Gå til innhold
Hundesonen.no

Uønsket atferd


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Kan nok være det og, i flere tilfelle ;) 

Men er man eier av en staff og en mastiff, så blir det fort tydelig hvem som ikke gidder.... :D 

Gjelder ikke alle mastiffer, men en del. Og om det regner er det vel staffen som gjemmer seg i senga, mens dogoen er klar for en (liten) tur...

Nei, og en dogo er liten og aktiv i forhold til en mastiff :P

Jeg har liten tro på at justeringer i aktivisering skal gi noe særlig utslag for ts'hund. Den får alt bra med trim i forhold til rasetype, og da forsvinner ikke hilse-stress ved å bære en tom kløv eller raslende kjetting. Her må nok ts bare få kontroll på dyret :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi leser tydeligvis ikke samme tråd. Jeg har reagert på et par av dine innlegg i tråden her, syns de er lite konstruktive og på grensen til å være ufine. Hadde hun ikke tatt dette på alvor hadde hun h

Her var det mange kjerring kommentarer, tipper TS aldri prøver å bruke forumet igjen til å løse problemer. Det er MANGE som har samme problemer som henne, bare at disse har under halve størrelsen hund

Hvorfor spør du her inne når vi ikke har peiling?

 

 

Nei, og en dogo er liten og aktiv i forhold til en mastiff :P

Jeg har liten tro på at justeringer i aktivisering skal gi noe særlig utslag for ts'hund. Den får alt bra med trim i forhold til rasetype, og da forsvinner ikke hilse-stress ved å bære en tom kløv eller raslende kjetting. Her må nok ts bare få kontroll på dyret :D

Dogoen som rase er ofte en relativt liten og aktiv mastiff ja, men fremdeles mastiff. Min er ca 65 kg og laaaat..... ;) (RED)

Ellers helt enig :) 

**************

Til TS i forhold til matforsvar:

Vår hadde det også.

Da han viste matforsvar fikk han først spise alene på kjøkkenet, med lukket dør. Ingen skulle forstyrre han. Etter hvert tok vi matskålen hans ut i stua, der staffen spiste. De fikk god avstand, og overvåkning fra oss. Det var litt skuling i starten, og litt usikkerhet, spesielt fra staffens side (han merket jo forsvaret fra dogoen), men de ble begge mer og mer avslappet.

Jeg aner egentlig ikke hva løsningen er, jeg er langt i fra ekspert - men vil bare si at det gikk seg til her. Nå får de godbiter og mat sammen, uten noe som helst problem. Leker har de liggende rundt omkring, null stress. 

Så, poenget mitt er kanskje at selv om dere sliter nå, så er det ikke nødvendigvis sånn at det må bli sånn de neste 10 + år.... 

Endret av Minutt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en definitivt ikke understimulert puli med samme atferd. 

Her er det fryktelig typisk for rasen, og bikkja veier heldigvis bare 11 kg ( og bjeffer stort sett bare på andre hunder ), og ikke er jeg alltid like sikker på om hun bare vil leke heller...

Enn så lenge drar vi henne med oss og roser masse de få gangene hun ikke brøler ( 1 av 100 ) og så håpet vi det roer seg etter 2 løpetid. Jeg har prøvd å korrigere henne , men det når ikke inn. . Det begynte etter første løpetid og har bare ekskalert.  

Hun har ingen dårlige erfaringer med andre hunder tror jeg, hun har definitivt ikke fått hilse på "alt" siden jeg aldri lar bikkjene mine hilse ( sambo har latt henne, men jeg går de fleste turene ), og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det har blitt sånn selv om det selvfølgelig ligger i rasen. 

Du har min fulle medfølelse som har ei sånn på 80 kg, jeg synes det er slitsomt nok med ei på 11 kg... 

Med denne kan jeg ikke skylde på at den er omplasseringshund heller, slik jeg kunne på forrige brølape *sukk* 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vigdis får ihvertfall en helt annen holdning når hun "jobber", enten hun drar oss på ski, trekker kjetting eller bærer posten. Da er hun for viktig til å utagere :)

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet?

Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet  gjør selvsagt alt enklere.

 

Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet?

Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet  gjør selvsagt alt enklere.

 

Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Ja, fordi hun kun veier 13 kg, og jeg hadde ikke hæla å hatt hun hvis hun hadde veid 70 kg. Men du sier jo selv at løsningen er lik uansett størrelse, første bud er jo selvfølgelig å få kontroll på dyret, med f.eks grime som flere har foreslått.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei dogo tispe på litt over 50 kg som utagerte mye mot andre hunder. Hun kunne leke fint når hun var løs, men var hun i bånd, så var hun et mareritt. Og hun var unødvendig tøff i trynet mot mindre hunder når hun var i fjortissalderen. Så da måtte jeg gå inn å stoppe henne noen ganger. Det eneste som hjalp der var supernaziregime heele tiden hjemme og ute på tur. Jeg måtte alltid være 110% konsekvent med alt jeg sa til henne, eller grenser vi hadde. De periodene jeg var flink til dette var hun mye bedre på utageringa. De periodene jeg begynte å bli sløv blei hun verre. Jeg tror på at alt i et hundehold henger sammen, så jeg ville tenkt litt over om det kunne vært effektivt å være flinkere med sånt i hverdagen. Og hun blei helt ubrukelig flere uker før løpetiden, altså.. verdens verste pms. Så vi hadde alltid tilbakefall på utageringa da. 

Han jeg har nå var litt for tøff i trynet mot folk når han var rundt den alderen som din er nå. Han utagerte ikke med kunne finne på å knurre mot folk han ikke kjente som stirra på han. Han har blitt mye, mye bedre med alderen, og jeg har måttet være flink til å bare fortsette å sosialisere han med folk som jeg vet er vant med hunder, eller som jeg vet er rolige. Og så har jeg selvfølgelig sagt ifra at det ikke er ok oppførsel. 

Og i begge senarioene så har jo min reaksjon hatt mye å si for hundens reaksjon, så det er også noe å tenke på. Om du blir nervøs eller usikker så kan du banne på at bikkja blir mongo. Også gjelder det å se de små tegnene før hunden faktisk gjør utfall, og stoppe det allerede da. Ører fremover, stirrende blikk bla. Slå hardt ned på det, mye lettere å korrigere før hunden blokker deg helt ut og faktisk er i et utfall. Da er det jo som regel umulig å nå inn. 

Og når man er på tur så er min erfaring at hunden kommer i et helt annet modus om de får på seg en kløv feks. Trenger ikke være noe tung kløv, bare de kommer litt i "arbeidsmodus". 

Jeg hadde definitivt brukt grime. 

Det er ikke noen du kan alliere deg med da, som kan hjelpe deg med passeringstrening? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet?

Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet  gjør selvsagt alt enklere.

 

Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Det hadde selvfølgelig ikke vært noen kjempedeal om bikkja hadde vært 20kg. Men når en hund på nesten 80kg, nekter å se på deg,og blokkerer helt. Så er saken en annen :| 

Jeg hadde ei dogo tispe på litt over 50 kg som utagerte mye mot andre hunder. Hun kunne leke fint når hun var løs, men var hun i bånd, så var hun et mareritt. Og hun var unødvendig tøff i trynet mot mindre hunder når hun var i fjortissalderen. Så da måtte jeg gå inn å stoppe henne noen ganger. Det eneste som hjalp der var supernaziregime heele tiden hjemme og ute på tur. Jeg måtte alltid være 110% konsekvent med alt jeg sa til henne, eller grenser vi hadde. De periodene jeg var flink til dette var hun mye bedre på utageringa. De periodene jeg begynte å bli sløv blei hun verre. Jeg tror på at alt i et hundehold henger sammen, så jeg ville tenkt litt over om det kunne vært effektivt å være flinkere med sånt i hverdagen. Og hun blei helt ubrukelig flere uker før løpetiden, altså.. verdens verste pms. Så vi hadde alltid tilbakefall på utageringa da. 

