering, og hun hadde dratt underhud ut gjennom de utvendige stingene. Hun var dønn rolig og malte da jeg undersøkte henne. Tør ikke forestille meg smertene hun hadde. 

Eneste "feilen" jeg ser her er at politiet måtte bruke flere slag for å avlive. "Desverre" så er det ikke spesielt enkelt å avlive dyr med slag. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at jeg har sett veldig mange påkjørte katter, (og hunder), i jobbsituasjon, og måttet avlive mange av de.  Både med batong, andre slagvåpen eller skytevåpen.  Å bedømme dette kun ut i fra et bildet blir helt feil.  Et påkjørt dyr kan se helt greit ut inntil man ser etter / kjenner etter nærmere.  Og det bør du vite.  Dessuten  har jeg ingen tro på at politiet ville skrevet det på fb hvis det ikke var tilfelle.

Jeg har da ikke bare bedømt den ut i fra bildet? Drosjesjåføren beskriver at omtrent det første politiet gjorde var å slå etter katten med en batong, dvs at de har tydelig ikke gjort noen veldig grundig undersøkelse av den.

Jeg har også sett min andel påkjørte katter, og hvis de har store hodeskader så er de normalt sett bevisstløse og beveger seg ikke, slik som denne katten gjorde etter et feilslått forsøk på avliving.

Jeg sier ikke nødvendigvis at det var FEIL å avlive katten, men måten det ble gjort på var definitivt feil. Skal du avlive dyr på den måten er det en forutsetning at dyret dør på første forsøk. Nå er det jo ikke første gang politiet er uheldig med avlivinger (kjøre over dyr gjentatte ganger med politibilen mm), og dersom de i fremtiden skal ta på seg sånne oppgaver er det kjekt at de faktisk har kompetanse til å avlive dyret.

Det første slaget politiet slo traff ikke slik det skulle og katten gikk noen meter før den la seg ned igjen. Politimannen slo på nytt og mener at katten døde etter det. Han avventet litt, og slo to nye slag for å være sikker på at katten var død. Alle vurderinger er gjort med tanke på at katten skulle lide minst mulig.

Ifølge drosjesjåføren har politiet brukt ganske lang tid på avlivingen, og politimannen har heller ikke forvisset seg om dyret var dødt, slik han i følge loven er påkrevet, han har ventet litt og så slått dyret flere ganger for å forsikre seg om at det var dødt.

Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.

Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt.

Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene katten jeg hadde da jeg var lita, klarte å komme seg hjem, inn og opp trappa med brukket rygg før han kollapset og ble kjørt til vet. og avlivet. Adrenalin kan gjøre mye for en skadet kropp. 

Maling er heller ikke et tegn på at katten har det bra, veldig vanlig at katter maler når de har sterke smerter. Ene min hadde alle innvendige sting gått opp etter kastrering, og hun hadde dratt underhud ut gjennom de utvendige stingene. Hun var dønn rolig og malte da jeg undersøkte henne. Tør ikke forestille meg smertene hun hadde. 

Eneste "feilen" jeg ser her er at politiet måtte bruke flere slag for å avlive. "Desverre" så er det ikke spesielt enkelt å avlive dyr med slag. 

Selvfølgelig kan adrenalin gjøre mye, og alle med litt kunnskap om katt vet også at maling ikke nødvendigvis er positivt. Men disse tingene betyr ikke at katten nødvendigvis er døende, eller burde bli drept på stedet. Det er mye som kan fikses.

For en del år siden var vi ute og leita etter en av våre katter, da vi fant en kattefrøken som åpenbart hadde blitt påkjørt. Hun levde og beveget seg. Purret til og med, og var veldig kosete. Men hele bakparten var lam, og tiss og bæsj bare rant ut av henne. Skulle vi bare ha knerta henne i knollen? Nei, selvfølgelig ikke, det mener jeg alle fornuftige mennesker med et snev av fornuft forstår. Vi kunne umulig vite om lammelsen var forbigående, evt en skade som kunne fikses. Vi ringte veterinæren, selv om dette var langt utpå kvelden, som ba oss komme hjem til henne med katten. Katten ble avlivet, for skadene var for store, men poenget her er at vi ikke kunne vite hvor store de faktisk var. Om de kunne rettes på.

Endret av Lene_S
Endra empati til fornuft, så det ble feil
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan adrenalin gjøre mye, og alle med litt kunnskap om katt vet også at maling ikke nødvendigvis er positivt. Men disse tingene betyr ikke at katten nødvendigvis er døende, eller burde bli drept på stedet. Det er mye som kan fikses.

