Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Min svigermor har tenkt på å få seg hund. Jeg har sagt ifra at jeg vil hjelpe til, og jeg er opptatt av at rasevalget skal stemme overens med hva de kan tilby.  Det har noen få kriterier: Må være en stor hund ( men kan sikkert være medium også syns jeg), vennlig gemytt, ikke ha for høyt aktivitetsnivå og ikke bjeffete. Pels ikke nevnt så mye om.

Det er to voksne personer som bor i leilighet midt i byen. De er middels aktive, men hjemmeværende begge to.

Jeg ser for meg at mindre type selskapshunder fra gr.9 vil passe best, men de vil ha litt størrelse på hunden.

Tenker på golden retriever, labrador, Kooikerhund, collie (collie korthår?), puddel (mellom?), Berner sennen.

De er ikke mynde-typer.  Kan noen av de nevnte rasene passe?  Evnt andre forslag?

Endret av Djervekvinnen
Skrevet

Portugisisk vannhund! :)

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

En golden retriever, labrador, collie og puddel burde jo passe fint :)

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Skrevet

Det hadde jeg ikke tenkt på :) Takk for forslaget.

Vil korthårscollie gå an, eller er de annerledes i aktivitetsnivå enn langhår?   Puddel størrelsene har vel lite å si, annet enn hva man selv foretrekker, eller?

Det er vell litt forskjell i avl, ihvertfall på noen linjer/hos noen oppdrettere, men en collie vil vell uansett være en middels krevende hund. Ihvertfall i mine øyne, men det vil jo selvsagt alltid være en subjektiv oppfatning av hvordan hunder er. Er neppe noe mer krevende enn puddel og labrador. Men er man usikker så er det jo bare å titte på oppdrettere som avler "utstillingshunder"/familiehunder og ikke har fokus på bruksegenskaper i stor grad. Det viktigste med collie er vell å sjekke at de er mentalt stødige, det kan forekomme div redsler der, skuddredsel, gulvredsel m.m.

  • Like 1
Skrevet

Kooiker kan ha et ganske krevende gemytt, være ganske aktive og en del kan bjeffe (varsle) en del, så jeg ville ikke anbefalt det ivertfall, med mindre de er innstilt på å være veldig dedikert til å jobbe med hunden. Trenger ikke å være sånn, men mange er det...

  • Like 2
Skrevet

Storpuddel eller kromfohrländer. Kjenner og trener med flere pudler av ulik størrelse, og det er definitivt mer lyd på mellompuddel. Lettlærte og omgjengelige hunder. Kromfohrländeren er for meg en enkel og ukomplisert familiehund :) Høres jo fint ut som berner også kan passe til dem!

  • Like 1
Skrevet

Både portugiser og puddel vil jeg anse som relativt aktive raser med potensiell lyd jeg da, selv om de mindre pudlene definitivt øker i lydinivå. :P

Leonberger var min første tanke.

Skrevet

Khromforhländeren kan også ha litt kinkig temperament ovenfor andre hunder altså, særlig hannhundene. Og de er ganske reserverte. Ellers er jeg enig i at det er veldig trivelige hunder. Fin størrelse og supre allround hunder. 

Skrevet

Mellompuddel er en forholdsvis liten hund, de skal ikke være mer enn max 45 cm høye, så det er vel neppe aktuelt for noen som vil ha stor hund. 

Skrevet
Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
Portugisisk vannhund! :)

Uenig. :)

Sitter selv med en 11 år gammel hund her med et helt hinsides aktivitetsnivå. Hun kan virkelig holde det gående. Så jeg ville gått for en roligere rase slik jeg leser første innlegg.

Portisen er en veldig "på" rase. De vil være der du er hele tiden. Hele tiden. På do eller hvor enn du er. Jeg kjenner så godt forskjell nå som Chess er delvis hos meg og delvis hos min mor hvor rolig papillonen faktisk er. Eksempelvis fikk Chess 2 timer tur i rask gange i går kveld og var like hakke sprø etter at vi hadde kommet inn. Litt i overkant med energi :P

For all del - skal ikke påstå at jeg VET rasen ikke passer, men spesielt rolige skal de i hvert fall ikke få "skryte" på seg å være.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...