Han jeg har nå var litt for tøff i trynet mot folk når han var rundt den alderen som din er nå. Han utagerte ikke med kunne finne på å knurre mot folk han ikke kjente som stirra på han. Han har blitt mye, mye bedre med alderen, og jeg har måttet være flink til å bare fortsette å sosialisere han med folk som jeg vet er vant med hunder, eller som jeg vet er rolige. Og så har jeg selvfølgelig sagt ifra at det ikke er ok oppførsel. 

Og i begge senarioene så har jo min reaksjon hatt mye å si for hundens reaksjon, så det er også noe å tenke på. Om du blir nervøs eller usikker så kan du banne på at bikkja blir mongo. Også gjelder det å se de små tegnene før hunden faktisk gjør utfall, og stoppe det allerede da. Ører fremover, stirrende blikk bla. Slå hardt ned på det, mye lettere å korrigere før hunden blokker deg helt ut og faktisk er i et utfall. Da er det jo som regel umulig å nå inn. 

Og når man er på tur så er min erfaring at hunden kommer i et helt annet modus om de får på seg en kløv feks. Trenger ikke være noe tung kløv, bare de kommer litt i "arbeidsmodus". 

Jeg hadde definitivt brukt grime. 

Det er ikke noen du kan alliere deg med da, som kan hjelpe deg med passeringstrening? 

Kontakt kan jeg glemme å få. Hun er stor som i høy,kompakt,og tung. Jeg er ALLTID før henne når vi møter hund, men hun blokkerer og jeg MÅ holde i halsbåndet. Da rykker hun først til,bjeffer og hiver seg litt idiot rundt. For å si det sånn så er det jo ingen som stopper,så det går fort over.

Vi bor på en veldig liten plass,og de fleste hundene har vi trent med,gått kurs med eller lekt med. Og det er ikke veldig mange som tør virker det som.

Idag trente vi litt passering med ei venninne.

Vi passerte to ganger og det gikk bedre med grime.  Siste så gikk vi inn på ei busslomme, begynte å prate og jeg nektet kontakt med hennes hund. Kun sitte. Da virket det som hun ga litt opp og la seg. Hun smatt ut av grimen begge passeringene,så vi skal definitivt invistere i en ny iallefall.

Jeg tar gjerne imot linker om noen vet om noe som kanskje kan fungere. Den vi har er beveglig rundt snutepartiet og må strammes med en slags "lås". Det funker ikke,for hun kommer seg ut av den :/

 

Og til det med matforsvar.. En hund trenger ikke nødvendigvis gå bort til henne. Innenfor 1-2m radius så brøler hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til?  Det var det som funka med hun min i begynnelsen. Jeg satte henne i sitt ved siden av meg og krevde kontakt. Hvis hun ikke hører på deg og lukker ørene, så ville jeg som sagt sett litt på om du kan skjerpe grensesetting og regler sånn generelt, så hun generelt sett får mer respekt for deg og skjønner at hun faktisk må gjøre som du sier, at det er deg som bestemmer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i grunnen stort sett hatt en to- tre fire bikkjer. Det er virkelig ingen big deal å gi dem mat på hver sin plass. Noen spiser langsomt, noen spiser fort, noen ligger og stirrer på den som fortsatt spiser, for å stjele restene, eller psyke den som spiser bort fra matfatet. Det er altså ikke bare ressursforsvar som gjør at det kan være lurt å tenke litt gjennom hvor og hvordan mating foregår. Det er en del av det å ha flere hunder.

De utfallene er en oppdragelsessak og vil ikke gå over av seg selv, på noen måte. Er du innstilt på å trene konsekvent over tid, gå på kurs, alliere deg med hundevenner?

Her i nabolaget har vi en skjønn dogo-mastiff blanding. Han og matmor satt oppi skråninger og inne på lekeplasser og fotballbaner i i allefall et år. Han var i sitt og hun holdt i halsbåndet og småpratet med ham. De hilste ikke på noen, aldri. Men det hadde de gort da han var liten, søt og underdanig. Hun lærte en dyrkjøpt lekse, var kjempeflink og gjorde det som skulle til for å få en ufordragelig unghund til å bli en fantasisk voksen hann.