For en del år siden var vi ute og leita etter en av våre katter, da vi fant en kattefrøken som åpenbart hadde blitt påkjørt. Hun levde og beveget seg. Purret til og med, og var veldig kosete. Men hele bakparten var lam, og tiss og bæsj bare rant ut av henne. Skulle vi bare ha knerta henne i knollen? Nei, selvfølgelig ikke, det mener jeg alle fornuftige mennesker med et snev av empati forstår. Vi kunne umulig vite om lammelsen var forbigående, evt en skade som kunne fikses. Vi ringte veterinæren, selv om dette var langt utpå kvelden, som ba oss komme hjem til henne med katten. Katten ble avlivet, for skadene var for store, men poenget her er at vi ikke kunne vite hvor store de faktisk var. Om de kunne rettes på.

Da er jeg mer kynisk enn deg, for hadde jeg hatt mulighet i et slikt tilfelle du beskriver der, så hadde jeg avlivet på stedet. Og det håper jeg faktisk noen gjør om de finner en av mine katter i en slik tilstand. På en ordentlig måte, så katten mister bevistheten og dør på første forsøk, selvsagt. 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel egentlig en håpløs diskusjon siden ingen av oss var der og fikk se og tatt på katten. Veldig enig i at det var synd at den ikke døde etter ett slag.
Det er litt over 5 kilometer til nærmeste dyrlege. Det er mer enn 5 minutter i et trafikkbilde påvirket av mye veiarbeid. 

Endret av KristinR
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg mer kynisk enn deg, for hadde jeg hatt mulighet i et slikt tilfelle du beskriver der, så hadde jeg avlivet på stedet. Og det håper jeg faktisk noen gjør om de finner en av mine katter i en slik tilstand. På en ordentlig måte, så katten mister bevistheten og dør på første forsøk, selvsagt. 

 

Jeg er faktisk ganske så kynisk av meg når det kommer til dyr og avliving. Kommer jeg over skadde dyr i naturen, f.eks. fugler, så klasker jeg en stein i huet på dem fremfor å la dem lide seg til døde. Jeg har sågar knekt nakken på en liten tamrotteunge, som ble skambitt under introduksjon med en voksen hann. Ungen pumpeblødde, og instinktene kicka inn, så jeg knakk nakken med bare henda. Det er det jævligste jeg har gjort noen gang, jeg foretrekker å ha noe i mellom. Jeg avliver vanligvis med en murstein som er tre-fire ganger større enn dyret som skal avlives. Jeg innser dog mine begrensninger, og vet at jeg ikke kan garantere riktig treff på et dyr som er større enn ei rotte. Selvfølgelig, hadde situasjonen krevd det, hadde jeg prøvd, men da skulle det vært siste utvei. Hadde vi ikke fått tak i veterinær i det tilfellet jeg beskrev, så hadde vi nok også avlivet på stedet, men veterinær er førsteprioritet. Det er slik jeg vil at andre skal tenke når det gjelder mine katter. Prøve først, deretter gi opp ;)

 

EDIT: Kan forøvrig fortelle om en annen katt. Han ble også påkjørt, og var lam i bakparten. Hadde du funnet han, så hadde han altså vært dø nå. I stedet lever han nå i beste velgående, 8 år senere. Riktignok uten hale, for den måtte amputeres, men lammelsen gikk over av seg selv. 

Endret av Lene_S
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår virkelig ikke hvilken betydning det har for evnen til å vurdere tilstanden til en katt at et menneske "sitter på rævva i bilen sin hele dagen". Du vet akkurat like lite som oss andre om saken, og allikevel så er du skråsikker på at politiet gjorde riktig vurdering. 

Forøvrig er Dyrlegene Bodø AS 3 minutter unna stedet katten ble påkjørt, og de åpner klokka 8 om morgenen, så sannsynligheten for å finne en åpen veterinær som kunne vurdert tilstanden og evt avlivet katten på en bedre måte/i samtykke med eieren var absolutt god.

Heretter skal jeg begynne å ha med meg et balltre i bilen så jeg kan ta saken i egne hender dersom jeg kommer over/er så uheldig og kjører på en katt eller en hund .. tommelfingerregelen er: er det truffet av en bil i 30 km/t eller høyere og/eller flykter ikke dyret så er det ikke liv laga og man bør slå det ihjel.

Hva fankern vet du om det? Men rett skal være rett, du skriver "helt andre forutsetning", ikke "mindre forutsetninger". Derfor velger jeg å tolke ditt usaklige innspill her dithen at drosjesjåfører som tilbringer dagen på rævva har minst like gode forutsetninger som en politimann som tilbringer dagen med å fly rundt og leke cowboy...

Wow. Trenger ikke banne., :)

 

Drosjesjåføren kan jeg bare anta har de samme forutsetningene som mannen i gata. Gjerne styrt av følelser oppi situasjonen, sjelden en god kombinasjon i forhold til vurderingsevne. Om ett dyr må lide som følge av følelser så er det bare egoistisk og dyremishandling i strid med lov om dyrevern.

