Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan takler du kritikk og negativitet?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Kom forresten på et område hvor jeg er skikkelig sensitiv, noe som irritererer meg grenseløst: Jeg retirerer raskt til 13 år gamle Sandra som ikke fikk være med på fest (altså føler meg misforstått og utenfor) når jeg opplever at folk stiller spørsmål om ting jeg har sagt i beste mening, forteller om uten overhodet ha tenkt over at folk kan plukke opp visse ting fra eller bare fleipa uskyldig (i mine øyne) med. Jeg liker ikke å fornærme folk eller oppdage at jeg har vært taktløs. Å bli arrestestert på det er grusomt ubehagelig. :P

Der er vi nok veldig like, gitt... Ditto

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en alvorlig angstlidelse som til tider virker helt funksjonshemmende, og jeg er veldig følsom og sårbar for kritikk. Det tok meg mange år før jeg klarte å skrive på forum, og da startet jeg med ting som "fint bilde!" og "jeg synes du er kjempeflink!" og sånne ting. Dette var på et annet forum, og tror du ikke jeg i løpet av første uken fikk en privat melding etter jeg hadde skrevet noe sånt: "hvem tror du at du er? Tror du noen bryr seg om hva du synes?" Helt ute av det blå. Man skulle tro det ville fått meg til å slutte, men da ble jeg faktisk så provosert at jeg ble tøffere. Jeg ignorerte meldingen og begynte å skrive litt mer.

Så ja, jeg er konfliktsky så det holder, men jeg synes jeg har blitt flinkere med årene. Øvelse gjør mester, og alt det der. Jeg har til og med kastet meg ut i kortnesediskusjoner, og det er jeg faktisk ganske stolt av, for det er ikke nødvendigvis de enkleste diskusjonene dersom man mener at media forenkler problematikken på en veldig ødeleggende måte.

Jeg er ikke tøff i det hele tatt, men det er lettere på nett for da har jeg tid til å skrive. Eller for å si det sånn: jeg har tid til å skrive, slette, skrive det om, slette, skrive det om igjen, slette, skrive det om og lese over. Jeg tror at det er sunt for meg å få utfordret meg på en relativt trygg arena som dette, men jeg vurderer alltid hva jeg kaster meg ut i. Jeg har gode og dårlige perioder, og jeg diskuterer ikke kortneseavl dersom jeg er dårlig psykisk. Da holder jeg meg enten unna forum, eller så bruker jeg liker knappen for det den er verd.

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er konfliktsky på det viset at jeg syns det er utrivelig med konflikter. Jeg er såpass trygg på meg selv at jeg ikke er noe redd for å si min mening, men jeg misliker langvarige konflikter. Da orker jeg ofte ikke å engasjere meg. 
Jeg er sjelden hårsår og blir ikke fornærmet i diskusjoner, men syns det er tøft å skulle ha ryggrad i enkelte situasjoner. 

Jeg har så lang erfaring og mye kunnskap at jeg mange har tenkt på om ejg ikke burde engasjere meg i hovedstyret i raseklubben min. Men konflikter mellom enkelte medlemmer/grupper i klubben gjør at jeg ikke orker. Jeg syns slike konflikter er virkelig ubehagelig for jeg vil så gjerne at alle skal være venner og godt forlikt. 

Dessuten kommer det sjeldent noe konstruktivt ut av diskusjoner der man opplever polarisering. Alle er mer opptatt av å vinne frem med sitt syn enn å kunne komme frem til enighet. 

Det har alltid betydd mye for meg hva andre syns og mener om meg. Regner med jeg er lik mange andre på det området. Med alderen er jeg blitt tryggere på meg selv og vet at jeg er en person som sjelden sårer andre, jeg er blid og høflig. Om andre da ikke liker meg, so be it. 