Det er ingen snarveier i hundelivet. Med eller uten grime, må du være instilt på å jobbe mye, konsekvent og lenge med hunden

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså "understimulert" betyr ikke nødvendigvis fysisk. Det betyr også bruke skallen sin, lære tenke over hva man gjør-grensesetting og lære hunden ta valg, vente ved beskjed om sitt - konsekvent. Stimulering for meg er 24 timer i døgnet. Noe så enkelt som å måtte sitte vente i 20 sekunder og holde kontakt før man får spise. osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns rådet til jma om nazilydighet høres fornuftig ut. Finn en kommando du føler vil fungere å hjernevaske henne på, og innfør den i hverdagen. Hun skal ALLTID lystre den kommandoen - om du så må vente henne ut i to minutter i starten for at det i det hele tatt vil skje noe. Det kommer jo ikke til å løse problemet på tur på sekundet, men kan hjelpe på sikt. 

Litt sånn på siden av saken, tror du at hun trygg å ha sammen med den kommende valpen? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til?  Det var det som funka med hun min i begynnelsen. Jeg satte henne i sitt ved siden av meg og krevde kontakt. Hvis hun ikke hører på deg og lukker ørene, så ville jeg som sagt sett litt på om du kan skjerpe grensesetting og regler sånn generelt, så hun generelt sett får mer respekt for deg og skjønner at hun faktisk må gjøre som du sier, at det er deg som bestemmer. 

Har gjort dette,og det funker sålenge hun ikke ser de andre. Vi gikk jo kurs,noe som gikk helt fint. Men i kurs,og på treningene virker hun mere PÅ, på en måte. 

Når ingen godis frister eller noe,så får jeg  jo fanken ikke kontakt :/

Men altså "understimulert" betyr ikke nødvendigvis fysisk. Det betyr også bruke skallen sin, lære tenke over hva man gjør-grensesetting og lære hunden ta valg, vente ved beskjed om sitt - konsekvent. Stimulering for meg er 24 timer i døgnet. Noe så enkelt som å måtte sitte vente i 20 sekunder og holde kontakt før man får spise. osv osv

Nei,jeg ser den. Å sånne ting bruker jeg hele tiden. Når vi skal ut døra, ved fóring, inn igjen, til vi har fått på bånd osv. Så jeg prøver jo sånne små ting hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjort dette,og det funker sålenge hun ikke ser de andre. Vi gikk jo kurs,noe som gikk helt fint. Men i kurs,og på treningene virker hun mere PÅ, på en måte. 

Når ingen godis frister eller noe,så får jeg  jo fanken ikke kontakt :/

Men har du vist henne at det ikke er greit å ikke høre på deg da? Altså korrigert på et vis? Hun skal jo høre på deg enten du har godis eller ei tenker jeg da. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haltigrime (i stor størrelse): http://www.diggidog.no/productdetails.php?product=2198

 

Ellers så synes jeg IW kommer med ett godt poeng her. Dere må først og fremst prioritere å få orden på det her, og jeg ville tenkt nøye igjennom å hente inn en valp til. Når man kjøper seg en hund som blir så stor må man være forberedt på at man må legge ned ekstra mye jobb om det skulle dukke opp problemer. En hund på 80 kg som utagerer mot mennesker og andre hunder gå jo bare ikke i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg prøver jo sånne små ting hele tiden.

Men GJENNOMFØRER du? Du må være 100% konsekvent - ingen slinger i valsen, glipper det så må du ta det på nytt. Hun skal IKKE få løsninger på å IKKE høre på deg. Og som det sies over: Får det noen konsekvenser når hun ikke hører på deg? 

