Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden har plutselig blitt utestengt av soverommet, hva kan jeg gjøre for å roe henne ned om natta?


Recommended Posts

Skrevet

 

For 2 uker tilbake så fikk samboeren min nok av at hunden sov sammen med oss inne på soverommet. Hun har egen seng stående på gulvet ved siden av vår, men hun hopper gjerne opp og ned hele natta, om vi nekter henne komme opp i sengen står hun å skraper på madrassen mens hu piper og snøfter. Vi klarer å vende henne til å kun sove i sengen sin, det tar noen dager/uker, og når vi først klarer det, så begynner hu å skrape og romstrere i sengen sin. (Hu er vandt til å ligge under dyne).

Samboer har hvertfall fått nok da han jobber på dagtid og går på skole på kveldstid. At han har tvingt hu ute i stua. Jeg har laget en skikkelig god og varmt hunderom under skrivebordet, men 3 av 4 kanter med lystette og vindtette gardiner. Problemet er jo bare at hun legger seg utenfor soveromsdøra å piper? Jeg pleier som regel hver natt å sove med hu en times tid under skrivebordet i senga hennes, og på morran slipper jeg henne inn på rommet så vi får kosa litt før vi går tur og jeg deretter til skolen.

 

Hva kan jeg gjøre for at alle tre kan få en god natts søvn??

 

Jeg har også litt mer dårligere samvittighet for at hun ikke får sove med oss, for ikke nok med at hun er alene 6 timer om dagen mens jeg er på skolen, så er hun også nå alene 7-8 timer om natta. Er dette veldig forferdelig av meg? Har så dårlig samvittighet!!

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr. Jeg hadde heller forsøkt å få løst det på et vis som gjør at hunden kan være på soverommet og at alle andre likevell får en god natt søvn. Et stort bur eller en seng med litt gode kanter på fylt med masse varme og myke ting, egen dyne feks, evt ha på hunden et dekken/genser e.l. om den liker å ha noe over seg. At det blir noen netter med trening og litt forstyrret søvn må dere nesten bare regne med, men det antar jeg dere må finne dere i om hunden ligger utenfor døren og piper også. Jeg ville startet på en helg eller noe der man ikke skal jobbe e.l. så man får 2-3 netter hvor man er helt konsekvent på hva som gjelder og holder seg til det uten å finne på nødløsninger for å berge nattesøvn, også er man da forhåpentligvis over den verste bøygen ila helgen og får grei søvn til uken. En god tur på kvelden (i starten) gjør nok heller ingen skade. En sliten hund har litt mindre energi å krangle med. Evt så finnes det slike "huler" man kan få kjøpt, seng med tak, men det spørs hvilken hund dere har da for de kommer vell helst i små str. 
 

Og om man setter igang en slik prosess så vær veldig svart/hvitt i starten ihvertfall. Da er det ikke noe opp i senga på morgenen eller på kvelden før man sovner. Da er det bare hundesengen som gjelder for hunden og ikke noe annet, så den forstår det og gir slipp på håpet (og maset) om å få opp i senga.

Men uansett, nei det er jo ikke slemt av deg å ha hunden på stuen om natten. Gjør minst mulig utav det, sørg for at hunden har det den trenger for å ha det bra også går det seg til etterhvert. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr. Jeg hadde heller forsøkt å få løst det på et vis som gjør at hunden kan være på soverommet og at alle andre likevell får en god natt søvn. Et stort bur eller en seng med litt gode kanter på fylt med masse varme og myke ting, egen dyne feks, evt ha på hunden et dekken/genser e.l. om den liker å ha noe over seg. At det blir noen netter med trening og litt forstyrret søvn må dere nesten bare regne med, men det antar jeg dere må finne dere i om hunden ligger utenfor døren og piper også. Jeg ville startet på en helg eller noe der man ikke skal jobbe e.l. så man får 2-3 netter hvor man er helt konsekvent på hva som gjelder og holder seg til det uten å finne på nødløsninger for å berge nattesøvn, også er man da forhåpentligvis over den verste bøygen ila helgen og får grei søvn til uken. En god tur på kvelden (i starten) gjør nok heller ingen skade. En sliten hund har litt mindre energi å krangle med. Evt så finnes det slike "huler" man kan få kjøpt, seng med tak, men det spørs hvilken hund dere har da for de kommer vell helst i små str. 
 

Og om man setter igang en slik prosess så vær veldig svart/hvitt i starten ihvertfall. Da er det ikke noe opp i senga på morgenen eller på kvelden før man sovner. Da er det bare hundesengen som gjelder for hunden og ikke noe annet, så den forstår det og gir slipp på håpet (og maset) om å få opp i senga.

Men uansett, nei det er jo ikke slemt av deg å ha hunden på stuen om natten. Gjør minst mulig utav det, sørg for at hunden har det den trenger for å ha det bra også går det seg til etterhvert. 