Noen tar seg nær av at andre har andre meninger enn dem. I diskusjoner her inne der noen er fortvilt og spør om noe angående hunden. Hvis de da får andre svar enn de forventer og ønsker blir de såret. Det er etter min mening vissvass. Man må tåle å få høre hva andre med lang erfaring har å si og ta til seg konstruktiv kritikk. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler det ikke særlig bra, som er grunnen til at jeg nettopp skrev et langt innlegg som jeg endte opp med å fjerne - orker ikke å ta sjansen på ubehagelig diskusjon nå. :P 

Mine beste tips er å prøve å holde seg så saklig og rolig som man klarer, mindre sjanser for ubehageligheter om man selv er litt forsiktig av seg. Droppe diskusjoner/gi høflig beskjed om at man ikke ønsker å diskutere mer om det blir for ufint (har det først kommet dit er sjansen for at ubehaget øker uten at din mening blir bedre forstått ganske stor). Mengdetrening fint, for selv om det er ubehagelig der og da blir man jo mer vant til det. Hvis jeg blir litt utafor av en diskusjon pleier jeg også å avlede meg selv med noe å gjøre som ikke innebærer å tenke (se på en serie/film f.eks.), hvis ikke blir jeg fort sittende og dvele ved det og da påvirker det resten av dagen/humøret i større grad. :) 

Endret av ElisabethHH
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag brukar försöka få fram att det jag skriver är vad jag anser, tycker, tror, tänker. Dvs formulera det väldigt tydligt att det är min uppfattning, inte en universal sanning.
På så sätt kan jag bara ignorera när folk blir galna och hoppar upp och ner i frustration. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går etter jobb hev jeg meg av sted for å samle underskrifter. Jeg bare gikk på og jeg syns det gikk veldig bra. Jeg er en sosial person som er flink å prate med folk, men i slike situasjoner som en underskriftskampanje, så vet man at det er meninger involvert og reaksjoner kan komme. Men det gikk bare bra.  Fikk gode samtaler med alle.  Så er fornøyd.

Det eneste er at det er nabo som er litt sur pga dette og den følelsen sitter veldig i meg. Jeg liker det ikke i det hele tatt, tar det litt personlig, syns det er ubehagelig. Nesten litt "redd" for å støte på vedkomne i tilfelle diskusjon. Men, det følelsen blir vel mindre etter hvert som man får det på avstand.  Om hundre år er alltid glemt sier det, og det er ikke så langt unna sannheten :P I hvert fall er det: om hundre år bryr ikke folk seg like mye lengere :P

Men følte en slags støtte å lese innleggene i går. Selv om man ikke fikk noen direkte tips, så var det greit å snakke om temaet :) Takk!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber for en mobiloperatør, og har drevet med konkurssalg tidligere, så jeg er så vant til å få kjeft for ting som ikke har noe som helst med meg å gjøre, at jeg bare trekker på skuldrene og lar folk kjefte ferdig. Jeg kan selvfølgelig bli irritert innimellom, men for det meste bare oppgitt :P

Jeg vil ikke si at jeg veldig direkte, men heller ikke tilbaketrukket. En eller annen mellomting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hobbypolitiker og da må man stå i stormen noen ganger. Ble blant annet kalt "***** hestpeis" på åpen gate for noen uker siden. Jeg nikker og smiler til sånt, man lærer seg hvem det er vits i å argumentere mot (både irl og på forum), hvem man bare skal jatte med, og hvem man skal ignorere. I diskusjoner både i virkeligheten og på nett handler dette for meg svært mye om menneskers debattskikk. Jeg tror at de aller fleste mennesker er gode, men debatterer de som en idiot, gidder jeg ikke forholde meg til dem, for da bruker de sin intelligens på en måte jeg ikke ønsker å bruke tiden min på.

Jeg tar det aldri personlig at noen er uenige med meg, det handler om sak. Jeg tar det svært sjelden personlig dersom noen drar krasse personkarakteristikker om meg, da det sier mer om den andre parten enn om meg. Jeg setter pris på konstruktiv kritikk, både om sak og om min personlighet. Men da skal kritikken være velbegrunnet og høflig presentert, slik jeg selv streber etter å "kritisere" andre mennesker.

Man lærer seg ikke å stå i vinden dersom man ikke tillater seg å prøve seg på en storm eller to. "Hardhudhet" kommer etterhvert, og litt etter litt føles det ikke så ille likevel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er så "direkte" og krass og ufin i diskusjoner at man skremmer motparten fra å uttale seg videre, da har man ikke vunnet noe som helst. Men tapt muligheten til å høre hva andre egentlig mener, som kanskje faktisk kan tilføre diskusjonen og temaet noe konstruktivt..
Så de som "tåler en trøkk", ville kunne tjene mye på å moderere seg litt. Men mulig det kan være vanskelig å forstå for noen.

