Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden sove i senga?


MiO
 Share

Recommended Posts

En god latter forlenger livet, sies det, så dette er virkelig en helsefremmende artikkel!

Jeg har ikke hund i senga, men det handler i all hovedsak om allergi og søvnproblemer, ikke noe annet. Smitte er vel det jeg bekymrer meg minst for når det gjelder å ha hund generelt sett, men så er jeg ganske lei denne renslighetsbølgen som vasket over landet for noen år siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Stine skrev:

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

Skulle akkurat til å si at det er vel litt avhengig av hunden! :P Jeg tror ingen sover bedre dersom de inviterer en hund som sover urolig inn på soverommet. Jeg tror heller ingen får bedre søvn dersom snorkedyret på 4 ben får slippe til. Og de fleste foretrekker vel å få lov å ligge i sengen hele natten uten å bli sparket ut av senga.

Og nå som jeg leser det jeg har skrevet så skjønner jeg at hundene mine er/har vært noen egoistiske, selvsentrerte og meget usosiale sovere. :shocked:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald er en spooner, så vi sover godt med ham i senga. Nå blir han fort varm da, så han emigrerer til fotenden eller gulvet etterhvert, men kommer gjerne opp igjen på morgenen for ny koserunde :) Han får ikke komme under dyna da, kun oppå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe bedre å bære på, kose med, sniffe (ja, vi alle sniffer vel hundene våre), susse, bli sussa på, klø, gni poter i ansiktet (bare jeg som gjør det?) osv? 

Nei, sikkert en viss risiko for smitte når man lever med/omgås dyr, men det er det jo også med tobeinte. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig at mannen er veterinær, så mye feil som han skriver..... Vi har alltid hatt hunder i sengen, men nå har vi blitt smågiktiske i kroppen og trenger sengeplassen selv. Labradorene har flere soveplasser å velge mellom, GSDen får lov å ligge i fotenden vår, så lange hun ligger rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi ligger på sin egen side (:P) av dobbeltsenga, og enda vi ikke sover inntil hverandre så hjelper nærværet hennes så utrolig mye på nattesøvnen min. De gangene hun ikke sover i senga våkner jeg i løpet av natten. Har aldri vært syk utenom forkjølelse og barnesykdommer heller, og ingen allergier. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er koselig med hund i sengen, men har det bare når jeg er ute og reiser. Det er vel egentlig tre årsaker til det:

-Jeg er veldig allergisk mot pollen, og hundene har mye med seg av det halve året (april-september). 

- Når jeg sover etter nattevakt så skal det veldig lite til for at jeg våkner, og våkner jeg da så er jeg våken igjen.

- Blaze var litt lekk på sine eldre dager, så jeg syns ikke det var så delikat. :P 

Nå har det blitt en vane, og pga de to øverste punktene så kommer jeg til å fortsette med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja sover i senga når vi er på besøk hos foreldrene mine, ellers ikke. Ho er ofte våt og drar med seg masse sand. Det gidder jeg ikke å ha i senga. Dessuten styrer ho så fælt med å opp og ned, ut og inn, slikke tær hvis ho får sjansen osv. sover mye bedre når ho ligger i senga si på gulvet gett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i senga siden jeg som 10-åring fikk chihuahua :). Det har dog variert litt mht om hundene har ØNSKET å ligge i senga mi. Av de to jeg har nå, så er det bare Yasmine som ligger i senga mi i løpet av natta, men hun er litt opp og ned mellom senga, gulvet og sin egen seng. Jeg merker stort sett ikke når hun kravler opp og ned fra senga mi (nei, hun hopper ikke, hun, hun kravler og kaver for å komme seg opp *ler*), men det hender jo jeg våkner litt, men sovner stort sett greit igjen. Willy ligger aldri i senga mi om natta, men kommer gjerne opp om morgenen for litt kos noen minutter. Tror han synes det blir alt for nært og varmt å ligge i senga - han foretrekker nok å ha det kaldt når han sover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun eldste får lov til å sove i senga innimellom. Noen dager må hun ligge i stua, rett og slett fordi hun blir så avhengig av å sove i senga at hun begynner å sutre dersom hun ikke for lov. Lite praktisk dersom hun skal sove over hos noen andre og hun MÅ sove i senga dems :P 

Bakterier bryr jeg meg lite om. Nå har jo jeg en rase som dusjes relativt også (selv om vår nok dusjes mye sjeldnere enn andre i samme rase). Litt ekkelt var det jo da vi fant ut en morgen at valpen hadde bæsja på gulvet og Issi hadde tråkka det opp i senga, men vi blei ikke sjuke av det heller gitt :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...