Tusen takk for bra svar :)

 

Vi prøvde bur, jeg kjøpte et ganske stort et slik at hu kunne strekke på seg. Det ente med at hun tisset i buret hver eneste natt. Hun har seng med høyekanter og en babydyne til å ha over seg, og det er jo denne hun romstrerer med om natten.

Pleier å gå 30-40 min tur ca 1-2 times tid før vi legger oss. Men burde kanskje gå enda seinere? 

Samboeren min er dessverre litt blåøyd på ting, og mener derfor at hun skal sove på stua fram til hu lærer seg å sove alene i senga si, føør hun evt kommer inn på soverommet og oppi sengen i helger osv. Men jeg klarer ikke å ikke ha dårlig samvitthet, føler meg så forferdelig =(

Endret av Aella
Skrevet

Alternativt rei opp en seng på stua til gubben.... :whistle: 

Hihihih =P Jeg våkner som regel når hun piper, og da er det jeg som går ut å legger med meg henne. Gulvet er ganske hardt, så klarer ikke å sove en times tid før jeg får vondt, og da går jeg inn å legger meg igjen. =P Men noen ganger skulle jeg ønske =P

  • Like 1
Skrevet

Er det whippet du har? :P 

Hold deg konsekvent i hvert fall, hvis ikke tar det en evighet. Har dere prøvd genser/dekken om natta så hun kanskje slipper å romstere så mye? 

Whippeten min ble forvist fra senga vår og ned til sin egen etter at jeg fikk samboer, det ble for trangt og for mye mas om å få komme under dyna. Det tok tid, MYE tid, men nå maser han ikke på meg mer. Samboer derimot, som har vært litt for ettergivende litt for ofte, får fremdeles bedende øyne og noen små pip av og til om natta.

Skrevet

Kjøp en hund til og steng de inne på et annet rom :P

Her sover en hund i senga og 2 på kjøkkenet, ja jeg er grusom men søvn er ekstremt viktig for meg :P

Skrevet

Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet. Så lenge du er sammen med hunden på ettermiddagen/kvelde bør den ikke ha noen problemer med å sove alene i stua om natta. Vi har ikke våre hunder på soverommet.

Skjønner ikke hvorfor man er grusom om man ikke har hunden i senga? Jeg hadde det før (når jeg bodde alene) men nå sover de i stua. Føler ikke at det er noe problematisk. Om natta sover vi jo :P

Skrevet (endret)

Følger denne. Sliter med det samme hos kjæresten min. Hun får sove i sengen hjemme hos meg, men ikke hos kjæresten min. I begynnelsen begynte hun å mase i 6 tiden og da slapp kjæresten min henne inn, jeg våkner ikke av at hun maser, og hun fikk sove resten av natten i sengen. Hun har så klart begynt å mase tidligere og tidligere. Vi må nok bare bli ekstremt strenge en periode. 

Endret av Potemamma
Skrevet

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr.

Så nå er det galt om bikkja ikke vil ligge sammen med deg i senga... fordi den er for mye alene hvis ikke? Good grief =_=

Skrevet

Er det whippet du har? :P 

Hold deg konsekvent i hvert fall, hvis ikke tar det en evighet. Har dere prøvd genser/dekken om natta så hun kanskje slipper å romstere så mye? 

Whippeten min ble forvist fra senga vår og ned til sin egen etter at jeg fikk samboer, det ble for trangt og for mye mas om å få komme under dyna. Det tok tid, MYE tid, men nå maser han ikke på meg mer. Samboer derimot, som har vært litt for ettergivende litt for ofte, får fremdeles bedende øyne og noen små pip av og til om natta.

Nei,  har en staffejente, en sta ei =P Men virker som vi to har samma problemet =/

 

 

Skrevet

Så nå er det galt om bikkja ikke vil ligge sammen med deg i senga... fordi den er for mye alene hvis ikke? Good grief =_=

Ikke om hunden ikke får sove i senga, men om den blir stengt ute fra soverommet. Slik jeg forstår det. Og jeg er litt enig i tankegangen. Neida, det er ikke slemt gjort, men når jeg er borte i 8 timer hver dag får jeg meg ikke til å hive de ut fra soverommet de 7 timene jeg sover på natta i tillegg. But thats just me. 

Skrevet

Ikke om hunden ikke får sove i senga, men om den blir stengt ute fra soverommet. Slik jeg forstår det. Og jeg er litt enig i tankegangen. Neida, det er ikke slemt gjort, men når jeg er borte i 8 timer hver dag får jeg meg ikke til å hive de ut fra soverommet de 7 timene jeg sover på natta i tillegg. But thats just me. 