Endret av Bling
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er ganske greit å diskutere ting, så lenge man klarer å holde seg saklig.

Eksempelvis når jeg dreiv på med dyrevernsarbeid en del var det helt uproblematisk å snakke med fremmede mennesker om denne saken og presentere mine/organisasjonens synspunkter. Da plager det meg ikke om relaterte ting tas opp med meg som person (står jeg og sier at pelsdyroppdrett bør avskaffes syns jeg faktisk det er greit at folk lurer på om jeg bruker skinnprodukter f.eks. Målet deres er faktisk å se etter brudd på min logikk i praksis).

Men når ting sporer av i personangrep/sjikane merker jeg fort at huden min ikke er så tykk som jeg skulle ønske. Det er så utrolig ubehaglig å få forvridde oppfattninger av en selv som person presentert. Tidligere i år var jeg innblanda i en sak hvor flere kommentarfelt på nettet strømmet over av utsagn på hvor "schtøgg" jeg måtte være og hvor dårlig sexlivet mitt var, siden jeg hadde synspunkter på en teit reklamelapp i en butikk. Slikt tror jeg ingen er tykkhuda nok til å ikke bli påvirka av, egentlig.

Jeg syns det hjelper om man klarer å tenke at folk som er skikkelig ufine bare prøver å kneble deg på sin måte. De ønsker å ødelegge for andre og eliminere et uroelement fra livet/verdensbildet sitt som de anser som ubehaglig. Og man kan jo ikke la de vinne gjennom med det?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Men når ting sporer av i personangrep/sjikane merker jeg fort at huden min ikke er så tykk som jeg skulle ønske. Det er så utrolig ubehaglig å få forvridde oppfattninger av en selv som person presentert. Tidligere i år var jeg innblanda i en sak hvor flere kommentarfelt på nettet strømmet over av utsagn på hvor "schtøgg" jeg måtte være og hvor dårlig sexlivet mitt var, siden jeg hadde synspunkter på en teit reklamelapp i en butikk. Slikt tror jeg ingen er tykkhuda nok til å ikke bli påvirka av, egentlig.

Jeg syns det hjelper om man klarer å tenke at folk som er skikkelig ufine bare prøver å kneble deg på sin måte. De ønsker å ødelegge for andre og eliminere et uroelement fra livet/verdensbildet sitt som de anser som ubehaglig. Og man kan jo ikke la de vinne gjennom med det?

Akkurat sånt kjenner jeg på jeg også. Samtidig så kjenner jeg at personer som sier sånt må mangle et eller annet. Har man ikke noe fornuftig å si, og samtidig ikke klarer å holde kjeft, så sier man sånne ting, og det sier jo egentlig ingenting om deg, men alt om dem. Det må gå an å ha "tøffe" debatter og diskusjoner uten at man går løs på person.

Jeg har lagt merke til at sånne ting blir veldig fremtredende når kvinner mener noe. Menn kan mene hva de vil, og i verste fall bli kalt drittsekk, men når en kvinne mener noe, så er man veldig fort en h***, f****, j**** stygg osv. Og det kommer som regel fra menn, som ikke har noe bedre å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer jo an på om jeg opplever at kritikken er berettiget eller ei.

Nå er jeg vant til å få en del kjeft i jobbsammenheng, det hører med, det.

Kjeft som også ikke har noe med meg å gjøre, jeg blir bare en skyteskive for enkelte som bare må angripe den første som dukker opp fordi de er sinte på systemet. Det må vi stå i, og slik er det. Klart det er svært ubehagelig til tider.

Jeg kan være både direkte, bestemt og svært tydelig, om jeg synes det er på sin plass

Og det hender jo, både i jobbsammenheng og privat.

Kritikk på nett opplever kanskje ofte litt verre enn i det virkelige liv, fordi mange her ikke kjenner hverandre, og kun danner seg inntrykk ut i fra den skriftlige informasjonen de får. Jeg tipper at mange av de inntrykkene vi får via hundesonen ikke stemmer med inntrykket vi ville fått om vi møtte personen. Og mange er nok tøffere bak et tastatur enn de ville vært ansikt til ansikt. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...