Politiet har det som jobb på daglig basis å hele tiden vurdere forskjellige akutte situasjoner. Det er ofte de som kommer først til ett ulykkessted og man kan anta at de stort sett handler litt mer rasjonelt enn å være styrt av følelser.

At veterinæren er åpen fra 8.00 behøver ikke bety noe annet enn at tiden katta måtte lide ble lenger.

Og vær så snill og slutt å tillegg meg no sånt svada som at jeg mener at alt som er truffet over 30km/t skal slåes ihjel. Det er en grense som gir en god indikasjon på skadeomfang og er noe AMK og redning bruker i ulykkessitasjoner for å vurdere potensielle indre skader på indre organer. Det går ett stort skille her med bakgrunn i fysiske lover for hvor mye krefter som er i sving og endring av bevegelsesmengde. Skole er no dritt.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 
 

Wow. Trenger ikke banne., :)

 

Drosjesjåføren kan jeg bare anta har de samme forutsetningene som mannen i gata. Gjerne styrt av følelser oppi situasjonen, sjelden en god kombinasjon i forhold til vurderingsevne. Om ett dyr må lide som følge av følelser så er det bare egoistisk og dyremishandling i strid med lov om dyrevern.

Politiet har det som jobb på daglig basis å hele tiden vurdere forskjellige akutte situasjoner. Det er ofte de som kommer først til ett ulykkessted og man kan anta at de stort sett handler litt mer rasjonelt enn å være styrt av følelser.

At veterinæren er åpen fra 8.00 behøver ikke bety noe annet enn at tiden katta måtte lide ble lenger.

Og vær så snill og slutt å tillegg meg no sånt svada som at jeg mener at alt som er truffet over 30km/t skal slåes ihjel. Det er en grense som gir en god indikasjon på skadeomfang og er noe AMK og redning bruker i ulykkessitasjoner for å vurdere potensielle indre skader på indre organer. Det går ett stort skille her med bakgrunn i fysiske lover for hvor mye krefter som er i sving og endring av bevegelsesmengde. Skole er no dritt.

 

 

 

 

Nå var det aldri snakk om at katta skulle holdes i livet til over helga bare på rein trass. Jeg er selvfølgelig enig i at et dyr ikke skal lide unødig, men det er faktisk ikke sånn at dyr ikke tåler å ha det litt vondt en halvtime, dersom de kan bli bedre etterpå. Eller mener du at man skal avlive dyr så fort de får litt auau? Alle kjæledyr lider i løpet av livet, det kan man ikke hindre. De blir skadet og syke, akkurat som oss, og det er ingenting i dyrevelferdsloven som sier at de skal avlives så fort de ikke er 100% friske. Faktisk sier loven det motsatte, at de har egenverd, og at deres liv skal behandles deretter, inkludert medisinsk behandling ved behov.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjerne styrt av følelser oppi situasjonen, sjelden en god kombinasjon i forhold til vurderingsevne.

Tull. I slike situasjoner er det nettopp følelser vi skal bruke til å vurdere. Empati, medfølelse, ydmykhet og respekt for dyret for å nevne noen.

 

Jeg har tillit til at Politiet tok den beste avgjølsen de hadde forutsetning for å ta når de stod i situasjonen. Rett eller gal, det får vi ikke vite.
Coulda, woulda, shoulda. Det er så innmari enkelt å dømme i etterpåklokskapens lys. Når man vet utfallet så er det lett å male i svart hvitt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da ikke bare bedømt den ut i fra bildet? Drosjesjåføren beskriver at omtrent det første politiet gjorde var å slå etter katten med en batong, dvs at de har tydelig ikke gjort noen veldig grundig undersøkelse av den.

Jeg har også sett min andel påkjørte katter, og hvis de har store hodeskader så er de normalt sett bevisstløse og beveger seg ikke, slik som denne katten gjorde etter et feilslått forsøk på avliving.

Jeg sier ikke nødvendigvis at det var FEIL å avlive katten, men måten det ble gjort på var definitivt feil. Skal du avlive dyr på den måten er det en forutsetning at dyret dør på første forsøk. Nå er det jo ikke første gang politiet er uheldig med avlivinger (kjøre over dyr gjentatte ganger med politibilen mm), og dersom de i fremtiden skal ta på seg sånne oppgaver er det kjekt at de faktisk har kompetanse til å avlive dyret.

Det første slaget politiet slo traff ikke slik det skulle og katten gikk noen meter før den la seg ned igjen. Politimannen slo på nytt og mener at katten døde etter det. Han avventet litt, og slo to nye slag for å være sikker på at katten var død. Alle vurderinger er gjort med tanke på at katten skulle lide minst mulig.