Men blir ikke det samma det? Eller er det en slags moralsk greie med å lukke døra? Er hunden alene om den "vet" du er i huset? Og både lukter deg og kjenner pusten din? Tror vi at hunder er helt uselvstendige kreaturer som tror de er alene bare de er i et annet rom enn oss? (Nå har jo noen hunder ekstrem separasjonsangst, men det blir et annet tema all together IMO).

Skrevet

Så nå er det galt om bikkja ikke vil ligge sammen med deg i senga... fordi den er for mye alene hvis ikke? Good grief =_=

Kan ikke se at jeg har nevnt senga noen plass? Og om bikkja ikke vil ligge på soverommet så er jo ikke det noe stress, men da velger den jo selv. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt, eller grusomt, men hunder er flokkdyr og selv om man sover så er det hyggelig å ligge sammen med noen kontra å bli stengt ut fra resten av flokken. Har man flere hunder synes jeg det blir litt annerledes. Om bikkja ikke ligger i sengen spiller jo over hodet ingen rolle. 

Jeg ville ikke hatt dårlig samvittighet. Så lenge du er sammen med hunden på ettermiddagen/kvelde bør den ikke ha noen problemer med å sove alene i stua om natta. Vi har ikke våre hunder på soverommet.

Skjønner ikke hvorfor man er grusom om man ikke har hunden i senga? Jeg hadde det før (når jeg bodde alene) men nå sover de i stua. Føler ikke at det er noe problematisk. Om natta sover vi jo :P

Man trenger jo ikke å ha de i senga, men sånn ifht at du har dine på stua nå så blir det litt annerledes nå som dere har flere, kontra at det bare er en alene som blir utestengt. 

Skrevet

For meg føles det litt verre å skulle stenge døra og la de sove på stua, men det er bare sånn jeg tenker. Både Blaze og Felix liker best å være sammen med oss når vi er hjemme (de legger seg aldri på et annet rom feks) og da tenker jeg at de setter pris på å kunne ligge sammen med oss om natta også. 

Skrevet (endret)

Jeg har ikke hunder på soverommet og føler meg ikke kjip av den grunn.

Jeg er konsekvent på at den ikke får være på soverommet, så lenge at den ikke engang ser på det som et alternativ å være der. Deretter kan jeg invitere den inn på morgen om jeg vil ha ekstra kos. Jeg tror du bare må være konsekvent og ikke la den komme inn, i det hele tatt.

Det er kjipt, men det er viktig å sette tydelige grenser dersom du vil at den skal forstå hva som er lov og ikke lov.

 

(Jeg har små valper i sengen da, for at de skal få en bedre overgang. Sist gikk det to uker før den ble stengt ute av soverommet og det var bare sutring de to første nettene før den forsto tegningen)

Endret av HeleneFS
Skrevet

Her sover bikkja/bikkjene litt hvor de selv vil. De ligger gjerne i senga litt på kvelden og kommer opp på morgenen når de synes det er på tide at vi står opp men ellers ligger de alle andre steder.

Hadde ikke hatt noe problem med å ikke la bikkjene være i senga eller på soverommet, men tror jeg hadde løst det med for ensempel en barnegrind i døra og sengen til hunden rett utenfor så den fortsatt kan se dere.

Sent fra min GT-N8000 via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Du sier at hun liker å ligge under dyna. Da ville jeg kjøpt en dyne (enten baby eller voksendyne)og lagt oppi sengen hennes, kanskje får hun litt mer ro av det og blir stille mesteparten av natten inne på soverommet :)

Skrevet

Du sier at hun liker å ligge under dyna. Da ville jeg kjøpt en dyne (enten baby eller voksendyne)og lagt oppi sengen hennes, kanskje får hun litt mer ro av det og blir stille mesteparten av natten inne på soverommet :)

Hun har egen babydyne, denne hu romstrerer med om hu ligger i senga ... Hu blir varm, så hu legger seg oppå dyna, ligger der 1 times tid, så skal hu under dyna igjen, det er da hu skraper i senga og biter i dyna å tar helt av.

Skrevet

Da blir datteren min stengt ute fra "flokken" ca 12 timer i døgnet. Hun sover rundt 12 timer om natten, på sitt eget rom. Forferdelige foreldre, er vi :lol:  hunden din takler nok helt fint å sove på stuen når den er vandt til det. 

Skrevet (endret)

Jeg holdt på i 12 år med en hund som måtte han dyne/teppe på om natten.  Han ble kastet ut av sengen når ungene kom til verden som 2-3 åring, og de 10 neste årene måtte vi stadig opp på natten og bre over han :P    Fast spørsmål  på kvelden mellom meg og mannen min var : har du bredd over Doffen? :icon_redface:    Det er innmari lett og legge seg til rare vaner...  og nå når jeg ser tilbake på det er det jo bare helt absurd .. :blink::icon_redface::lol:  

Endret av Sissi
  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...