Ellers så synes jeg IW kommer med ett godt poeng her. Dere må først og fremst prioritere å få orden på det her, og jeg ville tenkt nøye igjennom å hente inn en valp til. Når man kjøper seg en hund som blir så stor må man være forberedt på at man må legge ned ekstra mye jobb om det skulle dukke opp problemer. En hund på 80 kg som utagerer mot mennesker og andre hunder gå jo bare ikke i lengden.

Akkurat det tenkte jeg også. Man tar ikke inn en ny valp før man har orden på den andre hunden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du vist henne at det ikke er greit å ikke høre på deg da? Altså korrigert på et vis? Hun skal jo høre på deg enten du har godis eller ei tenker jeg da. 

Hun er j*vlig sta, så nei det er ikke hver gang.Og selvfølgelig korrigerer jeg. Jeg kan snakke hardt til henne, korrigere ved berøring, og ja.. Men nei,hun gir seg ikke.

Men GJENNOMFØRER du? Du må være 100% konsekvent - ingen slinger i valsen, glipper det så må du ta det på nytt. Hun skal IKKE få løsninger på å IKKE høre på deg. Og som det sies over: Får det noen konsekvenser når hun ikke hører på deg? 

Akkurat det tenkte jeg også. Man tar ikke inn en ny valp før man har orden på den andre hunden. 

Jeg gjennomfører 110% ja! Jeg KREVER at hun sitter når det kommer folk, reiser hun seg så går jeg foran og ber henne sitte igjen,og besøkende får ikke hilse. Oppfører hun seg dritt,får det konsekvenser. Om hun luftes i langline i hagen,og det mot all formodning skulle være noe hun kan bråke på,så ryker hun tvert inn! Det verste er at hun skjønner selv at hun gjør noe galt,for hun underkaster seg om vi kjefter. Tvert. Men in the moment of heat, så klarer hun bare ikke la være. 

 

Valpesnakk har ingenting her å gjøre! Det er forøvrig ikke bare min hund heller,det her. 

Jeg er ikke redd for livet til andre hunder,fordiom hun utagerer. For det er overhodet ikke aggresjon innblanda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er j*vlig sta, så nei det er ikke hver gang.Og selvfølgelig korrigerer jeg. Jeg kan snakke hardt til henne, korrigere ved berøring, og ja.. Men nei,hun gir seg ikke.

 

Da er det jo superviktig at du ikke gir deg og er enda staere enn det hun er . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haltigrime (i stor størrelse): http://www.diggidog.no/productdetails.php?product=2198

 

Ellers så synes jeg IW kommer med ett godt poeng her. Dere må først og fremst prioritere å få orden på det her, og jeg ville tenkt nøye igjennom å hente inn en valp til. Når man kjøper seg en hund som blir så stor må man være forberedt på at man må legge ned ekstra mye jobb om det skulle dukke opp problemer. En hund på 80 kg som utagerer mot mennesker og andre hunder gå jo bare ikke i lengden.

Den grima har vi faktisk prøvd. Problemet der var at den åpnet seg rundt nakken. Og den sjangsen tar jeg ikke. 

En ting er at hun utagerer i ekstase,men at vi imøte med en hund,og hun kommer med grime,som hun kanskje kommer seg ut av og løs.. Nei! Vi trenger ikke skremme vannet av folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grima har vi faktisk prøvd. Problemet der var at den åpnet seg rundt nakken. Og den sjangsen tar jeg ikke. 

En ting er at hun utagerer i ekstase,men at vi imøte med en hund,og hun kommer med grime,som hun kanskje kommer seg ut av og løs.. Nei! Vi trenger ikke skremme vannet av folk.