Ifølge drosjesjåføren har politiet brukt ganske lang tid på avlivingen, og politimannen har heller ikke forvisset seg om dyret var dødt, slik han i følge loven er påkrevet, han har ventet litt og så slått dyret flere ganger for å forsikre seg om at det var dødt.

Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.

Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt.

Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd.

Skjønner at du satser alt på drosjesjåføreren her...  Vel, vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Eller mener du at man skal avlive dyr så fort de får litt auau?

Selvfølgelig ikke. Men motsatt skal man heller ikke holde de i live om de lider og har dårlige odds. Desverre er det altfor mange eksempler på dyr som blir holdt unødig i live. Det er en vesensforskjell på å lide og å ha litt auau. Til sammenligning får mennesker får smertestilllende umiddelbart bare ved den minste auau. I sommer opplevde jeg en skade langt unna allfarvei, det tok litt før han fikk hjelp pga lokasjon og omstendigheter. Jeg skal spare dere for glosene hans, men kan jo nevne at han skreik etter smertestillende. Ett bilde på vg.no kunne lett ha gitt inntrykk av en idyllisk tur i fjellet, det var ingen ytre skader. 

I dette tilfellet hadde katten ett deformert hode, store hodeskader. Det er noe helt annet enn bare litt auau.

Tull. I slike situasjoner er det nettopp følelser vi skal bruke til å vurdere. Empati, medfølelse, ydmykhet og respekt for dyret for å nevne noen.

Naturligvis, og som over er det de samme følelsene man av og til må de vanskelige valgene på. Det var altså heller ikke nødvendigvis det jeg tenkte på men her skal visst alt misforståes og vris og vendes på. Se forøvrig svaret til Lene_S over.

Skjønner at du satser alt på drosjesjåføreren her...  Vel, vel...

Basert på en VG-artikkel. Det er jo nesten fascinerende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke. Men motsatt skal man heller ikke holde de i live om de lider og har dårlige odds. Desverre er det altfor mange eksempler på dyr som blir holdt unødig i live. Det er en vesensforskjell på å lide og å ha litt auau. Til sammenligning får mennesker får smertestilllende umiddelbart bare ved den minste auau. I sommer opplevde jeg en skade langt unna allfarvei, det tok litt før han fikk hjelp pga lokasjon og omstendigheter. Jeg skal spare dere for glosene hans, men kan jo nevne at han skreik etter smertestillende. Ett bilde på vg.no kunne lett ha gitt inntrykk av en idyllisk tur i fjellet, det var ingen ytre skader. 

I dette tilfellet hadde katten ett deformert hode, store hodeskader. Det er noe helt annet enn bare litt auau.

Naturligvis, og som over er det de samme følelsene man av og til må de vanskelige valgene på. Det var altså heller ikke nødvendigvis det jeg tenkte på men her skal visst alt misforståes og vris og vendes på. Se forøvrig svaret til Lene_S over.

Basert på en VG-artikkel. Det er jo nesten fascinerende. 

Helt klart, mange holder liv i dyrene sine fordi de ikke orker å ta valget de egentlig burde ta. Mine meninger er, og har alltid vært, at a) å ta det vanskelige valget er en del av å være dyreeier, og klarer man ikke det, er man ikke sitt ansvar verdig, og b) det er bedre å avlive litt for tidlig enn litt for seint. Det er altså, for å presisere, ikke det faktum at katten ble avlivet jeg reagerer på. Det er det at nødavlivning med en ulovlig metode (jfr både dyrevelferdsloven og forskrift om temaet, det er ikke lov å slå ihjel katter over 8 dager gamle) ble brukt som førstvalg. Førstevalg bør og skal være profesjonell hjelp, og politiet er ikke det hva gjelder veterinærmedisinsk kompetanse. Er man derimot langt unna slik assistanse, så blir det en vurderingsak, og da må man ta de valgene man føler er riktige der og da.
Synes du virkelig det er riktig av man skal gripe til nødavlivning uten å forsøke veterinær først?

Kan forøvrig fortelle om en opplevelse min kone hadde. Hun kjøre lastebil, og var langt ute i gokk da en katt ble påkjørt rett foran henne. Hun stoppet, og så med en gang at katten var alvorlig skadet. Hun var ikke kjent på stedet, så hun ringte politiet for hjelp, og fikk beskjed om at det ikke var deres business, de hadde ikke tid til sånne bagateller. Klokka var forøvrig 5 om morran. Fortvilet prøvde kona å lete seg frem til en veterinær på telefonen, men hadde bestemt seg for at dersom hun ikke fant noen innen minutter, så måtte hun nødavlive katten. I løpet av disse korte minuttene døde katten på fanget hennes. 

Forresten, hvor ser du at hodet på katten er deformert? Det ser ikke jeg på bildet som er lagt ut, og jeg har sett min andel av skadde katter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...