Da tror jeg det ikke er så mange andre alternativer mtp. grime. Synes du skal kontakte en atferdsekspert å få hjelp jeg, for du er ekstremt negativ til alt som foreslås her inne, og da er det ikke så lett å hjelpe til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tror jeg det ikke er så mange andre alternativer mtp. grime. Synes du skal kontakte en atferdsekspert å få hjelp jeg, for du er ekstremt negativ til alt som foreslås her inne, og da er det ikke så lett å hjelpe til.

mja, du får grimer til sau, lama og føll. Sikkert noe som passer en EM :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig du ikke tar dette helt på alvor og tar til deg rådene du får her inne . Du har en stor hund som utagerer på mennesker og hunder, om ikke du sett alvoret så er det mulig at noen naboer tar affære. Jeg hadde vært livredd for å treffe dere på tur da det er tydelig at du ikke har kontroll. Er ikke redd for rasen i utgangspunktet, men det er en rase som du MÅ ha kontroll på.

Og i tillegg så har du skaffet deg en valp?!?!

Endret av Potemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjort dette,og det funker sålenge hun ikke ser de andre. Vi gikk jo kurs,noe som gikk helt fint. Men i kurs,og på treningene virker hun mere PÅ, på en måte. 

Når ingen godis frister eller noe,så får jeg  jo fanken ikke kontakt :/

Jeg tar å quoter det @jma skrev: Du kan jo trene kontakt i mer og mer krevende omgivelser, og til slutt kreve det om det er en annen hund i nærheten? Man må jo eventuelt begynne på avstand og redusere avstanden etterhvert som man får det til?

og kobler det sammen med det @ida skrev: Her i nabolaget har vi en skjønn dogo-mastiff blanding. Han og matmor satt oppi skråninger og inne på lekeplasser og fotballbaner i i allefall et år. Han var i sitt og hun holdt i halsbåndet og småpratet med ham. De hilste ikke på noen, aldri. Men det hadde de gort da han var liten, søt og underdanig. Hun lærte en dyrkjøpt lekse, var kjempeflink og gjorde det som skulle til for å få en ufordragelig unghund til å bli en fantasisk voksen hann.

Jeg synes det hørtes veldig fornuftig ut og om det er én ting i tråden jeg synes du skal plukke med deg så er det de har skrevet. Det er nok ingen quick-fix og kontakttrening og tålmodighet er de to viktigste tingene du kan ha i verktøybeltet ditt i denne situasjonen. Om det er så at hun i situasjonen hverken vil ha godis eller leke eller noe, så har vel omgivelsene blitt for krevende for fort om du går ut ifra det jma skrev. Ett steg av gangen. Når du har stålkontroll på tur når dere ikke møter bikkjer/mennesker, så kan dere gå videre til neste skritt. 

Endret av MaritaS
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når vi har et problem med hunden på et eller annet vis er det veldig lett for eier å ikke se hvordan en skal gripe an. Har gjort det selv og har hatt forskjellige raser og hunder opp gjennom over 20 år. Og jeg faktisk gjorde det med den siste hunden. Jeg tror det er lurt å kontakte noen som kan se det utenfra så du kan få til dette igjen. Og det bør vel være dere begge som bor i huset + hundene denne bør se på. Lykke til med å få det til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig du ikke tar dette helt på alvor og tar til deg rådene du får her inne . Du har en stor hund som utagerer på mennesker og hunder, om ikke du sett alvoret så er det mulig at noen naboer tar affære. Jeg hadde vært livredd for å treffe dere på tur da det er tydelig at du ikke har kontroll. Er ikke redd for rasen i utgangspunktet, men det er en rase som du MÅ ha kontroll på.

Og i tillegg så har du skaffet deg en valp?!?!

Tuller du med meg eller? 

Hun utagerer ja,men overhodet ikke noe aggressive tendenser.

Og hun har til dd IKKE kommet seg bort til noen hun ikke skal bort til. Du må roe deg 10 hakk ned, dette er overhodet ikke en aggressiv hund!

Hun har unghundnykker som alle andre unghunder,og om jeg tar det seriøst eller ikke så,kan du vel **** ikke vite det av hva jeg skriver? Herrefred!

Og nei,jeg er ikke negativ! Vi har trent passeringer idag,og fikk en god opplevelse. Det med grimestr er faktisk bare sånn det er. Hun kommer seg utav alt! Så beklager til dere som har hunder,og faktisk LETT finner noe som passer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...